Wikipedia

Bribri (språk)

språk

Bribri er et chibchansk språk som snakkes av rundt 6 000 bribrier i tre forskjellige områder i det sørlige Costa Rica. Det er dermed ett av de to største indianske språka i landet, sammen med det nært beslekta cabécar. Antallet bribritalende er i svak nedgang.

Bribri
Bribri
Bribris utbredelse
Brukt iCosta Rica[1]
RegionTalamanca
Buenos Aires
Antall brukereCa. 6000[2]
EtnisitetBribri
Lingvistisk
klassifikasjon		Chibchansk
Istmisk
Vestistmisk
Viceitisk
Bribri
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iIngen offisiell status
Språkkoder
ISO 639-3bzd
Glottologbrib1243

Bribri er tonalt, og har opptil fire toner: høy, lav, stigende og fallende. Det skiller også mellom orale og nasale vokaler, og har i alt 12 vokalfonemer. Det har 14 konsonantfonemer.

Bribri er et ergativspråk, og har den faste ordstillinga absolutiv–verbal. I nominalfrasene kommer modifikatorene etter kjernen, og språket har postposisjoner. Verba bøyes hovedsakelig etter aspekt. Tallorda bøyes etter forma til objektene de refererer til. Bribri har også et komplekst system med demonstrativer.

Det er tre hoveddialekter av bribri: Coroma (østlig), Amubre (vestlig) og Salitre (Stillehavet).

Etymologi

rediger

«Bribri» er navnet både på folkegruppa og på språket de snakker. Det kommer opprinnelig fra ordet balíbali, som betyr «ujevnt terreng» og refererer til området som bribriene holder til i.[3] En person med etnisiteten bribri kalles bríbriwak. Språket kalles også av og til se' ie, som betyr «vårt språk», i motsetning til síkua ie, som betyr «utenlandsk språk» og henviser til alle andre språk.[4]

Klassifisering

rediger

Bribri tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har flere ganger blitt relasjonert til andre språk og familier, men det fins foreløpig ingen klare beviser på dette.[5] Den chibchanske språkfamilien deles inn i en nordlig og en sørlig grein, hvorav bribri, i likhet med alle de andre språka bortsett fra ett, tilhører den sørlige. Videre plasseres bribri i den vestistmiske gruppa, hvor det sammen med cabécar utgjør den viceitiske undergruppa. Disse to språka er nært beslekta, og skilte lag for omkring 1000 år siden.[6]

Utbredelse

rediger
 
Bribri-hus i Amubre
 
Sulàyöm skole i Amubre, hvor det undervises i bribri. Bribri-jenter står i bakgrunnen

Rundt 6000 av de om lag 10 000 bribriene snakker bribri.[2] De holder til sør i Costa Rica, på begge sider av fjellkjeden Cordillera de Talamanca. Ved Det karibiske hav bor det rundt 7000 bribrier i reservatet i kantonen Talamanca i provinsen Limón, i landsbyene Coroma, Coén, Sepecue, Shiroles, Amubre, Katsi, Lari, Urén og Yorkín. På den andre sida av fjellkjeden, ved Stillehavet, holder de til i kantonen Buenos Aires i provinsen Puntarenas, hovedsakelig i reservatene Salitre og Cabagra. Bribriene i dette området utgjør omkring 3000 personer.

Antallet talere av bribri er i svak nedgang, og dessuten brukes språket i dag nesten utelukkende i familiesituasjoner og i tradisjonelle seremonier. Grunnen til den stadig mer begrensa bruken er nedgangen i antall enspråklige, som nå omfatter bare noen hundre personer, samt det at mange spansktalende flytter inn i bribrienes områder.[7] Innflytelsen fra spansk kan også ses i selve språkstrukturen, ved at mange bribritalende tar inn fonemer fra spansk, og at den grammatiske strukturen til bribri har en tendens til å bli mer lik den spanske, blant annet i forhold til ordstilling og ved at ergativsmarkøren ofte faller bort.[7]

I likhet med de andre indianske språka i Costa Rica har ikke bribri status som offisielt språk, men utdanningsdepartementet har tatt på seg oppgaven med å sørge for undervisning og bevaring av språka, og siden 1989 regnes bribri som et «lokalt språk» i innfytelsesområdet sitt.[8] I 1985 ble det vedtatt å innføre tospråklig og tokulturell undervisning i reservatene, og det gis i dag grunnleggende undervisning i bribri i disse områdene. Det gis også kurs i bribri ved Universidad de Costa Rica i hovedstaden San José.

