Krutt

Krutt er et stoff som brenner svært hurtig og brukes som drivstoff i skytevåpen. Det finnes to typer, svartkrutt og røyksvakt krutt. Flammefronten ved forbrenning av krutt forplanter seg ved termisk ledning og har en hastighet som er lavere enn lydhastigheten i stoffet. Dette er forskjellig fra dynamitt som detonerer med supersonisk hastighet.

Svartkrutt

Svartkrutt ble mest sannsynlig oppfunnet i Kina på 800-tallet. Derfra spredte kunnskapen seg vestover med silkeveien. Men det er vanskelig å stadfeste nøyaktig og hvor det ble oppfunnet. Kineserne var langsomme til å utvikle bruksområdene til kruttet. Til å begynne med ble det benyttet til fyrverkeri, og til å lage små eksplosiver. Første gang det ble benyttet militært, men ikke i særlig omfattende grad, var under Song-dynastiet, i form av små raketter til å skremme fiendens hester. Men det var ikke før engang mellom 1300 og 1310 at kineserne utviklet en kanon. Det hevdes også at India kunne produsere krutt på samme tid.

I Europa derimot, ble kruttet kjent langt senere enn i Kina. Der regnes munken Berthold Schwarz i Freiburg som opphavsmannen til kruttet slik vi kjenner det. I europeisk sammenheng vil kruttets historie til våpenbruk starte fra omkring år 1310 og var det eneste praktiske sprengstoffet fram til slutten på 1800-tallet. Men temmelig raskt utviklet man relativt effektive kanoner som revolusjonerte krigskunsten på kort tid etter at de antagelig første kanoner ble satt inn under beleiringen av Metz i 1324. Året etter er det belegg for at kanoner inngikk i arsenalene over hele Europa.

Krutt består av trekull, svovel og salpeter. I antikken var man godt kjent med egenskapene til svovel og trekull. I Europa blir imidlertid ikke egenskapene til salpeter dokumentert før Roger Bacon og Albertus Magnus. Omkring 1248 beskriver Bacon i sin bok «De Secretis Operibus Artis et Naturae» en indirekte formel på svartkrutt. Videre i hans bok «Opus Majus» fra 1268 gis oppskriften for å lage kinaputter. Albertus Magnus beskriver i en bok han skrev før han døde i 1280 en oppskrift på en kruttype for å lage «flyvende flammer» (raketter og fyrverkeri).

I dag brukes det mest til fyrverkeri.

I begynnelsen var kruttet ikke blandet optimalt, og salpeteret var ikke rent, men på 1600-tallet nådde man tett på nåtidens optimale blandingsforhold: 75 % salpeter, 10 % svovel og 15 % trekull. Framstillingen skjer ved at råmaterialet finmales i en kulemølle og blandes med ren alkohol/sprit til en deig, som eltes. Denne valses ut til tynne flak som tørker, og knekkes til kruttkorn. Mange av kruttets egenskaper (som forbrenningshastighet) bestemmes ved størrelse, størrelsesfordeling og form på kruttkornene.

En kuriositet er at krutt brenner når det fuktes med spritblanding med mer enn 57,1 volumprosent alkohol (ved 10.6°C). Dette er definert som den tradisjonelle «100 % proof spirit» i Europa. Dette ble brukt til å teste alkoholinnhold i sprit med. Da la man en haug svartkrutt på en skål og helte på så mye sprit at det nesten begynte å sive ut. Brant det da med klar blå flamme, var spriten «100-proof» og ren nok til å være drikkende. Amerikanerne bruker et forenklet mål der 100 proof tilsvarer 50 volumprosent alkohol (114.2 US Proof = 100 EU proof).

Røksvakt krutt

Utdypende artikkel: Røyksvakt krutt

På slutten av 1800-tallet tok dette over som drivstoff i skytevåpen. Det ble opprinnelig fremstilt ved å dyppe bomull i en blanding av konsentrert svovelsyre og konsentrert salpetersyre. I dag brukes nitrocellulose, nitroglyserol eller blandinger av dette.

Svovelfritt krutt

Sent på 1800-tallet ble det svovelfrie kruttet oppdaget i England. Dette (SMP = sulfur-free mealed powder) ble fremstilt på samme måte som svartkrutt med 70,5 % salpeter, 29,5 % trekull, noen få dråper sprit/alkohol men uten svovel.

Krutt til småvåpenammunisjon doseres fortsatt etter vektenheten grain i nesten hele den vestlige verden.

Eksterne lenker

(en) Gunpowder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
www.svartkrutt.net

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.