Wikipedia

Asfaltjungelen

film

Asfaltjungelen (originaltittel: The Asphalt Jungle) er en amerikansk film noir fra 1950, regissert av John Huston og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Sterling Hayden, Louis Calhern, Jean Hagen, James Whitmore og Sam Jaffe. Filmen handler om en gruppe mennesker som planlegger og gjennomfører et ran. Manus er skrevet av Ben Maddow og John Huston, basert på romanen med samme tittel fra 1949, skrevet av W.R. Burnett.

Asfaltjungelen
orig. The Asphalt Jungle
Generell informasjon
SjangerFilm noir
Utgivelsesår
  • 23. mai 1950 (1950-05-23) (USA)
Prod.landUSA
Lengde112 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJohn Huston
ProdusentArthur Hornblow jr.
Manusforfatter
Basert påAsfaltjungelen 
av W.R. Burnett
MusikkMiklós Rózsa
SjeffotografHarold Rosson
KlippGeorge Boemler
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett1,2 millioner dollar[2]
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker
IMDb

Asfaltjungelen ble svært godt mottatt av kritikerne, og regnes som en av de første til å gi et realistisk bilde av den kriminelle verden fra de kriminelles ståsted. Den ble nominert til en rekke priser, inkludert fire Oscar, tre Golden Globe og én BAFTA. I 2008 ble filmen inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film».

Handling

rediger
 
Sterling Hayden som Dix Handley i Asfaltjungelen.

Den kriminelle mesterhjernen «Doc» Erwin Riedenschneider (Sam Jaffe) slipper ut fra fengselet med en plan om å rane et juvelfirma. Han trenger penger for å få gjennomført planen, som han mener er en garantert suksess. Den første han oppsøker er bookmakeren Cobby (Marc Lawrence), som igjen setter han i kontakt med den korrupte advokaten Alonzo D. Emmerich (Louis Calhern).

Da finansieringen er i boks får de også muskelmannen Dix Handley (Sterling Hayden), hans venn Gus Minissi (James Whitmore) og forvaringsbokseksperten Louis Ciavelli (Anthony Caruso) med på laget. Dix har en drøm om å kjøpe tilbake familiegården i Kentucky som familien mistet under den store depresjonen. Da Doc får vite at Emmerich er blakk blir han bekymret – med god grunn. Det de andre ikke vet er nemlig at Emmerich planlegger å stjele juvelene etter ranet sammen med privatdetektiven sin, Bob Brannom (Brad Dexter).

Ranet ser ut til å gå knirkefritt, helt til alarmen blir utløst og Louis ender opp med å bli skutt. Gus våger ikke å ta han med til legen, så Lois dør i sitt hjem med konen Maria (Teresa Celli) som hjelpeløst vitne. Doc og Dix reiser til Emmerich for å levere juvelene som planlagt, men blir møtt av Brannom med en pistol. Dix og Brannom skyter hverandre, hvorpå Brannom dør av skadene mens Dix blir skadet. Doc råder Emmerich til å få forsikringsselskapet til å betale for å få juvelene tilbake. Hvis han nekter å gå med på dette vil han bli drept av Dix. Emmerich dumper Brannoms lik i elven, mens Doc og Dix oppsøker Doll (Jean Hagen), kjæresten til Dix. På tross av at han er livstruende skadd nekter Dix å oppsøke lege.

Det tar ikke lang tid før politiet knytter Emmerich opp mot drapet av Brannom. Han bruker elskerinnen sin, Angela Phinlay (Marilyn Monroe), som alibi, men hun går til slutt med på å fortelle politiet sannheten og Emmerich tar livet av seg. I mellomtiden har Cobby, som i lengre tid har hatt en avtale med den korrupte politietterforskeren Ditrich (Barry Kelley), blitt tvunget til å tilstå. I fengselet ser han Gus som allerede er arrestert.

Doc, Dix og Doll er fortsatt på flukt og har nå blitt etterlyst i media. Mens de sitter på en pub mener Doc at det er på tide å ta farvel. Han blir imidlertid stående og se på en ung jente som danser så lenge at politiet rekker å arrestere han. Dix og Doll fortsetter på sin side flukten, og Dix bestemmer seg for å reise tilbake til familiegården i Kentucky. Han blir stadig svakere, men de rekker akkurat å komme frem før Dix faller om og dør i gresset.

