Bostonfelttoget

Bostonfelttoget var del av den amerikanske uavhengighetskrigen. Den inkluderte slagene ved Lexington og Concord, beleiringen av Boston og endte med evakueringsdagen 17. mars 1776.

Bostonfelttoget
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato 1775–76 Sted Massachusetts Resultat Det britiske militæret ble drevet vekk fra Boston-området
Stridende parter
Koloniell milits	Storbritannia
Kommandanter og ledere
Israel Putnam George Washington	Thomas Gage William Howe

Den amerikanske uavhengighetskrigen
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine

Bostonfelttoget, 1774–76
Powder Alarm – Lexington og Concord – Beleiringen av Boston – Bunker Hill – Dorchester Heights

Bakgrunn

Den militære okkupasjonen av Boston startet i oktober 1768. Spenninger førte til massakren i Boston den 5. mars 1770 og teselskapet i Boston 16. desember 1773.

Krigen begynner

Utdypende artikler: Powder Alarm og slagene ved Lexington og Concord

Med Massachusetts styresmaktslov av 1774, avskaffet det britiske parlamentet i praksis den provinsielle styresmakten i Massachusetts. Generalløytnant Thomas Gage som allerede var øverstkommanderende av de britiske troppene i Nord-Amerika, ble også utnevnt til guvernør i Massachusetts og ble instruert av konge Georgs regjering til å tvinge gjennom kongelig autoritet i den problematiske kolonien. Men folkelig motstand tvang de nylig utnevnte kongelige embetsmennene i Massachusetts til å gå av eller søke tilflukt i Boston. Gage kommanderte fire regimenter av regulære britiske soldater (rundt 4000 menn) fra sitt hovedkvarter i Boston, men landsbygda var i hendene på de revolusjonære.

Britiske soldater konfiskerte krutt og andre militære forsyninger i et overraskende raid nær Boston 1. september 1774. Denne ekspedisjonen alarmerte landsbygda og amerikanske patrioter mobiliserte, da de fryktet at krigen var i gang. Selv om det viste seg å være falsk alarm, førte denne hendelsen kjent som Powder Alarm til at alle var mer forsiktige i dagene som kom, og gav patriotene en «mobiliseringsøvelse» for hendelsene syv måneder senere.

Natten til 18. april 1775 sendte general Gage 900 menn for å ta ammunisjon lagret av den koloniale militsen ved Concord. Flere ryttere, inkludert Paul Revere, alarmerte landsbygda, og da britiske tropper gikk inn i Lexington morgenen 19. april, fant de 75 minutemen som samlet seg ved fellesarealene i landsbyen. En skuddveksling startet, og britene beveget seg videre mot Concord hvor det ble flere kamper. Innen «rødjakkene» (som de britiske soldatene ble kalt) begynte turen tilbake, hadde flere tusen militsmenn samlet seg langs veien. En kamp fulgte, og den britiske avdelingen led store tap. Med slagene ved Lexington og Concord, «skuddet som hørtes verden rundt», hadde krigen begynt.

Beleiringen av Boston

Utdypende artikler: Beleiringen av Boston og slaget ved Bunker Hill

Etterpå strømmet tusenvis av militsmenn til Boston og sperret britene inne i byen. Sent i mai mottok Gage forsterkninger på rundt 4500 menn og en trio av generaler som skulle spille viktige roller i krigen: William Howe, John Burgoyne og Henry Clinton. De formulerte en plan for å bryte ut av byen.

Britiske soldater i Boston

De britiske regulære soldatene i Boston ble ofte like mye hatet av den lokale sivilbefolkningen som av sine egne kommandanter. Vinteren 1774–75 hadde vært lang og hard, og mangel på mat førte til at general gage satte sine menn på saltrasjoner. Noe av deres forsyninger av ferskvann ble dårlig den vinteren og stinket. Flere regulære soldater døde av alkoholforgiftning. Flere andre solgte sine musketter for rom med visshet om at straffen for å bli tatt var 500 piskeslag. Desertering var nokså vanlig, men langt sjeldnere enn det som kunne forventes med tanke på vanskelighetene mennene var i. Gage fordoblet vakten rundt byen, mer for å holde på sine egne menn enn å forhindre bevegelsene til whigene. Whig–lederne lovet 1,2 km² med land i New Hampshire til deserterende soldaten, men nesten alle de regulære forble lojale til sine våpenkamerater mens de hatet både sine kommandanter og befolkningen i Boston.

De regulære knyttet sterke bånd med hverandre og snakket sin egen dialekt. Måneder med kjedsommelighet i Boston ble bare avløst av drilling to ganger hver dag. De var desperate etter andre tjenester eller i det minste aktiv kamp. Den britiske hær regnet seg med rette som den best trente kampstyrken i verden, men disse mennene var innestengt og forhindret fra kampene de var trent for.

Bunker Hill

Britiske styrker under general Howe tok Charleston–halvøya i slaget ved Bunker Hill den 17. juni 1775. Slaget var teknisk sett en britisk seier, men tapene var så harde at angrepet ikke ble fulgt opp, og general Gage ble snart erstattet av general Howe som den britiske øverstkommanderende.

Beleiringen tar slutt

Den nylig utnevnte general Washington ankom Boston for å ta ledelsen over de koloniale styrkene i juli 1775. Stillstanden fortsatte gjennom høsten og vinteren. Tidlig i mars 1776 ble tunge kanoner som ble tatt i erobret av de revolusjonære ved Fort Ticonderoga flyttet til Boston, en vanskelig handling gjennomført av Henry Knox. Da kanonene ble plassert på Dorchester Heights som så ut over de britiske posisjonene, ble Howes situasjon uhåndterlig. Britene evakuerte byen 17. mars 1776 og seilte for midlertidig tilflukt i Halifax, Nova Scotia. Den lokale militsen spredte seg, og i april tok Washington det meste av den kontinentale arméen for å befeste New York City.

Litteratur

• Chidsey, Donald Barr. The Siege of Boston: An on-the-scene Account of the Beginning of the American Revolution. New York: Crown, 1966.
• Fischer, David Hackett. Paul Revere's Ride. New York: Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-508847-6.
• Raphael, Ray. The First American Revolution: Before Lexington and Concord. New York: The New Press, 2002.

Autoritetsdata