Amos Oz

Amos Oz
Født	Amos Klausner; 4. mai 1939; Jerusalem (Palestinamandatet)
Død	28. des. 2018 (79 år); Petah Tiqwa
Beskjeftigelse	Lingvist, journalist, romanforfatter, oversetter, essayist, pedagog, universitetslærer, barnebokforfatter, lyriker, skribent, novelleforfatter
Utdannet ved	Det hebraiske universitetet i Jerusalem; Rehavia-gymnaset
Far	Yehuda Arieh Klausner
Barn	Fania Oz-Salzberger; Galia Oz; Daniel Oz
Parti	Meretz
Nasjonalitet	Israel
Gravlagt	Kibbutz Hulda Cemetery
Medlem av	Det europeiske akademi for vitenskap og kunst; American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser	27 oppføringer Prize of the International Book Fair in Torino; Bialik-prisen (1986); Israel-prisen (1998); Siegfried Lenz-prisen (2014); Franz Kafka-prisen (2013); Den internasjonale Stefan Heym-prisen (2008); Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2007); Goetheprisen (2005); Prix Femina étranger (1988); De tyske bokhandlernes fredspris (1992) (taler: Siegfried Lenz); Catalonias internasjonale pris (2004); Bernstein Prize (1983); Ze'ev Prize (1979); Storkors av Den sivile fortjenstorden (2008); Ridder av Æreslegionen (1997); Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (1984); Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2006); Siegfried Unseld Preis (2010); Dan David Prize (2008); Mount Zion Award (2017); Abraham Geiger-prisen (2017); Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv; Honorary fellow of Weizmann Institute (2006); Brenner Prize (1976); Newman Prize (2013); Heinrich Heine-prisen (2008); Honorary doctor of the University of Antwerp (2008)
	Amos Oz på Commons

Amos Oz (født Amos Klausner; 4. mai 1939, død 28. desember 2018^[18]^[19]) var en israelsk forfatter og journalist. Oz var professor i litteratur ved Ben-Gurion-universitetet og ble ansett som den ledende israelske forfatter i sin samtid. Oz støttet en tostatsløsning i konflikten mellom Israel og Palestina.

Biografi

Oz ble født i Jerusalem hvor han vokste opp i Amosgaten 18 i området Kerem Avraham. Rundt halvparten av bøkene hans foregår i det området eller i nærheten. Foreldrene, Yehuda Arieh Klausner og Fania Musman var sionistiske immigranter fra Øst-Europa. Faren hadde studert historie og litteratur i Vilnius i Litauen og arbeidet som bibliotekar og skribent. Morfaren hadde eid en mølle i Rivne i Polen (nå en del av Ukraina) men flyttet med familien til Haifa i 1934.

Familiens politiske bakgrunn var sionisme på høyresiden. En slektning, Joseph Klausner var presidentkandidat for partiet Herut mot Chaim Weizmann og var leder for det hebraiske litterære selskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. De distanserte seg fra religion og hadde forakt for dens manglende rasjonalitet. På tross av det gikk unge Amos Klausner på en religiøs skole, da alternativet var en sosialistisk skole drevet av den israelske arbeiderbevegelsen; noe hans foreldre sto fjernt fra. Den kjente dikteren Zelda Schneersohn Mishkovsky var en av hans lærere. Videre skolegang fikk han på det jødiske gymnaset Rehavia.

Amos Klausners mor hadde sterke depresjoner og begikk selvmord i januar 1951, Amos var da 12 år. Morens selvmord kom til å prege ham og hans forfatterskap. Politisk endret han standpunkt til å støtte arbeiderpartiet og sluttet seg til Kibbutzen Hulda da han var 15. Der ble han adoptert av familien Huldai (deres første sønn Ron er nå borgermester i Tel Aviv) og levde et fullt kibbutzliv. På denne tiden skiftet han etternavn til Oz – hebraisk for styrke. Ifølge han selv flyttet han til kibbutz fordi kun der var tilværelsen radikal nok. Han var imidlertid en dårlig gårdbruker; «the joke of the kibbutz». Han levde på kibbutzen inntil han og konen Nily flyttet til Arad i 1986 grunnet sønnen Daniels astma. Etterhvert som skrivingen tok over fikk han gradvis mindre gårdsarbeid, inntektene fra forfatterskapet ga kibbutzen grunnlag for å rettferdiggjøre dette.

På linje med de fleste jødiske israelere tjenestegjorde han i IDF. Mot slutten av 1950-tallet deltok han i den kibbutz dominerte enheten Nahal og var med under grensetrefninger mot Syria. Under seksdagerskrigen i 1967 var han med en tankenhet i Sinai og under Jom kippur-krigen i 1973 deltok han på Golanhøydene.