Medvirkende

rediger

Produksjon

rediger

Ben Maddow og John Huston skrev manuset basert på romanen Asfaltjungelen (1949), skrevet av W.R. Burnett.[3] Sensurmyndighetene krevde at noen få seksuelt ladede scener måtte tones ned, samt at det ikke kunne vises hvordan safen med juvelene ble åpnet.[4] Videre krevde de at manuset måtte endres slik at rollefiguren Alonzo D. Emmerich ikke var ved sine fulle fem da han begikk selvmord. I den opprinnelige scenen fullførte han et selvmordsbrev før han tok livet sitt. Etter at manuset var endret var han imidlertid så plaget av sin avgjørelse at han ikke var i stand til å fullføre brevet.[5]

Noen av utendørsscenene ble spilt inn i Lexington og Keeneland i Kentucky og Cincinnati i Ohio.[3] Både Huston, produsenten Arthur Hornblow jr. og Metro-Goldwyn-Mayers produksjonssjef Dore Schary ønsket å bruke navnet på en ekte by i filmen, men flere politimestere i de aktuelle byene protesterte kraftig, så dette lot seg ikke gjøre.[6] I filmen er det derfor ikke nevnt hvilken by handlingen foregår i.

Utgivelse

rediger

Anmeldelser

rediger

Da filmen ble utgitt ble den svært godt mottatt av kritikerne. Variety roste den og mente den på imponerende vis «kombinerte en studie i kriminalitet og en beinhard avsløring av underverdenen med ironisk realisme».[7] Bosley Crowther i The New York Times lot seg også begeistre og roste både regi, manus og skuespillerprestasjonene i det han beskrev som en «gnistrende film». Han påpekte også at til tross for at filmen viser at kriminalitet ikke lønner seg, får man sympati med skurkene.[8] Los Angeles Evening Herald & Express kalte den «én av årets mest ekstraordinære kriminalfilmer».[9] New York Post gikk enda lenger og mente at den var «tiårets kriminalfilm, og muligens den beste som noensinne er laget».[10]

Priser og nominasjoner

rediger
År Pristittel Kategori Nominert Resultat Ref.
1950 Filmfestivalen i Venezia Coppa Volpi for beste mannlige skuespiller Sam Jaffe Vant [11]
Gulløven John Huston Nominert
National Board of Review Beste regi John Huston Vant [12]
Ti beste filmer — Vant
New York Film Critics Circle Beste regi John Huston 2.-plass [11]
Beste film (delt med Rød manns land) — 3.-plass
1951 Oscar Beste mannlige birolle Sam Jaffe Nominert [13]
Beste regi John Huston Nominert
Beste filmatisering Ben Maddow og John Huston Nominert
Beste kinematografi – Svart-hvitt Harold Rosson Nominert
Golden Globe Beste filmregissør John Huston Nominert [14]
Beste filmmanus John Huston Nominert
Beste kinematografi – Svart-hvitt Harold Rosson Nominert
BAFTA Beste internasjonale film — Nominert [15]
Edgar Beste film Ben Maddow Vant [16]
Directors Guild of America Award Beste filmregissør John Huston Nominert [17]
Writers Guild of America Award Beste manus til et amerikansk drama Ben Maddow og John Huston Nominert [11]
Robert Meltzer-prisen («Manus som på en sakkyndig måte omhandler problemene i det amerikanske samfunnet») Ben Maddow og John Huston Nominert

