Israelsk litteratur

Israelsk litteratur, generelt referert til som hebraisk litteratur, er poesi og prosa skrevet på moderne hebraisk, som en del av det hebraiske språkets renessanse i moderne tid.

Eliezer Ben Yehuda, moderne hebraisks far

Historie

Den første moderne hebraiske poesien og prosaen var verkene etter jødiske forfattere på det 19. århundre, fra forskjellige land i Europa, hvis morsmål var hebraisk. Sjolom-Alejkhem skrev på russisk, hebraisk og jiddisch; Isaac Leib Peretz og Mendele Mocher Sforim skrev på hebraisk og jiddisch; Hayyim Nahman Bialik vokste opp i Russland, men skrev på hebraisk. Noen av disse forfatterne publiserte først sine verker i hebraiske aviser publisert i Europa. Mange av pionerene innen hebraisk litteratur var sionister, og dro til slutt til landet Israel. Noen skrev på hebraisk før deres ankomst, mens andre gikk over til hebraisk som formidlingsspråk for deres litterære bestrebelser etter at de ankom Israel.^[1]

40- og 50-tallet

I løpet av 40- og 50-tallet: «Uavhengighetskrigsgenerasjonen» . Innfødte forfattere kom i konflikt «mellom individualisme og hengivelse til samfunnet og staten»; karakterisert av «sosial realisme». På denne tiden hadde israelske forfattere innflytelse på resten av verden.

60-tallet

På begynnelse av 60-tallet: «veldig innflytelsesrike» forfattere fulgte mindre «ideologiske mønstre», og skrev mer om individet; «psykologisk realisme, allegori og symbolisme»; «spekulasjon og skepsis angående … sedvaner».

80- og 90-tallet

I løpet av 80- og 90-tallet: «Intens litterær aktivitet», rettet mot «muliggjøre[lse] for lesere å forstå seg selv», karakteriserte «tre generasjoner» av forfattere, inkludert Oz, Yehoshua, Kaniuk, så vel som:

Holocaust-fiksjon

Holocaust ble satt i nytt perspektiv av Appelfeld og Grossman, så vel som av (blant andre):

Nye temaer

Nye temaer oppsto:

Anton Shammas, «en arabisk-kristen forfatter»: «araberlandsbyen»; likevel valgte populære israelske arabiske forfattere som Emil Habibi (mottaker av Israel-prisen) fortsatte å skrive på arabisk.
Yossl Birstein: Haredi-verdenen
Haim Be'er: «Jerusalems hasidiske gårder»
Dov Elbaum, Michal Govrin: ytterligere forfattere innen «religiøs dimensjon» (Furstenberg)
Yitzhak Orpaz-Auerbach: «skeptikeren» når «fundamentalisme vinner frem»
Sami Michael, Albert Suissa, Dan Benaya Seri: «stedet for... nye immigranter fra arabiske land»
Shimon Ballas, Eli Amir, Amnon Shamosh, Yitzhak Gormezano-Goren: ytterligere forfattere om Sephardi-opplevelser
Yitzhak Ben-Ner, så vel som Kaniuk, Grossman, Oz: «universelle temaer slik som demokrati og rettferdighet» under «konstante utfordringer»

Forfatterinner

Kvinnelige forfattere ble mer prominente på «generelle emner», så vel som på kvinnens rolle innen «jødisk tradisjon og... i innen sionismevirksomheten»:

Detektivfiksjon

Noen av de ovennevnte kvinnene (Lapid og Gur) begynte å skrive detektivfiksjon, så vel som de følgende menn og kvinner:

Michael Barak, pseudonym for Michael Bar-Zohar, skriver hebraisk detektivfiksjon i hvert fall så tidlig som 1972
Amnon Dankner
Ram Oren
Amnon Jacont

Den yngre generasjon

En «yngre generasjon» av forfattere som er «mer universelle», «avhendte, surrealistiske og idiosynkratiske»:

Judith Katzir
Etgar Keret: for det meste noveller
Orly Castel-Bloom: for det meste noveller
Gadi Taub
Irit Linur: moderne fiksjon, humoristisk romantikk og spenning
Mira Magen: Haredi-kvinnenes opplevelser
Shimon Zimmer
Lily Perry
Yitzhak Laor

Noen postmodernistiske forfattere:

Senere på 90-tallet

En ny front av unge forfattere aktiv på slutten av 90-tallet og begynnelsen av det nye årtusen (se også haaretz)

Hebraiske barnebøker

Bøker for barn:

Miriam Yalan-Shteklis
Uri Orlev
Yehuda Atlas: begynte en trend med å skrive korte dikt fra barneperspektiv
Ephraim Sidon: satirisk skribent, skrev ofte for voksne under dekke av barnebøker
Nira Harel
Tamar Bergman
Gila Almagor: for det meste selvbiografiske romaner
Daniella Carmi
Dvora Omer: produktiv forfatter for barn og ungdom, gitt Israel-prisen (2006)
Dorit Orgad: produktiv forfatter for barn under 13 år og unge voksne
Michal Snunit: korte, illustrerte bøker, allegorier om åndelighet og følelser, populær som gavebok for voksne
Alona Frankel: Once Upon a Potty
Galila Ron-Feder Amit: produktiv forfatter for barn under 13 år og unge voksne
Smadar Shir: produktiv forfatter for barn under 13 år og unge voksne
Yehonatan Geffen

Utgivelse av bøker i Israel

Ved lov skal Det jødiske nasjonale universitetsbiblioteket og Det hebraiske universitetet i Jerusalem motta to kopier av hver bok som publiseres i Israel. I 2004 rapporterte de å ha mottatt 6436 nye bøker. De fleste var utgitt på hebraisk, og de fleste av de bøkene publisert på hebraisk var også originalt skrevet på hebraisk. Nesten åtte prosent av antallet fra 2004 var barnebøker og andre fire prosent var tekstbøker. Ifølge type forelegger, var 55 % av bøkene kommersielle, 14 % selvpubliserte, ti prosent regjeringsutgitt, syv prosent utdanningsbøker og 14 % publisert av andre type organisasjoner.^[2]

Referanser

^ «Final Edit Literature to Hebrew» (på engelsk). Jewish Learning.
^ «AROUND THE CAMPUSES» (på engelsk). News@HebrewU. Arkivert fra originalen 22. mars 2008. Besøkt 18. april 2008.

(engelsk) Oversikt over hebraisk litteratur
(engelsk) Furstenberg, Rochelle. "The State of the Arts: Israeli Literature." Israels utenriksdepartement, 1998.,
(engelsk) Israels utenriksdepartement, "CULTURE- Literature", 2003.
Ricci, Cristián and Ignacio López-Calvo. «Caminos para la paz: literatura israelí y árabe en castellano». Buenos Aires: Corregidor, 2008.
(engelsk) Weill, Asher. "Culture in Israel- On the Cusp of the Millennium." Israels utenriksdepartement, 2000.

Eksterne lenker

(en) Literature of Israel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] «Final Edit Literature to Hebrew» (på engelsk). Jewish Learning.

[2] «AROUND THE CAMPUSES» (på engelsk). News@HebrewU. Arkivert fra originalen 22. mars 2008. Besøkt 18. april 2008.

[1]

[2]