Elvebakken videregående skole
Elvebakken videregående skole er en videregående skole som ligger på Vestre Elvebakke 3 i bydel Grünerløkka.
| Elvebakken videregående skole | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Motto | Elvebakken: noe mer... | ||
| Land | Norge | ||
| Type | videregående skole | ||
| Org.nummer | 974590999 | ||
| Grunnlagt | 1921 | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Bydel | Grünerløkka | ||
| Adresse | Vestre Elvebakke 3 | ||
| Rektor | Camilla Hauren Leirvik | ||
| Elever | 1400 | ||
| Ansatte | 150 | ||
| Nettsted | https://elvebakken.vgs.no | ||
| Beliggenhet | |||
 Elvebakken videregående skole 59°55′09″N 10°45′11″Ø | |||
Skolen er med sine ca 1 400 elever en av Oslos største skoler. Skolen ble etablert i 1921 og het tidligere Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri og deretter Oslo Yrkesskole. Den fikk sitt nåværende navn i 1976. Skolen var ikke opprinnelig en høyere skole (dvs. gymnas eller middelskole/realskole), men en yrkesskole, og ledet dermed ikke til examen artium (studiekompetanse).
Skolen var lenge en av Oslos skoler med lavest opptakskrav, hadde betydelige sosiale utfordringer og ble omtalt som en «sliten østkantskole».[1] Etter at skolen flyttet inn i nye lokaler i 2005 arbeidet den for å snu denne utviklingen, og som resultat ble skolen mer populær, og har tidvis hatt høyest inntakskrav i Oslo.[2][3][4]
Skolen har både yrkesfaglige programmer og studiespesialisering.
Utdanningstilbud
redigerSkolen tilbyr (per 2021) fem utdanningsprogram:
- Medier og kommunikasjon
- Informasjonsteknologi og medieproduksjon
- Elektro og datateknologi
- Studiespesialisering
- Studieforberedende kunst, design og arkitektur (KDA) (tidligere studiespesialisering med formgivningsfag)[5]
Historie
rediger
Mot slutten av 1800-tallet skjedde det en rask industriell og teknologisk utvikling i Kristiania. Industribedriftene og håndverkerne la om driften, og mestrene fikk stadig mer å gjøre med forretninger. Behovet for en egen faglig opplæringsinstans var stort. Frisørmestrene var de første til å gjøre noe med dette problemet. De opprettet egne skoler for lærlingene sine. Siden ble skoletilbudet utvidet til også å gjelde andre fagområder. Det ble etablert teknisk rettede søndagsskoler og aftenskoler. Skolene var spredt på elleve forskjellige steder rundt i byen og undervisningen var i hovedsak teoretisk. Behovet for en felles skole med teoretisk og praktisk undervisning for alle håndverks- og industrilinjer meldte seg raskt. Håndverks- og industriforeningen påtok seg oppgaven å finne en skole som kunne romme all undervisning. I 1921 ble en ærverdig, gammel bygård med buede vinduer og datidens snirklete arkitektur beliggende i Østre Elvebakke kjøpt og ombygd til skole. Den ble utvidet med flere nybygg på de tilstøtende tomtene. Skolen het fra 1925 Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri.[trenger referanse] Bygget ble bygget om i 1938 og kunne da ta imot rundt 400 elever og lærlinger.[trenger referanse]
Rektor Klaus Torgård tok over skolen i 1947 og året etter ble skolens navn forandret til Oslo Yrkesskole.[trenger referanse] Da Sogn videregående skole ble bygget ferdig i 1961, ble større deler av tilbudene ved Oslo Yrkesskole flyttet til Sogn. Rektor Torgård ble med dit, og ledet begge skolene derfra frem til 1968.[trenger referanse]
I 1969 var det behov for å utvide Oslo Yrkesskole. Naboskolen i Osterhaus' gate, Framhaldsskolen for jenter (1932–1969) ble lagt ned og bygget overtatt av yrkesskolen.[trenger referanse] Skolebygget var fra 1873 da Christiania Borgerskole holdt til der. Bygget er siden overtatt av Oslo Voksenopplæring Rosenhof som har etablert en avdeling her.[trenger referanse]
