Liste over ordførere i Stjørdal
Listen over ordførere i Stjørdal omfatter alle ordførere i Stjørdal kommune i Trøndelag siden innføringen av formannskapslovene av 1837. I løpet av denne perioden har prestegjeldene og sognene i distriktet vært utskilt som egne kommuner. I 1962 ble tre kommuner slått sammen til dagens Stjørdal kommune, mens Meråker bestod som egen kommune.[1][2][3]
Historie
redigerFormannskapslovene av 1837 bestemte at hvert prestegjeld skulle ha et formannskap med tre til ni formenn, og tre ganger så mange i herredsstyret. Valgene ble organisert for hvert sogn. Ordføreren skulle velges av formannskapet for 2 år.[4] Fra 1879 ble ordføreren valgt av det samlede herredsstyret, og i 1896 ble ordførerens funksjonstid forlenget til 3 år. Med kommuneloven av 1995 tiltrer ikke ordføreren lenger ved årsskiftet etter valget, men samme høst. Det ble ikke lenger avholdt nytt ordførervalg halvveis i valgperioden. Stjørdal kommune styres fortsatt etter formannskapsmodellen, hvilket betyr at kommunestyret velger ordfører og formannskap.
Bøndene var i flertall allerede i det første formannskapet som ble valgt i Stjørdal. De første ordførerne tilhørte imidlertid en bygdeelite med administrativ erfaring – prester, proprietærer, handelsmenn og høyere tjenestemenn ved kobberverket i Meråker.[4] Etter herredsdelingen i 1850 fortsatte dette en del lengre i Øvre Stjørdal, som ikke utviklet partipolitiske skillelinjer like tidlig som Nedre Stjørdal.[5] Stjørdal ble preget av grundtvigianismen og folkehøyskolebevegelsen, som stod sterkt blant bøndene og lærerne. I Nedre Stjørdal kom ordførervervet til å veksle mellom moderate og radikale fraksjoner innen Venstre, og partiet fortsatte å dominere i Stjørdal herred (Værnes sogn) etter herredsdelingen i 1902.[6][7] Høyre stod sterkere i Stjørdal enn i amtet/fylket sett under ett, og hadde ordførerne i Skatval, Lånke og Hegra herreder store deler av tiden fra 1902 til 1920.[8] I 1920 ble Bondepartiet, nå Senterpartiet, dannet. Stjørdal har vært blant bastionene for partiet siden da.[9] Venstre hadde også en forholdsvis sterk stilling i Stjørdal til og med 1980-årene. Arbeiderpartiet fikk ikke sin første ordfører i Stjørdal før etter den andre verdenskrig, men bekledde både ordfører- og varaordførervervene i den sammenslåtte Stjørdal kommune i 1980- og 1990-årene.[10] Siden 1999 har Senterpartiet og Høyre hatt ordfører- og varaordførervervet i Stjørdal.
Mange ordførere i Stjørdal på 1800- og 1900-tallet har tilhørt bondeslekter med flere generasjoner i kommunalt styre. Generelt kunne det kommunale styret på bygdene i Trøndelag være «dominert av visse slekter, og de føringene de hadde lagt, var tunge og nærmest uanfektelige. De som vokste opp i slike slekter, ble sosialisert til lederskap, noe som også innebar at de hadde en arv å løfte, kombinert av ærbødighet og respekt for sine forgjengere».[11] I løpet av 1900-tallet bidrog en mer variert næringsstruktur, undervisning, skolering i organisasjonslivet til at nye grupper kunne hevde seg i kommunepolitikken.
Flere ordførere i Stjørdal har blitt stortingsrepresentanter; Lars Soelberg, Bernhard Øverland, Johan Peter Trøite og Johan A. Vikan. Jon Leirfall var allerede stortingsmann, men lot seg velge til ordfører i Hegra i et forsøk på å forhindre sammenslåing med Stjørdal. Sivert Andreas Fergstad var stortingsmann før han kom til Stjørdal. Håvard Alstadheim var statssekretær og leder i Venstre. Nils M. Vaagland, Karl Eidsvik, Johan Peter Trøite, Peder J. Arnstad, Johan A. Vikan og Alf Daniel Moen har vært fylkesordførere eller fylkesrådsledere.
Ordførere i Stjørdal 1838–1849
redigerI 1850 ble formannskapsdistriktet delt i Øvre og Nedre Stjørdalen herreder.