Fonologi

rediger

Vokaler

rediger

Bribri har sju orale vokaler: to trange, to nesten-trange, to halvåpne og én åpen. Alle unntatt de to nesten-trange vokalene har også en nasal variant, og nasaliteten er fonemisk. Dette gir hele tolv vokalfonemer.[9]

Orale vokaler Nasale vokaler
Framre Midtre Bakre Framre Midtre Bakre
Trange i   u ĩ   ũ
Nesten-trange ɪ   ʊ      
Halvåpne ɛ   ɔ ɛ̃   ɔ̃
Åpne   a     ã  

Toner

rediger

Bribri er et tonalt språk, hvilket vil si at ord som ellers består av de samme fonemene, kan ha ulik betydning avhengig av hvilke toner stavelsene uttales med. Amubre-dialekta har fire toner: lav, høy, fallende og stigende.[10] Den sistnevnte forekommer obligatorisk med vokaler før glottal plosiv, men kan også forekomme ellers. I Coroma og Salitre skilles det ikke mellom høy og stigende tone, noe som gjør at disse dialektene har følgende tre tonemer: lav, høy og fallende.[10]

De følgende ordpara er eksempler på minimale par i Amubre-dialekta som kun differensieres av tona:

  • alà («barn») – alá («torden»)
  • ãs (fugleart) – ã̀s («for å»)
  • tö («at») – tö́ («ja»)
  • wak («nedover») – wák («eier»)
  • bitsĩ̂ («lang») – bitsĩ́ («lengde»)

Konsonanter

rediger

Bribri har følgende konsonantfonemer;[9] der hvor det forekommer to fonemer sammen, er det første ustemt og det andre stemt:

  Bilabial Dental/alveolar Postalveolar Velar Glottal
Plosiver p  b t  d   k ʔ
Affrikater/koartikulerte   ts͡ tʃ͡  dʒ͡ tk͡  
Frikativer   s ʃ x  
Laterale flapper   ɺ      

Fonemet /tk͡/ i Amubre- og Salitre-dialekta, tilsvarer /ttʃ͡/ i Coroma.

I tillegg har språket nasale konsonanter og vibranter, som ikke er fonemer, men allofoner av de nevnte fonemene, og som forekommer i følgende kontekster:[11]

Allofon Fonem Kontekst
[m] /b/ Før nasal vokal
[n] /d/ Før nasal vokal
I slutten av ord etter nasal vokal
[ɲ] /dʒ͡/ Før nasal vokal
[ɾ] /d/ I midten av stavelser før oral vokal
I slutten av stavelser etter oral vokal
[r] /d/ Fri variasjon med [ɾ] i kontakt med vokaler
med høy eller stigende tone

Dialekter

rediger
 
Utbredelsen til de tre dialektene av bribri

Det er tre hoveddialekter av bribri. I Talamanca snakkes det to dialekter: Amubre-dialekta (eller vestlig), som snakkes i landsbyene Amubre, Katsi, Lari, Urén og Yorkín, og Coroma-dialekta (eller østlig), som snakkes i landsbyene Coroma, Coén, Sepecue og Shiroles. Salitre-dialekta (eller Stillehavsdialekta) snakkes i reservatene Salitre og Cabagra i Buenos Aires. Det som skiller dialektene fra hverandre, er i all hovedsak uttalen.

