Liste over Koreas monarker
Liste over Koreas monarker er en liste over monarker i alle de ulike kongedømmene på Koreahalvøya fram til og med avviklingen av Keiserdømmet Korea i 1910.
Gojoseon (ca. 2333 f. Kr. - 108 f. Kr.)
redigerGojoseon var det første koreanske kongedømmet. Legenden vil ha det til at det ble grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f. Kr., men det hersker usikkerhet knyttet til årstallet.[1] Arkeologiske funn fra Bronsealderen viser funn fra Gojoseon-kulturen i det nordlige Korea og Liaoning. Fra 9. århundre til 4. århundre f. Kr. gir ulike historiske og arekeologiske funn bevis for Gojoseons utvikling. Kina beskrev Gojoseon som en nasjon mellom 400 f. Kr. og 300 f. Kr. noe som støttes av andre og senere kilder.
Gojoseon - Songhwagang
rediger# | Navn | Periode | |
---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | ||
1 | Wanggeom | 왕검王儉 | 2333–2240 |
2 | Buru | 부루扶婁 | 2240-2182 |
3 | Gareuk | 가륵嘉勒 | 2182-2137 |
4 | Osagu | 오사구烏斯丘 | 2137-2099 |
5 | Gueul | 구을丘乙 | 2099-2083 |
6 | Dalmun | 달문達門 | 2083-2047 |
7 | Hanyul | 한율翰栗 | 2047-1993 |
8 | Useohan | 우서한于西翰 | 1993-1985 |
9 | Asul | 아술阿述 | 1985-1950 |
10 | Noeul | 노을魯乙 | 1950-1891 |
11 | Dohae | 도해道奚 | 1891-1834 |
12 | Ahan | 아한阿漢 | 1834-1782 |
13 | Heuldal | 흘달屹達 | 1782-1721 |
14 | Gobul | 고불古弗 | 1721-1661 |
15 | Daeeum | 대음代音 | 1661-1610 |
16 | wuina | 위나尉那 | 1610-1552 |
17 | Yeoeul | 여을 | 1552-1484 |
18 | Dongueom | 동엄冬奄 | 1484-1435 |
19 | Gumeoso | 구모소丘牟蘇 | 1435-1380 |
20 | Gohol | 고홀固忽 | 1380-1337 |
21 | Sotae | 소태蘇台 | 1337-1285 |
Uhyeonwang(右賢王) Godeung(高登)'s grandsønn Saekbulu ble den 22. dangun etter et statskupp
Gojoseon - Baekaksan
rediger# | Navn | Periode | |
---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | ||
22 | Saekbulu | 색불루索弗婁 | 1285-1237 |
23 | Ahol | 아홀阿忽 | 1237-1161 |
24 | Yeonna | 연나延那 | 1161-1150 |
25 | Solna | 솔나率那 | 1150-1062 |
26 | Churo | 추로鄒魯 | 1062-997 |
27 | Dumill | 두밀豆密 | 997-971 |
28 | Haemo | 해모奚牟 | 971-943 |
29 | Mahyu | 마휴摩休 | 943-909 |
30 | Naehyu | 내휴奈休 | 909-874 |
31 | Deungol | 등올登兀 | 874-849 |
32 | Chumill | 추밀鄒密 | 849-819 |
33 | Gammul | 감물甘勿 | 819-795 |
34 | Orumun | 오루문奧婁門 | 795-772 |
35 | Sabeol | 사벌沙伐 | 772-704 |
36 | Maereuk | 매륵買勒 | 704-646 |
37 | Mamul | 마물麻勿 | 646-590 |
38 | Damul | 다물多勿 | 590-545 |
39 | Duhol | 두홀豆忽 | 545-509 |
40 | Daleum | 달음達音 | 509-491 |
41 | Eumcha | 음차音次 | 491-471 |
42 | Euluji | 을우지乙于支 | 471-461 |
43 | Muli | 물리勿理 | 461-425 |
Gojoseon - Jangdanggyeong
rediger# | Navn | Periode | |
---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | ||
44 | Gumul | 구물丘勿 | 425-396 |
45 | Yeoru | 여루余婁 | 396-341 |
46 | Boeul | 보을普乙 | 341-295 |
47 | Goyeolga | 고열가古列加 | 295-237 |
Noter: Om Gija Joseon og Wiman Joseon faktisk eksisterte hersker det uenighet om.
Buyeo (ca. 239 f. Kr. - 494)
redigerBuyeo (Fuyu på kinesisk), et koreansk kongedømme i det som utgjør det nordøstre Kina, krevde tronen til Gojoseon, og herskerne fortsatte å bruke tittelen «Dangun».[2] Noen kilder viser til Bukbuyeo (Nord-Buyeo) og Dongbuyeo (Øst-Buyeo). De ble senere innlemmet i Goguryeo.
Østre Buyeo
rediger(ca. 86 f. Kr. –22 ) Dongbuyeo-minarkene lot seg underkaste Bukbuyeo i 86 f. Kr. og benyttet deretter tittelen Wang («kong»).
