Susan Sontag
Susan Sontag | |
Statsborgarskap | USA |
Fødd | 16. januar 1933 New York by |
Død |
28. desember 2004 (71 år) |
Yrke | skribent, filmregissør, manusforfattar, professor, essayist, romanforfattar, filosof, litteraturkritikar, journalist, kvinnesaksforkjemper, filmmeldar, sceneinstruktør, menneskerettsaktivist, historikar, kommentator |
Sjanger | essay |
Medlem av | American Academy of Arts and Letters, American Academy of Arts and Sciences, Phi Beta Kappa, PEN America |
Ektefelle | Philip Rieff |
Born | David Rieff |
Susan Sontag på Commons |
Susan Sontag (16. januar 1933–28. desember 2004) var ein forfattar, skribent og feminist frå USA. Ho vart fødd i New York.
Ho er kjend for sin innsats for menneskerettar og som ein skarp kritikar av Bush-regima i USA, særskilt i høve til golfkrigane, og staten Israel. Ho skreiv og eit kjent essay i 1964, «Notes on 'camp'», der ho analyserte popkulturen sin måte å naivt feire det estetiske framfor innhaldet.
Kontroverser
[endre | endre wikiteksten]Sontag er kjend for å ha sagt at «Mozart, Pascal, Boolean algebra, Shakespeare, parliamentary government, baroque churches, Newton, the emancipation of women, Kant, Balanchine ballets, et al. don't redeem what this particular civilization has wrought upon the world. The white race is the cancer of human history.»[1] Konfrontert med dette seinare svara Sontag ironisk at det var ukjensleg i høve til kreft-offer.
I 1968 under Vietnamkrigen vitja ho hovudstaden Hanoi i Nord-Vietnam.
Etter terroråtaka på World Trade Center 11. september 2001 skreiv Sontag i The New Yorker (24. september 2001):
- «Where is the acknowledgment that this was not a 'cowardly' attack on 'civilization' or 'liberty' or 'humanity' or 'the free world' but an attack on the world's self-proclaimed superpower, undertaken as a consequence of specific American alliances and actions? How many citizens are aware of the ongoing American bombing of Iraq? And if the word «cowardly» is to be used, it might be more aptly applied to those who kill from beyond the range of retaliation, high in the sky, than to those willing to die themselves in order to kill others. In the matter of courage (a morally neutral virtue): Whatever may be said of the perpetrators of Tuesday's slaughter, they were not cowards.»
Død
[endre | endre wikiteksten]Susan Sontag døydde 71 år gamal av leukemi i New York.
Bibliografi
[endre | endre wikiteksten]- The Benefactor (1963, dt. Der Wohltäter, ISBN 3-596-11414-4)
- Against Interpretation (1966)
- Death Kit (1967, dt. Todesstation, ISBN 3-446-13128-0)
- Trip to Hanoi (1969, dt. Reise nach Hanoi)
- Styles of Radical Will (1969)
- Illness as Metaphor (1977, dt. Krankheit als Metapher, ISBN 3-446-20425-3)
- On Photography (1977, dt. Über Fotografie, ISBN 3-596-23022-5)
- I, etcetera (1978, dt. Ich, etc., ISBN 3-446-20426-1)
- Under the Sign of Saturn (1980, dt. Im Zeichen des Saturn, Essays über E.M. Cioran, A. Artaud, H. J. Syberberg, R. Barthes, L. Riefenstahl, W. Benjamin, E. Canetti, ISBN 3-446-13126-4)
- The Vulcano Lover (1989, dt. Der Liebhaber des Vulkans, ISBN 3-596-10668-0)
- In America (2000, dt. In Amerika, ISBN 0-312-27320-7)
- Regarding the Pain of Others (2003, deutsch Das Leiden anderer betrachten, ISBN 3-446-20396-6). Essay über die Kriegsfotografie, in dem Sontag teilweise die Aussagen ihres früheren Essays On Photography revidiert
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Partisan Review, Winter 1967, p. 57.