Peder Bjerve
Peder Bjerve (født 23. mai 1896 i Stjørdal, død 30. august 1988 samme sted) var en norsk mølleeier, gårdbruker og politiker (V).
| Peder Bjerve | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mai 1896 Stjørdal | ||
| Død | 30. aug. 1988 (92 år) Stjørdal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Petter Jakob Bjerve | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Det frivillige Skyttervesens fortjenstmedalje (1962) | ||
Han var sønn av Petter Jakob Bjerve og Kristine Arnstad. Familien drev gårdsbruk og møllebruk for korn, bein- og fiskemel på Gråbrek i Stjørdal, hvor farfaren hadde slått seg opp i 1860. Etter middelskolen gikk han teknisk fagskole i Porsgrunn, og i 1933 overtok han gården og møllene på Gråbrek. I noen år var han også formann i Trøndelag mølleeierforening. Han giftet seg med Karen Husby, og de fikk fire barn. I 1973 overlot de familievirksomheten til sin sønn Petter Jakob.[1][2][3][4][5]
Han var medlem av Stjørdal kommunestyre for Venstre 1935–1941, 1945–1951 og 1956–1959.[6] Han var Stjørdals ordfører fra 1938 til han i september 1941 ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene.[7] Ved frigjøringen i mai 1945 ble Bjerve konstituert som ordfører av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og satt ut året.[1] Fra 1946 var Bjerve varaordfører.[8] Peder Bjerve var formann i både Stjørdal venstrelag og Nord-Trøndelag venstrelag etter krigen.[9][10]
Han viste stor interesse for skyttervesenet som konkurranseskytter og organisator. Han satt som formann i Stjørdal skytterlag i sammenhengende 30 år, og som formann i Uttrøndelag skyttersamlag i 15 år.[1][11] I 1962 ble han tildelt Det frivillige Skyttervesens fortjenstmedalje.[12]
Han var bror av Petter Jakob Bjerve, direktør i SSB og finansminister under Einar Gerhardsen. Deres mor var niese av Nedre Stjørdal og Skatvals ordfører John O. Arnstad og kusine av Skatvals ordfører John Arnstad.[2]
Referanser
rediger- ^ a b c «Dødsfall». Adresseavisen: 36. 7. september 1988.
- ^ a b Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 160–161.
- ^ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1956). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 879.
- ^ Skansen, Johannes P. (1958). Bygdemøllene i Norge. Oslo. s. 371–372.
- ^ «Historien om Gråbrek». Gråbrek Eiendom. Besøkt 30. juli 2018.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 336–340.
- ^ Christophersen, Egil (1995). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bind 2. Stjørdal. s. 47–58.
- ^ Stjørdalingen: 2. 29. desember 1945.
- ^ Stjørdalens Blad: 1. 10. september 1947.
- ^ Stjørdalens Blad: 2. 13. september 1947.
- ^ Jorsett, Per og Ringdal, Svein (1993). Skyttersaken i Norge gjennom 100 år. Oslo: Det frivillige Skyttervesen. s. 224.
- ^ Jorsett, Per og Ringdal, Svein (1993). Skyttersaken i Norge gjennom 100 år. Oslo: Det frivillige Skyttervesen. s. 82.