# | Navn | Periode | |
---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | ||
1 | Hae Buru | 해부루 解夫婁 |
86–48 f. Kr. |
2 | Geumwa | 금와왕 金蛙王 |
48–7 f. Kr. |
3 | Daeso | 대소왕 臺素王 |
7 f. Kr. –22 |
Galsa Buyeo
# | Navn | Periode | |
---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | ||
1 | King av Galsa | 갈사왕 曷思王 |
21 –? |
? | Dodu | 도두 都頭 |
?–68 |
Senere Buyeo
redigerNavn | Periode | |
---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | |
Wigutae | 위구태왕 慰仇太王 |
?–?, 1. århundre |
Ganwigeo | 간위거왕 簡位居王 |
?–?, 2. århundre |
Maryeo | 마려왕 麻余王 |
?–?, 2. århundre |
···
|
···
|
···
|
Uiryeo | 의려왕 依慮王 |
?–285 |
Uira | 의라왕 依羅王 |
286 –? |
···
|
···
|
···
|
Hyeon | 현왕 玄王 |
?–346 |
Yeoul | 여울왕 餘蔚王 |
?–384 |
···
|
···
|
···
|
Jan | 잔 孱 |
?–494 |
Goguryeo (37 f. Kr. – 668)
redigerGoguryeo var ett av Koreas tre kongedømmer. Goguryeo-kongene kan ha benyttet titler som Taewang (太王, «største konge»).[note 1]
# | Posthumt navn[note 2] | Hangul (Hanja) | Personlig navn[note 3][note 4] | Periode |
---|---|---|---|---|
Kongelinje Legende[note 5] | ||||
1 | Dongmyeong | 동명성왕 (東明聖王), 동명왕 (東明王) | Jumong 주몽 (朱蒙), Chumo 추모 (鄒牟), Sanghae 상해 (象解) | 37–19 f. Kr. |
2 | Yuri | 유리왕 (琉璃王), 유리명왕 (琉璃明王) | Yuri 유리 (琉璃, 類利), Yuryu 유류 (孺留), Nuri 누리 (累利) | 19 f. Kr. – 18 |
3 | Daemusin | 대무신왕 (大武神王), 대해주류왕 (大解朱留王) | Muhyul 무휼 (無恤) | 18–44 |
4 | Minjung | 민중왕 (閔中王) | Saekju 색주 (色朱) | 44–48 |
5 | Mobon | 모본왕 (慕本王) | U 우 (憂), Aeru 애루 (愛婁), Mangnae 막래 (莫來) | 48–53 |
Kongelinje Gungnae | ||||
6 | Taejo | 태조[대]왕 (太祖[大]王), 국조왕 (國祖王) | Gung 궁 (宮), Eosu 어수 (於漱) | 53–146 |
7 | Chadae | 차대왕 (次大王) | Suseong 수성 (遂成) | 146–165 |
8 | Sindae | 신대왕 (新大王) | Baekgo 백고 (伯固), Baekgu 백구 (伯句) | 165–179 |
9 | Gogukcheon | 고국천왕 (故國川王), 국양왕 (國襄王) | Nammu 남무 (男武) | 179–197 |
10 | Sansang | 산상왕 山上王 | Jeong-u 정우 廷優, Wigung 위궁 位宮 | 197–227 |
11 | Dongcheon | 동천왕 東川王, 東襄王 | Uwigeo 우위거 憂位居, Gyoche 교체 郊彘 | 227–248 |
12 | Jungcheon | 중천왕 中川王, 中襄王 | Yeonbul 연불 然弗 | 248–270 |
13 | Seocheon | 서천왕 西川王, 西襄王 | Yangno 약로 藥盧, Yagu 약우 若友 | 270–292 |
14 | Bongsang | 봉상왕 烽上太王, 鴙葛王 | Sangbu 상부 相夫, Sapsiru 삽시루 插矢婁 | 292–300 |
15 | Micheon | 미천왕 美川太王, 好攘王 | Eulbul 을불 乙弗, Ubul 우불 憂拂 | 300–331 |
16 | Gogugwon | 고국원왕 故國原王 | Sayu 사유 斯由, Yu 유 劉, Soe 쇠 釗 | 331–371 |
17 | Sosurim | 소수림왕 小獸林王 | Gubu 구부 丘夫 | 371–384 |
18 | Gogugyang | 고국양왕 故國攘王 | Yiryeon 이련 伊連, Eojiji 어지지 於只支 | 384–391 |
19 | Gwanggaeto den store | 국강상광개토경평안호태왕 國彊上廣開土境平安好太王 | Damdeok 담덕 談德, An 안 安 | 391–413 |
Kongelinje Pyongyang | ||||
20 | Jangsu | 장수왕 長壽王 | Georyeon 거련 巨連, Goryeon 고련 高璉 | 413–490 |
21 | Munjamyeong | 문자명왕 文咨明王 | Na-un 나운 羅雲, Go-un 고운 高雲 | 491–519 |
22 | Anjang | 안장왕 安藏王 | Heung-an 흥안 興安, Go-an 고안 高安 | 519–531 |
23 | Anwon | 안원왕 安原王 | Bojeong 보정 寶廷, Gojeong 고정 高廷 | 531–545 |
24 | Yangwon | 양원왕 陽原王, 陽崗王 | Pyeongseong 평성 平成 | 545–559 |
25 | Pyeongwon | 평원왕 平原王 | Yangseong 양성 陽成, Tang 탕 湯, Goyang 고양 高陽 | 559–590 |
26 | Yeongyang | 영양왕 嬰陽王, 평양왕 平陽王 | Go Won 고원 高元, Daewon 대원 大元 | 590–618 |
27 | Yeongnyu | 영류왕 榮留王 | Go Geonmu 고건무 高建武, Seong 성 成, Gomu 고무 高武 | 618–642 |
28 | Bojang | 보장왕 寶藏王 | Go Jang 고장 高藏, Bojang 보장 寶藏 | 642–668 |
Noter:
- ^ Noen av Goguryeo's egne kilder over enkeltkonger, særlig 19. (Gwanggaeto), brukte tittelen «Taewang» eller «Hotaewang», som betyr «største konge» eller «den aller største konge». Noen mener tittelen bør bli oversatt til «keiser», tilsvarende den kinesiske tittelen 皇帝. Den mest komplette og eldste eksisterende koreanske tekst som berører koreansk historie Samguk Sagi og Samguk Yusa, skrevet flere århundre etter Goguryeo var historie, bruker tittelen «Wang» (= «konge»).
