Guy Pratt
Guy Pratt | |||
Pratt playing "Echoes" on David Gilmour's 'On An Island' tour in Munich, Germany, 29 juli 2006 | |||
Fødd | 3. januar 1962 London i England | ||
---|---|---|---|
Fødestad | London | ||
Opphav | Storbritannia | ||
Aktiv | 1981– | ||
Sjanger | Progressiv rock Psykedelisk rock Kunstrock | ||
Instrument | Vokal Bassgitar Gitar | ||
Plateselskap | Capitol Columbia Sony EMI Harvest and others | ||
Verka som | Musikar, låtskrivar, komikar | ||
Far | Mike Pratt | ||
Gift med | Gala Wright | ||
Sambuar med | Georgia Byng |
Guy Pratt (fødd 3. januar 1962) er ein engelsk studiomusikar og bassist, låtskrivar, skodespelar og komikar. Han er son til skodespelar Mike Pratt. I 1996 gifte ha seg med Gala Wright, dotter til Pink Floyd-medlem Richard Wright.
Karriere
[endre | endre wikiteksten]Pratt er mest kjend for arbeidet sitt som studiomusikar. Han har arbeidd med Pink Floyd, Echo & the Bunnymen, Kirsty MacColl, The Smiths, Tears for Fears, Lemon Jelly, The Orb, All Saints, Icehouse, Madonna, Stephen Duffy, Robbie Robertson, Roxy Music, Michael Jackson, Gary Moore, Robert Palmer, Billy Pilgrim, A. R. Rahman, Womack & Womack, Coverdale Page og Toy Matinee. Han er medlem av The Transit Kings med Alex Paterson (frå The Orb), Jimmy Cauty (frå The KLF) og Dominic Beken. Cauty og Pratt gav òg ut «I Wanna 1-2-1 With You» som Solid Gold Chartbusters. Sidan 2006 har Guy Pratt spelt bass for Bryan Ferry.
Pratt vart vald ut som bassist for den seinare utgåva av Pink Floyd for verdsturneane Delicate Sound of Thunder og P*U*L*S*E i 1987 og 1994. Han spelte òg på fleire av songane på The Division Bell, sjølv om det meste av bassen vart spelt av Gilmour. Tony Levin spelte bass på det meste av Momentary Lapse of Reason, medan Pratt erstatta han på den påfølgjande turneen då Levin var oppteken.[1]
Han turnerte òg med Pink Floyd-gitarist David Gilmour på On an Island i lag med svigerfaren Richard Wright.
Som låtskrivar var han med å skreiv den britiske førsteplassen «Ain't No Doubt», sungen av Jimmy Nail.
I august 2005 debuterte han med det komiske einmannsshowet My Bass & Other Animals.
Diskografi
[endre | endre wikiteksten]- 1984 – Sidewalk – Icehouse
- 1985 – Riptide – Robert Palmer
- 1985 – The Dream Academy – The Dream Academy
- 1986 – Measure for Measure – Icehouse
- 1987 – Luz Y Sombra – Flans
- 1987 – Remembrance Days – The Dream Academy
- 1987 – Bête Noire – Bryan Ferry
- 1988 – One More Story – Peter Cetera
- 1988 – Delicate Sound of Thunder – Pink Floyd
- 1989 – Kite – Kirsty MacColl
- 1989 – Like a Prayer – Madonna
- 1990 – Wild and Lonely – Associates
- 1990 – Blue Pearl – Blue Pearl
- 1990 – Dick Tracy: «I'm Breathless» – Madonna
- 1990 – Don't Explain – Robert Palmer
- 1990 – Toy Matinee – Toy Matinee
- 1991 – Pop Life – Bananarama
- 1991 – Ripe – Banderas
- 1991 – Long Road – Junior Reid
- 1991 – Electric Landlady – Kirsty MacColl
- 1991 – Storyville – Robbie Robertson
- 1991 – A Different Kind of Weather – The Dream Academy
- 1991 – The Orb's Adventures Beyond the Ultraworld – The Orb
- 1992 – Masterfile – Icehouse
- 1992 - Growing Up in Public - Jimmy Nail
- 1992 – Ridin' High – Robert Palmer
- 1992 – U.F.Orb – The Orb
- 1993 – Debravation – Debbie Harry