I 1976 kom «Lov om videregående opplæring», og skolens navnet ble endret fra Oslo yrkesskole til Elvebakken videregående skole.[trenger referanse]
De gamle håndverks- og industribyggene langs Akerselva ble etter hvert transformert til moderne media- og innovasjonssentre. Elvebakken videregående skole måtte tilpasses utviklingen, og i 2005 flyttet hele skolen fra Osterhaus' gate og inn i nye, moderne lokaler i Vestre Elvebakke 3. Gamle yrkesfaglige røtter er ivaretatt på programområdene medier og kommunikasjon, elektrofag og design og håndverk. Skolen tilbyr også et utdanningsprogram for studiespesialisering, med blant annet fordypning i formgiving, fysikk og kinesisk.[trenger referanse]
Et stadig økende elevtall medførte at skole igjen utvidet ved å bygge fysikk og kjemisaler i Østre Elvebakke 1. Disse stod ferdige høsten 2009, og ble kalt "H-bygget".[trenger referanse]
I 2017 ble også "S-bygget" opprettet som eget bygg for kunstlinjene på skolen.
Rektorer
redigerKlaus Torgård var skolens første rektor. Han ble med til Sogn da Oslo Yrkesskole ble delt i 1961, og var rektor for begge skolene frem til 1968, da de ble delt.
- 1947–1968: Klaus Torgård (til Sogn Yrkesskole)
- 1968–1987: Fredrik Reisegg
- 1997–2019: Per Solli
- 2019: Espen Rueness (fungerende)
- 2020–: Camilla Hauren Leirvik
Skolebygningen
rediger
Den nye skolebygningen stod ferdig i 2005, og var tegnet av Arkitektpartner. Bygget har U-form med 3 til 6 etasjer som tilbygg til den gamle skolebygningen. Mot Hausmanns gate omslutter skolen Oslo sentrum baptistkirke, som har sin fasade med skolebygningen på begge sider.
Realfagsenteret på Elvebakken ble åpnet høsten 2009, ca. 1600 m² fordelt på tre etasjer. Senteret har laboratorier for både kjemi, biologi og naturfag, og spesialrom for både geofag, fysikk og teknologi og forskningslære. Høsten 2010 fikk skolen bygget er bølgebasseng på 3 x 6 meter med vindtunnel, digital måleutstyr til bruk for forskning og opplæring.
Elvebakkenrevyen
redigerElvebakkenrevyen er en årlig skolerevy på skolen, først satt opp i 2002.
Forestillinger
rediger- 2024: Nymalt[6]
- 2023: For The Culture[7]
- 2022: Ekko[8][9]
- 2020: Døden.[10]
- 2019: Kjøss meg på munn[11]
- 2018: Vi må snakke om miljø[12]
- 2017: Mellomrom[13]
- 2016: Ut å stjæle paller[14]
- 2015: Uten en tråd[15]
- 2014: 7[16]
- 2013: Nextopia[17][18]
- 2012: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu[19]
- 2011: ." (Punktum)[20]
- 2010: Jeg har en drøm[21]
- 2009: History[22]
- 2008: Prinsessa som ingen kunne målbinde[23][24]
- 2007: Jakten på Elvis, Gud og hvermann[25]
- 2006: Lek[26]
- 2005: As time goes by
- 2004: Et lite stykke Norge
- 2003: Kafe Elvebakken
- 2002: Tenke sjæl
Galleri Elvebakken
redigerGalleri Elvebakken (Galleri E) er et prosjekt med mål å framheve unge kunstnere, startet i 2007 av noen av skolens elever ved elevorganisasjonen Elvebakken Kulturråd. Galleriet skal gi elever fra Oslo mulighet til å stille ut sine verker.[27]
Tidligere elever ved Elvebakken videregående skole
rediger
De to mest kjente elevene ved skolen er Sonja av Norge, som utdannet seg i kjole- og draktsøm da skolen het Oslo yrkesskole[28], og Ingrid Alexandra av Norge, som tok treårig videregående utdanning med studespesialisering på Elvebakken.[29]
Referanser
rediger- ^ Slik ble en sliten østkantskole Oslos mest populære videregående
- ^ «Her er det vanskeligst å komme inn på videregående skole i Oslo». www.dagsavisen.no (på norsk). 4. juli 2019. Besøkt 14. november 2019. «Førsteinntak for videregående skoler er klart. Men hvor er nåløyet trangest for å komme inn? Elvebakken, Nydalen og Ullern videregående er alle i toppen.»
