Wikipedia

Menstruasjon

(Omdirigert fra «Mens»)

Menstruasjon, ofte bare kalt mens eller mensen, er en månedlig blødning fra livmoren hos jenter og kvinner i fruktbar alder som ikke er gravide. Menstruasjonen er en del av menstruasjonssyklusen, som er en fysiologisk syklus, det vil si et regelmessig gjentatt forløp i kroppen, som er styrt av kjønnshormoner. Selve menstruasjonssyklusen er en nødvendig prosess for reproduksjon, altså å lage barn, men mensen er tegn på at kvinnen ikke er gravid. Blødningen oppstår når et modent egg, som er en kvinnelig kjønnscelle, frigjøres fra eggstokkene (ovariene) under eggløsningen (ovulasjonen) og egget ikke blir befruktet av sæd fra en mann. Istedenfor å feste seg til livmorslimhinnen, blir det ubefruktede egget da skylt ut sammen med hinnen og blod.

Bildet viser kvinner i India som markerer Mensdagen (Menstrual Hygiene Day) 28. mai 2014 med oppfordringer om å bryte tabuer, fremme god menshygiene og feire en naturlig tilstand.
Foto: WASH United
Diagram med engelsk tekst som viser fasene i den månedlige menstruasjonssyklusen hos kjønnsmodne, ikke-gravide kvinner. Syklusen varer vanligvis 28 dager. Eggløsningen (ovulasjonen) skjer normalt rundt dag 13-15 og arter seg som en blødning fra livmoren dersom egget ikke blir befruktet.

Diagrammet viser kroppslige endringer og er delt i fire:
1. Øverste del viser endringene i vevet i eggstokkene (ovariene) der egget modnes og frigjøres under eggløsningen
2. Nest øverste del viser kroppstemperaturen
3. Nest nederste del viser hormonaktiviteten
4. Nederste del viser livmorslimhinnen (endometriet) som klargjør seg for å ta imot et befruktet egg, men skylles ut dersom det ikke skjer en befruktning

Gjennomsnittsalderen for den første menstruasjonen er 13 år, men den kan typisk oppstå mellom 8 og 18 års alder[1][2] Det kan gå en stund fra en jente får sin første menstruasjon til menstruasjonssyklusen stabiliserer seg på rundt 28 dager. Menstruasjon kan bli mer uregelmessig i årene frem til overgangsalder, når den stopper helt, og kvinnen ikke lenger er fruktbar. Overgangsalderen inntreffer vanligvis mellom slutten 40-årene og begynnelsen av 50-årene[1] i vestlige land.

Ordet menstruasjon kommer fra latin og betyr «månedlig».

Denne artikkelen handler om menstruasjon hos mennesker. Hos andre dyrearter er det bare de større menneskeapene som utviser menstruasjonsyklus. Blant de fleste andre pattedyr finner man i stedet østrussyklus.

Generelt

rediger

Regelmessig menstruasjon varer i noen få dager, vanligvis 3 til 5 dager, men alt fra 2 til 8 dager er ansett som normalt.[3] Den gjennomsnittlige menstruasjonssyklusen er 28 dager lang fra den første dagen i en menstruasjon til første dag i neste. En normal menstruasjonssyklus er vanligvis mellom 21 og 35 dager mellom menstruasjonene.[1]

Det gjennomsnittlige volumet av menstruasjonsvæske under en månedlig menstruasjon er 35 milliliter, men alt mellom 10 og 80 milliliter regnes som normalt. Menstruasjonsvæske er det riktige navnet for utfloden under menstruasjonen selv om mange foretrekker å referere til det som menstruasjonsblod. Menstruasjonsvæske inneholder noe blod, samt slim fra livmorhalsslimhinnen, vaginalsekreter og endometrievev. Menstruasjonsvæske er rødbrun, en litt mørkere farge enn blod.[1]

Mange kvinner kan også merke klumper av blod eller utstøting av livmorslimhinnen under menstruasjon. Dette vises som små biter av vev blandet med blod. Noen ganger kan koagulert blod eller livmorslimhinnevev feilaktig oppfattes som en tidlig spontanabort av et foster. Et enzym kalt plasmin i livmorslimhinnen hemmer for det meste blodet fra å levre seg.