- ^ Kongens navn kommer som oftest fra stedet der kongen er gravlagt, og betyr nødvendigvis ikke det samme som det kinesiske 諡號.
- ^ Goguryeo-kongene hadde etternavnet Go, unntatt den andre (Yuri) til og med den femte (Mobon), som tok navnet Hae. Alle kongene er etter kildene tilhørende samme slekts blodlinje. det er ikke klart hvorvidt de to etternavnene er ulike måter å skrive samme navn på, eller bevis for en intern maktkamp.
- ^ Samguk Sagi og Samguk Yusa, og enkelte andre kilder nevner andre navn avhengig av alder.
- ^ Første linje (Legenden) med konger, foruten datoer, er fra Samguk Sagi. Wei shu (Historien til Wei-dynastiet) gir navnene: 朱蒙 Jumong, 閭達 Yeodal, 始閭諧 Shiryeohae, 如栗 Yeoyul og 莫來 Mangnae. Denne hadde allerede tidlig i 5. århundre blitt beskrevet med enkelte navnevarianter da kong Jangsu bygde et monument for sin far og Goguryeo fikk kontakt med Det nordlige Weidynasti. Inskripsjonen på monumentet gir navnene: 鄒牟 Chumo, 儒留 Yuryu og 大朱留 Daejuryu. Forbindelsen mellom navnene er uklar.
Kilder: The Academy of Korean Studies og Korea Britannica Corp
Baekje (18 f.Kr. – 660)
redigerBaekje var et av Koreas tre kongedømmer. Tempelnavn var i all hovedsak de samme som personlige navn.
# | Tempelnavn | Hangul | Hanja | Periode | Personlig navn | Forhold | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Onjo | 온조왕 | 溫祚王 | 18 f. Kr. – 29 | Grunnlegger | Dongmyeong av Goguryeo sin sønn | |
2 | Daru | 다루왕 | 多婁王 | 29–77 | Onjo sin første sønn | ||
3 | Giru | 기루왕 | 己婁王 | 77–128 | Daru sin første sønn | ||
4 | Gaeru | 개루왕 | 蓋婁王 | 128–166 | Giru sin sønn | ||
5 | Chogo | 초고왕 | 肖古王 | 166–214 | Gaeru sin sønn | Også Sogo (소고왕, 素古王) | |
6 | Gusu | 구수왕 | 仇首王 | 214–234 | Chogo sin første sønn | Også Guisu (귀수왕, 貴須王) | |
7 | Saban | 사반왕 | 沙泮王 | 234 | Gusu sin første sønn | Også Sai (사이왕, 沙伊王) | |
8 | Goi | 고이왕 | 古爾王 | 234–286 | Gaeru sin andre sønn | Også Gui (구이군, 久爾君) | |
9 | Chaekgye | 책계왕 | 責稽王 | 286–298 | Goi sin sønn | Også Cheonggye (청계왕, 靑稽王) | |
10 | Bunseo | 분서왕 | 汾西王 | 298–304 | Chaekgye sin første sønn | ||
11 | Biryu | 비류왕 | 比流王 | 304–344 | Gusu sin andre sønn | ||
12 | Gye | 계왕 | 契王 | 344–346 | Bunseo sin første sønn | ||
13 | Geunchogo | 근초고왕 | 近肖古王 | 346–375 | Biryu sin andre sønn | Også Chogo (초고왕, 肖古王) eller Sokgo (속고왕, 速古王) | |
14 | Geun-gusu | 근구수왕 | 近仇首王 | 375–384 | Geunchogo sin sønn | Også Guisu (귀수왕, 貴首王) | |
15 | Chimnyu | 침류왕 | 枕流王 | 384–385 | Geungusu sin første sønn | ||
16 | Jinsa | 진사왕 | 辰斯王 | 385–392 | Chimnyu sin yngere bror | Også Buyeohui (부여휘, 扶餘暉) | |
17 | Asin | 아신왕 | 阿莘王 | 392–405 | Jinsa sin fetter; Chimnyu sin første sønn | Også Aha (아화왕, 阿華王) | |
18 | Jeonji | 전지왕 | 腆支王 | 405–420 | Asin sin første sønn | Også Jikji (직지왕, 直支王) eller Jinji (진지왕, 眞支王) | |
19 | Gu-isin | 구이신왕 | 久爾辛王 | 420–427 | Jeonji sin første sønn | ||
20 | Biyu | 비유왕 | 毗有王 | 427–454 | Guisin sin første sønn | Også Yeobi (여비, 餘毗) | |
21 | Gaero | 개로왕 | 蓋鹵王 | 454–475 | Gyeongsa (경사, 慶司) eller Gyeong (경, 慶) | Biyu sin første sønn | Også Yeogyeong (여경, 餘慶) |