I ettertid

rediger

Asfaltjungelen regnes som en av de første filmene til å gi et realistisk bilde av den kriminelle verden, fra de kriminelles ståsted, og regnes av filmkritikere som en av regissør Hustons beste filmer.[3] Metro-Goldwyn-Mayer-sjefen Louis B. Mayer roste filmen overfor Huston, men skal ha fortalt andre at han syntes den var «full av vemmelige, stygge mennesker som gjør vemmelige, stygge ting».[2] MGM produserte tre nyinnspillinger av filmen: Westernfilmen Med ryggen mot veggen (1958), regissert av Delmer Daves, med Alan Ladd og Ernest Borgnine i hovedrollene, kriminalfilmen Cairo (1963), regissert av Wolf Rilla, med George Sanders og Richard Johnson i hovedrollene, og blaxploitationfilmen Cool Breeze (1972), regissert av Barry Pollack, med Thalmus Rasulala og Judy Pace i hovedrollene.[3] I tillegg har en rekke filmer hentet inspirasjon fra, eller henvist til Asfaltjungelen, inkludert Nattens ulver (1955), Spillet er tapt (1956), Elleve om kuppet (1960), Den ville biljakten (1969) og De mistenkte (1995).[18] TV-serien The Asphalt Jungle fra 1961, med Jack Warden, Arch Johnson og William Smith i hovedrollene, brukte tittelen fra filmen, men ikke noe annet.[19] Serien handler om en gruppe politietterforskere som jobber med saker om organisert kriminalitet i New York. I 2008 ble Asfaltjungelen inkludert i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[20]

Referanser

rediger
  1. ^ «THE ASPHALT JUNGLE (PG)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 19. juli 2005. Arkivert fra originalen 14. januar 2017. 
  2. ^ a b Eyman, Scott (2008). Lion of Hollywood: The Life and Legend of Louis B. Mayer (på engelsk). Simon and Schuster. s. 427. ISBN 978-1439107911. 
  3. ^ a b c d «The Asphalt Jungle» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 1. oktober 2016. 
  4. ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (på engelsk). Billboard Books. s. 51. ISBN 978-0823084142. 
  5. ^ Malone, Aubrey (2011). Censoring Hollywood: Sex and Violence in Film and on the Cutting Room Floor (på engelsk). McFarland. s. 75–76. ISBN 978-0786489398. 
  6. ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (på engelsk). Billboard Books. s. 49. ISBN 978-0823084142. 
  7. ^ «Review: ‘The Asphalt Jungle’». Variety (på engelsk). 31. desember 1949. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. 
  8. ^ Crowther, Bosley (9. juni 1950). «THE SCREEN: THREE NEW FILMS ON LOCAL SCENE; British Movie, 'Rocking Horse Winner,' at the Park Ave.-- '4 Days Leave' at Palace 'The Asphalt Jungle,' Top Crime Picture by John Huston, Is Featured at the Capitol At the Park Avenue At the Palace». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. mars 2016. 
  9. ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (på engelsk). Billboard Books. s. 52. ISBN 978-0823084142. 
  10. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (på engelsk). The Overlook Press. s. 20. ISBN 978-0879517182. 
  11. ^ a b c «The Asphalt Jungle - Awards» (på engelsk). Internet Movie Database. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  12. ^ «1950 Award Winners» (på engelsk). National Board of Review. Arkivert fra originalen 15. juli 2016. 
  13. ^ «The 23rd Academy Awards» (på engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 2. januar 2017. 
  14. ^ «Winners & Nominees 1951» (på engelsk). Hollywood Foreign Press Association. Arkivert fra originalen 9. januar 2019. Besøkt 14. januar 2017. 
  15. ^ «BAFTA Awards 1951» (på engelsk). British Academy of Film and Television Arts. Arkivert fra originalen 14. januar 2017. 
  16. ^ «Category List – Best Motion Picture» (på engelsk). Mystery Writers of America. 
  17. ^ «3rd Annual DGA Awards» (på engelsk). Directors Guild of America. Arkivert fra originalen 16. januar 2017. 
  18. ^ Dirks, Tim. «The Asphalt Jungle (1950)» (på engelsk). Filmsite.org. Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. 
  19. ^ Hughes, Howard (2006). Crime Wave: The Filmgoers' Guide to the Great Crime Movies (på engelsk). I. B. Tauris. s. 44. ISBN 978-1845112196. 
  20. ^ «Complete National Film Registry Listing» (på engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 31. oktober 2016. 

Eksterne lenker

rediger
 
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Asfaltjungelen&oldid=24111461»