Joseph Fourier

fransk fysiker og matematiker

Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768 i Auxerre i Burgund, død 16. mai 1830 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.

Joseph Fourier
FødtJean-Baptiste Joseph Fourier
21. mars 1768[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Auxerre (Kongeriket Frankrike, Bourgogne)[5][6]
Død16. mai 1830[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Paris (Restaurasjonen i Frankrike)[1][7]
BeskjeftigelseMatematiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Stol nr. 5 i Académie française (1826–1830)
  • Prefect of Isère (1802–1815)
  • Prefect of Rhône (1815–1815) Rediger på Wikidata
Utdannet vedL'École normale (1794–) (doktorgradsveileder: Joseph-Louis Lagrange)[8]
École normale supérieure[9]
Doktorgrads-
veileder
Joseph-Louis Lagrange[10]
NasjonalitetFrankrikes flagg Fransk
GravlagtPère Lachaise[11]
Grave of Fourier
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society (1823–) (utanlandsk medlem)
Académie française (18261830) (erstatter: Pierre-Édouard Lémontey, erstattet av: Victor Cousin)[12]
Kungliga Vetenskapsakademien (1830–)
Det franske vitenskapsakademiet (1817–)[8]
Det russiske vitenskapsakademi (1829–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1826–)
Académie nationale de médecine
UtmerkelserOffiser av Æreslegionen
Grand prix des sciences mathématiques (1812)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1823)[13]
Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[14]
ArbeidsstedÉcole normale supérieure
École polytechnique (1795–)[8]
Universitetet i Grenoble
FagfeltMatematiker, fysiker og historiker
Doktorgrads-
veileder
Joseph Lagrange
Doktorgrads-
studenter
Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet
Giovanni Plana
Henri Navier
Kjent forFourier-rekker
fouriertransformasjon
heat equation
Signatur
Joseph Fouriers signatur

Han ble tidlig foreldreløs, men på grunn av sin begavelse ble han opptatt som elev ved en militærskole. Fourier var revolusjonær og ble flere ganger arrestert under den franske revolusjonen. Også senere fikk han problemer på grunn av sin fortid. Han fulgte Napoleon som vitenskapelig rådgiver under felttoget i Egypt, og ble utnevnt til flere høye stillinger under Napoleon. I ettertid er Fourier best husket for å ha utviklet det franske vitenskapsakademiet.

Fourier ga et viktig bidrag i fysikken med sin matematiske beskrivelse av varmeledning. Denne kom han frem til i 1812 i en konkurranse arrangert av det franske vitenskapsakademiet. Denne nye innsikten skrev han sammen i verket Thêorie analytique de la chaleur som kom ut i 1822.

Dette verket inneholder også grunnleggende bidrag til funksjonsteorien med mange viktige bruksområder. Fourier viser her at alle periodiske funksjoner kan framstilles som en sum av sinus- og cosinusfunksjoner. Dette kalles i dag for Fourieranalyse og spiller en stor rolle i alle grener av fysikk og matematikk. Fourier utviklet også ligningsteorien og sannsynlighetsteori.

Fourier beskrev som den første drivhuseffekten i 1824; senere tallfestet den svenske fysikeren og kjemikeren Svante Arrhenius (1859–1927) hva drivhuseffekten består av.[15] Fourier brukte metaforen «glassbolle» der solstrålene slipper inn mens den infrarøde strålingen fra bakken stenges inne. Grunnlaget for Arrhenius arbeid var imidlertid den amerikanske astronomen og fysikeren Samuel Langleys (1834–1906) forskning på varmestråling.[16]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 6380[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som baron FOURIER, National Academy of Medicine (France) member ID 1368, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фурье Жан Батист Жозеф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 2. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk, besøkt 21. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 10. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 162[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID joseph-fourier, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 127[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.toureiffel.paris[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. Ambio, 26, 2-5.
  16. ^ Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. Ambio, 26, 38-46.

Eksterne lenker

rediger