De viktigste forskjellene mellom de tre dialektene er de følgende:[12]

  • Amubre-dialekta er den eneste av de tre som skiller mellom høy og stigende tone.
  • I Coroma faller de nasale vokalene ã og õ sammen til õ; for eksempel sies «tid, sted» kṍ, mens det i de to andre dialektene uttales kã́.
  • I Coroma er det en tendens til å redusere stavelser med lav eller nøytral tone når de kommer før en stavelse med høy eller fallende tone; for eksempel er «høne» dakarò i Amubre, dekrò i Salitre og krò i Coroma.
  • Uttalen av den koartikulerte konsonanten tk/tch er en annen forskjell. I Amubre og Salitre er ord som chö́k («å si») og tkö́k («å stikke») er svært forskjellige, mens det i Coroma er vanskeligere å skille mellom chö̀k og tchö̀k.

Skriftsystem

rediger

Utdypende artikkel: Bribris ortografi

 
Skilt på en restaurant skrevet på bribri. Med standard rettskriving skulle det ha vært «Ye' dawè balí wã, ye' mĩ̀ke chkö̀k», og betyr «Jeg er sulten, jeg går og spiser».

Bribri hadde ikke noe skriftspråk før Lingvistisk institutt ved Universidad de Costa Rica utvikla et alfabet på slutten av 1900-tallet. Hensikten med alfabetet er å bruke det både i undervisning og forskning. Det er tatt hensyn til det høye antallet tospråklige i bribri og spansk, og mange av lydene representeres derfor med samme bokstav som i spansk.[13]

De trange vokalene /i/ og /u/ skrives henholdsvis <i> og <u>, og den åpne vokalen /a/ skrives <a>. De halvåpne vokalene /ɛ/ og /ɔ/ skrives <e> og <o>, mens de nesten-trange vokalene /ɪ/ og /ʊ/ representeres med de samme to tegna modifisert med tødler: <ë> og <ö>. Representasjonen av de nasale vokalene er det eneste det ikke er enighet om; i de tidligste verkene skrives de med understrek (f.eks. <a>) eller med kvist (f.eks. <ą>). I det siste har de også blitt skrevet med tilde (f.eks. <ã>), som i denne artikkelen.

Representasjonen av konsonantene følger også den spanske rettskrivinga så langt det er mulig. Dermed skrives fonemene /p/, /b/, /t/, /d, /s/, /x/, /tʃ͡/ og /dʒ͡/ som henholdsvis <p>, <b>, <t>, <d>, <s>, <j>, <ch> og <y>. Allofonene [m], [n], [ɲ], [ɾ] og [r] representeres også med egne bokstaver: <m>, <n>, <ñ>, <r> og <rr>. Lydene som ikke har noen direkte motpart i spansk, har fått egne tegn eller bokstavkombinasjoner. Affrikatene /ts͡/ og /ttʃ͡/ skrives henholdsvis <ts> og <tts>, mens den koartikulerte konsonanten /tk͡/ skrives <tk>. Den postalveolare frikativen /ʃ/ representeres med <sh>, og den laterale flappen /ɺ/ har fått tegnet <l>, ettersom språket ikke har noe /l/-fonem. Den glottale plosiven /ʔ/ representeres med en apostrof, <'>.

Tonemene markeres med diakritiske tegn over vokalen i den gjeldende stavelsen. Høy tone markeres med grav aksent (<à>), mens fallende tone markeres med akutt aksent (<á>), motsatt av hvordan det gjøres i blant annet det internasjonale fonetiske alfabetet. Stigende tone, som bare fins i Amubre-dialekta, markeres med møne (<â>). Lav tone markeres ikke.

Morfosyntaks

rediger

Substantiv

rediger

Substantiva i bribri deles inn i to klasser, menneskelige og ikke-menneskelige.[14] De som henviser mennesker, tar endelsen -pa for å markere flertall, mens de som representerer ikke-menneskelige ting, ikke får noen endelse i flertall.

