Bautastein
Bautastein eller bauta er betegnelsen på vanligvis innskrift-/bilde-løse steiner av varierende form og størrelse som er reist på høykant og fundamentert i jorda. Steiner med runeinskripsjon blir omtalt som runesteiner, mens nyere steiner som er reist til minne om en person eller en begivenhet gjerne blir kalt minnesteiner.
Etymologi
rediger
Ordet bauta stammer fra det norrøne bautaðr eller bautuðr og kan tilknyttes verbet for å slå eller drepe.[1] Sistnevnte norrøne ord har også blitt brukt som metafor/poetisk omskriving for okse eller hest/hingst (en som slår med hornene/hovene) i Snorres Edda, noe som har ledet til en tolkning av bautasteinene som fallossteiner.[1] Den svenske språkforskeren Susanne Haugen mener imidlertid at denne tolkningen er basert på misforståelser og feiltolkninger av kildematerialet da det finnes lite språklig grunnlag for denne teorien.[1]
| Fylke | Antall |
|---|---|
| Akershus | 8 |
| Aust-Agder | 56 |
| Buskerud | 7 |
| Finnmark | 3 |
| Hedmark | 5 |
| Hordaland | 70 |
| Møre og Romsdal | 134 |
| Nord-Trøndelag | 102 |
| Nordland | 90 |
| Oppland | 24 |
| Oslo | 0 |
| Rogaland | 258 |
| Sogn og Fjordane | 43 |
| Sør-Trøndelag | 66 |
| Telemark | 13 |
| Troms | 15 |
| Vest-Agder | 107 |
| Vestfold | 35 |
| Østfold | 140 |
Bautasteiner i Norge
redigerTotalt var det per 2022 registrert 1 509 bautasteiner i Norge.[2] Steinene inngår ofte som en del av et gravanlegg. Allerede i innledningen til Snorres kongesagaer blir det påpekt at det er skikk å «brenne alle døde og reise bautasteiner etter dem» og at denne skikken ble opprettholdt i Norge og Sverige i lang tid [3]. Som regel er hver grav markert med kun en stein med det finnes også tilfeller hvor flere steiner er benyttet, deriblant ved gravanlegget «De fem dårlige jomfruer» ved Karmsundet i Rogaland er det reist fem steiner. Spesielt utbredt på Østlandet finner man flere bautasteiner anbrakt i en sirkel. Tradisjonelt betegnes disse som dommerringer som følge av oppfatningen fra historisk tid om at steinsettingene ble brukt som tingplasser, men mest trolig er også dette gravanlegg [4].
Enkelte ganger står bautasteinene uten tilknytning til kjente graver. Det kan da tenkes at de har fungert som grensemarkeringer. Det gjelder for eksempel flere steiner i Fana utenfor Bergen som kan knyttes til en viktig historisk grense mellom Sunnhordland og Nordhordland, slik den var i middelalderen.
I Norge er bautasteinene oftest datert til folkevandringstiden, vikingtiden eller tidlig middelalder.
Popkulturelle referanser
redigerReferanser
rediger- ^ a b c Haugen, Susanne, i Scripta Islandica: Isländska sällskapets årsbok 59/2008. side 121-134
- ^ Kulturminnesøk 20. januar 2022
- ^ Fra «Snorre Sturlusons fortalte» i Snorres kongesagaer
- ^ Stenvik, Lars: «Steinsetning» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon. Pax, side 353
Litteratur
rediger- Haugen, Susanne: «Bautasteinn – fallos? Kring en tolkning av ett fornvästnordiskt ord» i: Scripta Islandica: Isländska sällskapets årsbok 59/2008. side 121-134.
- Solberg, Bergljot: «Bautastein» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon. Pax, side 33.