EUs grønne vekststrategi
EUs grønne vekststrategi på engelsk kalt Green Deal (dansk: Den europeiske grønne pakt) er en strategi fra Europakommisjonen for å gjøre Den europeiske union (EU) klimanøytralt innen 2050. Meldingen om Green Deal ble lagt frem av Von der Leyen-kommisjonen 11. desember 2019.[1][2][3][4]
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen fremmet under sin tale om unionens tilstand 16. september 2020 et forslag om å øke kuttet i EUs utslippsmål for 2030 fra 40 prosent til minst 55 prosent sammenlignet med 1990.[5]
EUs grønne giv beskriver en helhetlig tilnærming i EUs klima- og miljøpolitikk som går på tvers av politikkområder. Den ivaretar og integrerer bærekraft i videre politikkutforming så vel som i gjennomføring og revisjon av eksisterende regelverk. Green Deal er beskrevet som en viktig del av Europakommisjonens strategi for å implementere FNs 2030 agenda og bærekraftsmålene.[1]
«Fit for 55»
redigerEuropakommisjonen varslet 14. juli 2021 at den har som mål å kutte utslippene av skadelige klimagasser med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.[6][7] Målet er videre å bli helt klimanøytrale innen 2050. For å nå målene har EU-kommisjonen utarbeidet en omfattende plan for tiltak, døpt «Fit for 55». Det dreier seg om en rekke lover og regler som skal redusere klimagassutslippene i EU med 55 prosent innen 2030. Tiltakspakken besto av tolv deler, og klimatiltak som tidligere er vedtatt skulle i tillegg bli revidert.
Blant tiltakene som er foreslått:
- forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035.
- nye krav til utslipp fra fly og skip, samt fra nye bygninger.
- toll på import fra land som har lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har (CBAM), i første omgang trolig på jern, stål, aluminium, sement, gjødsel og elektrisitet.
- nye skatteregler for energiproduksjon, samt et revidert system for kjøp og salg av klimakvoter (ETS).
- nye krav til utslipp fra skog og landbruk (LULUCF).
- opprette et klimapolitisk råd bestående av 15 eksperter, samt et nytt fond som skal hjelpe medlemsland som vil bli hardt rammet av de nye tiltakene.
EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet
redigerEUs taksonomiforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 inneholdt verdens første grønne liste over bærekraftige virksomheter i næringslivet. Listen inneholder et felles klassifikasjonssystem med enhetlige begreper, og som kan brukes når klima- og miljømessige konsekvenser av nye prosjekter og virksomheter skal vurderes.[8]
REPowerEU
redigerREPowerEU er en plan fremlagt av Europakommisjonen i mai 2022 for reduserer avhengigheten av EU-landenes behov for olje og gass fra Russland. Planen ble fremlagt som svar på Russlands invasjon av Ukraina i 2022.[9]
Referanser
rediger- ^ a b «Green Deal». Regjeringen.no (på norsk). 6. februar 2020. Besøkt 15. august 2020.
- ^ CABUZEL, Thierry (23. oktober 2019). «EU climate action and the European Green Deal». Klima - European Commission (på engelsk). Besøkt 15. august 2020.
- ^ «EUR-Lex - 52019DC0640 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 15. august 2020.
- ^ Utenriksdepartementet (28. september 2020). «Økte klimamål endrer europeisk klimapolitikk». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ Utenriksdepartementet (28. september 2020). «Økte klimamål endrer europeisk klimapolitikk». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ Fjeld, Iselin Elise (14. juli 2021). «Slik skal EU bli utslippsfri – frykter massiv motstand». NRK. Besøkt 14. juli 2021.
- ^ «Konkret udmøntning af den europæiske grønne pagt». Besøkt 14. juli 2021.
- ^ «Press corner». European Commission - European Commission (på engelsk). Besøkt 20. januar 2022.
- ^ «REPowerEU: mere sikker og bæredygtig energi til overkommelige priser for Europa». mai 2022. Besøkt 26. juli 2022.