Menneskelig substantiv i entall:

aláköl
kvinne
«kvinne»

Menneskelig substantiv i flertall:

aláköl-pa
kvinne-FLERTALL
«kvinner»

Ikke-menneskelig substantiv:

nãmũ̀
jaguar
«jaguar / jaguarer»

Noen få substantiv har uregelrett flertallsbøying, slik som alà «barn (entall)», alàralar «barn (flertall)».[15]

Eierskap uttrykkes med konstruksjonen eier + substantiv.[16] Eieren er en nominalfrase bestående av substantiv og/eller pronomen:

wë́m ũ̀
mann kjele
«mannens kjele»
ye' ù
jeg hus
«huset mitt»
ye' yë́ ù
jeg far hus
«huset til faren min»

Enkelte substantiv er uavhendelige, hvilket vil si at de aldri kan opptre uten en eier.[17] Dette gjelder ord som henviser til kroppsdeler og deler av ting, planter, dyr, og så videre, for eksempel chakà («kjøtt»), kà («tann»), jkuö̀ («skinn») og ták («bit»). Hvis man ikke veit hva eller hvem de tilhører, kan i («noe/noen») fungere som eier.

Ugrammatikalsk:

*chakà
kjøtt
«kjøtt»

Grammatikalsk:

kö̀chi chakà
svin kjøtt
«svinekjøtt»

Grammtikalsk:

i chakà
noe kjøtt
«kjøtt av noe»

Demonstrativer

rediger

Pronomenene
ye' = jeg
be' = du
ie' = han/hun
se' = vi (inkl.)
sa' = vi (ekskl.)
a' = dere
ie'pa = de

Bribri har et komplekst system med demonstrativer, med hele ti forskjellige former avhengig av hvor objektet de refererer til befinner seg i forhold til deltakerne i samtalen.[18] Demonstrativene kommer alltid etter substantivet, for eksempel kàl i' («dette treet») og mõ̀ aì («de skyene»).

  • i' = nærmest taleren («denne, dette»)
  • sẽ́ = nærmest tilhøreren («den, det»)
  • ñe' = noe som høres, men ikke ses («den, det»)
  • e' = noe som verken høres eller ses («den, det»)

Nedafor følger ei liste over demonstrativer som refererer til ting som kan ses, men som ikke er nær verken taleren eller tilhøreren; alle kan oversettes med «den» eller «det»:

  Ikke så langt unna taleren Langt unna taleren
Ovafor taleren aí aì
På samme nivå som taleren wí wì
Nedafor taleren diö́ dià

Adjektiv

rediger

Adjektiva i bribri bøyes i tre grader: positiv, intensiv og forminskende.[19] Positiv er den grunnleggende formen. Intensiv brukes for å forsterke betydninga, og dannes ved å legge suffikset -ë til den grunnleggende forma, mens den forminskende forma dannes ved en fordobling av stammen eller med endelsen -tãnẽ.

Positiv:

batsĩ̀
lang
«lang»

Intensiv:

batsĩ̀ë
lang-INT
«veldig lang»

Forminskende:

batsĩ̀tãnẽ
lang-FORM
«ganske lang»

Bare noen få adjektiv bøyes i flertall; dette gjøres ved en fordobling av stammen, for eksempel bua' «god», bua'bua' «gode».

Tallord

rediger

Bribri bruker et titallssystem. Substantiva er delt inn i ulike klasser, på samme måte som de i mange andre språk er delt inn etter for eksempel kjønn. Klasseinndelinga er basert på substantivets form, og kommer kun til syne i språket ved at tallorda bøyes etter klassen til substantivet de kvantifiserer. I Coroma-dialekta er det registrert ni substantivklasser: menneskelige, runde, flate, avlange, grupper, trær/planter, bananklaser, palmefrukter og ganger.[20] Amubre-dialekta har også ni klasser, men inndelinga er annerledes: menneskelige, runde, flate, avlange, pakker, klaser, arter, mengder, samt en samleklasse for blant annet trær, tapirer og navlesvin.[21] Substantiva tilhører ikke alltid den klassen man vil forvente; for eksempel tilhører fugler og insekter den flate klassen. Tallorda for de fire mest grunnleggende klassene er i Coroma-dialekta de følgende:

Tall Menneskelige Runde Flate Avlange
1 èköl èk èt ètöm
2 bö́l bö̀k bö̀t bö̀töm
3 mãñã́l mãñã́l mãñã̀t mãñã̀töm
4 tchë́l tchë́l tchë́l tchë̀töm
5 skẽ́l skẽ́l skẽ́l skẽ̀töm
6 tèröl tèröl tèröl tèktöm
7 kúl kúl kúl kùktöm
8 pàköl pàköl pàköl pàktöm
9 sũlĩ̀tu sũlĩ̀tu sũlĩ̀tu sũlĩ̀töm
10 dabòm dabòm dabòm dabòm

Dette gir for eksempel wë́m èköl «én mann» (menneskelig), àshali bö̀k «to appelsiner» (runde), urrë̀k mãñã̀t «tre tukaner» (flate) og buà tchë̀töm «fire iguaner» (avlange).