Etter tjenesten i Nahal studerte Oz filosofi og hebraisk litteratur ved Det hebraiske universitetet. Bortsett fra enkelte korte artikler publiserte han ikke noe før han var 22, da begynte han å utgi bøker. Hans første samling historier, «Where the Jackal Howls» ble utgitt i 1965 og hans første roman, «Elsewhere, Perhaps» kom ut i 1966. Han fortsatte å produsere i stort tempo og ga i snitt ut en bok pr år, på forlaget Am Oved som tilhørte arbeiderpartiet. Etterhvert gikk han over til forlaget Keter, da han fikk bedre betingelser der.

Oz mottok Israels mest prestisjefylte litteraturpris i 1998 (the Israel Prize). I 2005 mottok han Goetheprisen fra byen Frankfurt am Main i Tyskland. Oz skrev 18 bøker på hebraisk og om lag 45 artikler og essay. Hans forfatterskap har blitt oversatt til over 30 språk.

Verker

Ved siden av sine skjønnlitterære bøker publiserte Oz jevnlig essay om politikk og litteratur. Han skrev mye for de israelske avisene Davar og Yedioth Ahronoth. På engelsk har hans essay blitt trykket i en rekke aviser og tidsskrift, blant annet i New York Review of Books. Oz ble ansett som en kandidat til å motta Nobelprisen i litteratur.

I sine bøker skrev Oz ofte lett ironisk om ulike personer og grupper som står mot hverandre. Hans litterære behandling av sine erfaringer fra kibbutzer har en kritisk tone. I sitt essay fra 2004 Hvordan helbrede en fanatiker argumenterer Oz for at konflikten mellom Israel og Palestina ikke er om religion, kultur eller tradisjoner, men om eiendom; og den vil løses av besværlige kompromisser.

Prosa

Artsot hatan (Where the Jackals Howl) (1965) Noveller
Makom aher (Elsewhere, Perhaps) (1966)
Mikáel sheli (1968), norsk utgave: Min Michael (1978)
Ad mavet (1971) Unto Death To noveller
La-ga'at ba-mayin, la-ga'at baruah (Touch the Water, Touch the Wind) (1973)
Har ha- 'etsah ha-ra 'ah (The Hill of Evil Counsel) (1976) Tre noveller
Sūmkī (1978), norsk utgave: Eventyr i Jerusalem (1981)
Menuhah nekhonah (A Perfect Peace) (1982)
Kufsa shahor (1987), norsk utgave: Den svarte boksen (1997)
La-da'at isha (1989), norsk utgave: Å kjenne en kvinne (1994)
Ha-matsav Ha-shelishi (1991) (engelsk: Fima), norsk utgave: Den tredje tilstand (1993)
Al tagidi laila (1994), norsk utgave: Kall det ikke natt (1995)
Panter ba-martef (1995), norsk utgave: En panter i kjelleren (1999)
Oto Ha-yam (1999) norsk utgave: Det samme hav (2001)
Sipur al ahavah ve-hoshekh (2003), norsk utgave: En fortelling om kjærlighet og mørke (2004)
Pit'om be-'omek ha-ya'ar (2006), norsk utgave: Plutselig i skogens dyp (2006)

Andre bøker

Poh va-sham be-Erets-Yiśra'el bi-setav (1982), norsk utgave: I landet Israel (1984) (reportasje og essay om politiske spørsmål)
Mi-mordot ha-Levanon (The slopes of Lebanon) (1987)
Israel, Palestine and Peace: Essays
Beor hatkhelet ha'aza (1979) (Utvalg oversatt som Under This Blazing Light, 1995)
Mathilim sipur, engelsk utgave: The story begins : essays on literature (1999)
The silence of heaven : Agnon's fear of God (2000)
Be'etsem yesh kan shte milhamat (2002)
How to Cure a Fanatic (2006), norsk utgave: Hvordan helbrede en fanatiker (2006)

Som redaktør

Kibbutz, fortellinger fra Israel. Redigert av Amos Oz ; oversatt av Einar Schøning. Cappelen, 1978

Oz og politikk

Oz var blant de mest innflytelsesrike og mest respekterte intellektuelle i Israel. Oz politiske posisjon var blant «duene», og han var nær sosialdemokratiet. Oz var en av de første israelere som foreslo en tostatsløsning på konflikten mellom Israel og Palestina. Han skrev om det i en artikkel i 1967 i avisen Davar.

«Selv en påtvunget okkupasjon er en okkupasjon som korrumperer.»

I 1978 var han en av stifterne av bevegelsen «Peace Now». I motsetning til andre innen den israelske fredsbevegelsen var han ikke mot en mur mot Vestbredden, men mente den burde følge den såkalte «Green Line», Israels grense før 1967.

