Erik Welle-Strand

norsk ingeniør

Erik August Lindhè Welle-Strand (1915–2001) var en norsk gruveingeniør og motstandsmann under andre verdenskrig. Han er mest kjent som leder for den illegale radiosenderen Skylark B .

Erik Welle-Strand
Født2. juni 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bergen[5]
Død17. juli 2001[1][5]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseIngeniør, gruveingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
FarEdvard Welle-Strand
SøskenErling Welle-Strand
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård[1]

Tidlig liv

rediger

Han ble født i juni 1915 i Bergen[6] og var bror av Erling Welle-Strand.[6][7] Som tenåring var han aktiv ved Den Nationale Scene før han begynte i førstegangstjenesten i 1935. Han jobbet også som kullgruvearbeider for Store Norske Spitsbergen Kulkompani, før han meldte seg inn ved Norges Tekniske Institut i 1936.[6]

Andre verdenskrig

rediger

Han returnerte til Bergen i januar 1940, stasjonert ved et luftvernbatteri for å vokte den norske nøytraliteten i andre verdenskrig. Imidlertid invaderte Nazi-Tyskland Norge 9. april. Welle-Strand ble involvert i de påfølgende kampene, først ved luftvernbatteriet, senere under en retrett til Hardangerfjellene. De norske troppene dro til Voss og Leikanger; Welle-Strand skilte seg deretter med dem og tok veien via Finland og Finnmark til Tromsø. Han rømte derfra til England med marineskipet Heilhorn.[6]

I september 1940 etablerte Secret Intelligence Service to stasjoner for radiokommunikasjon; den såkalte Skylark A ble ledet av Sverre Midtskau i Oslo mens Skylark B skulle ledes av Erik Welle-Strand i Trondheim.[8] Han reiste over Norskehavet med kutteren Nordlys, landet i Florø sammen med Sverre Midtskau, Sverre Haug og Finn Juell og fortsatte til Trondheim med Juell.[9]

Skylark B ble operert av studenter ved Norges Tekniske Institut, og etter tekniske vanskeligheter i startfasen[8] etablerte de jevnlig kontakt med etterretningen i London i januar 1941. Medlemmer i gruppa var Haakon Sørbye, Bjørn Arnold Rørholt, Einar Johansen, Baard Gunnar Hjelde og Olav Skeie. Professor i kjemi ved Teknologisk Institutt, Leif Tronstad, var også tilknyttet gruppen. [10]

Gruppen bidro blant annet til å spre viktig informasjon om tysk aktivitet ved Vemork tungtvannsanlegg.[8]Meldinger om tyske troppe- og marinebevegelser ble også sendt via Skylark. Welle-Strand ble beordret til å forlate Norge til London i mai 1941,[6] og Egil Reksten tok over som leder av Skylark B. I september samme år klarte imidlertid Gestapo å spore Skylark B-senderen. Egil Reksten og andre ble arrestert og fraktet til Nacht und Nebel leirene.[8] Reksten overlevde så vidt, mens syv av hans ti medfanger tilknyttet Skylark B døde.[7] Welle-Strand fortsatte sin motstand mens han hadde base i Storbritannia, og deltok i raid mot kysten av Vestlandet.

Han sluttet i Forsvaret etter krigens slutt i 1945, etter å ha gått gradene fra fenrik til kaptein på disse fire årene. [6]

Han ble dekorert med St. Olavsmedaljen Med eikegren, Haakon VII 70-årsmedaljen og Forsvarets medalje 1940–1945.[11]

Livet etter krigen

rediger

Etter krigen startet Welle-Strand sitt eget ingeniørfirma, Argo, [6] sammen med Reksten og andre venner. [12] Han grunnla sitt eget firma i Canada i 1951, men returnerte senere til Norge og Argo. Welle-Strand var gift og hadde fire barn. Han bodde i Oslo i senere liv,[11] og døde juli 2001 på Aker sykehus.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Erik Welle-Strand, (02.juni 1915 - 17.juli 2001).», besøkt 14. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagsavisen, «80 år», utgitt 2. juni 1995[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad, www.digitalarkivet.no, oppført som Erik August Lindhè Welle-Strand[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Aftenposten, type referanse nekrolog, utgitt 25. juli 2001[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h Reksten, Egil; Skeie, Olav (25. juli 2001). «Erik Welle-Strand (nekrolog)». Aftenposten (på norsk). s. 13. 
  7. ^ a b Ask, Øyvind (23. juli 2001). «Litt alvor og litt skjemt». Bergens Tidende (på norsk). s. 18. 
  8. ^ a b c d Rørholt, Bjørn (30. april 1998). «Med radio som våpen mot tysk krigsmakt». Aftenposten (på norsk). s. 25. 
  9. ^ Haukelid, Knut (30. desember 1987). «Sverre Midtskau (nekrolog)». Aftenposten (på norsk). s. 15. 
  10. ^ Okkenhaug, Knut. «NTH-professoren som snøt Hitler for atombomben». Arkivert fra originalen 18. april 2008. Besøkt 15. februar 2009. 
  11. ^ a b «80 år 2. juni: Bergingeniør Erik A.L. Welle-Strand» (på norsk). NTB. 12. mai 1995. 
  12. ^ «90 år 3. mai: Ingeniør Egil Reksten» (på norsk). NTB. 26. april 2007.