Arktisk julefred

English version follows...

Vår arktiske julefeiring har passert med stoisk ro. Vi sover når vi er trøtte, og spiser konstant. Juleforsendelsene var fulle av god kaffe og mye snop. Ute har det blåst hunndjevler. God unnskyldning for å slenge seg på sofaen med litteratur, filmer og musikk fra snille mennesker der ute. Jeg har til og med ”vært i” Elin og Stians bryllup! Må innrømme at det falt en tåre da brura kom opp kirkegangen. Men ellers vi det vel. Derimot har hundene hatt det så som så. Vind, regn og sno er nok ikke like kjærkomment for dem! Ikke nok med at det har snytt dem for fine skiturer. Når temperaturen går fra pluss til minus, blir det ekle isklumper i pelsen. I dag har vi fått ordning på det. I fire timer til ende har tre stk polarhunder slanget seg på stuegulvet sammen med oss. Tuna snorket tungt i armkroken til Endre. Bortskjemte bikkjer? Definitivt! Men nå er alle firbente ute i kulden igjen.
Hunder innendørs er stor stas for ei stund. Men ikke for ofte. Særlig ikke når det er isbjørn i nærheten! Vel ute igjen tok det bare en times tid før Tuna varslet bjørn. Vi hadde nettopp gått inn etter nordlysfotografering og snømåking. Noe bamse hadde vi slett ikke sett! Men etter et par runder ned på brinken så vi synderne: Nedenfor Nøisbua sto ei binne med to unger. Etter noen plaff med signalpenna, tuslet de seg sørover stranda. Trioen var her første gang for to dager siden. Nå håper vi de ikke blir gjengangere! Jeg er svært spent på å se hvordan fellerekka langs sjøen ser ut. Nedisa, full av snø og rasert av bamse? Kanskje best å ta juleferie noen dager til…

Arctic Christmas spirit
Our Arctic Christmas is peacefully passing by. We sleep when we are tired, and eat all the time! We found huge amounts of coffee, sweets and amusements under the Christmas tree. And as the winds have been blowing constantly outside the window, we could stay on the sofa all day, reading new books and watching new movies. I have even “attended” Elin and Stains wedding! A happy happening. The dogs were not too happy though. No ski trips! Only some minutes of cuddling every now and then. I guess they were sick of looking into our warm, cozy hut! But today we finally invited them in. They all had some ice in the fur after red temperatures and rain followed by chill and snow. Today they could all melt and dry up. During four hours the five of us were sleeping on the floor in the living room; amongst us Tuna, happily sleeping in the arms of Endre ;-) Oh, yes, they are spoilt! But this indoor thing will not happen too often. Because of several reasons, of course, but most of all due the polar bear danger. After we took the dogs out again, we spent one hour digging snow and trying to catch the Aurora with our cameras. Just as we got inside, Tuna was barking. We went down to the sea twice before we could see why. A Polar Bear with two cubs were quietly “hiding” by Nøisbua. After a few flares from the signal pistol, they strolled down the beach. It is two days since we saw them the first time. Hopefully they will not visit us too often! Now I am quite worried about my fox traps. Are they all full of ice and snow – AND crashed by the Polar bears? Puh… Maybe I should hope for bad weather and postpone trapping until 2009…

God jul!

English version follows...

Julaften startet med et rykk. Klokka sju bjeffet hundene der ute. Stormen hadde startet en halv time før og snødrevet sto inn soveromsvinduet mitt. Jeg fikk klærne på og durte ut. Endre kom hakk i hæl. Vi så ingen isbjørn, kun tre halvfornøyde bikkjer i snøkovet. Etter litt kos og selsnacks roet våre venner seg. Natta var enda kort, så vi sov litt til. Klokka halv to kom julegrøt og spekemat på bordet. Og mens snøkovet gradvis dekket til vinduene, økte julestemninga i takt med Nidarosdomen guttekor og tiltagende storm i mørket. Lavtrykket sendte temperaturen fra minus 15 til pluss 1,5 (!) på få timer. Regn på julaften! Tja, faktisk ikke så uvanlig som det kan høres ut. Mildværsperioder i desember/januar har vært en årviss affære i det siste. Og det passet perfekt å ha innevær på en slik dag! Jeg hadde litt dårlig samvittighet for de firbente. Dette ble da ikke noe fin jul for dem! Planlagt skitur måtte vike for kos og snørensking i husene. Men da de fikk griseører fra Eero, Naja, Shanti og resten av familien i Longyearbyen, var alt vel. Selv om de nok ønsket seg inn i varmen til oss tobente! Der inne spikket vi bjørkepinner og pyntet vårt flotte juletre fra Hardanger. Klokka fem skaut vi jula inn, og da vi kom innendørs igjen luktet det virkelig jul i vårt lune hus. Pinnekjøtt er jul for meg! Og selv om Endre savnet multekrem, ble det jul i år og. Fruktcoctail med ferske druer, Ireens espresso samt smilefjespyntede pepperkaker ble godkjent substitutt. Ikke rart vi måtte ha en lang timeout med julehefter og fordøying før neste post på programmet.
Gang rundt juletre var kveldens crux. Hele gulvet bugnet av gaver! Det er helt ufattelig hvor mye folk har sendt oss. Gaveåpninga tok mange timer! Og høydepunktene sto i kø. Gamle fangstfolk vet hva de skal sende, så fra den kretsen kom både kaffe, litteratur, A-magasin, DVD’er, julepynt, vin og godsaker. Videre hadde hele tre eksemplar av Jarle Vadders overvintringsberetning fra Mushamna funnet veien under treet, dermed blir det eksemplar både til Mushamna, Endre og meg. Blant Svalbardfolket var kreativiteten formidabel, og fra fjerne fastland likeså. Rørende å se hva folk klarer å finne av ting som skaper sol i vintermørket! Og nok en gang tusen bevis på at det ikke er det mest kostbare som gleder mest: Bilder, nevøers tegninger og Elins bryllupsvideo lager lys i sinnet! Det samme gjør hjemmelaget strikketøy. Og her kom overraskelser fra uventet hold. Damene i Kings Bay Veteranklubb er i en klasse for seg. Tusen takk for luer, votter, sokker, sjokolade, duker og alt annet. Dere er fantastiske! Nattens siste julegave var ti minutters vindstille. Ikke mange har nytt polarnattens nordlys iført kjole (og splitter ny Goretexjakke!) på selveste Julaften!
Årets helligste dag startet seint. Men godt! Eggrøre, eget spekekjøtt, sylte, sild i tre varianter og syltetøy fra Mamma. Mmmmm ;-) Vi var nesten glade for at været er like ille. Med god samvittighet slanger vi oss på sofaen og koser oss med julegaver; - musikk, godt lesestoff og snop. Bordet bugner over av det meste som er godt, og hyllene er bredfulle av fersk kaffe som lukter himmelsk. Joda, vi nyter jula i Mushamna!! Tusen takk til alle som ar sendt gaver, julekort, sms, mail og gode tanker. Vi rekker knapt å takke alle på denne siden av Nyttår. Men vi er utrolig takknemmelige! Ønsker dere alle ei fortreffelig jul med gode venner og en gløtt av sol!

