Frikativer
| Artikulasjonsmåter |
| Obstruent |
| Plosiv |
| Affrikat |
| Frikativ |
| Sibilant |
| Sonant |
| Nasal |
| Flapper og flikker |
| Vibrant |
| Approksimant |
| Likvid |
| Vokal |
| Halvvokal |
| Lateral |
| Ikke-pulmoniske: |
| Ejektiv |
| Implosiv |
| Klikkelyd |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp] |
| [Rediger] |
Frikativer (fra latin fricare, «gni»)[1] eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales. Frikativer på norsk er labiodentalen /f/, laminal-alveolaren /s/, retrofleksen /ʂ/, dorsal-palatalen /ç/ og glottalen /h/.
Stemte frikativer er ikke vanlige på norsk. Engelsk har labiodentalen /v/, laminal-dentalen /ð/, laminal-alveolaren /z/ og laminal-postalveolaren /ʒ/, mens den norske «v-lyden» som regel blir uttalt som approksimanten /ʋ/.
Referanser
redigerDenne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.