Mengden av jern som går tapt via menstruasjonsvæske er relativt ubetydelig for de fleste kvinner.[4] I en studie ble premenopausale kvinner som viste symptomer på jernmangel, undersøkt med endoskopi. 86 % av dem hadde en form for tarmsykdom og var i fare for å bli feildiagnostisert kun fordi de menstruerte.[5]

Menstruasjonssyklusen

rediger

En syklus varer hos de fleste kvinner i 28 dager, men dette kan variere fra kvinne til kvinne. Syklusen deles opp i to hovedfaser (før og etter eggløsningen (ovulasjonen). I løpet av menstruasjonssyklusen modnes et egg, det vil si et anlegg eller eggcelle, og livmoren forbereder seg på å ta imot egget i tilfelle det blir befruktet.

Menstruasjonssyklusen er styrt av forskjellige hormoner som dominerer i blodet i ulike deler av syklusen. I den første halvdelen skilles et follikkelstimulerende hormon (FSH) ut fra hypofysen og østrogen fra eggstokkene virker på livmoren. I andre halvdel produserer hypofysen et luteiniserende hormon (LH), og det dannes progesteron i eggstokkene.

Ved befruktning dannes morkaken som produserer hCG, humant chorion gonadotropin.

Første halvdel, 1.–14. dag

rediger
Menstruasjonsfasen (blødning), 1.–4. dag

Kroppstemperaturen synker og nivået av FSH (follikel stimulerende hormon), østrogen og progesteron i blodet synker.

I menstruasjonsfasen avstøtes livmorslimhinnen ved at blodtilførselen stopper opp i ett sekund og cellene dør. Så starter blodtilførselen igjen og livmorslimhinnen avstøtes, det blir «blødning». «Blodet» som kommer ut under menstruasjonen inneholder faktisk bare 35-40 ml blod. Resten er deler av livmorslimhinnen og slim.

Proliferasjonsfasen, vekstfasen, 5.–14. dag

FSH fra hypofysen virker på eggstokkene. Ca. 20 follikler med egg – anlegg vokser (eggene modnes). Eggstokkene produserer østrogen som skilles ut i blodet og virker på livmorslimhinnen, som får den til å vokse i tykkelse.

Ovulasjonen, eggløsning, 13. dag

LH (luteiniserende hormon) fra hypofysen får eggløsningen til å skje. Follikkelen sprekker og egget slynges ut og fanges opp av fangarmene i egglederen.

Andre halvdel, 15.–28. dag

rediger
Sekresjonsfasen, utskillelsesfasen, 15-28. dag

Skallet som er igjen etter at egget er blitt slynget ut av follikkelen (follikkelcelle), blir omdannet til et gult legeme, som danner kjønnshormonet progesteron og litt østrogen, noe som gjør at livmorslimhinnen vokser i tykkelse og får kapillærårer som gjør den næringsrik.

Hvis egget ikke blir befruktet startet menstruasjonssyklusen på nytt.

Fysiske og emosjonelle utslag

rediger
Se også: Premenstruelt syndrom

I takt med menssyklusen kan man oppleve både fysiske og psykiske endringer. Det kan dreie seg om økt energi rundt eggløsning, smerter i forbindelse med kramper i livmoren i forkant av mensen, væskeansamlinger, endringer i seksualdrift, tretthet under mensen, ømme bryster eller kvalme. Vanligvis er slike opplevelser milde, og noen kvinner merker veldig få fysiske endringer knyttet til menstruasjon. Et sunt kosthold, redusert forbruk av salt, koffein og alkohol, og regelmessig mosjon er ofte effektivt for å kontrollere disse fysiske endringene.[6] Hvordan menstruasjonen oppleves varierer fra person til person og fra syklus til syklus.