Merry Christmas!
Christmas is here! Yesterday the dogs awoke us quite early. Quickly we got up and ran out to look for Polar Bear. But this time we did not see anything else than blowing snow and three not too happy dogs. After some cuddling and a piece of meat, they were satisfied and we could go back to sleep. Our breakfast was late – and consisting of Norwegian Christmas porridge! The plan was to go skiing with the dogs afterwards, but the storm had risen to 44 knots. Indoor weather, for sure! Not the best Christmas for the dogs, but at least they got some company during the day. And pig ears (!) from their family in Longyearbyen kept them happy although they would prefer to come inside and join us decorating the Xmas tree and eating sheep ribs, the traditional Xmas dinner in the area I come from.
After dinner and desert, we needed a brake before rocking around the Christmas tree. Kind of a crux, since most of the floor was covered by presents! It took us many hours to open them all. We are well and truly amazed by all the things people have sent us; coffee, sweets, wine, homed-knitted socks and hats, games, books, DVD’s etc. Amazing. We also got a lot of Xmas cards, and greetings by phone and e-mail. We don’t know how to thank you all! I guess we will not be able to get back to every one of you during the coming days. But you should all know how much we appreciate it. Thank you so much!
Before bedtime, we could enjoy some minutes with Aurora – and nearly no winds. But it picked up again quite fast. Today we even had some rain – and a good excuse to stay inside and read our new literature, listen to new music and eat pales of sweet. Mmm ;-) Soon we will eat rotten fish, another crazy Norwegian tradition. We wish you all a happy and social Christmas- and a glimpse of sun!

Dagen før dagen!

English version follows...

At julekvelden kommer stums på kjerringa, vet vi alle. Men jaggu kommer den brått på fangstfolket og! Gjøremålslista for 23. Desember var lang som et uår. Natta før ble det klart at fellerunde til Gråhuken definitivt måtte utsettes. Det skulle vise seg å være et klokt valg! Lille Julaften våknet jeg av ”Call attemt” på iridiumtelefonen. Jeg rakk ikke å løpe ut for å finne bedre signal, og gikk slukøret tilbake til sengehalmen mens jeg funderte på om det kunne være Torgeir på Værtjenesten. Ingen andre ringer så tidlig! Kanskje de skal fikse blinken på Gråhuken? Men på Lille Julaften? Neppe. I så fall ringer han nok opp igjen. Våken som jeg var, funderte jeg på å rase ut på fellerunde før Endre sto opp. Men ingen vits å snu døgnet på rett kjøl nå like før jul?!
Henimot klokka tolv våknet jeg fra mørketidsdvalen og tuslet på stua for å få fyr i oven. Minutter senere hørte jeg en kjent lyd. Helikopter! Jeg løp til VHF-en og tunet på kanal 16. Og jaggu: “Lima Charlie Oscar – Mushamna, are you coming here?” “We are with you in two minutes!” Endre ble bokstavlig talt tatt på senga og brått revet ut av fangstmannsøvnen. ”Helikopter! De kommer nå!!” Tennene fikk en kjapp tannpuss, men ellers var det bare å løpe ut i stillongs og boblejakke. Mer var det ikke tid til. Der sto Airlifts Dolphin, Pilot Snorre hadde prøvd å ringe oss flere ganger uten hell. Dermed glapp sjansen for skisko og gulrøtter fra Longyear, mens julebesøket gikk glipp av storstilt servering. Juleklare var vi heller ikke. Gulvet var vaska, men vi hadde verken børi ved eller pynta juletre! Vi ville nok ha prioritert bort gårdagens tur til Vårfluesjøen dersom vi visste vi ville få slikt storfint besøk!! Men med glade mennesker supplert med hjemlaget brød, spekekjøtt og julekaker, ble det et suverent trivelig besøk. Det er mange julaftener i Mushamna! Etter et par timer rundt bordet, måtte gjengen dessverre dra hjem til sitt. Men igjen satt vi med masse julepost, gaver i fleng samt druer og appelsiner til Romjula, Mmmm ;-) Min fellerunde til Laguna ble sein! Men vi tøyer døgnet så langt det trengs. I steikoven løper julegrøten sjarmøretappen etter middag og grovbrød. Huset er ship shape og pepperkakehuset møneskeivt under vekten av snop. Snart skal vi pynte juletre og lasse det fullt av pynt og gaver. Kanskje rekker vi i seng før fire… Julaften skal markeres med julegrøt og skitur med hundene. Så skal kroppene vaskes og jula skytes inn. Det er selvsagt pinnekjøtt på menyen, så vi trenger sikkert mange runder rundt juletreet! Ellers tviler vi på flere julebesøk. Rudolf henger i kjøttstativet og Frost har spist nissen. Men lua ligger igjen, og dagens besøk kom både fra oven og med en sekk full av gaver. Det får være nært nok! Vi skal uansett ha ei fin jul her oppe og ønsker det samme til deg som leser blogen. Tusen takk for julemailer fra fjern og nær! Den lengstreisende har reist over 18 000 mil - fra Ole Tveiten på Sørpolen! Fascinerende. Med iridium blir fangstmannslivet aldri som det var! Mange har ringt de siste dagene, og det setter vi stor pris på! Dessverre er kontakten mellom antenna på taket og telefonen kaputtski. Vi må derfor løpe ut for å få nok signal! Og siden vi sjelden løper fort nok – og ikke ser hvem som har ringt: Legg igjen beskjed! Eller send en mail… God jul!

Nearly Christmas!
Christmas eve always appear sudden. Also for trappers! Our schedule for the 23rd was tight. Still we slept long – our days are not following any “normal” routine! At nine o’clock I was awoken by a call attempt at the iridium phone. That means the signals are too poor and I have to run outside to be able to answer. Of course I was too late. And as I cannot see the number of the ones trying, calling back is not possible (Please, leave a message!). I went back to bed and slept until half past eleven. As I made up fire in the oven I heard a familiar sound. Helicopter! I rushed to the VFH radio and tuned to channel 16. “Lima Charlie Oscar- Mushamna – are you coming here?! “We are with you in two minutes!” What a wake-up-call! Endre was kicked out of bed and soon after the helicopter landed. Airlift was at a training flight and had even picked up Tommy at Austfjordnes on their way. What a great surprise! They had tried to call us several times, but knowing our telephone problems, the call never got through. Sadly I missed an opportunity to get new skishoes and fresh carrots! And the visitors missed out on a well prepared meal in Mushamna. But coffee, good company, homemade bread and Christmas cookies is an everlasting success receipt. This year there are many Christmas eves in Mushamna! We thought we did not deserve it, as Rudolf is hanging in the meatrack and Frost ate the Santa. But this Santa nearly came down the chimney, and they brought a bag full of mail. What a day! My “traptrip” to the Laguna was postponed until late, but what the heck. It is dark anyway. And as long as we can stay up as long as we like, we still had time to clean up the house, make bread, get the porridge ready, carry wood and of course pale as much goodies as possible over the ginger bread house… Merry Christmas!

Far out!

English version follows...