22 | Munju | 문주왕 | 文周王 | 475–477 | Modo (모도, 牟都) eller Do (도, 都) | Gaero sin sønn | |
23 | Samgeun | 삼근왕 | 三斤王 | 477–479 | Samgeun (삼근, 三斤), Imgeol (임걸, 壬乞) eller Samgeol (삼걸, 三乞) | Munju sin første sønn | Også Mun-geun (문근왕, 文斤王) |
24 | Dongseong | 동성왕 | 東城王 | 479–501 | Modae (모대, 牟大) eller Mamo (마모, 摩牟) | Samgeum sin fetter | |
25 | Muryeong | 무령왕 | 武寧王 | 501–523 | Sama (사마, 斯麻 eller 斯摩) eller Yung (융, 隆) | Dongseong sin andre sønn | Også Sama (사마왕, 斯麻王), Do (도왕, 嶋王) eller Horyeong (호령왕, 虎寧王) |
26 | Seong | 성왕 | 聖王 | 523–554 | Myeong (명, 明) | Muryeong sin sønn | Også Myeong (명왕, 明王) eller Seongmyeong (성명왕, 聖明王) |
27 | Wideok | 위덕왕 | 威德王 | 554–598 | Chang (창, 昌) | Seong sin første sønn | Også Chang (창왕, 昌王) |
28 | Hye | 혜왕 | 惠王 | 598–599 | Gye (계, 季) | Yngre bror til Wideok | Også Heon (헌왕, 獻王) |
29 | Beop | 법왕 | 法王 | 599–600 | Seon (선, 宣) eller Hyosun (효순, 孝順) | Hye sin første sønn | |
30 | Mu | 무왕 | 武王 | 600–641 | Personlig navn Jang (장, 璋) eller Seodong (서동, 薯童) | Wideok sin yngste sønn | Også Mugang (무강왕, 武康王) eller Mugwang (무광왕,武廣王) |
31 | Uija | 의자왕 | 義慈王 | 641–660 | Mu sin første sønn |
Silla (57 f. Kr. – 935 )
redigerSilla (57 f. Kr. – 935) var et av Koreas tre kongedømmer. Tidlig ble Silla regjert av Pak, Seok og Kim-familiene. Silla-kongene hadde ulike titler, deriblant Isageum, Maripgan og Daewang. Som med Baekje-kongene, erklærte noen seg som keisere.
Huset Park
rediger- Hyeokgeose Geoseogan 혁거세 거서간 朴赫居世居西干 (57 f. Kr. – 4 )
- Namhae Chachaung 남해 차차웅 南解次次雄 (4–24)
- Yuri Yisageum (24–57) 유리이사금 儒理尼師今 (Kongene Yuri til Heulhae bar den koreanske titelen Isageum, et gammelt ord for «hersker»)
Huset Seok
rediger- Talhae Isageum 탈해이사금 脫解尼師今 (57–80)
Huset Park
rediger- Pasa Isageum 파사이사금 婆娑尼師今 (80–112)
- Jima Isageum 지마이사금 祗摩尼師今 (112–134)
- Ilseong Isageum 일성이사금 逸聖尼師今 (134–154)
- Adalla Isageum 아달라이사금 阿達羅尼師今 (154–184)
Huset Seok
rediger- Beolhyu Isageum 벌휴이사금 伐休尼師今 (184–196)
- Naehae Isageum 내해이사금 奈解尼師今 (196–230)
- Jobun Isageum 조분이사금 助賁尼師今 (230–247)
- Cheomhae Isageum 첨해이사금 沾解尼師今 (247–261)
Huset Kim
rediger- Michu Isageum 미추이사금 味鄒尼師今 (262–284)
Huset Seok
rediger- Yurye Isageum 유례이사금 儒禮尼師今 (284–298)
- Girim Isageum 기림이사금 基臨尼師今 (298–310)
- Heulhae Isageum 흘해이사금 訖解尼師今 (310–356)
Huset Kim
rediger- Naemul Maripgan 내물마립간 奈勿麻立干 (356–402) (Kongene Naemul til Soji bar den koreanske tittelen Maripgan, et gammelt ord for «hersker»)
- Silseong Maripgan 실성마립간 實聖麻立干 (402–417)
- Nulji Maripgan 눌지마립간 訥祗麻立干 (417–458)
- Jabi Maripgan 자비마립간 慈悲麻立干 (458–479)
- Soji Maripgan 소지마립간 炤智麻立干 (479–500)
- Kong Jijeung 지증왕 智證王 (500–514) (Kongene Jijeung til Gyeongsun bar tittelen Wang (moderne koreansk ord for «konge», med nevnte unntak)
- Kong Beopheung den store 법흥태왕 法興太王 (514–540) («Kong Beopheung den store» kommer fra Beopheung Taewang, «Taewang» betyr «stor konge»)
- Kong Jinheung den store 진흥태왕 眞興太王 (540–576) ("Kong Jinheung den store» kommer fra Jinheung Taewang, «Taewang» betyr «stor konge»)
- Kong Jinji 진지왕 眞智王 (576–579)
- Kong Jinpyeong 진평왕 眞平王 (579–632)