Verb

rediger

Bøyde verbformer

rediger

Verb i infinitiv består av en stamme, en tematisk vokal og infinitivsmarkøren -k.[22] Den tematiske vokalen er enten ö (som i chö̀k «å si») eller ũ (som i kãnẽ̀ũk «å gjøre»), og denne bestemmer verbets bøyningsmønster. Verba bøyes også forskjellig avhengig av om de er transitive eller intransitive. De bøyde verbformene dannes enten ut fra infinitivsstammen eller fra stammen til forma som kalles fjernt perfektum. Noen av verbformene endres når utsagnet er nektende.

Nedafor følger en oversikt over de ulike verbformene i bribri. Aspekt er den grunnleggende kategorien,[23] og det skilles hovedsakelig mellom perfektiv (en handling som er fullført) og imperfektiv (en handling som ikke er fullført). Et verb i perfektiv vil derfor alltid vise til fortid, mens imperfektiv ikke sier noe om når handlinga fant eller finner sted. De tre første formene i lista tilhører kategorien imperfektiv, mens de tre siste er perfektive.

  • Enkel imperfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand som ikke er fullført eller som ses på som vedvarende. Den kan oversettes med norsk preteritum eller presens, avhengig av sammenhengen: awá tsö̀ bua'ë «medisinmannen sang bra (før i tida) / medisinmannen synger bra».
  • Habituell / nær framtid beskriver en handling, prosess eller tilstand som enten er habituell eller kommer til å finne sted i nær framtid: awá tsö̀ke «medisinmannen pleier å synge / medisinmannen skal synge».
  • Evneimperfektiv uttrykker at agens har evnen til å utføre en handling: ie' alà ujtó «sønnen hans kan gå».
  • Fjern perfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand som ble fullført før dagen i dag. Den oversettes med norsk preteritum: ye' tsë' chakì «jeg sang i går».
  • Nær perfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand som har blitt fullført etter siste midnatt. Den kan også oversettes med norsk preteritum: alà tö ikuwö̀ ñẽ́ ènĩã «barnet spiste mais for litt siden».
  • Førpresensperfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand som ble begynt eller fullført i fortida, men som har relevans i ytringsøyeblikket. Den kan oversettes med norsk perfektum: ye' ikítule «jeg har skrevet».

Det er også noen verbformer som uttrykker modus framfor aspekt:

  • Imperativ tilsvarer imperativ på norsk og består av infinitivsstammen med synkende tone på siste vokal: i yawö́! «gjør det!». I nektende imperativ brukes infinitivsformen: kë̀ i yawö̀k! «ikke gjør det!».
  • Potensiell beskriver en handling, prosess eller tilstand som det er en mulighet for at kan finne sted, uavhengig av om det er snakk om fortid eller framtid: awá tsö̀mĩ kalö̀te ã «medisinmannen ville ha sunget på festen / medisinmannen kan komme til å synge på festen».

Verba bøyes også i såkalte «mellomformer», som er en diatese og minner om passiv i norsk. Det skilles mellom imperfektiv og perfektiv:

  • Imperfektiv beskriver en habituell handling, prosess eller tilstand: íẽ inĩ̀r bola wa «her spilles det ball».
  • Perfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand i fortida: íẽ ĩnĩ̀nẽ bola wa «her ble det spilt ball».

Verbendelser

rediger

Bribri har en lang rekke endelser som legges til bøyde verbformer for å spesifisere betydninga. Noen av dem er:[24]

  • -wã, som understreker slutten av en handling
  • -ãt, som uttrykker fraskillelse
  • -kã, som uttrykker bevegelse oppover
  • -dö, som uttrykker at handlinga fortsetter fram til et visst punkt

Partikler

rediger

Bribri har en rekke partikler som brukes i konstruksjoner hvor mange andre språk benytter vanlige verb. Disse partiklene bøyes verken etter tempus, aspekt eller modus; enkelte av dem skiller imidlertid mellom entall og flertall, i motsetning til verb.

