Rolf Sevaldsen

Rolf Sevaldsen (1924–1980) var en norsk frontkjemper og medlem av den beryktede Rinnanbanden, som var en del av den tyske sikkerhetstjenesten (SD) i Norge under andre verdenskrig. Sevaldsen tjenestegjorde som frivillig på Østfronten og ble senere rekruttert til Henry Rinnans virksomhet. Etter krigen ble han tiltalt for landssvik.

Rolf Sevaldsen
Født		1. mars 1924 Kristiansund
Død		16. des. 1980 (56 år) Kristiansund
Beskjeftigelse		Frontkjemper, soldat, kontrollör, spion
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Jernkorset av 2. klasse Østfrontmedaljen

Tidlig liv og bakgrunn

Rolf Sevaldsen ble født i Kristiansund som sønn av bakermester Kasper Sevaldsen og Martha Aspen. Han ble døpt og konfirmert i Nordlandet kirke i Kristiansund. Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1940 ble Kristiansund bombet av tyskerne, og Sevaldsen og hans familie ble evakuert til Baltenfjord. I april 1941 ble han beordret til arbeid på Ørlandet flyplass via arbeidskontoret, men reiste kort tid etter til sin søster i Trondheim, hvor han begynte som lærling ved et smelteverk. Det var i denne perioden han meldte seg frivillig til fronttjeneste etter eget initiativ, motivert av en dyp antipati mot bolsjevismen som han utviklet under vinterkrigen mellom Finland og Sovjet i 1939-1940. Sevaldsen meldte seg til den norske legion i juli 1941, og etter legeundersøkelse ble han sendt til Tyskland for militær utdanning.

Frontkjemper

Sevaldsen meldte seg frivillig til tjeneste på østfronten etter at krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt ut i juni 1941. Han så denne konflikten som en fortsettelse av vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen, og hans antipati mot bolsjevismen motiverte hans beslutning om å kjempe på Tysklands side. Han reiste til Tyskland i juli 1941 og gjennomgikk militær trening før han ble sendt til Leningrad-fronten som soldat i Den Norske Legion. Han tjenestegjorde ved fronten fra januar 1942 til mars 1943, hvor han ble såret flere ganger og til slutt dimittert som delvis invalid. I løpet av sin tid ved fronten ble han forfremmet til Unterscharführer (sersjant) og mottok flere utmerkelser, inkludert Jernkorset av 2. klasse.

Involvering i Rinnanbanden

Etter å ha blitt dimittert fra fronten i 1943, returnerte Sevaldsen til Trondheim. I januar 1944 kom han i kontakt med Henry Rinnan gjennom kameraten Per Wiik. Sevaldsen ble ansatt i Rinnans organisasjon og begynte å lære telegrafi, men ønsket snart å trekke seg tilbake fra Rinnan på grunn av sin moralske uenighet med metodene som ble benyttet, spesielt etter å ha blitt kjent med Østbys brutale sak. Da han ikke fikk lov til å slutte, meldte han seg i stedet til Luftwaffe.

Oppdrag til Rørvik

Våren 1944 ble Rolf Sevaldsen sendt til Rørvik for å undersøke motstandsarbeid. Han rapporterte til Rinnan at den tyske Hafenkapitan Backer var villig til å skaffe våpen og gi opplysninger til norske patrioter. Dette førte til massearrestasjoner i Nærøy og Vikna, og Backer samt flere andre tyskere ble fjernet fra sine stillinger, sannsynligvis likvidert

Opposisjon mot Rinnan og arrestasjon

Mot slutten av 1944 ble Sevaldsen en del av en opposisjonsgruppe innen Rinnans nettverk, sammen med blant andre Per Wiik, Ivar Grande og Alex Lange. Gruppen planla å likvidere Rinnan, men forsøket ble aldri gjennomført. Etter at en av medlemmene, Joralf Borgan, ble likvidert av Rinnan, ble Sevaldsen arrestert som følge av mistanker om svik i august 1944 og fengslet i Misjonshotellet i Trondheim, Han ble løslatt i desember 1944.

Etter løslatelsen arbeidet han videre for Gemmecke, en annen tysk agent, og gjennomførte blant annet etterretningsoppdrag i Kristiansund. Sevaldsen ble etter dette stadig mer involvert i ulike aktiviteter for det tyske sikkerhetspolitiet, til tross for at han også forsøkte å advare personer mot å samarbeide med Rinnanbanden.

Angrep på fangeleir ved Dombås

Den 17. mai 1945 gjennomførte Per Wiik og Rolf Sevaldsen, i følge med den tyske underoffiseren Albrecht, et væpnet angrep på en fangeleir på Dombås. Ifølge Wiik, reiste de sammen fra Rondane den 7. mai og ankom Dovre den 17. mai, hvor de deltok i festligheter før de infiltrerte en tysk forlegning. Etter å ha deltatt i et omfattende drikkegilde med tyske soldater, ble de informert om at frontkjemper Truls Larsen, en arrestert person i fangeleiren, kunne bli henrettet når som helst. Wiik og Sevaldsen, som kjente Larsen fra tidligere, bestemte seg for å forsøke å befri ham. Iført tyske uniformer og bevæpnet med en pistol, en tysk karabin, og en maskinpistol, kjørte de til fangeleiren. De overrumplet vaktene og beordret dem til å legge seg ned. Etter å ha kommet inn i leiren, ble det avgitt skudd, og flere personer ble alvorlig skadet, ifølge Albrecht. De tre gjerningspersonene returnerte deretter til Dovre. Aksjonen førte til rettslige konsekvenser for Albrecht, mens Wiik og Sevaldsen unnslapp umiddelbart, men ble senere tatt av hjemmefrontstyrkene. Wiik forklarte at aksjonen ble planlagt impulsivt etter en natt med omfattende drikking, og han anerkjente at de ikke hadde fullt ut vurdert konsekvensene av handlingene sine.

Etterkrigstiden og rettssak

Ved krigens slutt forsøkte Sevaldsen og noen av hans medhjelpere, inkludert Per Wiig og Thor Dåe Rogstad, å rømme fra Trondheim med falske pass. De ble imidlertid pågrepet ved Dombås. Under avhør ved rettssaken i 1945, erkjente Sevaldsen sin deltakelse i Rinnanbanden, men hevdet at han kun hadde vært involvert i mindre oppdrag, som innsamling av informasjon. Sevaldsen innrømmet også sin tilknytning til frontkjempertjenesten, hvor han hadde blitt dekorert med Jernkorset av 2. klasse, Stormmerket, Sårmerket i sølv og Østmedaljen. Han var ansatt ved banden fra januar til februar 1944, og fikk en dom på 12 år, nedsett fra 15 år av Høyesterett

Han døde 16. desember 1980 i Kristiansund