Menstruasjonssmerter

rediger

Mange kvinner merker ikke stort til menstruasjonen, men en del kvinner opplever smertefulle livmorkramper under menstruasjon. Musklene i livmoren, og magemusklene rundt livmoren, trekker seg sammen for å skyve menstruasjonsvæske ut av livmoren. Sammentrekningene er produsert av vevet i livmoren, som antas å frigjøre et overskudd av fettsyrer kalt prostaglandiner som stimulerer musklene og fører til sammentrekninger. Dette kalles primær dysmenoré. Primær dysmenoré begynner vanligvis innen et år eller to etter første menstruasjon. Det kan fortsette inntil overgangsalderen, men mange opplever at symptomene på dysmenoré gradvis avtar etter midten av 20-årene. Hvis smertene oppstår mellom menstruasjonene, eller varer lenger enn de første dagene av perioden, kalles det sekundær dysmenoré.[7]

Symptomer på dysmenoré kan være svært hemmende for noen kvinner. Det er ukjent hvorfor dette skjer hos noen og ikke hos andre. Alvorlige symptomer kan være smerter som sprer seg til hoftene, korsryggen og lårene, kvalme og hyppig diaré eller forstoppelse. Behandlinger rettes inn mot overflødig prostaglandin, ved hjelp av anti-prostaglandinmedisiner eller p-piller. Ikkesteroid antiinflammatorisk middel, for eksempel ibuprofen og naproksen, kan lette symptomene.[7]

Jernmangel

rediger

Kvinner med kraftige menstruasjonsblødninger (menorragi) kan oppleve symptomer på jernmangelanemi. De vil kunne oppleve tretthet, mangel på appetitt, forstoppelse, irritabilitet og blekhet. I slike tilfeller kan jerntabletter være til god hjelp i tillegg til at man må ha fokus på kosthold med jernholdig mat. Det er spesielt vanlig med kraftige menstruasjonsblødninger rett etter at mensen intreffer første gang og i perioden før menopausen.

Samtidig som kraftig menstruasjon kan være en årsak til jernmangel så er et av symptomene på jernmangel også en økt risiko for kraftige blødninger. Jern hjelper blodårene å trekke seg sammen, noe som er nødvendig for å bremse blodstrømmen når du har mensen. Jernmangelen kan altså inntreffe før menstruasjonsblødningene blir kraftige, og faktisk være en årsak til problemet.[8] Flere forskere har også stilt spørsmål om hvorvidt menstruasjon er en så vanlig årsak til jernmangel som tidligere antatt.[4][5]

Emosjoner og psykologiske utslag

rediger

Enkelte opplever følelsesmessige forstyrrelser knyttet til menstruasjonen. Disse kan være irritabilitet, tretthet, eller følsomhet (dvs. at man lett tar til tårene). Et lignende spenn av emosjonelle utslag og humørsvingninger er forbundet med graviditet.[9] Det anslås at mellom 3 %[10] og 30 %[11] av menstruerende kvinner opplever PMS.

I noen tilfeller kan sterkere fysiske og følelsesmessige eller psykiske opplevelser bli hemmende. Symptomer på premenstruelt syndrom kan inkludere betydelige menstruasjonssmerter (dysmenoré), migrene, hodepine og alvorlig depresjon. Dysmenoré, eller alvorlig livmorsmerter, er spesielt vanlig for ungdom og unge kvinner (en studie fant at 67,2 % av jenter i alderen 13–19 lider av det).[12] Dette fenomenet kalles premenstruelt syndrom. Mer alvorlige symptomer kan klassifiseres som premenstruell dysforisk lidelse (PMDD).[13]

Menstruasjon og sex

rediger

Noen kvinner opplever økt seksuell lyst under menstruasjonen. Samleie under menstruasjon er i utgangspunktet ikke skadelig, men kvinnens kropp er mer sårbar i denne perioden. Vaginal pH er høyere og dermed mindre syrlig enn normalt, livmorhalsen ligger lavere, livmorhalsåpningen er mer utvidet og livmorslimhinnen er fraværende. Dette gir organismer direkte tilgang til blodet gjennom de mange blodkarene som gir næring til livmoren. Alle disse forholdene øker faren for infeksjon og seksuelt overførbare sykdommer under menstruasjon.