- 1993 – Donna De Lory – Donna De Lory
- 1993 – Last Action Hero [Original Score] – Michael Kamen
- 1993 – Call Me Nightlife – Nokko
- 1993 – Elemental – Tears for Fears
- 1994 – Billy Pilgrim – Billy Pilgrim
- 1994 – Mamouna – Bryan Ferry
- 1994 – Well... – Katey Sagal
- 1994 – The Division Bell – Pink Floyd
- 1994 – Take It Back [single] – Pink Floyd
- 1994 – Heitor – T.P. Heitor
- 1994 – The Next Hundred Years – Ted Hawkins
- 1994 – Meanwhile – Third Matinee
- 1994 – Fruit of Life – Wild Colonials
- 1995 – Euroflake in Silverlake – Gregory Gray
- 1995 – HIStory: Past, Present og Future, Book I – Michael Jackson
- 1995 – P•U•L•S•E – Pink Floyd
- 1995 – A Spanner in the Works – Rod Stewart
- 1996 – Raise the Pressure – Electronic
- 1997 – Dark Days in Paradise – Gary Moore
- 1997 – It's So Different Here – Gota
- 1997 – Blood on the Dance Floor: HIStory in the Mix – Michael Jackson
- 1997 – The Next Hundred Years [Gold Edition] – Ted Hawkins
- 1997 – Restless Heart Reunion – David Coverdale & Whitesnake
- 1998 – Still Crazy
- 1998 – Dil Se – Dil Se
- 1998 – Messiah Meets Progenitor – Messiah
- 1998 – The Ted Hawkins Story: Suffer No More – Ted Hawkins
- 1999 – What Are You Going to Do with Your Life? – Echo & the Bunnymen
- 1999 – Michael Hutchence – Michael Hutchence
- 1999 – Reload – Tom Jones
- 2000 – Lemonjelly.ky – Lemon Jelly
- 2000 – Ronan – Ronan Keating
- 2000 – Somewhere in the Sun: Best of the Dream Academy – The Dream Academy
- 2001 – Born – Bond
- 2001 – Crystal Days: 1979-1999 –Echo & the Bunnymen
- 2001 – Jacob Young – Jacob Young
- 2001 – Bring Down the Moon – Naimee Coleman
- 2001 – White Lilies Island – Natalie Imbruglia
- 2001 – Echoes: The Best of Pink Floyd – Pink Floyd
- 2001 – Read My Lips – Sophie Ellis-Bextor
- 2001 – Mixed Up World Pt. 2 – Sophie Ellis-Bextor
- 2001 – They Called Him Tin Tin – Stephen Duffy
- 2001 – Mink Car – They Might Be Giants
- 2001 – Toy Matinee: Special Edition – Toy Matinee
- 2002 – Watching Angels Mend – Alex Lloyd
- 2002 – Shine – bond
- 2002 – Lost Horizons – Lemon Jelly
- 2002 – Festival – Paola & Chiara
- 2002 – Best of Both Worlds: The Robert Palmer Anthology (1974–2001) – Robert Palmer
- 2002 – Mink Car – They Might Be Giants (on "I've Got A Fang")
- 2003 – Journey into Paradise – Dr. Alex Paterson
- 2003 – Measure for Measure/Primitive Man – Icehouse
- 2003 – The Outer Marker – Just Jack
- 2003 – Shoot from the Hip – Sophie Ellis-Bextor
- 2004 – Mistaken Identity – Delta Goodrem
- 2004 – Live at Montreux, 1990 – Gary Moore
- 2005 – Explosive: The Best of bond – bond
- 2005 – A Million in Prizes: The Anthology – Iggy Pop
- 2005 – Remembrance Days/A Different Kind of Weather – The Dream Academy
- 2006 – On an Island – David Gilmour
- 2006 – So Still – Mozez
- 2006 – Living in a Giant Candle – Transit Kings
- 2007 – Dylanesque – Bryan Ferry
- 2008 - Live in Gdańsk - David Gilmour
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Guy Pratt» frå Wikipedia på engelsk, den 24. februar 2011.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Steve Jelbert, Flying Solo. The Times, 12 august 2005, Body & Soul section, s. 11.
- ↑ Pratt, Guy (2007). My Bass og Other Animals. London: Orion Books. s. 131. ISBN 9780752876313.