- Dronning Seondeok 선덕왕 善德王 (632–647)
- Dronning Jindeok 진덕왕 眞德王 (647–654)
- Kong Taejong Muyeol den store 태종무열왕 太宗武烈王 (654–661) («Kong Muyeol den store» kommer fra Muyeol Daewang, «Daewang» betyr «stor konge»)
Forente Silla
redigerHuset Kim
rediger- Kong Munmu 문무대왕 文武大王 (661–681)
- Kong Sinmun 신문왕 神文王 (681–691)
- Kong Hyoso 효소왕 孝昭王 (692–702)
- Kong Seongdeok den store 성덕대왕 聖德大王 (702–737) («Kong Seongdeok den store» kommer fra Seongdeok Daewang, «Daewang» betyr «stor konge»)
- Kong Hyoseong 효성왕 孝成王 (737–742)
- Kong Gyeongdeok 경덕왕 景德王 (742–765)
- Kong Hyegong 혜공왕 惠恭王 (765–780)
- Kong Seondeok 선덕왕 宣德王 (780–785)
- Kong Wonseong 원성왕 元聖王 (785–798)
- Kong Soseong 소성왕 昭聖王 (798–800)
- Kong Aejang 애장왕 哀莊王 (800–809)
- Kong Heondeok 헌덕왕 憲德王 (809–826)
- Kong Heungdeok 흥덕왕 興德王 (826–836)
- Kong Huigang 희강왕 僖康王 (836–838)
- Kong Minae 민애왕 閔哀王 (838–839)
- Kong Sinmu 신무왕 神武王 (839)
- Kong Munseong 문성왕 文聖王 (839–857)
- Kong Heonan 헌안왕 憲安王 (857–861)
- Kong Gyeongmun 경문왕 景文王 (861–875)
- Kong Heongang 헌강왕 憲康王 (875–886)
- Kong Jeonggang 정강왕 定康王 (886–887)
- Dronning Jinseong 진성왕 眞聖王 (887–897) (Dronning Jinseong bar den koreanske tittelen Yeowang, som betyr «dronning»)
- Kong Hyogong 효공왕 孝恭王 (897–912)
Park-dynastiet
rediger- Kong Sindeok 신덕왕 神德王 (913–917)
- Kong Gyeongmyeong 경명왕 景明王 (917–924)
- Kong Gyeongae 경애왕 景哀王 (924–927)
Huset Kim
rediger- Kong Gyeongsun 경순왕 敬順王 (927–935)
Gaya-føderasjonen (42–562)
redigerGaya-føderasjonen (42–562) bestod av mindre løse statsdannelser. Alle Gaya-monarker hadde tittelen Wang.
Geumgwan Gaya 42–532)
redigerGeumgwan Gaya (var ett av forbundene i Gaya-føderasjonen.
# | Tempelnavn | Periode[3] | |
---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | ||
1 | Suro av Geumgwan Gaya | 수로왕 首露王 |
42–199 |
2 | Geodeung av Geumgwan Gaya | 거등왕 居登王 |
199–259 |
3 | Mapum av Geumgwan Gaya | 마품왕 麻品王 |
259–291 |
4 | Geojilmi av Geumgwan Gaya | 거질미왕 居叱彌王 |
291–346 |
5 | Isipum av Geumgwan Gaya | 이시품왕 伊尸品王 |
346–407 |
6 | Jwaji av Geumgwan Gaya | 좌지왕 坐知王 |
407–421 |
7 | Chwihui av Geumgwan Gaya | 취희왕 吹希王 |
421–451 |
8 | Jilji av Geumgwan Gaya | 질지왕 銍知王 |
451–492 |
9 | Gyeomji av Geumgwan Gaya | 겸지왕 鉗知王 |
492–521 |
10 | Guhyeong av Geumgwan Gaya | 구형왕 仇衡王 |
521–532 |
Daegaya (42–562)
redigerDaegaya var ett av forbundene i Gaya-føderasjonen.
# | Navn | Periode | |
---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | ||
1 | Ijinasi av Daegaya | 이진아시왕 伊珍阿豉王 |
42 CE–? |
···
|
···
|
···
|
···
|
3 eller 4 | Geumnim av Daegaya | 금림왕 錦林王 |
?–? |
···
|
···
|
···
|
···
|
ukjent | Haji av Daegaya | 하지왕 荷知王 |
?–? |
···
|
···
|
···
|
···
|
6 eller 7 | Gasil av Daegaya | 가실왕 嘉悉王 eller 嘉實王 |
?–? |
···
|
···
|
···
|
···
|
9 | Inoe av Daegaya | 이뇌왕 異腦王 |
?–? |
10 eller 16 | Kronprins Wolgwang eller Doseolji av Daegaya
|
월광태자 (月光太子) eller 도설지왕 (道設智王)
|
?–562 |
Balhae (669–926)
redigerBalhae (Bohai på kinesisk) var et gammelt koreansk kongedømme etablert på restene av kongedømmet Goguryeo. Balhae okkuperte den sørlige delen av Dongbei og Primorskij kraj, samt den nordlige delen av Koreahalvøya.