Samleie kan også forkorte menstruasjonen. Noen kilder hevder at å oppnå orgasme hjelper livmoren å trekke seg sammen og støte ut livmorslimhinnen.[14] Det er også sannsynlig at kvinnens hormonbalanse forskyves fordi sæd inneholder luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH) og vagina lett absorberer disse hormonene, slik at follikkelfasen av menstruasjonssyklusen begynner tidligere.

Menstruasjon og graviditet

rediger

Under graviditet og i en periode etter en fødsel uteblir normalt menstruasjonen, så manglende menstruasjon er derfor det første tegnet på graviditet for mange kvinner. Bortfall av menstruasjon kan også ha andre årsaker, som vektendringer, hormonendringer eller endret bruksmønster for prevensjonsmidler, så det er ikke nødvendigvis et sikkert tegn på befruktning.[15] Noen kvinner opplever dessuten menstruasjonslignende blødninger i de første månedene av et svangerskap, ofte kombinert med smerter som kan minne om menstruasjonssmerter, og disse sammenfaller gjerne med tidspunktet for menstruasjon. Hos kvinner som opplever dette kan det dermed gå en tid før de oppdager at de er gravide.[15]

Det er vanlig at menstruasjonen uteblir så lenge en mor fortsatt fullammer. Dette kan ha en sammenheng med at hormonene som regulerer melkeproduksjonen hemmer utskillelsen av hormonene (FSH og LH) som stimulerer eggstokkene.[16] Etter hvert vil hormonproduksjonen gradvis øke og menstruasjonen vil vende tilbake. Det er viktig å påpeke at amming ikke er noen garanti for at befruktning ikke finner sted dersom seksuell aktivitet gjenopptas.

Bruk av syntetiske hormoner for å kontrollere menstruasjon

rediger

Siden slutten av 1960-tallet har mange kvinner valgt å styre frekvensen av menstruasjon med langtidsvirkende hormonell prevensjon, ofte bare kalt «p-pille». De er oftest kombinerte hormonpiller som inneholder østrogen og progestin som tas i 28 dagers sykluser, 21 piller som inneholder hormoner, og enten en 7 dagers pause fra pillene eller 7 placebopiller i menstruasjonsperioden. Hormonell prevensjon virker ved hjelp av lave doser av hormoner for å hindre eggløsning, og dermed hindre befruktning hos seksuelt aktive kvinner. På grunn av placebopillene i en 7-dagersperiode i løpet av måneden er det vanlig at blødning fortsatt inntreffer. For kvinner med uregelmessig menstruasjon kan p-pillen, i tillegg til å hindre befruktning, være med å normalisere menstruasjonssyklusen. Injeksjoner som p-sprøyten ble også tilgjengelig i 1960.

Ved hjelp av syntetiske hormoner er det mulig for en person å fullstendig eliminere menstruasjon.[17] Bruk av progestinimplantater kan redusere menstruasjonsfrekvensen til 3 eller 4 menstruasjoner per år. Ved å ta kun p-piller som inneholder progestin (ofte kalt «mini-pille») kontinuerlig uten en 7-dagers pause med placebopiller kan menstruasjonen elimineres helt. Noen kvinner gjør dette bare for enkelhets skyld på kort sikt,[18] mens andre foretrekker å eliminere menstruasjonen helt når det er mulig.

Undertrykking av menstruasjon

rediger

Noen mennesker bruker hormonell prevensjon på denne måten for å eliminere sine menstruasjoner i måneder eller år av gangen, dette kalles gjerne menstruasjonsundertrykkelse. Da den første p-pillen ble utviklet var forskerne klar over at de kunne bruke prevensjonsmiddelet til å utvide menstruasjonssyklusen til opptil 90 dager, men de valgte en 28-dagers syklus som ville etterligne en naturlig menstruasjonssyklus og gi månedlige menstruasjoner. Intensjonen bak denne beslutningen var et håp hos oppfinneren, John Rock, om å få aksept for oppfinnelsen fra den romersk-katolske kirke. Det mislyktes, men 28-dagerssyklusen forble standard når pillen ble tilgjengelig for offentligheten.[19]