Periode | Navn | Stilling | Merknad |
---|---|---|---|
1838–1841 | Tobias Brodtkorb Bernhoft | Kapellan | |
1842–1843 | Halvor Bachke | Bergskriver | Fra Meråker sogn |
1844–1845 | Ole Øvre Richter | Brukseier | |
1846–1849 | Sivert Andreas Fergstad | Kapellan |
Øvre Stjørdal prestegjeld
redigerOrdførere i Øvre Stjørdal 1850–1873
redigerUtdypende artikkel: Liste over ordførere i Øvre Stjørdal. Se også: Liste over ordførere i Meråker
Øvre Stjørdal ble opprettet som eget prestegjeld og formannskapsdistrikt (herred) ved delingen av Stjørdal i 1850.
Periode | Navn | Stilling | Merknad |
---|---|---|---|
1850–1851 | Haftor Gundersen Skjelstad | Gårdbruker | |
1851–1853 | Halvor Johnsen Øverkil | Lærer | |
1854–1857 | Sivert Andreas Fergstad | Sogneprest | |
1858–1861 | Johannes Røyem | Bergskriver | Fra Meråker sogn |
1862–1865 | Jens Henrik Winsnes | Hyttemester | Fra Meråker sogn |
1866–1869 | Johannes Røyem | Bergskriver | Fra Meråker sogn |
1869–1873 | Halvor Johnsen Øverkil | Lærer |
Ordførere i Hegra 1874–1961
redigerUtdypende artikkel: Liste over ordførere i Hegra
Hegra og Meråker ble opprettet som egne herreder ved delingen av Øvre Stjørdal i 1874.
Periode | Navn | Stilling | Parti |
---|---|---|---|
1874–1889 | Olav Torsteinsen Bjørgum | Lærer og gårdbruker | Venstre |
1890–1893 | Mikal Setsaas | Bruksbestyrer | Venstre |
1894–1897 | John Halvorsen Øverkil | Lærer | Venstre |
1898 | Gunerius Pedersen Hofstad | Lærer | Venstre |
1899–1910 | Ole Gundersen | Gårdbruker | Høyre |
1911–1922 | John Lerfald | Gårdbruker | Venstre/Bondepartiet |
1923–1937 | Torstein Mørseth | Gårdbruker | Venstre |
1938–1941 | Johan Peter Trøite | Gårdbruker | Venstre |
1941 | Gunnar Børset[a] | Gårdbruker | Bondepartiet |
1941–1944 | Lars O. Setran[a] | Småbruker | NS |
1944–1945 | Anders Ingstad[a] | Gårdbruker | NS |
1945 | Johan Peter Trøite | Gårdbruker | Venstre |
1946–1947 | Ole J. Hofstad | Gårdbruker | Bondepartiet |
1948–1951 | Magne Bremseth | Gårdbruker | Arbeiderpartiet |
1952–1955 | Lars Bidtnes | Gårdbruker | Venstre |
1956–1957 | Johan Fornes | Gårdbruker | Bondepartiet |
1958–1959 | Karl Kringen | Baneformann | Arbeiderpartiet |
1960–1961 | Jon Leirfall | Gårdbruker | Senterpartiet |
Nedre Stjørdal prestegjeld
redigerOrdførere i Nedre Stjørdal 1850–1901
redigerUtdypende artikkel: Liste over ordførere i Nedre Stjørdal
Nedre Stjørdal ble opprettet som eget prestegjeld og formannskapsdistrikt (herred) ved delingen av Stjørdal i 1850.
Periode | Navn | Stilling | Parti |
---|---|---|---|
1850–1853 | Mathias Lund | Handelsmann | |
1854–1857 | Johan Ertzgaard | Gårdbruker og bankkasserer | |
1858–1860 | J.P. Holan | Gårdbruker | |
1860–1863 | Johan Ertzgaard | Gårdbruker og bankkasserer | |
1864–1867 | Lars Soelberg | Gårdbruker | |
1868–1871 | Bortinus Ydsti | Gårdbruker | |
1872–1875 | Lars Soelberg | Gårdbruker | Venstre |
1876–1883 | John O. Arnstad | Gårdbruker | Venstre (moderat) |
1884–1889 | Bernhard Øverland | Kontorsjef | Venstre (radikal) |
1890–1891 | John O. Arnstad | Gårdbruker | Venstre (moderat) |
1892–1901 | Bernhard Øverland | Brukseier | Venstre (radikal) |
Ordførere i Stjørdal 1902–1961
redigerStjørdal (Værnes sogn) ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.