Den uforanderlige partikkelen dör fungerer som kopula:[25]

Ie' dör yë́ria
han KOP jeger
«Han er/var jeger»
Ù dör bulùblulù
hus KOP store
«Husa er/var store»

Infinitivsformen brukes som hovedverb i sammensatte verbformer, slik som progressivt aspekt, som kan dannes med hjelpeverbet tso': ye' tso' i kãnẽ̀ũk = «jeg (holder på og) gjør det». Tso' er en ubøyelig partikkel som brukes i betydninga «å være» i eksistensialsetninger og for å uttrykke hvor noe befinner eller befant seg.[26] Den endrer form kun når utsagnet er nektende:

Nãmũ̀ tso' ù wö́rkĩ
jaguar PART hus foran
«Det er/var en jaguar foran huset»
Nãmũ̀ kë̀ kũ ù wö́rkĩ
jaguar ikke PART hus foran
«Det er/var ikke en jaguar foran huset»

Det fins en rekke andre kopulative partikler som spesifiserer måten noe «er» på, for eksempel om det er oppreist, liggende, flytende, osv. Disse har en egen flertallsform, selv når substantivet ikke tar noen flertallsendelse:[27]

Talók tër di' jkö
krokodille ligge vann kant
«Det ligger/lå en krokodille i vannkanten / Krokodilla ligger/lå i vannkanten»
Talók tchë̀tẽn bö̀töm di' jkö
krokodille ligge to vann kant
«Det ligger/lå to krokodiller i vannkanten / De to krokodillene ligger/lå i vannkanten»

Syntaks

rediger

Bribri er har et ergativt verbsystem, hvilket vil si at agens til et intransitivt verb fungerer syntaktisk og kognitivt på samme måte som patiens til et transitivt verb; denne rolla kalles absolutiv. Agens til transitive verb på sin side, kalles ergativ. I bribri markeres ergativ med postposisjonen tö. Den faste ordstillinga er absolutiv–verbal, mens ergativ kan komme både før eller etter denne sekvensen, selv om det minst markerte er at det kommer før.[28] Setninga «jeg spiser mais» kan derfor sies på følgende to måter:

Ye' tö ikuwö̀ ñẽ̀
jeg ERG mais spiser
«Jeg spiser mais»
Ikuwö̀ ñẽ̀ ye' tö
mais spiser jeg ERG
«Jeg spiser mais»

Bribri har postposisjoner, som tilsvarer preposisjoner i mange andre språk.

Nominalfrasene har den følgende grunnleggende ordstillinga: substantiv–adjektiv–kvantifikator–demonstrativ.[29] Det gir for eksempel:

ù spṍpõ mãñã́t wĩ̀
hus grønn tre de
«de tre grønne husa»

Muntlig litteratur

rediger
 
Sti forbi bribrienes bananplantasjer i Amubre

Ettersom bribri ikke fikk noe skriftspråk før på slutten av 1900-tallet, har ikke språket noen skriftlig litterær tradisjon. Bribriene har imidlertid en rik muntlig litterær tradisjon, som alltid har vært deres viktigste måte å overlevere kunnskap om sin egen historie fra generasjon til generasjon på. De skiller ikke mellom religion, mytologi og historie; i bribrienes kultur oppfattes disse aspektene som én enkelt dimensjon, og utgjør det som de selv ser på som forfedrenes og verdens sanne historie. Fortellingene definerer hvordan medlemmene av kulturen bør oppfatte virkeligheten.[30] De berettes nesten alltid om kvelden, vanligvis i et hus, og fortelleren følger faste ritualer. Tidligere var det de såkalte tsökölpa, sangerne, som hadde oppgaven med å formidle denne kunnskapen. I dag er det awápa, de tradisjonelle medisinmennene, som holder den muntlige fortellertradisjonen ved like. Imidlertid er også antallet awápa synkende, og man forsøker derfor å skrive ned og publisere så mange av fortellingene som mulig for at disse ikke skal gå tapt.

