Akhaia
Akhaia (gresk Αχαΐα, latinsk form: Achaea) var et prefektur i den nordlige delen av Peloponnes-halvøya i Hellas med havnebyen Patras som hovedstad. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter.[1] Til tross for at prefekturet lå på Peloponnes, hørte det administrativt inn under periferien Vest-Hellas. Befolkningen teller 309 694 (2011).[2]
Akhaia prefektur | |||
---|---|---|---|
Νομός Αχαΐας | |||
Land | Hellas | ||
Periferi | Vest-Hellas | ||
Status | Prefektur | ||
Grunnlagt | 2011 | ||
Hovedstad | Patras | ||
Areal – Totalt | Rangert som nr. 15 3 272 km² | ||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 3 322 789 (2001ref) | ||
Bef.tetthet | 98,7 innb./km² | ||
Provinser | 3 | ||
Bykommuner | 21 | ||
Landkommuner | 2 | ||
Akhaia 38°05′13″N 21°51′35″Ø | |||
Kultur
redigerKlosteret Agia Lavra er lokalisert noen få km vest for Kalavryta på toppen av en høyde. 12 til 20 km øst grotteinnsjøene med innsjøer i grottene. Lengden er på rundt 300 til 500 meter.
Fjellet har det mest moderne teleskop i Hellas. Det heter Aristarkhos, oppkalt etter den antikke greske astronom Aristarkhos fra Samos. Det er operert av det Det nasjonal observatorium i Athen. En smal jernbane strekker seg 30 km, hovedsakelig som en turistattraksjon. Jernbanesporet begynner i nærheten av Kalavryta og avsluttes i Diakopto.
Økonomi
redigerPatras er et av de fremste industrielle og kommersielle sentre i Hellas. Temeni er lokaliseringen hvor kildevannet Avra (Άυρα) blir framstilt. Det er eid av Tria Epsilon, en divisjon av Coca-Cola Company. Det er et lite oljeraffineri i nærheten av Rio.
Historie
redigerI Antikkens Hellas utgjorde akhaierne en egen folkegruppe og tidvis en selvstendig stat. Det er mulig at akhaierne opprinnelig kom fra det området sør i Thessalia som kalles Akhaia Fthiotis.[3]
En rekke akhaiske kolonier ble anlagt under den greske utvandrings- og koloniseringsperiode fra ca. 750 f.Kr. og fremover. I det vestlige middelhavsområde ble følgende byer opprettet: Agaté, Tarentum, Olbia, Antipolis, Nikaia, og Alalia. I Magna Graecia (sørlige Italia og Sicilia) ble følgende byer opprettet: Sybaris, Posidonia, Laos, Skidrus, Terina, Kaulon, Kroton (ca. 710 f.Kr.), og Metapontum
I Romerriket omfattet provinsen Achaea hele Hellas med unntak av Thessalia, Epirus og Acarnania. Det er i denne mening – med dette omfang – at ordet Akhaia benyttes i Det nye testamente: Apostlenes gjerninger 18,12.27; 19,21; Paulus' brev til romerne 15,26; Paulus' første brev til korinterne 16,15; Paulus' andre brev til korinterne 1,1; 9,2; 11,10; Paulus' første brev til tessalonikerne 1,7; 2,8.[4]
På 1200-tallet ble fyrstedømmet Achaea grunnlagt i Hellas etter det fjerde korstog. Dette fyrstedømmet ble senere erobret av Det osmanske rike (dagens Tyrkia). Det ble del av det selvstendige Hellas i 1821.
Referanser
rediger- ^ Prefectures of Greece www.geogreece.gr
- ^ Resultat av folketelling 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (Excel), Det nasjonale statitiske tjeneste i Hellas, ΕΛ.ΣΤΑΤ
- ^ «Achaea Phthiotis», Pleiades
- ^ Se Nettbibelen for detaljer.
Eksterne lenker
rediger- «Achaea», 1911 Encyclopædia Britannica, bind 1