Oz var mot etableringen av bosetninger på Vestbredden og var blant de første til å støtte samtaler med PLO og Oslo-avtalen. I sine taler og essay angrep han stadig den antisionistiske venstresiden og understreket alltid sin sionistiske identitet. Av mange på høyresiden ble han ansett som den mest veltalende blant den sionistiske venstresiden. Et par sitater som viser hans standpunkter:

«To palestinsk-israelske kriger har blitt utkjempet i denne regionen. En er den Palestinske nasjonens krig for sin frihet fra okkupasjon og for sin rett til uavhengighet. Enhver anstendig person bør støtte deres sak. Den andre krigen utkjempes av fanatiske islamister, fra Iran til Gaza og fra Libanon til Ramallah for å ødelegge Israel og drive jødene ut av deres land. Enhver anstendig person bør ha avsky for denne kampen.» (7. april 2002)
«Vårt største problem er fraværet av sosial solidaritet. En enorm egoisme utvikler seg her, som ikke engang skjemmes over seg selv. For tyve år siden sa en pike fra Bet Shean på TV at hun var sulten og dørstolpene ristet. Delvis var det påtatt, men det var uansett påtatt. I dag, om hun så dør av sult på en direktesending skjer det ikke noe, bortsett fra høye seertall og tekstforfattere som bruker hendelsen for det den er verdt. Enhver som naivt trodde at de rike ville stå i spissen for et langt tog hvor også de siste vognene ville gå fremover, tok feil. Det skjedde ikke. Toget går nå fremover og de bakerste vognene står igjen på de rustne skinnene.» (6. september 2002).

Oz sto lenge nær det israelske arbeiderpartiet og var nær venn av lederen Shimon Peres. Da Peres trakk seg tilbake som leder ble Oz anslått som en av flere mulige kandidater til lederstillingen. I løpet av 1990-tallet trakk Oz sin støtte til arbeiderpartiet og gikk mot venstre til partiet Meretz hvor han hadde nære forbindelser med lederen Shulamit Aloni. Han beskrev arbeiderpartiet som «et parti som i mine øyne knapt lenger eksisterer». I valgkampen i 2003 stilte Oz i Meretz fjernssynssendinger og oppfordret publikum til å stemme for partiet.

I juli 2006 støttet Oz de israelske styrkene i krigen i Libanon og skrev i «Los Angeles Times»:

«Mange ganger tidligere har den israelske fredsbevegelsen kritisert Israels militære operasjoner. Ikke denne gangen. Denne gangen er krigen ikke over Israelsk ekspansjon og kolonisering. Det er ikke noe Libanesisk territorium okkupert av Israel. Det er ingen territorielle krav fra noen av sidene. Den israelske fredsbevegelsen bør støtte Israels forsøk på selvforsvar, klart og enkelt, så lenge som denne operasjonen for det meste rammer Hezbollah og skåner, så mye som mulig, livet til libanesiske sivile (ingen enkel oppgave, da Hezbollahs rakettramper altfor ofte bruker libanesiske sivile som sandsekker)».

Priser (utvalg)

2007 – Fyrsten av Asturias' pris for litteratur
2005 – Goetheprisen
1988 – Prix Femina Étranger for Den svarte boksen
1992 – Friedenspreis des Deutschen Buchhandels

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Amos-Oz, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118855379, besøkt 21. juli 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kunstarkivet, abART person-ID 26083, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som ‘Amos Oz, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0048083^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 11918326h^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id oz-amos^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kunstarkivet, abART person-ID 26083, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.fpa.es^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.frankfurt.de, besøkt 1. januar 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ web.gencat.cat^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Real Decreto 1747/2008, de 24 de octubre, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil al señor Amos Oz, Escritor israelí», hefte 254, side(r) 42433, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 25. oktober 2008^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-2008-17126^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ecrivainsisraeliens.over-blog.com, besøkt 6. mars 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www3.huji.ac.il, besøkt 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Jerusalem: Kirchlicher Friedenspreis für Amos Oz», besøkt 17. juli 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Famed Israeli author Amos Oz passes away at 79 - Israel News - Jerusalem Post». www.jpost.com. Besøkt 28. desember 2018.
^ Bredvei, Dag (28. desember 2018). «Mannen bak «Fred nå»-bevegelsen i Israel er død». NRK. Besøkt 29. desember 2018.

Kilder

Bashan, Tal. "Oz For Change" [Oz Letmurah], Haaretz. 6. september 2002.
Oz, Amos. "An end to Israeli occupation will mean a just war", The Observer. 7. april 2002.
Remnick, David, "The Spirit Level". The New Yorker, 8. november 2004, 82-95.