Bribriene skiller mellom to hovedsjangere: kṍpàke («det som fortelles») og i ttè («det som synges»).[31] Framføringene av «det som fortelles» foregår på normal bribri. Fortellingene er svært livaktige takka være intonasjonen og et stort antall lydhermende ord. «Det som synges» framføres på sin side på en helt spesiell måte: det brukes spesielle bribri-ord som ikke forekommer i andre sammenhenger, det lånes inn ord fra andre indianske språk, og det tas i bruk virkemidler som melodi og forlengelse av vokalene i slutten av visse ord. Den grunnleggende grammatiske strukturen endres imidlertid ikke. Midt i historiene forekommer det ofte noen linjer i en egen «resiterende» sjanger, hvor man ytrer navnet til steder eller personer. På grunn av sangenes spesielle form er de ofte vanskelige å forstå, og kṍpàke er i virkeligheten forenklinger av disse.[32]

Teksteksempel

rediger

Nedafor følger et utdrag fra fortellinga om da hovedguden i bribrienes mytologi, Sibö̀, opplyste jorda.[33] Den er et eksempel på sjangeren i ttò («det som synges»). Linjene i kursiv er en resitering av navnet til eieren av huset det snakkes om, i tillegg til noen rimskapende elementer med vokalforlengelse, og kan ikke oversettes. Jenta som omtales, Irìria, er jorda, og mora hennes, Nãmã̀itãmĩ, er ifølge bribrienes mytologi en tapir.

I ttèwã tã, ì wẽ̀se,
ĩ́yök e' pë' láköl tãĩ̀.
Ñẽ̀ẽ Sibö̀kõmõ ù tchër e' kie
ù takëë, yö̀takëë;
dìpéibëë, sö̀tëbee, cha
pë' wák tchër e' kie ès.
Pà wö̀chaka. E' sũwẽ̀ ie';
bitũke ie' wã tchörö ĩ́ẽ, dàtsike ie' wã;
ẽmã e' pë' láköl e' làla tërkã diö́,
alàla tërkã tãĩ̀ë e' kie cha Irìria,
i mĩ̀ kie cha Nãmã̀itãmĩ,
i wĩ̀kela kie cha Namã̀sĩã.
Ĩ́yök mĩ̀nã e' rö Nãmã̀itãmĩ; i yë́ e' kie Sula';
e' rö ĩ́yök yë, e' kie Sula'.
E' sũwẽ̀ ie' tö, e' tso' ie' wã sṹule.
Ẽmã ie' kãnẽ̀balö̀ke, ie' kãnẽ̀balö rèe.
Mĩ̀kã cha ie' tö kṍ ñĩ̀wẽkètche,
e'tã ie' dë' ĩ́yök tsũk.

Sangen er, for eksempel,
som da jorda var ei stor jente.
Da het huset til Sibö̀kõmõ
ù takëë, yö̀takëë;
dìpéibëë, sö̀tëbee, cha,
det het eieren av det stedet.
Hun var naken. Sibö̀ så henne
og tok henne med hit, han tok henne med.
Da var det ei kvinne, dattera hennes var der nede,
dattera var veldig stor, hun het Irìria,
mora hennes het Nãmã̀itãmĩ,
bestemora hennes het Namã̀sĩã.
Jordas mor var Nãmã̀itãmĩ, faren hennes het Sula',
han er jordas far, han heter Sula'.
Alt det så Sibö̀, han hadde stått og sett på det.
Da arbeida han, han arbeider hele tida.
Da han skulle opplyse verden,
dro han for å hente jorda.