Det er debatt blant medisinske forskere om de potensielle langsiktige effektene av denne praksisen for kvinnenes helse. Noen forskere peker på det faktum at kvinner historisk har hatt langt færre menstruasjoner gjennom livsløpet, på grunn av kortere levealder, samt at de en større del av tiden var gravide eller ammet, noe som reduserte antall menstruasjoner.[20] Disse forskerne mener at et høyere antall menstruasjoner hos kvinner i moderne samfunn kan ha en negativ innvirkning på helsen deres. På den andre siden mener noen forskere at det er et større potensial for negative konsekvenser ved å utsette kvinner, kanskje unødvendig, jevnlig for lave doser av syntetiske hormoner i de reproduktive årene.[21][22]

Evolusjon

rediger

Alle kvinnelige placentale pattedyr har en livmorslimhinne som bygges opp når dyret er fruktbart, men er brutt ned når dyret er infertilt. De fleste pattedyrhunner har en brunstperiode, men bare primater (inkludert mennesker) har en menstruasjonssyklus. Noen antropologer har stilt spørsmål ved energikostnadene ved å gjenoppbygge livmorslimhinnen ved hver fruktbarhetssyklus. Imidlertid har antropolog Beverly Strassmann foreslått at energibesparelsene ved ikke å måtte kontinuerlig opprettholde livmorslimhinnen mer enn oppveier energikostnadene ved å måtte gjenoppbygge slimhinnen i neste fruktbarhetssyklus, selv i arter som mennesker, der mye av slimhinnen går tapt gjennom blødning (utilslørt menstruasjon) snarere enn reabsorberes (skjult menstruasjon).[23][24]

I begynnelsen av 1971 la forskere for første gang fram hypotesen om at menstruasjonssyklusen hos kvinner som bor sammen ble synkronisert. Noen antropologer foreslo at i jeger- og samlersamfunn ville menn gå på jakt når hunnene i stammen menstruerte, dette fordi hunnene ikke ville ha vært så mottakelig for sex under menstruasjonen.[25][26] Det er likevel fortsatt betydelig tvist om hvorvidt den synkroniserte menstruasjonssyklusen er reell.[27]

De siste 15 årene har pubertetsalderen for jenter sunket. Danske forskere la i 2009 fram en studie som viste at jenter nå i snitt starter puberteten ett år tidligere en før.[28] Her spekuleres det i om kjemikalier i sminke og tilsetningsstoffer i mat kan være blant årsakene, mens det i tilsvarende amerikanske funn har vært foreslått at fedme også kan være en medvirkende årsak.

Menstruasjonsrelaterte produkter

rediger
   
Engangsbind
Tøybind som vaskes og brukes igjen
   
Menskopp
Tampong

De fleste bruker noe til å absorbere eller fange opp menstruasjonsblodet.

Gjenbrukbare produkter

rediger
  • Tøybind (pads) som er laget av bomull (ofte organisk bomull), frotté eller flanell, og kan sys selv eller kjøpes i utvalgte butikker.
  • Menskopp (mensbeger) – en fast, fleksibel og bjelle-formet kopp som føres inn i skjeden for å fange menstruasjonsvæsken. Gjenbrukbare utgaver kan være laget av gummi eller silikon. Disse må steriliseres etter hver menstruasjon.
  • Natursvamp – svamper som føres inn som en tampong.

Engangsartikler

rediger
  • Sanitetsbind – rektangulære stykker som legges i undertøyet for å absorbere menstruasjonvæske, ofte med «vinger», stykker som foldes rundt undertøyplagget, og/eller et klebemiddel på baksiden for å holde innlegget på plass. Engangsbind kan inneholde tremasse eller gelprodukter, vanligvis med plastfôr og bleket.
  • Tamponger – engangssylindere som føres inn i skjeden for å absorbere menstruasjonsvæske.
  • Padettes – engangskiler av behandlet rayon / bomullsblanding / fleece som er plassert mellom de indre kjønnsleppene for å absorbere menstruasjonsvæske.
  • Engangs menskopp – en fast, fleksibel kopp som føres inn i skjeden for å fange opp menstruasjonsvæsken. Engangskoppene er laget av myk plast.