- ^ «Poenggrenser videregående skoler». Oslo kommune (på norsk). Besøkt 14. november 2019.
- ^ «Søkertall videregående skole». Oslo kommune (på norsk). Besøkt 14. november 2019.
- ^ «Elvebakken VGS». elvebakken.vgs.no (på norsk). Besøkt 21. desember 2021. «Fagtilbud»
- ^ Ciftci, Pinar (1. mars 2024). «(+) Elvebakkenrevyen 2024: Tar deg med Storm». Budstikka (på norsk). Besøkt 2. mai 2024.
- ^ Ambjør, Torjus Augestad (2. mars 2023). «(+) Anmeldelse av Elvebakkenrevyen 2023: Revykulturen her er helt enestående». Budstikka (på norsk). Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Elvebakkenrevyen 2022: «Ekko» gir deg to timer ren revykjærlighet». www.aftenposten.no. 7. mars 2022. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Den beste settes opp på Nationaltheatret: Dette er de nominerte til årets skolerevypriser». www.aftenposten.no. 10. mai 2022. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Elvebakkenrevyen 2020: Intelligent, underlig – og litt arrogant.». www.aftenposten.no. 27. februar 2020. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Sekser til Elvebakken: Revyen føles mektig og levende». www.aftenposten.no. 28. februar 2019. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Sekser til Elvebakkenrevyen». www.aftenposten.no. 1. mars 2018. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Du kan ikke blunke på Elvebakkenrevyen 2017». www.aftenposten.no. 2. mars 2017. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Elvebakkenrevyen 2016: Gratulerer igjen, Elvebakken!». www.aftenposten.no. 3. mars 2016. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Gratulerer, Elvebakken!». www.aftenposten.no. 26. februar 2015. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Sorry, Elvebakken!». www.aftenposten.no. 27. februar 2014. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Gåsehud og latterkrampe». www.aftenposten.no. 28. februar 2013. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Elvebakken vant revyprisen». www.aftenposten.no. 21. mars 2013. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Eksepsjonelle Elvebakken». www.aftenposten.no. 1. mars 2012. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Et verdig punktum». www.aftenposten.no. 8. mars 2011. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Det er fullbrakt!». www.aftenposten.no. 3. mars 2010. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Revy på høyeste nivå». www.aftenposten.no. 27. februar 2009. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Et rent eventyr». www.aftenposten.no. 16. mai 2008. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Revyen som ingen kunne overvinne». www.aftenposten.no. 16. mai 2008. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «En fest for øyet». www.aftenposten.no. 19. mai 2008. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Elvebakkenrevyen 2006: Lekestue light». www.aftenposten.no. 25. mai 2008. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ galleriE Arkivert 17. desember 2019 hos Wayback Machine., besøkt 17. desember 2019
- ^ «Det norske kongehusets barnesider: Dronning Sonja». www.kongehusetsbarnesider.no. Kongehuset. Besøkt 14. mars 2024.
- ^ «Prinsesse Ingrid Alexandra tok farvel med Elvebakken og medelever». vartoslo.no. 20. juni 2023. Besøkt 14. mars 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Elvebakken videregående skole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