# | Personlig navn | Periode | Æranavn (年號) | Posthumt navn (諡號) | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | ||
1 | Dae Joyeong | 대조영 大祚榮 |
698–719 | ingen | ingen | Go | 고왕 高王 |
2 | Dae Muye | 대무예 大武藝 |
719–737 | Inan | 인안 仁安 |
Mu | 무왕 武王 |
3 | Dae Heummu | 대흠무 大欽茂 |
737–793 | Daeheung Boryeok |
대흥 (大興) 보력 (寶曆) |
Mun | 문왕 文王 |
4 | Dae Won-ui | 대원의 大元義 |
793–794 | ingen | ingen | ingen | ingen |
5 | Dae Hwa-yeo | 대화여 大華與 |
794 | Jungheung | 중흥 中興 |
Seong | 성왕 成王 |
6 | Dae Sung-rin | 대숭린 大嵩璘 |
794–808 | Jeongryeok | 정력 正曆 |
Gang | 강왕 康王 |
7 | Dae Won-yu | 대원유 大元瑜 |
808–812 | Yeongdeok | 영덕 永德 |
Jeong | 정왕 定王 |
8 | Dae Eon-ui | 대언의 大言義 |
812–817? | Jujak | 주작 朱雀 |
Hui | 희왕 僖王 |
9 | Dae Myeongchung | 대명충 大明忠 |
817?–818? | Taesi | 태시 太始 |
Gan | 간왕 簡王 |
10 | Dae Insu | 대인수 大仁秀 |
818?–830 | Geonheung | 건흥 建興 |
Seon | 선왕 宣王 |
11 | Dae Ijin | 대이진 大彝震 |
830–857 | Hamhwa | 함화 咸和 |
ukjent | ukjent |
12 | Dae Geonhwang | 대건황 大虔晃 |
857–871 | ukjent | ukjent | ukjent | ukjent |
13 | Dae Hyeonseok | 대현석 大玄錫 |
871–895 | ukjent | ukjent | ukjent | ukjent |
14 | Dae Wihae | 대위해 大瑋瑎 |
895–906 | ingen | ingen | ingen | ingen |
15 | Dae Inseon | 대인선 大諲譔 |
906–926 | ukjent | ukjent | ingen | ingen |
Senere Baekje (900–936)
redigerHubaekje (Senere Baekje) ble etablert av Silla-general Gyeon Hwon. Hubaekje møtte sin sjebne i hendene på Gyeon Hwon selv, han ledet senere Goryeo-hæren sammen med Taejo av Goryeo. De to erobret Singeom, en Hubaekje-prins som hadde konspirert mot og forrådt sin egen far, Gyeon Hwon.
# | Personlig navn | Periode | |
---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | ||
1 | Gyeon Hwon | 견훤 甄萱 |
900–935 |
2 | Singeom | 신검 神劍 |
935–936 |
Senere Goguryeo (901–918)
redigerSenere Goguryeo, også kjent som «Ma-jin» eller «Taebong», ble etablert av Gung Ye som var en utstøtt Silla-prins. Gung Ye støttet general Yang-Gil's opprør. Til slutt tok han livet av Yang-Gil og etablerte et nytt kongedømme, og kalte det for Senere Goguryeo. Gung Ye viste seg å være en tyrann som til slutt ble styrtet av sine egne generaler, noe som åpnet vei for general Wang Geon, som i sin tur etablerte kongedømmet Goryeo.
# | Personlig navn | Periode | Æranavn (年號) | ||
---|---|---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | ||
1 | Gung Ye | 궁예 弓裔 |
901–918 | Mutae Seongchaek Sudeok-Manse Jeong-gae |
무태 (武泰) 성책 (聖冊) 수덕만세 (水德萬歲) 정개 (政開) |
Goryeo (918–1392)
redigerKongedømmet Goryeo ble styrt av Wang-dynastiet. Den første kongen fikk tempelnavnet Taejo som betyr «stor stamfar» og ble benyttet av de første kongene i periodene Goryeo og Joseon fordi de også var grunnleggerne av dynastiene Wang og Yi.
Fra og med Gwangjong kalte monarkene seg selv for keiser, de tre første fikk tittelen etter sin død. Etter mongolenes erobring, ble keisertitlene endret til konge eller «wang»
De neste 23 kongene (inntil Wonjong) blir referert til med deres tempelnavn, som slutter på jong. Fra og med Chungnyeol (den 25. kongen) har alle de gjenværende Goryeo-kongene hatt tittelen Wang som en del av deres tempelnavn. Æranavnet er nevnt hvis tilgjengelig.
# | Portrett | Personlig navn | Periode | Kinesisk navn (K)/ Mongolsk navn (M) / Stilnavn (S) |
Tempelnavn (廟號) (T) / Posthumt navn (諡號) (P) |
Æranavn (年號) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | |||
1 | Wang Geon | 왕건 王建 |
918–943 | Yakcheon (K) | 약천 若天 (K) |
Taejo | 태조 太祖 (T) |
Cheonsu | 천수 天授 | |
2 | Wang Mu | 왕무 王武 |
943–945 | Sunggeon (K) | 승건 承乾 (K) |
Hyejong | 혜종 惠宗 (T) |
|||
3 | Wang Yo | 왕요 王堯 |
945–949 | Cheon-ui (K) | 천의 (K) | Jeongjong | 정종 定宗 (T) |