Herredet fikk navnet «Stjørdalen», etter ønske fra et flertall i sognestyret, til tross for departementets anbefaling om samsvar mellom herredsnavn og sognenavn. I 1917 ble herredsnavnet endret til ubestemt form, «Stjørdal», ved kongelig resolusjon. Herredsstyret protesterte mot endringen, men fikk ikke gehør.[13]
Stjørdalshalsen hadde vært egen brann- og bygningskommune siden 1875, og beholdt denne administrative statusen, ettersom Stjørdal ikke ble en bykommune.[b] Bygningskommunestyret behandlet mest tekniske saker, som vann og kloakk, gater, veier, brannvern og feiing. Brann- og bygningskommunen opphørte i 1956 og ble et bygningsdistrikt etter daværende bygningslov, men underlagt reguleringen i resten av kommunen.[14][15][16]
Periode | Navn | Stilling | Parti |
---|---|---|---|
1902–1907 | Bernhard Øverland | Brukseier | Venstre |
1908–1910 | Peter Andreas Hofstad | Gårdbruker | Venstre |
1911–1925 | Nils M. Vaagland | Overrettssakfører | Venstre |
1926–1934 | Marius Stokke | Gårdbruker | Bondepartiet |
1935–1937 | Gustav Johnsen | Bakermester | Venstre |
1938–1941 | Peder Bjerve | Mølleeier og gårdbruker | Venstre |
1941–1942 | Agnar Nordback[a] | Lærer og gårdbruker | NS |
1942–1944 | Reidar Foss[a] | Redaktør og boktrykker | NS |
1944–1945 | Arnt Hegstad[a] | Banksjef | NS |
1945 | Peder Bjerve | Mølleeier og gårdbruker | Venstre |
1946–1951 | Arne Holtesmo | Stasjonsbetjent | Arbeiderpartiet |
1952–1955 | Johan A. Vikan | Gårdbruker | Bondepartiet |
1956–1959 | Joar Eimhjellen | Skoleinspektør | Arbeiderpartiet |
1960–1961 | Johan A. Vikan | Gårdbruker | Senterpartiet |
Ordførere i Lånke 1902–1961
redigerUtdypende artikkel: Liste over ordførere i Lånke
Lånke ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.
Periode | Navn | Stilling | Parti |
---|---|---|---|
1902–1913 | Andreas Thyholt | Gårdbruker, fhv. lærer | Høyre |
1914–1922 | Torstein Sætnan | Gårdbruker | Høyre/Bondepartiet |
1923–1928 | Olaf Jullum | Gårdbruker | Bondepartiet |
1929–1937 | Lorents Stenvig | Gårdbruker og løytnant | Bondepartiet |
1938–1941 | Halvard Havdal | Gårdbruker | Bondepartiet |
1941–1944 | Tøllef Elverum[a] | Gårdbruker | NS |
1944–1945 | Ole O. Elverum[a] | Gårdbruker | NS |
1945 | Osvald Nordback[a] | Skogtekniker | NS |
1945 | Halvard Havdal | Gårdbruker | Bondepartiet |
1946–1951 | Johan Hoås | Overrettssakfører | Venstre |
1952–1955 | Oskar Sletne | Gårdbruker | Arbeiderpartiet |
1956–1957 | Iver O. Jullum | Gårdbruker | Bondepartiet |
1957–1959 | Gustav Stuberg | Gårdbruker | Bondepartiet |
1960–1961 | Johan Hoås | Overrettssakfører | Venstre |
Ordførere i Skatval 1902–1961
redigerUtdypende artikkel: Liste over ordførere i Skatval
Skatval ble opprettet som eget herred ved delingen av Nedre Stjørdal i 1902.
Periode | Navn | Stilling | Parti |
---|---|---|---|
1902–1907 | John O. Arnstad | Gårdbruker | Venstre |
1908–1913 | Ole Nikolai Wæhre | Gårdbruker | Venstre |
1914–1934 | Karl Eidsvik | Gårdbruker og fanejunker | Høyre/Bondepartiet |
1934–1945 | John Arnstad[c] | Gårdbruker | Bondepartiet/NS |
1945 | Peder J. Arnstad | Gårdbruker | Bondepartiet |
1946–1947 | Peter Aune | Lærer og klokker | Venstre |
1948–1961 | Peder J. Arnstad | Gårdbruker | Bondepartiet |
Ordførere i Stjørdal etter 1962
redigerI 1962 ble Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.