Referanser

rediger
  1. ^ «ScriptSource - Costa Rica». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ a b Constenla (2004), s. vii; Quesada (2007), s. 34.
  3. ^ Jara og García (2009), s. 42.
  4. ^ Jara og García (2009), s. 66.
  5. ^ De chibchanske språka er tatt med i Joseph Greenbergs hypotese om makrochibchanske språk, og seinere i Adolfo Constenla Umañas hypotese om lenmichíspråk.
  6. ^ Constenla Umaña (2008), s. 125.
  7. ^ a b Margery (1990).
  8. ^ Quesada Pacheco (2000), ss. 20–21.
  9. ^ a b Constenla (2004), s. ix.
  10. ^ a b Constenla (2004), s. xi.
  11. ^ Constenla (2004), ss. x–xv.
  12. ^ Jara og García (2009), ss. 10–11.
  13. ^ Margery (1982), ss. xv–xxiv.
  14. ^ Constenla (2004), s. 7.
  15. ^ Jara og García (2009), s. 16.
  16. ^ Jara og García (2009), s. 31.
  17. ^ Jara og García (2009), ss. 31–32.
  18. ^ Jara og García (2009), s. 34.
  19. ^ Margery (1986), s. xxix.
  20. ^ Jara og García (2009), s. 78.
  21. ^ Margery (1982), s. xxvii.
  22. ^ Margery (1982), ss. xlviii.
  23. ^ Jara og García (2009), s. 53.
  24. ^ Jara og García (2009), s. 137.
  25. ^ Constenla (2004), ss. 2–3.
  26. ^ Jara og García (2009), ss. 90–91.
  27. ^ Jara og García (2009), ss. 91–92
  28. ^ Constenla (2004), s. 17.
  29. ^ Margery (1982), s. xxxi.
  30. ^ Jara og García (1997), s. 4.
  31. ^ Jara og García (1997), s. 8.
  32. ^ Jara (1993), s. 32.
  33. ^ Fra I kièrö be' tö i ttèwã i Jara (1993), s. 116.

Litteratur

rediger
  • Constenla Umaña, Adolfo; Feliciano Elizondo Figueroa og Francisco Pereira Mora (1998). Curso básico de bribri. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica. 
  • Constenla Umaña, Adolfo (1991). Las lenguas del área intermedia: Introducción a su estudio areal. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica. 
  • Constenla Umaña, Adolfo (2008). «Estado actual de la subclasificación de las lenguas chibchenses y de la reconstrucción fonológica y gramatical del protochibchense». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (27): 117–135. 
  • García Miguel, José María (1999). «La expresión de actantes centrales en español (romance) y bribri (chibcha): tipología, discurso y cognición» (PDF). Actas do 1º Encontro de Lingüística Cognitiva. Faculdade de Letras do Porto: 101–121. 
  • Jara Murillo, Carla Victoria (1993). I ttè. Historias bribris. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica. 
  • Jara Murillo, Carla Victoria (2013). «Morfología verbal de la lengua bribri». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (32): 95–152. 
  • Jara Murillo, Carla Victoria og Alí García Segura (1997). Kó késka. El lugar del tiempo. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica. 
  • Jara Murillo, Carla Victoria og Alí García Segura (2009). Se' ẽ' yawö bribri wa. Aprendemos la lengua bribri. San José, Costa Rica: Universidad de Costa Rica – UNICEF. 
  • Jara Murillo, Carla Victoria og Alí García Segura (2013). Se' ttö́ bribri ie. Hablemos en bribri. San José, Costa Rica: E-Digital. 
  • Krohn, Haakon Stensrud (2014). «Semántica de los clasificadores numerales en el bribri de Coroma». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (33): 209–239. 
  • Margery Peña, Enrique (1982). Diccionario fraseológico bribri–español español–bribri. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica. 
  • Margery Peña, Enrique (1990) «Estados de conservación de las lenguas indígenas de Costa Rica frente al español». Seminario sobre Identidad y Modernidad. Nuevos modelos de relaciones culturales. Barcelona, 27.–30. november 1990.
  • Quesada, J. Diego (2007). The Chibchan languages. Cartago, Costa Rica: Editorial Tecnológica de Costa Rica. 
  • Quesada Pacheco, Miguel Ángel (2000). «Situación actual y futuro de las lenguas indígenas de Costa Rica». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (28–29): 7–34. 
  • Sánchez Avendaño, Carlos (2009). «La voz media en bribri y la hipótesis de la elaboración relativa de los eventos». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (28): 47–73. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bribri_(språk)&oldid=23475364»