Det har vært noen late dager I Mushamna den siste uka. Mildvær, snø og vind stenger oss inne. Og det kan vel tenkes at dørstokkmila vokser i takt med det gode liv innenfor fire vegger… Til mitt forsvar er det liten vits å bruke all vedens tid og energi på å vase rundt i mørke og nullsikt så lenge snøen deiser i kaskader fra der oven. Kombinert med vind, betyr det at 80 % av fellene tettes med snø på få timer. Fokus har derfor vært på fellene som er best plassert – på rygger og brinker som blåser rene for snø. Men det ser ikke ut til at verken bamse eller rev er særlig aktive fort tiden. Det er jo ikke godt å si. Mine skispor er borte i løpet av 10 minutter – så et ynkelig revespor varer ikke lenge! Men dyra har sikkert vett til å ta det med ro når det føyker og stormer som verst. Om de er like våre firbente venner her ute, tar de livet med ro. Hundene lever på sparebluss og er kjempefornøyde bare de får sin daglige dose med klapp og kos.
Den rolige perioden kom litt tidlig – juleferie på forskudd! Men det var kjekt å finne tid til inneaktiviteter. Endre har startet kursing i Valdresspringar og Telemarksspringar. Ikke verst å lære slikt på fangst! Videre har vi faktisk sett litt film. Far North var mildt sagt Far out! Men til Jasons ære må vi berømme flotte naturscener med Svalbar(d)sk natur. Og ikke minst: Tommy og Mark var konger! Vi måtte se samme scene ti ganger!
I dag, 21. Desember, er det vintersolverv og årets korteste dag. Nå snur sola! Det er utrolig at vi allerede er halvveis i mørketida. Nå blir det julefeiring, nyttår og ny måne. Når månen atter er på ne, er vi langt ut i januar med skumring midt på dagen. Med klarvær og en god porsjon velvilje, kunne vi faktisk skimte fjelltoppene i sør midt på dagen – selv på årets mørkeste dag. Det var mest flaks, for døgnrytmen vår er frokost klokka ett og middag rundt midnatt. Døgnet har lite å si. Ved ferdsel i snøvær er det kun få meter sikt uansett. Vi må bruke ”nærlysa” på hodelykta for å se noe som helst. Det har snødd MYE den siste uka, så litt lys hadde ikke vært å forakte. Pudder til midja utenfor kjøkkengluggen vitner om utrolige skiforhold i fjellsidene. Håper vi får flere sjanser til å nyte den muligheten når lyset kommer tilbake. Sikkert er det uansett at vi har garanti om Hvit jul!

Far out!
It has been some lazy days in Mushamna lately. Mild weather, snow and winds are keeping us inside. And the longer we enjoy the comfort within wooden walls, the harder it becomes to force ourselves out in the darkness. For my own defense, I know most of the traps are full of snow only hours after I clean them. For this reason I only use energy on the perfect trap spots, situated at ridges were the snow blows off immediately. During my short rounds the last week, I never spotted any tracks of neither bear nor foxes. Mind you, that is not very strange. My ski tracks are covered by snow in ten minutes. I guess the tracks after the fox are covered in seconds! But maybe the animals are smart enough to curl up and sleep through the bad weather. Our dogs are sleeping most of the time, and as long as they get their daily amount of cuddling, they seem to be perfectly happy. No exercise needed.
This quiet period came a bit too early – it’s like a pre Christmas holiday! But we have enjoyed the indoor time. Endre is teaching me Valdresspringar (old traditional folk dance from Valdres, where Endre has his roots). Gives us a lot of fun! We also found time to see some movies! Far North is Far out! But for Jasons “glory”, we have to honor the great Svalbard scenery. Apart from that, Tommy and Mark’s presence made the movie! We had to watch the same sequence ten times!
Today, 21st of December, it is Winter Solstice and the shortest day of the year. The sun is “turning”! It’s unbelievable that we are already half way through the Polar Night. Christmas and New Year celebrations will keep us busy for a while. The 11th of January we have full moon. And after this, we will be able to tell a slight difference between night and day. Actually, we could see a tiny difference even today, on the darkest day of the year. With a lot of goodwill and clear weather, we could spot the mountain ridge in the south. Cool. It was just by chance – as we are normally sleeping at this time. It’s hard to keep a day rhythm in the darkness, and we seldom eat dinner before Midnight. But it doesn’t matter much. During the snowy days we could never see more than a few meters anyway. The bad thing about low visibility is that we cannot enjoy skiing down mountain sides. Yesterday it was powder up to my waist outside the kitchen window! But the good thing is I that we are guaranteed a very White Christmas… ;-)

Mildvær og scootermekking!

English version follows...

Tiden flyr! Endre har snart vært her to uker og er på godfot med hus, hund og heim. Etter noen rolige dager på stasjonen, tasset vi oss bort til Fiske Bay. Vi gikk om kvelden så Endre fikk jobbet med PhD etc. på dagtid. Og det var bare bra. Da jeg tok min fellerunde nordover skein det opp og månen sørget for trolsk stemning. Magisk lys kastet skygger over havklipper dekt av snø og is. Ruta jeg har tråkket så mang en gang ble til en eventyrverden!
Vel tilbake på Fiske Bay, serverte Endre midnattsmiddag. Mette og gode slumret vi oss gjennom natten før vi trasket videre til Gråhuken. Etter pause med reinsdyrskav gjentok historien seg, og vi fikk fellerunde i månelys. Ingen rev, men vakkert! Dagen etter sto sporene våre like godt. Sjeldent! Med null grader i lufta ble vi varme og svette på turen hjem. Dette er verken vi eller hundene vante til!
Mildværet måtte nyttes til å ta en ny titt på scooterne. Mange gode råd tikket inn mens vi var borte. Tusen takk! Gustav og Andreas kom med mye nyttig. Likevel var det Oddbjørn som traff spikeren på hodet. Sist vi ”mekka” tømte vi lunkent vann over forgasserene, men bensinpumpa hadde vi glemt. Den fikk seg en lunk, mens luftfilteret fikk en dæsj bensin og tanken litt rødsprit. Plutselig gikk Wide Tracken som ei klokke. Konge! Jeg hadde hele tiden trodd det var en fillefeil, og heldigvis hadde jeg rett. Vi hadde mistanke om vann i bensinen og kondens både her og der. Nå har vi åpnet nytt bensinfat og fyller scootertanken til randen for å unngå kondens i mildværet. Så krysser vi fingrene for at vi berger oss gjennom vinteren. Med scooter blir livet lettere. Jeg vil fortsatt bruke ski og/eller hund til det meste av røktinga. Men tenk å få KJØRE hundefôr til bitasjonene! Sparer mye vekt i sekken. Videre vil jeg frakte flere feller ut til Gråhukområdet. Det er der revesporene er!
I vår gode driv gikk vi rett på frammåking av neste scooter. Stakkars RMK’en har stått pal siden han kom hit! Med nye plugger og en dusj her og der, gikk også denne karen godt. Plutselig var det motordur fra alle kanter! RMK’en fikk gå til snøen smeltet rundt vitale deler. Og denne gang gikk det kjapt å plukke ut det nødvendige for å få av innsugingsgummien. Første gang sleit jeg lenge – bare for å oppdage at gjengene på festeskruene var romme. Dermed måtte jeg skru alt sammen igjen. IGP sendte nye skruer, og nå var jeg klar for å få to scootere fikset på en dag! Men gleden var kortvarig. Innsugingsgummien vi hadde bestilt tidligere var for stor! Slukøret måtte jeg skru sammen scooteren – nok en gang med uforrettet sak. Det er like før sprekk i de gamle gummiene, og som alle vet kan sprekk i gummien få fatale følger. I dette tilfellet i form av skjært motor… IGP kan opplyse om at nye originaldeler koster den nette sum av 630 kroner pr stk! Det er fantastisk når slike små gummidingser koster en tiendedel av scooterens verdi! Uansett får vi nok ikke nye deler hit før i slutten av februar. Men en scooter er mye bedre enn ingen!