Menstruasjon og kultur

rediger
 
Sarasvati

Mange religioner har menstruasjonsrelaterte tradisjoner. Disse kan være forbud mot visse handlinger under menstruasjon (for eksempel samleie i noen retninger av jødedommen og islam), eller ritualer som skal utføres på slutten av hver menstruasjon (for eksempel mikvé i jødedommen og ghusl i islam). Noen tradisjonelle samfunn isolerer kvinner i egne hus, menstruasjonshytter, som er reservert for dette formålet. I hinduismen er det også mislikt at en menstruerende kvinne går til et tempel og utfører pooja (bønn) eller gjør pooja på religiøse begivenheter. Sarasvati, den hinduistiske gudinnen for kunnskap, er forbundet med menstruasjon.

Historisk sett kunne en menstruerende kvinne bli ansett som hellig og mektig,[29] med økte klarsynte evner og styrke til å helbrede syke.[30] Ifølge cherokeetradisjoner var menstruasjonsblod en kilde til feminin styrke, og hadde makt til å ødelegge fiender.[31] I antikkens Roma skrev Plinius den eldre at en menstruerende kvinne som avdekker kroppen sin, kan skremme bort haglstormer, virvelvinder og lyn, at hvis hun kler seg naken og går rundt i åkeren, vil larver, insekter og biller falle av stråene.[32] Blant rombefolkningen i Transylvania fikk en sosialantropolog høre at menstruasjonsblod er spesielt farlig for mannens styrke.[33] I Afrika har menstruasjonsblod blitt brukt i de kraftigste magiske amuletter både til renselse og ødeleggelse.[34]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Ziporyn, Karen J. Carlson, Stephanie A. Eisenstat, Terra (2004). The new Harvard guide to women's health. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. s. 381. ISBN 0-674-01343-3. 
  2. ^ Dr Hayley Willacy (18. november 2009). «Normal Menstruation». patient.co.uk. Besøkt 6. september 2012. 
  3. ^ «Menstruation and the Menstrual Cycle». Womenshealth.gov. november 2002. Arkivert fra originalen 2. mars 2007. Besøkt 11. juni 2005.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 2. mars 2007. Besøkt 30. august 2005. 
  4. ^ a b Clancy. «Iron-deficiency is not something you get just for being a lady». SciAm. Besøkt 6. mars 2012. 
  5. ^ a b Kepczyk (1999). «A prospective, multidisciplinary evaluation of premenopausal women with iron-deficiency anemia». American Journal of Gastroenterology (94): 109–115. Besøkt 6. mars 2012. 
  6. ^ «Water retention: Relieve this premenstrual symptom». Mayo Clinic. Besøkt 20. september 2011. 
  7. ^ a b Ziporyn et. al s 379
  8. ^ Glenville, Marilyn. «Heavy Periods (Menorrhagia)». Arkivert fra originalen 8. mai 2012. Besøkt 10. september 2012. 
  9. ^ Giannini AJ, Price WA, Loiselle RH (1984). «beta-Endorphin withdrawal: a possible cause of premenstrual tension syndrome». Int J Psychophysiol. 1 (4): 341–3. PMID 6094401. doi:10.1016/0167-8760(84)90028-X. 
  10. ^ "NIH Press Release-Hormones Trigger PMS Symptoms – 21 January 1998". «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. oktober 2008. Besøkt 28. februar 2008. . Retrieved 28 February 2008
  11. ^ Dean BB, Borenstein JE, Knight K, Yonkers K (2006). "Evaluating the criteria used for identification of PMS". J Womens Health (Larchmt) 15 (5): 546–55. doi:10.1089/jwh.2006.15.546. PMID 16796482
  12. ^ Sharma P, Malhotra C, Taneja DK, Saha R (2008). "Problems related to menstruation amongst adolescent girls". Indian J Pediatr 75 (2): 125–9. doi:10.1007/s12098-008-0018-5. PMID 18334791
