Fletting
Fletting er en regelmessig sammenslynging av bøyelige tråder, bånd, strå, vidjer og liknende. En flette er en trådformet samling av tre eller flere lengder fleksibelt materiale som er lagt omkring hverandre (flettet') i et slikt diagonalt overlappende mønster. Teknikken brukes blant annet til å lage hårfrisyrer, tau, trosser, kabler og flettverksgjerder samt i kurvfletting, rundfletting og stråfletting. Et tau som er flettet er mer bøyelig enn et like tykt tau som er tvunnet.
Fletting er også en programvareteknikk for å samle data fra to eller flere kilder til et felles resultat. Fletting betegner dessuten biltrafikk som samles eller sammenflettes fra to kjørefiler over i én. Fletteregelen eller «glidelåsregelen», som i Norge ble innført i 1986, innebærer at ingen av de kjørende har fortrinnsrett, men at begge parter skal vike for og tilpasse seg hverandre.
Historikk
redigerI motsetning til en vevstol der tekstilveven dannes av to forskjellige trådsett (renning og islett) som står vinkelrett på hverandre, foregår fletting ved at de enkelte trådene krysser over og under hverandre enten fram og tilbake i en flat flette eller i motsatte retninger i en rund flette. Fletting er eldre enn veving, og regnes trolig som opphav til veveteknikken.
Fremgangsmåter
redigerDen enkleste framgangsmåten bruker tre snorer som vist i figuren. Disse legges samlet med en snor til den ene siden (sort) og to til den andre (rød og blå). Så legges den ytterste av de to snorene (her: blå) over den andre (rød) og innenfor snoren (sort) på den andre siden. Så gjentas flettingen fra andre siden, nå er det sort som legges over blå og innenfor rød. Dette gjentas med den ytterste snoren fra annenhver side.
Med flere snorer krysser disse over hverandre fram og tilbake. Dette kan gjøres på mange måter fra enkle flate fletter til kompliserte mønstere som ved japansk kumihimo, færøsnor (tólvtáttaband med 12 snorer), firkantsnorer med 8, 12 og flere tråder, og kinesiske fletter med 16 snorer.[1] Det brukes også for kunstverk med mer eller mindre regulære fletter, ofte med andre gjenstander tredd inn på snorene.
Hårfletter utføres som en eller flere slike enkle fletter av tre grupper hår. Mer komplisterte varianter er vanlig eller invertert fiskeflette (nakkeflette, pariserflette) som fletter inn mer og mer av håret, og mange små fletter ut ifra (rastafletter) eller langs hodebunnen (afrofletter).
I runde fletter går flere grupper tråder i spiral moturs og medurs annenhver gang over hverandre som i en vev. Runde fletter brukes for trosser og tau og kabel, spesielt til klatretau og riggtau på seilbåter fordi flettede tau ikke vrir seg ved belastning slik et snodd tau vil gjøre. Rund fletting brukes også for skjerming av kabler fordi dette gir bedre høyfrekvensegenskaper enn snodd trådskjerm.
Andre betydninger
rediger- Fletting ved at to dokumenter, for eksempel et brev og en adresseliste, flettes i en ordbehandler for å produsere en rekke adresserte brev.
- Flettesortering, programalgoritme basert på fletting av to og to lister
- Fletting av trær og busker for dekorasjonsformål
- Fletting i landskapsarkitektur ved at forskjellige elementer repeteres i et flettelignende mønster
- Fingerfletting, som erotisk kjærtegn eller om teknikk for små dekorasjonsfletter.
- Flettesting, en type sting for brodering.
- Fiskeflette, matrett der filetstrimler, gjerne av forskjellig fisk flettes før tilberedning
Forskjellige fletter
rediger-
Invertert fiskeflette (pariserflette)
-
Vanlige fletter
-
Afrofletter har afrikansk opprinnelse
-
tKumihimo, japansk flette
-
Kunstvev med fletter og gjenstander
-
Flettesting for brodering
-
Flettede klatretau
-
Flettet trosse
-
Koaksialkabel med flettet strømpe av kobber (B)
Se også
redigerHårfrisyrer
redigerReferanser
rediger- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2008. Besøkt 1. mars 2008. Snorer og bånd – Fletter fra HIA
Eksterne lenker
rediger- (en) Braids – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Braid – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Hvordan lage en «magisk flette» Arkivert 13. mai 2006 hos Wayback Machine.
- Enkel fletteguide: Slik lager du høstens lekre fletter (2014)
- Om Bente-Helen Scheis bok @Flettemamma (2014)