Wrrrrrrrrrrrrommm!
Time is running fast. Endre has soon been here for two weeks! He is working a lot on his PhD, but is also helping me out with dogs and various things at the station. One evening we walked to Fiske Bay. I was able to do my 8km trapping in moonlight. It’s like a fairytale landscape when the soft light gives shadows to sea cliffs covered by ice and snow. Beautiful!
The next day we continued to Gråhuken – for another traptrip in the moonlight. The weather was so mild and calm, that we could follow our own tracks back the day after. That’s seldom up here! Both the dogs and we were quite warm on the way back. We are not used to 0 degrees!
We wanted to take advantage of the nice weather to fix the snowmobiles. I always thought it was just a minor thing causing the fact that we could not get the Wide Track running. And luckily I was right! We thought there could be some condensation causing that the petrol did not get from the carburetors to the engine. Last time we tried to put some warm water over the carburetors. This time we followed Oddbjørn’s advice and did the same on the fuel pump. And Wrroom! It started! A great feeling. Happy for the big happening, we digged out the RMK scooter and did the same on this one: New spark plugs, red spirit in the fuel, petrol on the air filter and warm water over carburetor and fuel pump. And yes! Now we could enjoy the sound of two engines running smoothly! Next thing was to change the two rubber connectors between the carburetors and the cylinders at the RMK. Broken rubber can become expensive! In this case if the engine brakes… Unfortunately the new pars we had did not fit. But anyway; one scooter is a lot better than no scooter! Now I can drive dog food to the other huts – instead of carry it all in my backpack. I also want to move some iron traps to the North of Gråhuken. A lot of fox tracks up there. Maybe soon we can fetch another one of these small, smart white guys…

Hvem slo på lyset?

English version follows...

 

Endre ankom midt i mørketidens lyse uke. Fullmåneuka er nesten som en pause i natten. Hvem slo på lyset? Det er nesten som man snur seg for å se etter lyskasteren. Plutselig ser man alt rundt seg. Fjellsidene skinner opp og fellerundene går som en lek. I alle fall når været er fint. Vi har allerede hatt en skikkelig værfast dag hjemme i Mushamna. Foruten måking av lemur for hundene, var det lite å gjøre ute i føyka – annet enn å holde seg fast! Trykket sank, og temperaturen steg. På ett døgn gikk det fra minus 20 til 0 grader. Kombinasjonen snøføyk og mildvær betyr en kjempejobb med fellene. Fellene langs sjøen er i tillegg nediset av sjøsprøyt. Is må hakkes løs før hele greia tas ned og settes opp på nytt. Heldigvis var det ikke så ille med fellene lengre opp i terrenget. Lagunerunden gikk kjappere enn noensinne. Alle fellene sto! Og månen strålte over to små mennesker på perfekt skiføre. Bra introduksjon for Endre…

Vi har startet rolig siden Endre kom. Fristende grønnsaker skal nytes før de blir ødelagt. Denne gang ble det både avokado, purre og tangark til Sushien! Mmm ;-) Tunfisksalaten ble bedre enn noensinne, og skive med skinke, tomat og agurk smaker himmelsk! Men lageret tømmes fort. Hadde jeg visst om mildværet skulle jeg nok ha bestilt mer. Kanskje kunne vi klart å beholde noe til jul! Det er verre når man er ute på tur mens gradstokken kryper under 20. Tomater er ikke glade i slikt.

Litt sydlandsk stemning ar vi likevel. Endre skal jobbe med sin PhD og blir derfor mye å finne med PC på fanget i heimens hengekøye! Nå er han godt inn i husets rutiner med både aggregat, hundestell, ovn og diverse. I natt fikk han også god trening på isbjørnjaging. For en gangs skyld var jeg i seng før klokka ett. Men så vidt inn i søvnens svømmende verden våknet jeg av Tunas mørke bjeffing. Det betyr isbjørn! Endre kom inn fra en tur på Likjhuset, og jeg lurte på om dama hadde tørna litt. Men nei da. Frost og Tundra sto giv akt mot kjøttstativet. I måneskinnet kunne vi skimte en bamse som forgjeves prøve å klatre opp til godbitene. Vi tørna ut og smelte med børser og signalpenn. Karen kikket irritert på oss og blåste gjennom neseborene. Men motvillig lusket han vekk fra vår restaurant. Den er ikke åpen for bamser! Denne fyren var imidlertid tungnem. Hele fire ganger kranglet han med ”dørvaktene” før han til slutt skjønte tegninga. Tidlig neste morgen var både hundene og vi trøtte etter natten og skulle bare ta en liten blund før avreise til Gråhuken. Jeg våknet klokka to! Det var litt seint å gå Lucia for Endre. Og lussekattene hadde heva i seks timer! Fra gammelt av kalte de Lucianatten årets lengste natt. Slik er det fortsatt på Mushamna! Gråhukenturen ble galant utsatt til fordel for forsinka frokost og frammåking av scooter. Jeg har utsatt mekkingen i det uendelige, men satte min lit til at to hoder funker bedre enn ett. Likevel er dagens quiz fortsatt uløst: Det er gnist og lik kompresjon på begge sylindre. Bensintilførselen er OK, forgasserne fikk varmet seg litt og det vesentlige er fritt for snø. Hva nå? Saken vil ikke starte og vi funderer på feil på chokwire, gasswire eller noe helt annet. Tips mottas med takk! Foreløpig er det fortsatt ski og hund som gjelder for fangstfolket…

Who turned the light on?
Despite the Polar night, Endre came in a week with a lot of light. Full moon was at Friday. And it changes everything! I keep wondering who turned the light on. The mountains are shining, and finding the traps without using the headlamp is no problem! Endre’s first “traptrip” was a perfect introduction! But he also experienced some bad weather. Already on the second day we had to go out and dig windshields for the dogs. A low pressure gave us heavy winds – and high temperatures. From minus 20 to 0 degrees Celsius in some hours! This means a lot of work on the traps. Along the shore they were all full of seawater, ice and snow. No chance for getting any fox, for sure!
We had some calm days in Mushamna since Endre came. We have to enjoy fruits and vegetables before we leave the hut and let them freeze! Sushi with avocados and spring onions was delicious. And oranges for dessert! If I knew it would be so mild, I would have ordered a lot more! Now we are already out of cucumber, tomatoes and salad. But we still have some southern spirit in the house. Endre will spend a lot of time in his indoor hammock (!) with the computer on his lap working on his PhD…

Endre is already into the routines concerning the dogs and most things in the house. Last night he also got some experience in the Polar Bear chasing. A bear came back four times during the night, hoping for a meal on the Mushamna meat rack restaurant! Luckily he cannot climb without the ladder. The restaurant is not open for bears! He still tried many times, so he kept both us and the dogs awake most of the night. Early in the morning he finally left us to sleep. And we certainly did. I woke up at two o’clock in the afternoon! Day and night does not matter here, but still that’s a bit too late! An old saying tells us that the Lucia night is the longest night of the year. That still counts at Mushamna! The trip to Gråhuken was postponed, and we tried to fix one of the scooters instead. No success so far. Dogs and skis still counts!