  13. ^ Maguire, Jamie L.; Stell, Brandon M.; Rafizadeh, Mahsan; Mody, Istvan (2005). «Ovarian cycle–linked changes in GABAA receptors mediating tonic inhibition alter seizure susceptibility and anxiety». Nature Neuroscience. 6 (på engelsk). 8: 797–804. ISSN 1546-1726. doi:10.1038/nn1469. Besøkt 4. januar 2022. «Disturbances of neuronal excitability changes during the ovarian cycle may elevate seizure frequency in women with catamenial epilepsy and enhance anxiety in premenstrual dysphoric disorder (PMDD).» 
  14. ^ Garvin, Christine (28. mars 2011). «Ways to shorten a menstrual cycle». Besøkt 8. september 2012. 
  15. ^ a b «Svangerskapssymptomer og -tegn». Norsk helseinformatikk. 20. mai 2011. Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 8. september 2012. 
  16. ^ «Svangerskapsuke 41 - mor». Norsk helseinformatikk. 8. november 2011. Arkivert fra originalen 9. november 2012. Besøkt 8. september 2012. 
  17. ^ «Delaying your period with birth control pills». Mayo Clinic. Besøkt 20. september 2011. 
  18. ^ «How can I delay my period while on holiday?». National Health Service, United Kingdom. Besøkt 20. september 2011. 
  19. ^ «Do you really need to have a period every month?». Discovery Health. Besøkt 20. september 2011. 
  20. ^ Amy Lind, Stephanie Brzuzy (2007). Battleground: Women, Gender, and Sexuality: Volume 2: M-Z. Greenwood. s. 348. ISBN 978-0-313-34039-0. 
  21. ^ Kam, Katherine. «Eliminate periods with birth control?». WebMD. Besøkt 20. september 2011. 
  22. ^ Clark-Flory, Tracy. «The end of menstruation». Salon. Besøkt 20. september 2011. 
  23. ^ Strassman, Beverly (juni 1996). «The evolution of endometrial cycles and menstruation». The Quarterly review of biology (på engelsk) (71): 181-220. PMID 8693059. doi:10.1086/419369.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  24. ^ O'Grady, Kathleen (2000). «Is Menstruation Obsolete?». The Canadian Women's Health Network. Besøkt 21. januar 2007. 
  25. ^ Desmond Morris (1997). «The Human Sexes». Cambridge University Press. 
  26. ^ Chris Knight (1991). Blood relations: menstruation and the origins of culture. New Haven, Conn: Yale University Press. ISBN 0-300-06308-3. 
  27. ^ Adams, Cecil (20. desember 2002). «Does menstrual synchrony really exist?». The Straight Dope. The Chicago Reader. Arkivert fra originalen 20. juli 2008. Besøkt 10. januar 2007. 
  28. ^ «Flickor hamnar i puberteten allt tidigare» (på svensk). Dagens Nyheter. 20. august 2009. Besøkt 9. september 2012. 
  29. ^ Janowitz, Naomi (2001). Magic in the Roman World: Pagans, Jews, and Christians. ISBN 9780415202077. 
  30. ^ Biziou, Barbara (2010). The Joy of Family Rituals: Recipes for Everyday Living. ISBN 9781616404673. 
  31. ^ Sturm, Circe (2010). Blood Politics: Race, Culture, and Identity in the Cherokee Nation of Oklahoma. ISBN 9780520230972. 
  32. ^ Pliny the Younger. «xxviii. c.23». Natural History. 
  33. ^ Engebrigtsen, Ada (2007). Exploring Gypsiness: Power, Exchange And Interdependence in a Transylvanian Village. ISBN 9781845452292. 
  34. ^ Herbert, Eugenia W. (1993). Iron, Gender, and Power: Rituals of Transformation in African Societies. ISBN 9780253327338. 

Eksterne lenker

rediger
  • K. Stern and M. K. McClintock: Regulation of ovulation by human pheromones i Nature, 392 (1998), s. 177–179
  • Gangestad et al.: "Women's preferences for male behavioral displays change across the menstrual cycle." Psychological Science, mars 2004, vol. 15, no. 3, s. 203–207
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Menstruasjon&oldid=23882412»