Odd Ivan Bjerkan
Odd Ivan Bjerkan (1917–1978) var en norsk frontkjemper og senere medlem av Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnanbanden, en norsk avdeling av Gestapo under andre verdenskrig. Bjerkan ble dømt til 12 års tvangsarbeid og tap av almen tillit for bestandig etter krigen, som en følge av sin deltagelse i Rinnanbandens aktiviteter. Han var en av de tiltalte under rettsoppgjøret mot Rinnanbanden, hvor han var tiltalt som nummer 27.[1][2]
Odd Ivan Bjerkan | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juni 1917 Kristiansund | ||
Død | 7. juli 1978 (61 år) | ||
Beskjeftigelse | Sjømann, frontkjemper | ||
Parti | Nasjonal Samling | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Sonderabteilung Lola |
Tidlig liv og bakgrunn
redigerOdd Ivan Bjerkan vokste opp i Kristiansund og gikk etter endt skolegang til sjøs i utenriks fart. I 1938 returnerte han til Norge. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, befant Bjerkan seg i Bergen, klar til å reise med en konvoi til England. Senere samme år fikk han hyre på skipet "Sverre Sigurdssøn", som ble minesprengt ved juletider.[1]
Etter denne hendelsen tok Bjerkan jobb som vaktmann på et tysk bekledningslager i Trondheim. I 1942 meldte han seg inn i Nasjonal Samling (NS) og meldte seg som frivillig til fronttjeneste på Østfronten. Han tjenestegjorde først i Finland med 1. skikompani, og reiste deretter tilbake til fronten vinteren 1943–44. Bjerkan ble dimittert fra tjenesten i september 1944.[1]
Tilknytning til Rinnanbanden
redigerPå vei hjem fra fronten i 1944 traff Bjerkan en annen frontkjemper, Kåre Mæhre, som antydet muligheten for arbeid i et "sivilt statspoliti". Kort tid etter ble Bjerkan kontaktet av Sverre Alberg, som inviterte ham til Trondheim for å møte Henry Rinnan, lederen av Sonderabteilung Lola.
Selv om han i utgangspunktet var usikker på å arbeide for Rinnan, og etter en advarsel fra en bekjent, Rolf Sevaldsen, trakk seg, endte Bjerkan likevel opp med å ta jobb for Rinnanbanden etter å ha blitt overtalt av Alf Aune, en annen bekjent som allerede jobbet for Rinnan.
Bjerkan utførte flere oppgaver for Rinnanbanden, inkludert provokasjonsreiser til Kristiansund og Orkanger. I januar og februar 1945 fungerte han som skipper på en båt chartret av den tyske krigsmarine. Senere ble han beordret til å utføre vakttjenester ved Rinnans hovedkvarter i Jonsvannsveien 46 i Trondheim.[1]
Rettssaken og dommen
redigerUnder rettsoppgjøret etter krigen ble Odd Ivan Bjerkan tiltalt som en av medlemmene i Rinnanbanden. Rinnan selv beskrev Bjerkan som udugelig som etterretningsmann, noe som kan ha vært en medvirkende faktor til at Bjerkan fikk en noe mildere straff sammenlignet med andre medlemmer av banden.
Retten fant det bevist at Bjerkan hadde deltatt i mishandling av fanger, men at hans rolle i torturene ikke var av den groveste karakter. Hans oppførsel under rettssaken, hvor han tilsto sin skyld og ikke krevde betenkningstid, ble også vurdert som formildende omstendigheter.
Bjerkan ble dømt til 12 års tvangsarbeid og tap av almen tillit for bestandig. Han var den eneste av de tiltalte som umiddelbart aksepterte dommen.[1]
Odd Ivan Bjerkan døde den 7. juli 1978.[3]
Referanser
rediger- ^ a b c d e Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. K. Grøneng.
- ^ «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 24. august 2024.
- ^ «Odd Ivan Lønseth Bjerkan - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 24. august 2024.