Ode to Narve

English version follows...

Nå har det skjedd et frekvensskifte i Mushamna. Og da tenker jeg ikke på det faktum at vi diskuterer amplitudemodulasjon kontra frekvensmodulasjon og funderer på forskjellen på FM og AM- antenne i praksis. Endre er i ferd med å gjøre seg kjent med hunder, hytte og meg. Det er på’n igjen med bli-kjent-tid. Og i den anledning går tankene tilbake til Narves første dager. En oppsummering av vår tid sammen i Mushamna er på sin plass!
Narve kom luftveien til Mushamna sammen med Tuna. Jeg hadde vært alene på stasjonen ei stund, og var superglad for å få folk i hus! Narve og jeg hadde aldri truffet hverandre før han kom flyttende hit. Dette kunne bli et sosialt studium av de sjeldne! Men ingen av oss bekymret oss på forhånd. Vi ble satt i forbindelse med hverandre via Vebjørn. Vårt andre felles multiplum var Junior i Ny-Ålesund. Da disse to karene gikk gode for at dette ville fungere, trodde vi på det. Og det med rette. 25-åringen fra Stokmarknes sklei rett inn i Mushamna verdenen. Med sitt gode humør og behagelige vesen, var det var det som å få en kompis i hus. Og allerede på dag nummer to bidro han med ryper til middag! Jeg vet noen ble skuffet over mitt valg av ”fangstpartner”. Men jeg angret ikke et sekund! Narve er selvstendig, turvant, dyktig på ski og trivelig å ha i hus. Videre har han snøring på jakt og fangst! Min erfaring er ikke imponerende, så det var greit med en person som kunne minst like mye som meg om våpen, rypejakt, røye (!) og fellefangst. Det siste var aller mest nyttig. Foruten revene jeg fangstet i fjor vinter, har jeg ingen erfaring med feller. Her bidro Narve sterkt. Hans kontroll over revefellene overgår min, og han går meg en høy gang på nattnavigering! Han fortjente i høyeste grad reven han fikk til slutt. Flåingen imponerte meg. Jeg er spent på resultat når jeg skal få skinnet av reven!
Jeg hadde håpet vi skulle skyte en rein samt et par sel i løpet av høsten. Her hadde vi ikke hellet med oss. Bamsen skremte vekk selen – og rein finnes knapt! Uten båt eller scooter til rådighet, ble det smalhans for storvilt. Vår eneste sjanse var på returen etter første tur til Elvetangen i Widjefjorden. Men sky rein er en dårlig kombinasjon med hunder og tunge pulker på hjemtur i retning breen. Vi tenkte at vi tar dem på neste tur! Men Rudolfene hadde andre planer. Novembertur med fellefangst på hi sida resulterte ikke i annet enn fine naturopplevelser. Vær og føre gjorde dette til vår tyngste tur, der det virkelig var greit å ha med en sterk fyr! Vi dyttet i oss mengder med mat og snop, men ble stadig tynnere. Pulkene sakk tungt i nysnøen, og hundene var til null hjelp. Snarere tvert i mot. Narve vil neppe savne noen av dem! Han vil nok eller ikke savne syting over frosne tær i små skisko eller hovne hender om morgenen. Til gjengjeld var jeg flink på frokost og varme i hytta, og jeg kunne nok bli litt lei av å vente på at unge Stubbraaten Johansen skulle komme seg ut av posen… Vi valgte likevel å konsekvent sove på samme hytte samt gå lengre etapper sammen. Dersom Narve skulle vært her lengre, ville vi ha splittet oss opp i perioder for å effektivisere fangsten - samt få på mer tid for oss selv. Da er det enda kjekkere å treffes igjen! Men vi klarte oss utrolig godt selv om vi har bodd tett. Det er et tomrom etter Narve! Men jeg er glad vi ikke valgte å være tre. Det ville blitt tungvindt når vi brukte bistasjonene så hyppig som vi gjorde.
Nå har en ny tidsepoke begynt. Endre skal jobbe med PhD, så røktinga blir først og fremst min greie. Det betyr mange turer alene eller sammen med hundene. Det vil nok også si at jeg bor mer på Mushamna og tar meg ”fri” noen dager innimellom. Når Narve kom til gards var kroppen sliten og innsida av hodet har vært på ferie hele tida han var her! Nå er jeg rastløs og klar for lange røkterunder, men også toppturer, litt klatretrening og mørketidsaktiviteter. Endre har tilpasset seg Mushamnalivet bra og er allerede flink til å ta ansvar for både hus og hund, så samboerskap med ny ukjent mann lover godt. Utelukkende solskinnstimer er det aldri når man kamperer sammen 24 timer i døgnet. Men tenk så kjedelig det ville ha blitt! Med dette vil jeg takke Narve for ei flott tid her i Mushamna. Du er en bra fyr, Narve! Konge!

Ode to Narve!
Narve just left me! And Endre is already well into “getting-to-know” Mushamna, the dogs and me.., He is doing very well! But before Endre and I continue telling the story, I want to write an Ode to Narve!
Narve came into my life just when I needed him the most! We never met each other before he moved into Mushamna – to stay here for two months, isolated from the outside world… Quite a social experiment! But we had two friends in common, and they both said this would be good. So we believed them!
After some weeks alone, I was happy to have company in the house. Narve fitted in immediately. He is independent, social and very good humored. He could just as well sit down and read- as walk for miles looking for ptarmigans. Great to have a companion with hunting experience! We made an effort to shoot both reindeer and seal for the winter. But unfortunately the polar bear scared away the seal – and despite walking in general 15-20 K’s a day, the only reindeers we saw were some shy ones at the other side of the glaciers. With a scooter or a boat, I am sure we would have managed. But at least the walking made us fit. For a while we even got skinnier! But most of the time we ate enormous amounts of food and sweets. So I even developed a second (and third and fourth…) chin!
For fooling the fox, I really appreciated Narves experience in trapping. I trapped a few foxes last year, but that’s not much to brag about! Narve has tried trapping of several species both in Norway and Alaska, and he supplemented me with a lot of valuable tips. As Narve got his first fox just before he left, he even managed to skin it quite successfully. I will struggle managing that! Maybe I will also struggle to find all the traps – and to navigate in the dark – as Narve was the master in this too. I have to stick to my GPS! For the times to come, this will be necessary, as Endre will be working a lot on his PhD. That means I will do most of the trapping alone. If Narve was supposed to stay longer, we would also split up more to effectuate the trapping and to get some time alone. There is not H24 sunshine for two months. I am sure Narve was sick of me complaining about sore toes and “sleepy arms”. And I might not miss waiting for a slow morning Narve… ;-) But all in all I could not find a better autumn companion than this 25 year old guy from Stokmarknes. Thank you, Narve! ” A-men, B-men!”