Eksterne lenker

(en) Amos Oz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Amos Oz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Amos Oz på Internet Movie Database
(fr) Amos Oz på Allociné
(en) Amos Oz på AllMovie
(en) Amos Oz hos The Movie Database
(en) Et sammendrag av hans bok "A Tale Of Love & Darkness" (engelsk) Arkivert 28. desember 2005 hos Wayback Machine.
(en) Amos Oz arkivet ved Ben-Gurion University (engelsk)
(en) Biografi ved Jewish Virtual Library (engelsk)
(en) Biografi og bibliografi ved Institute for Translation of Hebrew Literature (engelsk)
(en) Radiointervju fra 1983 og 1985 av Amos Oz av Don Swaim fra CBS Radio – RealAudio (engelsk)

[hash-0e0bfeb5d6fd0f7d9eba001ede38ee443864387e-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Amos-Oz, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a983b622ee73d69edd8f7568e371f86041e2da81-2] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118855379, besøkt 21. juli 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-36637c87dac0522e8f2195d16457feab342d344c-3] Kunstarkivet, abART person-ID 26083, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b56b23f15471bb673c828a96d4f7aef49508c403-4] Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som ‘Amos Oz, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0048083^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-76a4f3af10bf2d09f977eb59dc0a540aba99c514-6] Autorités BnF, BNF-ID 11918326h^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4271e740738a6e6bd1eee7b02f8798c1b01f7cfb-7] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id oz-amos^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b5b794fe1b231ed1fb679a810c04af62741d8b98-8] Kunstarkivet, abART person-ID 26083, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3044fc8b057f5b45f6d451e6360739ec22b1d06b-9] www.fpa.es^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dd487360e060e546a49a145733de78fc20ebadf6-10] www.frankfurt.de, besøkt 1. januar 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8ab3b7f8b87f0714ce9bb173ffae1ede3bb8182d-11] www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-60aa416f376fd7f338b46d893011c08d33f9b055-12] web.gencat.cat^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-db6518be6487993e45a246349f1f0a3c494106c9-13] «Real Decreto 1747/2008, de 24 de octubre, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil al señor Amos Oz, Escritor israelí», hefte 254, side(r) 42433, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 25. oktober 2008^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cfefd8106e0f9c03f0938def94e60cf8c828906c-14] BOE ID BOE-A-2008-17126^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-93b4b0a94c36be8e1f0acc060ca53245ab029a67-15] rivainsisraeliens.over-blog.com, besøkt 6. mars 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-da29e1e197b4be9d8336d050106fd143291a1936-16] www3.huji.ac.il, besøkt 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2e3d205184e1243312f83c1cb7ab207210e4f5f2-17] «Jerusalem: Kirchlicher Friedenspreis für Amos Oz», besøkt 17. juli 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[18] «Famed Israeli author Amos Oz passes away at 79 - Israel News - Jerusalem Post». www.jpost.com. Besøkt 28. desember 2018.

[19] Bredvei, Dag (28. desember 2018). «Mannen bak «Fred nå»-bevegelsen i Israel er død». NRK. Besøkt 29. desember 2018.

[18]

[19]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

Amos Oz

Født		Amos Klausner 4. mai 1939^[1]^[2]^[3]^[4] Jerusalem (Palestinamandatet)^[5]
Død		28. des. 2018^[4]^[6]^[7]^[8] (79 år) Petah Tiqwa
Beskjeftigelse		Lingvist, journalist, romanforfatter, oversetter, essayist, pedagog, universitetslærer, barnebokforfatter, lyriker, skribent, novelleforfatter
Utdannet ved		Det hebraiske universitetet i Jerusalem Rehavia-gymnaset
Far		Yehuda Arieh Klausner
Barn		Fania Oz-Salzberger Galia Oz Daniel Oz
Parti		Meretz
Nasjonalitet		Israel
Gravlagt		Kibbutz Hulda Cemetery
Medlem av		Det europeiske akademi for vitenskap og kunst American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		27 oppføringer Prize of the International Book Fair in Torino Bialik-prisen (1986) Israel-prisen (1998) Siegfried Lenz-prisen (2014) Franz Kafka-prisen (2013) Den internasjonale Stefan Heym-prisen (2008) Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2007)^[9] Goetheprisen (2005)^[10] Prix Femina étranger (1988) De tyske bokhandlernes fredspris (1992) (taler: Siegfried Lenz)^[11] Catalonias internasjonale pris (2004)^[12] Bernstein Prize (1983) Ze'ev Prize (1979) Storkors av Den sivile fortjenstorden (2008)^[13]^[14] Ridder av Æreslegionen (1997)^[15] Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (1984) Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2006)^[16] Siegfried Unseld Preis (2010) Dan David Prize (2008) Mount Zion Award (2017)^[17] Abraham Geiger-prisen (2017) Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv Honorary fellow of Weizmann Institute (2006) Brenner Prize (1976) Newman Prize (2013) Heinrich Heine-prisen (2008) Honorary doctor of the University of Antwerp (2008)
Amos Oz på Commons