Periode | Navn | Stilling | Parti |
---|---|---|---|
1962–1966 | Johan A. Vikan | Gårdbruker | Senterpartiet |
1966–1967 | Lars Bidtnes | Gårdbruker | Venstre |
1968–1975 | Karl Eidsvik | Gårdbruker | Senterpartiet |
1976–1979 | Kaare J. Forø | Advokat og kjøpmann | Det Nye Folkepartiet |
1980–1985 | Håvard Alstadheim | Professor i sosialøkonomi | Venstre |
1986–1993 | Alf Daniel Moen | Skogsarbeider | Arbeiderpartiet |
1994–1995 | Einar Wollebæk Andersen | Tømmermålesjef | Høyre |
1995–1999 | Alf Daniel Moen | Skogsarbeider | Arbeiderpartiet |
1999–2013 | Johan Arnt Elverum | Økonomisjef | Senterpartiet |
2013–2022 | Ivar Vigdenes | Informasjonssjef | Senterpartiet |
2022– | Eli Arnstad | Konsernbanksjef | Senterpartiet |
Varaordførere etter 1962
redigerPeriode | Varaordfører | Stilling | Parti |
---|---|---|---|
1962–1966 | Johan Hoås | Overrettssakfører | Venstre |
1966 | Lars Bidtnes | Gårdbruker | Venstre |
1966–1967 | Peder J. Arnstad | Gårdbruker | Senterpartiet |
1968–1969 | Lars Bidtnes | Gårdbruker | Venstre |
1969–1975 | Kaare J. Forø | Advokat og kjøpmann | Venstre/Det Nye Folkepartiet |
1976–1979 | Håkon Børset | Lærer og gårdbruker | Senterpartiet |
1980–1983 | Kaare Børstad | Løytnant | Arbeiderpartiet |
1984 | John Gunnar Sørnes[d] | Personalsjef | Arbeiderpartiet |
1984–1985 | Alf Daniel Moen | Skogsarbeider | Arbeiderpartiet |
1986–1987 | Håvard Alstadheim | Professor i sosialøkonomi | Venstre |
1988–1993 | Einar Wollebæk Andersen | Tømmermålesjef | Høyre |
1994–1995 | Alf Daniel Moen | Skogsarbeider | Arbeiderpartiet |
1995–1999 | Per Morten Teigen | Lærer | SV |
1999–2007 | Einar Fløttum | Oberstløytnant | Høyre |
2007–2011 | Ole Myrbekk | Oberstløytnant | Høyre |
2011–2023 | Ole Hermod Sandvik | Major | Høyre |
2023– | Renate Bjørshol | Fylkessekretær | Høyre |
Se også
redigerFotnoter
rediger- ^ a b c d e f g h i Ordfører oppnevnt av okkupasjonsmyndighetene under den andre verdenskrig.[12]
- ^ Ordførere i Stjørdalshalsen brann- og bygningskommune (ufullstendig liste): Bernhard Øverland, Johan P. Glad, Ole Moe, J. Rømo, Peder O. Krogstad, Gunnar Skulbørstad, Harald Rognås, Odd Alterhaug, Harald Bjerve, Leif Walstad, Petter Jakob Bjerve, Johan A. Bakken og I. Molund, se Stjørdalens Blad, 7. juli 1948.
- ^ John Arnstad fortsatte som ordfører under okkupasjonen, og meldte seg inn i NS i desember 1940. Han ble frikjent i landssvikoppgjøret.[17]
- ^ John Gunnar Sørnes bad seg fritatt fra varaordførervervet av helseårsaker i april 1984.[18]
Referanser
rediger- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 352. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Rapport 13:1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 82-537-4684-9.
- ^ Stugu, Ola Svein (2015). «Etterkrigstidas kommunereform – eit oversyn». Heimen. 52 (4): 315. ISSN 0017-9841.
- ^ a b Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 14–15 og 17–19. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 45–47. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ Leirfall, Jon (1972). «‘Ne' på Hælsja’ og ‘oppi storgålom’». I Leirfall, Jon. Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene, band I, del III. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 208–211 og 218–221.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 89ff. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 83. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ Stugu, Ola Svein (2005). «Det politiske trøndelagskartet». I Bull, Ida. Trøndelags historie. 3 (digital utg.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 423–429. ISBN 82-519-2003-5.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 283–286. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ Tretvik, Aud Mikkelsen (1998). «Dynastier i bygdesamfunnet». I Winge, Harald. Slekt og lokalsamfunn. Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt. 34. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. s. 96–97. ISBN 82-90176-90-2.
- ^ Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal. ISBN 82-993028-3-8.
- ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 57–64. ISBN 82-993759-0-8.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 92–93, 156–157 og 170–171. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ «Forord til arkivkatalog for Stjørdalshalsen bygningskommune» (PDF). Interkommunalt arkiv (IKA) Trøndelag. Besøkt 3. januar 2019.
- ^ «Skrivelse fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om oppheving av Stjørdalshalsen bygningskommune m.v.». Norsk Lovtidende (17): 323–324. 5. mai 1955.
- ^ Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal. s. 48–49. ISBN 82-993028-3-8.
- ^ Salberg, Bjarne T. (1992). Stjørdalens Blad gjennom 100 år. Trondheim. s. 164.
Litteratur
rediger- Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. ISBN 82-991614-0-1.