Julehelikopter!

English version follows...

Så var plutselig den store dagen her: Mandag 8. Desember og Sysselmannens julehelikopter! Vekkerklokka sto på for første gang. Jeg skjønte ikke bæret da den kimte klokka 07:20. Fem minutter senere var Mikael Djupsjø på tråden. Med min bakgrunn fra flyplassen i Ny-Ålesund, var det artig å høre stemmen til en gammel kjenning. Gjengen i Airlift er trivelige folk!
Mikael ville ha vær, og det fikk han. Litt for mye vær, etter min mening! Det var snø i lufta, seks kilometer sikt og fem knops vind fra nord. Hmm. Ville dette gå? Narve sto på med måking av helikopterplass i flere timer søndag. Nå var det på’n igjen. Vind og snø hadde ødelagt det hele. Og så var vi ikke sikre på om de kom en gang! For meg var det ingen krise om Narve ble noen dager lengre. Men i Longyearbyen ventet kjæresten – og hun skulle til fastlandet neste dag! Så vi krysset fingrene og durte på. Søndagen styrte vi på hele dagen med ymse ting som måtte ordnes før helikopteret; - jeg var selvsagt i siste liten med reportasjer til Nordlys, Aura Avis og Firda. I tillegg skulle det vaskes og ordnes i hver en krok, samt at gaver og julekort måtte ordnes. Narve var opptatt med julegaver, en siste fellerunde og ikke minst flåing av rev. Reveskrotter, rypevinger og fiskehoder ble pakket til Sysselmannen så forskerne får sitt. Like til klokka fire om natta styrte vi på – jabba tull, mimret og spiste restemiddag etterfulgt av et nybakt brød på deling!
Mandag morgen var vi glade for innsatsen dagen før. Julegrøt og spekemat sto klar – nå måtte det måkes til vi hørte helikopterduren i det fjerne. Noen minutter senere kunne vi jublende konstatere at været holdt og at Narve er flink å lage landingsplass! Mikael og Leif landet trygt. Og snart strømmet maskinist, redningsmann, prest og Sysselmannsbetjent Roar ut. Videre kom Karine fra Svalbardposten, samt Bestefar Stein, som fikk være med for å besøke sin Tuna og meg. Godt å se gode venner igjen! Det ble mange hjertelige gjensyn. Og aller mest spesielt var det å få Endre til gards. Mr. Før Gjermundsen er Narves etterfølger – nå blir det to måneder med ny kompanjong!
Sysselmannen kom med frukt og post, mens kikens menn brakte julegaver, tårnkake og lys. Det ble julegrøt, julekaker, kaffeslabras og andakt med mangestemt julesang. Utrolig trivelig å få stua full av hyggelige mennesker og god julestemning! Bare så synd at besøket var så kort. Plutselig var det tid for å dra hjem. Det ble avskjed med Narve og de andre. Noen minutter senere sto Endre og jeg igjen mens helikopteret klapret av gårde inn i mørket. Nå er det ”bli-kjent-tid” på ny…
Det var pussig å åpne haugevis av esker med frukt og grønt uten å ha Narve der. Lukten av friske epler og bananer ga meg vann i munnen og sultne øyne! For Endre som kom rett fra Thailand, var det liksom ikke helt den samme stasen! Men tacos til kvelds kan alle like. Begge var vi slitne etter de siste dagers forberedelser. Så etter en hyggelig kveld gikk Endre til sengs og sov i 14 timer! For meg ble det oppakking av førjulsgaver. Til slutt satt jeg med tre store esker fulle av julegaver samt mengder av ferskmat, vin, og andre godsaker. Det var haugevis av gaver fra Longyearbyen, Ny-Ålesund og den mer sørlige verden. Liketil gaver fra folk jeg slett ikke kjenner! Utrolig rørende. Totalt uventet var gaver fra Farmhamna, Kings Bay veteraner, Randis systue og mange privatpersoner. Tusen takk!!! Midt i en rus av takknemmelighet over folks godhet, kom likevel en skikkelig nedtur. Mine gamle skisko er trange, og nye skisko ble utprøvd i en Bærumsbutikk. I mai! Butikken lovte å sende meg skoene + annet utstyr jeg skulle ha. På tross av flere purringer og like mange lovnader, måtte jeg dra til Mushamna uten skoene. Purring fortsatte via iridium. Da Airlift kom på treningstur i høst, hoppet jeg jublende rundt i påvente av nye skisko. Desto større ble skuffelsen da eska inneholdt fargesprakende sommerklær! To andre selgere gjorde sitt beste for å redde butikkens ære. Julehelikopteret var neste sjanse. Men å finne ut av størrelse via telefon er ikke det letteste. Jeg begynt nesten å grine da jeg åpnet eska. Jeg hadde gledet meg utrolig til store, gode sko med plass til varme såler og tykke sokker. Men de nye skoene var like trange som de gamle! Etter 15 minutter på ski var tærne ”borte”. Ergo blir det minst to måneder til med konstant ømme og hovne tær. Ikke bra når man daglig tråkker timevis på ski i en dypfryst verden. Jeg kan bare angre inderlig på at jeg ga butikken så mange sjanser istedenfor å ordne det fra Longyearbyen…
Humøret måtte berges med gode julekort fra varmere breddegrader. Flotte tegninger fra nevøer hjemme gledet inderlig, venners CD-er med bilder og musikk likeså. Men det som overgikk alle var eska fra Åslaug: Nå har Mushamna juletre fra Hardanger! Med hjemmelaget julepynt! Til og med byggesett på pepperkakehus og nonstop var med i eska. Jaggu skal det bli jul i stua!