|||
4 | Wang So | 왕소 王昭 |
949–975 | Ilhwa (K) | 일화 日華 (K) |
Gwangjong | 광종 光宗 (T) |
Gwangdeok Junpung |
광덕 (光德) 준풍 (峻豊) | |
5 | Wang Yu | 왕유 王伷 |
975–981 | Jangmin (K) | 장민 長民 (K) |
Gyeongjong | 경종 景宗 (T) |
|||
6 | Wang Chi | 왕치 王治 |
981–997 | On-go (K) | 온고 溫古 (K) |
Seongjong | 성종 成宗 (T) |
|||
7 | Wang Song | 왕송 王誦 |
997–1009 | Hyosin (K) | 효신 孝伸 (K) |
Mokjong | 목종 穆宗 (T) |
|||
8 | Wang Sun | 왕순 王詢 |
1009–1031 | Anse (K) | 안세 安世 (K) |
Hyeonjong | 현종 顯宗 (T) |
|||
9 | Wang Heum | 왕흠 王欽 |
1031–1034 | Wonryang (K) | 원량 元良 (K) |
Deokjong | 덕종 德宗 (T) |
|||
10 | Wang Hyeong | 왕형 王亨 |
1034–1046 | Sinjo (K) | 신조 申照 (K) |
Jeongjong | 정종 靖宗 (T) |
|||
11 | Wang Hwi | 왕휘 王徽 |
1046–1083 | Chok-yu (K) | 촉유 燭幽 (K) |
Munjong | 문종 文宗 (T) |
|||
12 | Wang Hun | 왕훈 王勳 |
1083 | Uigong (K) | 의공 義恭 (K) |
Sunjong | 순종 順宗 (T) |
|||
13 | Wang Un | 왕운 王運 |
1083–1094 | Gyecheon (K) | 계천 繼天 (K) |
Seonjong | 선종 宣宗 (T) |
|||
14 | Wang Uk | 왕욱 王昱 |
1094–1095 | Heonjong | 헌종 獻宗 (T) |
|||||
15 | Wang Hui | 왕희 王熙 |
1095–1105 | Cheonsang (K) | 천상 天常 (K) |
Sukjong | 숙종 肅宗 (T) |
|||
16 | Wang U | 왕우 王俁 |
1105–1122 | Semin (K) | 세민 世民 (K) |
Yejong | 예종 睿宗 (T) |
|||
17 | Wang Hae | 왕해 王楷 |
1122–1146 | Inpyo (K) | 인표 仁表 (K) |
Injong | 인종 仁宗 (T) |
|||
18 | Wang Hyeon | 왕현 王晛 |
1146–1170 | Ilsung (K) | 일승 日升 (K) |
Uijong | 의종 毅宗 (T) |
|||
19 | Wang Ho | 왕호 王皓 |
1170–1197 | Jidan (K) | 지단 之旦 (K) |
Myeongjong | 명종 明宗 (T) |
|||
20 | Wang Tak | 왕탁 王晫 |
1197–1204 | Jihwa (K) | 지화 至華 (K) |
Sinjong | 신종 神宗 (T) |
|||
21 | Wang Yeong | 왕영 王韺 |
1204–1211 | Bulpi (K) | 불피 不陂 (K) |
Huijong | 희종 熙宗 (T) |
|||
22 | Wang O | 왕오/왕숙/왕정 王晶/王璹/王貞 |
1211–1213 | Daehwa (K) | 대화 大華 (K) |
Gangjong | 강종 康宗 (T) |
|||
23 | Wang Cheol | 왕철 王澈 |
1213–1259 | Cheon-u (K) | 천우 天祐 (K) |
Gojong | 고종 高宗 (T) |
|||
24 | Wang Sik | 왕식 王倎 |
1259–1274 | Ilsin (K) | 일신 日新 (K) |
Wonjong | 원종 元宗 (T) |
|||
25 | Wang Geo | 왕거 王椹 |
1274–1308 | Chungryeol | 충렬왕 忠烈王 (P) |
|||||
26 | Wang Jang | 왕장 王璋 |
1298, 1308–1313 | Jungang (K) | 중앙 仲昻 (K) |
Chungseon | 충선왕 忠宣王 (P) |
|||
27 | Wang Man | 왕만 王燾 |
1313–1330 1332–1339 |
Uihyo (K) | 의효 (K) | Chungsuk | 충숙왕 忠肅王 (P) |
|||
28 | Wang Jeong | 왕정 王禎 |
1330–1332 1339–1344 |
Botapsilli (M) | 보탑실리 普塔失里 (M) |
Chunghye | 충혜왕 忠惠王 (P) |
|||
29 | Wang Heun | 왕흔 王昕 |
1344–1348 | Palsamataaji (M) | 팔사마타아지 八思麻朶兒只 (M) |
Chungmok | 충목왕 忠穆王 (P) |
|||
30 | Wang Jeo | 왕저 王蚳 |
1348–1351 | Misagamtaaji (M) | 미사감타아지 迷思監朶兒只 (M) |
Chungjeong | 충정왕 忠靖王 (P) |
|||
31 | Wang Jeon | 왕전 王祺 |
1351–1374 | Bayantemureu (M) Ijae / Ikdang (S) |
바얀테무르 伯顔帖木兒 (M) 이재 / 익당 (S) |
Gongmin | 공민왕 恭愍王 (P) |
|||
32 | Wang U | 왕우 王禑 |
1374–1388 | U | 우왕 禑王 (P) |
|||||
33 | Wang Chang | 왕창 王昌 |
1388–1389 | Chang | 창왕 昌王 (P) |
|||||
34 | Wang Yo | 왕요 王瑤 |
1389–1392 | Gongyang | 공양왕 恭讓王 (P) |
Joseon (1392 - 1897)
redigerKongedømmet Joseon som hadde etterfulgt Goryeo, ble i sin tur erstattet med Keiserdømmet Korea i 1897. De fire siste Joseon-kongene ble «oppgradert» til keiser-titler etter sin død. Felles for de alle er at de tok tempelnavn som sluttet på jo eller jong. Jo ble gitt til den første kongen i nye linjer innen et dynasti med et spesielt navn for den første, for eksempel Taejo som ble den første av Joseon-kongene. Taejo betyr den «store stamfar». Jong ble gitt til alle de etterfølgende monarkene.
De to kongene Yeonsangun og Gwanghaegun ble fratatt sine tempelnavn (og kongetitler) etter sin død.
Hver monark hadde et posthumt navn, som enten inkluderte tittelen Wang («Konge»), Hwangje («Keiser»), Daewang («Kong X den store»), eller Daeje («Keiser X den store»).
