Keiser Mun av Balhae eller Dae Heum-mu (født ?, død 793) var 3. monark med tittelen keiser i det koreanske kongedømmet Balhae. Han var kongedømmets lengstregjerende monark og etterfulgte sin far, kong Mu i 737.

Mun av Balhae
Hangul: 문왕 (f.: 대흠무)
Hanja: 文王 (f.: 大祚榮)
RR: Mun wang (f.: Dae Heum-mu)
MR: Mun wang (f.: Tae Choyŏng)
Keiser av Balhae
Født?
Død793
EktefelleEmpress Hyoui
FarMu av Balhae
BarnGang av Balhae
大英俊
大宏臨
大貞斡
Princess Jeonghye of Balhae
Regjeringstid737 -
793

Under keiser Mun ble det etabert diplomatiske forbindelser med Tang-Kina og mange av Balhaes lærde dro til Kina for å studere,[1] noe som økte innflytelsen til buddhismen og konfucianismen i Balhaes statsadministrasjon. Han styrket også relasjonene med kongedømmet Silla, som hadde forent de koreanske kongedømmene på Koreahalvøya sør for Balhae, og etablerte utviklingen av en handelsrute som ble kalt for Sillaveien (hangul: 신라도, hanja: 新羅道). Balhae styrket også de diplomatiske forbindelsene til Japan.

Hovedstaden ble flyttet flere ganger til blant annet Sanggyeong og Donggyeong, kongen stabiliserte og styrket den sentrale statsmakta over stammer av ulik etnisitet, noe som også bidro til territoriell ekspansjon. Han beordret etableringen av det nasjonale akademoet Jujagam (hangul: 주자감, hanja: 胄子監), basert på Tangs nasjonale akademi.

Selv om Kina aksepterte Mun som konge, refererte Balhae til Mun som Daeheung Boryeok Hyogam Geumryun Seongbeop Daewang (hangul: 대흥보력효감금륜성법대왕, hanja: 大興寶曆孝感金輪聖法大王), Gadokbu (hangul: 가독부, hanja: 可毒夫), Seongwang (hangul: 성왕, hanja: 聖王) og Giha (hangul: 기하, hanja: 基下). Noen koreanske historikere viser til han som himmelens sønn og som keiser.[2]

Graven til hans fjerde datter, prinsesse Jeonghyo ble oppdaget i 1980. Gravsteinen til hans eldre datter prinsesse Jeonghye er også funnet.[3]

Æranavn

rediger
  • Daeheung (대흥 大興 Stor glede 737-774, ?-793)
  • Boryeok (보력 寶曆, 774-?, minst til 781)

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Konge av Balhae
737793
Etterfølger
Autoritetsdata