Christmas Helicopter!!
Suddenly the Big day arose. Monday the 8th of December and visit by the Christmas helicopter from the Governor of Svalbard. Narve and I were almost stressed the days before! Narve skinned the fox, and did preparations for leaving. I packed Christmas presents – and fox bodies, ptarmigan wings and fish heads... All for science! We also had to clean and tidy up the hut, prepare food for the visitors etc. The last day we did not manage to get to bed until four o’clock in the morning.
Monday morning we were happy that everything was set inside. The weather was poor, and it had been snowing all night. Narve spent many hours digging a helicopter landing spot at Sunday. Now he had to start all over again! But motivated be getting back to Longyear to meet his girlfriend again, he managed very well and the pilots were impressed! The weather was at our side, and soon the house was full of friends from Longyearbyen. Pilots, mechanics and rescue man were happy to get inside and enjoy a Christmas meal in a warm hut. Roar Hilde was representing Sysselmannen since Sysselmannen himself was prevented by coming. He brought us mail and a bag full of fruits! The church brought us cake and candles, and the priest gave us a short Christmas service. On board was also my friend Karine representing Svalbardposten, and also Bestefar Stein, my kind old “neighbor from Ny-Ålesund, that is kind enough to lend me Tuna for Polar Bear protection… And at last – Endre, my new companion for the next two months. After eating, talking and singing, it was already time for te big group to leave. It was sad to say Goodbye to Narve. You have to search for a long time to find a better trapper companion! I missed him already when unpacking card boxes full of fruits and vegetables. I almost went nuts of excitement! A bit strange for Endre, that came directly from Thailand…
Endre and I hardly met before, so it will be exciting to get to know each other. The first evening we enjoyed tacos with fresh salad that he brought from Longyearbyen. Mmmmm ;-) We had a nice evening, but were both quite exhausted from the last day’s efforts. Endre went to bed and slept for 15 hours (!), while I enjoyed unpacking pre-Christmas presents and reading Christmas cards. I was so amazed by the amount of presents and greetings, people are crazy! I got presents from people that I don’t even know! Quite an emotional moment to open drawings from my nephews back home, greetings and presents from old colleagues, and CD’s full of photos from friends. It was great seeing Stein and Marta’s little son Varg, Cedrics photos from Switzerland. But the funniest greeting of them all was from my friend Åslaug: A Christmas tree! And a gingerbread house! This year it will definitely be a proper Christmas in Mushamna!

Rev på tampen!

English version follows...

Mushamnabanden har for tiden mange jern i ilden. Plutselig er det så utrolig kort tid til Narve reiser, og vi har fortsatt uendelige mange ting vi hadde planer om å gjøre – både sammen og hver for oss – før julehelikopteret kommer på mandag. Men langt fra julestress til tross, - vi får nok ikke gjort alt vi heller! ;-) Som sagt, det blir yderst få julekort i år…!
Fellerøkting, vær og humør bestemmer døgnrytmen vår. Og vi går stadig i surr! Svalbard har samme ”problemet” sommer som vinter. Det hender støtt at middagen kommer på bordet rundt midnatt. Men det har ingen ting å si lysmessig. Mørkt er det jo uansett! Jeg lovpriser likevel snøens albedoeffekt samt en voksende måne. Snart får vi lys!
Torsdag ettermiddag salet vi oss opp for Narves siste tur til Gråhuken. Gutta gikk i forkant fra Fiske Bay, mens vi damene dannet baktropp og røktet feller. Tuna er heldigvis en relativt tålmodig hund. 15 av 18 feller var nede – noen pga været, andre på grunn av bamse. Turen tok derfor flere timer. Men i lett snø og mildvær var det helt greit, og omsider var vi fremme til middag i oppvarmet hytte. Fredag røktet vi fellene nordover, før vi suste hjem igjen til Mushamna. Med kortere tid borte hadde vi et ørlite håp om at ikke riktig all mat i hytta var dypfryst!
Lørdag var det atter fellerunde, denne gang Mushamnaområdet til sør av Laguna. Og jaggu, - hundre meter unna første rev, hadde nok en tass gått i fella. Endelig en hel rev! Narve har jaggu stått på for å få rev, så det var artig vi fikk fakket en før han drar ned. Men vi må vel medgi at fangstområdet her ikke er det beste. Farmhamna fått 20 rev så langt i år, mens Tommy på Austfjordnes har fått ti… Mulig vi slurver med teknikken, men de tre som var her i fjor fikk tre eller fire i løpet av hele sesongen. Så da skal vi være glad for det vi får! Dagens røkterunde gikk langs kysten til Vårfluesjøen, og videre nordover noen kilometer. Ingen rev i dag heller, - det er bra vi ikke skal leve av fangsten!
I kveld er det lørdag og julemiddag i Mushamna. Fordelen med flere mannskapsbytte er at det blir flere julaftener her oppe! Så nært Nissen som vi er, skulle det vel bare ellers mangle. Det er i alle fall bra og ha et påskudd for hårvask og litt julepynt. Ønsker alle ei fin førjulstid!
Linda og Narve ;-)

A WHOLE Fox!
There are a lot of things going on at Mushamna at the moment. There are so many things we planned to do before the helicopter is here and Narve leaves! But despite no pre-Christmas stress, there’s not enough time for everything, even up here! ;-) So please do not expect any Christmas cards!
Traps, weather and our mood decides the day rhythm. Thursday afternoon we went to Gråhuken – for the last time together. The guys went ahead from Fiske Bay, while Tuna and I checked the traps along the way. Out of 18 traps, 15 were down. But no foxes! Still took a lot of time, so I was happy for mild weather and a patient dog. And even more for dinner in a warm hut!
Friday we went north to check for foxes, than straight back to Mushamna. The day after went to the Laguna – and there was our fox! Finally a whole one! Good that Narve got one before he leaves – he has been working hard to get it. Today’s round up north of Fiske Bay did not leave us with any result. So now there is only one chance left to get another one before the Helicopter arrives at Monday.
Tonight we celebrate Christmas at Mushamna! The god thing about “changes in the crew” is good excuses for many Christmas celebrations. Good to have a reason for a hair wash and clean clothes! ;-)

Stabbing i mørket!

English version follows...

Her i nord nyter vi fortsatt stjerneklare dager og fellerøkting under strimer av nordlys. Røkterunden til Gråhuken ble nok en finværstur med mildvær og temperaturer opp i 10 grader minus. Det var langt fra fritt for revespor der i nord, så nå er flere feller spent. Nesten like spent som oss! Blir det mer rev før Narve drar ned? Eller oppfylles dystre spådommer om magert reveår til fulle?
Denne gang tok vi ei natt på Gråhuken og ei natt i Fiske Bay. Trass i fine dager, er det tungt å motivere seg ut av soveposen for å fyre opp iskald hytte. Begrepet ”morgen” har blitt vesentlig utvidet, og ”kveld” likeså. Det er vanskelig å holde døgnet på rett kjøl! Men det gjør liksom ikke så mye når det er mørkt hele tiden uansett. Riktignok er det merkbart lysere mot sør midt på dagen, men rødskjæret er borte. Sikten avgjøres av været, ikke av tid på døgnet. Når det er overskyet, er det bek mørkt uansett.
Av og til kan man lure på hvor syke i hodet vi er. Uke på uke stabber vi milevis på ski i bekmørtna for å lempe rundt på noen gamle trelemmer lastet med gråstein. Vi vet vel at sjansen for rev er ca 2 %. Sjansen for bamse må ganges med mye! Vi svetter – og hutrer. Etter ørten stopp for å grave frem feller etter snøføyk eller bamsehærverk, er fingre og tær iskalde og resten av oss likeså. Likevel trasker vi ufortrødent videre. Når vi endelig kommer frem til ei nedfryst hytte, er det til å fyre. Da er det på med dunjakka og hutre videre. Men snart blir det varmt, og da er livet rosenrødt og søtt! Det er rart med det. Når man først er her, er det liksom dette det dreier seg om. Derfor føles det riktig uansett. Det er i alle fall ikke innsatsen det skal stå på! Og slitet glemmes fort når nordlyset danser over himmelen. Likevel må man jo le litt av seg selv når man vaser rundt her oppe i ensomheten. Fangstlivet kan i alle fall ikke beskyldes for å være sexy! Vi ser rimelig småsjabbye ut her vi suller rundt i slappe stillongser. Min gamle anorakk stinker av åte, mens håret er fett og flatt. Snørret renner og håret rimer. Enda verre blir det når kuldegradene kryper under 20 og jeg må ty til Anna for å holde bein og rumpe varm. Ojojoj. Dårlig plass til forfengelighet her i gården! Kanskje like bra jeg bare skal være her ett år! Men følelsen av å komme hjem til Mushamna vil jeg aldri glemme. Etter et par dager på tur er all mat dypfryst – så da er det pasta med skinke eller tunfisk som gjelder. Men når maten er på bordet og gradstokken i stua kryper over null, kan man intet sted bedre være.
Vel hjemme i Mushamna, var vi nesten glade for å få en styggværsdag med unnskyldning for inneaktiviteter. Bra å ha tid til å spikke åtepinner samt starte på juleforberedelsene. Tiden til julehelikopteret er allerede knapp! Det blir nok smått med julekort i år, er jeg redd! Men jeg setter min lit til at tankene fortsatt teller... I morgen drar vi nemlig atter mot nord, så får vi se om værgudene er snille med oss så vi kommer oss hjem igjen til juleverkstedet…