# | Portrett | Personlig navn | Periode | Æranavn | Tempelnavn (廟號) | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | |||
1 | Yi Seong-gye | 이성계/이단 李成桂/李旦 |
1392–1398 | Taejo | 태조 太祖 (T) | |||
2 | Yi Bang-gwa | 이방과 李芳果 |
1398–1400 | Jeongjong | 정종 定宗 (T) | |||
3 | Yi Bang-won | 이방원 李芳遠 |
1400–1418 | Taejong | 태종 太宗(T) | |||
4 | Yi Do | 이도 李祹 |
1418–1450 | Sejong den store av Joseon | 세종 世宗(T) | |||
5 | Yi Hyang | 이향 李珦 |
1450–1452 | Munjong | 문종 文宗 (T) | |||
6 | Yi Hong-wi | 이홍위 李弘緯 |
1452–1455 | Danjong | 단종 端宗 (T) | |||
7 | Yi Yu | 이유 李瑈 |
1455–1468 | Sejo | 세조 世祖 (T) | |||
8 | Yi Gwang | 이광 李晄 |
1468–1469 | Yejong | 예종 睿宗 (T) | |||
9 | Yi Hyeol | 이혈 李娎 |
1469–1494 | Seongjong | 성종 成宗(T) | |||
10 | Yi Yung | 이융 李隆 |
1494–1506 | Yeonsangun | 연산군 燕山君 | |||
11 | Yi Yeok | 이역 李懌 |
1506–1544 | Jungjong | 중종 中宗 (T) | |||
12 | Yi Ho | 이호 李峼 |
1544–1545 | Injong | 인종 仁宗 (T) | |||
13 | Yi Hwan | 이환 李峘 |
1545–1567 | Myeongjong | 명종 明宗 (T) | |||
14 | Yi Yeon | 이연 李蚣 |
1567–1608 | Seonjo | 선조 宣祖 (T) | |||
15 | Yi Hon | 이혼 李琿 |
1608–1623 | Gwanghaegun | 광해군 光海君 | |||
16 | Yi Jong | 이종 李倧 |
1623–1649 | Injo | 인조 仁祖 (T) | |||
17 | Yi Ho | 이호 李淏 |
1649–1659 | Hyojong | 효종 孝宗(T) | |||
18 | Yi Yeon | 이연 李棩 |
1659–1674 | Hyeonjong | 현종 顯宗 (T) | |||
19 | Yi Sun | 이순 李焞 |
1674–1720 | Sukjong | 숙종 肅宗 (T) | |||
20 | Yi Yun | 이윤 李昀 |
1720–1724 | Gyeongjong | 경종 景宗 (T) | |||
21 | Yi Geum | 이금 李昑 |
1724–1776 | Yeongjo | 영조 英祖 (T) | |||
22 | Yi San | 이산 李祘 |
1776–1800 | Jeongjo | 정조 正祖 (T) | |||
23 | Yi Gong | 이공 李蚣 |
1800–1834 | Sunjo | 순조 純祖 (T) | |||
24 | Yi Hwan | 이환 李奐 |
1834–1849 | Heonjong | 헌종 憲宗 (T) | |||
25 | Yi Byeon | 이변 李昪 |
1849–1863 | Cheoljong | 철종 哲宗 (T) | |||
26 | Yi Myeong-bok | 이명복 李命福 |
1863–1897 (1897–1907)* |
Gaeguk Geonyang Gwangmu |
개국 (開國) 건양 (建陽) 광무 (光武) |
Gojong* | 고종 高宗 (T) | |
27 | Yi Cheok | 이척 李拓 |
(1907–1910)* | Yunghui | 융희 (隆熙) | Sunjong* | 순종 純宗 (T) |
* se avsnittet Keiserdømmet Korea
Keiserdømmet Korea (1897 - 1910)
redigerGojong proklamerte Keiserdømmet Korea i 1897. Teknisk skulle keiserne refereres til med deres navn etter kongeperioden og ikke etter tempelnavnet. Keiser Gojong's herskerperiode var «Gwangmu», mens Sunjong's regime fikk navnet «Yunghui».
# | Portrett | Personlig navn | Periode | Æranavn | Tempelnavn (廟號) | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | Vestlig | Hangul/Hanja | |||
1 | I Myeong-bok | 이명복 李命福 |
1897–1907 | Gwangmu | 광무 光武 |
Gojong | 고종 高宗 (T) | |
2 | I Cheok | 이척 李拓 |
1907–1910 | Yunghui | 융희 隆熙 |
Sunjong | 순종 純宗 (T) |
Etter monarkiets fall (1910-dd)
redigerSe hovedartiklene:
Referanser
rediger- ^ Cumings (1997, s. 25) indikerer at Gojoseon var en av flere mindre stater i det 4. århundre f. Kr. Lee (1984, s. 13) nevner Gojoseon som har spredt seg til Liao og Taedong ved 4. århundre. Noen, som Kim (1997) anser at Gojoseon muligens kan ha eksistert i neolittisk tid, det vil si før 13. århundre f. Kr., men basert på samme teori avvises det at Gojoseon kan bli ansett som en stat eller en stamme-føderasjon i dagens forstand. Professor Yoon mener at Gojoseon hadde blitt en tidlig stat i år 2333 f. Kr. (Yoon, 2002), etter den siste forskningen på området
- ^ 백산 학회, 고조선 부여사 연구
- ^ Il-yeon: Samguk Yusa: Legends and History of the Three Kingdoms of Ancient Korea, oversatt av Tae-Hung Ha og Grafton K. Mintz. Epilog, s 354. Silk Pagoda (2006). ISBN 1596543485 - note: Geojilmi regjeringstid sier fram til 344