Walking in the dark
We’ve had yet another trip to Gråhuken in nice weather. Almost clear skies, temperatures up to ten minus Celsius and not a lot of wind. Days and nights of checking traps under stars and Aurora is not so bad! Still it is sometimes hard enough to get up in the morning. The sleeping bag is so warm – and the hut like a freezer! Takes time to heat up.
This time we spent one night at Gråhuken and one night at Vårfluesjøen, adding even more traps to our hopes of catching one more fox before Narve leaves. But we must admit the hopes are not too high. Sometimes we must almost laugh when we start thinking about the meaning in all this. Sweating and freezing in the darkness, still with very small chances of catching foxes… But it kind of makes sense when we are here, so we keep going and do our very best. Even so, I must admit I was almost happy to get one bad weather day in Mushamna. It was a good excuse to stay inside and make Christmas cookies! Tomorrow we hope for stars, as we head for Gråhuken again. The last time before Narve leaves! Time is running so fast…

Et fangstlivsklisjé…

English version follows...

De siste dagene har vi levd på fangstlivets solside – selv om det er mørkt! Det er nå under en måned til vintersolverv, og månen er på ne. Dermed er det mørkt natt og dag. Men i klarvær er det fortsatt utrolig mye lys midt på dagen. Konturer av fjell og hav er godt synlige, og faktisk er det et svakt rødskjær i sør midt på dagen! Det går greit å orientere seg uten hodelykt, så vi bruker mørkesynet så mye vi kan. Men for å fote oss og skjelne nære detaljer må lykta likevel på også midt på dagen.
Godværet har gjort røktinga til en lek. Dessverre vil en stor, hvit kar også være med på leken! Dermed blir det konkurranse og vi må røkte fellene ofte. Laguna er verst. Fellene mot Vårfluesjøen og i området rundt Fiske Bay har heldigvis fått stå i fred. Vi har fått opp resten av fellene mellom Fiske Bay og Gråhuken, samt røktet nord av Gråhuken. Det er masse spor i nord! Både av rev og bamse… På turen opp gikk vi i gedigne bjørnespor. 30 kilo hund fikk akkurat plass til å rulle seg sammen og ta en hvil i fotafarene til karen!
Etter to netter på Gråhuken satte vi kursen tilbake til Mushamna. Utrolig nok sto skisporene like godt som på turen nordover, og hundene skjønte endelig tegninga. Praktisk sett har de vært mer til bry enn glede siden vi sjelden har spor å følge. Nå gikk hjemturen som en lek! Under en time til Vårfluesjøen, hvor hundene fikk hvile mens vi røktet feller og åt lunsj. Og så durte vi videre til Mushamna. Sånn skal det være!
Dagen i dag har vært en fangstmannsklisjé av de sjeldne med sein og lang frokost ispedd god lesing. Frost varslet rype, så det ble sogar fangst i stillongsen innimellom brødtyggene! På dagens lyseste la vi ut på vår lokale fellerunde med rødskjær i sør og samt lystig nordlys i vest og øst. Et stjernedryss over det hele omkranset hvite fjell og silkesnø. Joda, det var bare reven som manglet.
Nå har Narve fått vår halve rev på tane, brøda står i ovnen og både folk og firbente hundene har fått reinskjøtt. I morgen tasser vi atter mot nord for å røkte feller herfra til Gråhuken. Nå har vi ca 75 aktive feller, og vi må stå på skal vi få lurt reven før Narve reiser ned med julehelikopteret 8. Desember. Fingers crossed!

A trappers Paradise!!
The last days we have enjoyed the sunny side of the trapper’s life – despite no sun! It is now less than a month until Winter Solstice and the moon is down to zero. That means darkness day and night. But on clear days, we can still see a reddish gloom of light in the southern horizon! Amazing!
Checking the traps has been an easy job in these conditions. We’ve skied to Fiske Bay a couple of times, and finally we got up the last traps between Fiske Bay and Gråhuken. We spent two nights up there, before we skied back to Mushamna. Amazingly our tracks were still there! So for nearly the first time this year the dogs made their use. 17 kilometers was done in a shot. It is a lot easier when they know where to go!
Today has been kind of a hunters’ life cliché with late and long breakfast including some good reading. Then Frost barked and I had to go out in my woolen underwear and shoot a ptarmigan… At noon we went out to do the local round of traps under stars and a fantastic show of Aurora. Not bad.
Tomorrow we are again off to Gråhuken to check traps along the way. We saw a lot of fox tracks up there! But unfortunately also a lot of tracks after Polar bear. So we have to be efficient if we want to get more than the half fox we have before Narve leaves at the 8th of December. Fingers crossed!

Hjemmebesøk og første rev

English version follows...

Jaggu har det snødd mye de siste to ukene. Det var rene jobben å måke frem hytte og hundehus på Mushamna! Men førsteprioritet var fyring. Med minus 20 grader i hus var alle vanntønner selvsagt bunnfrosne. Men vi har erfart at bogskinke på boks utrolig nok er skjærbar ved samme temperatur! Og solbærsirupen var fortsatt i flytende form. Julechampagnen derimot, sto som en istapp ut flaska…
Neste dag var vi spente på å sjekke fellene i området. I klarvær og måneskinn la vi av gårde. Men det skulle vise seg at Lagunebamsen har røktet fellene godt mens vi var borte. Ikke nok med at han skremte vekk selen for oss, nå tar han reven og! Vår første rev ble fanget i ei klappfelle sør av Laguna. Men kun forpart og en kjeft full av åte var igjen. Bamsen hadde mesket seg med resten like før vi kom. Vi småskjente godt på karen da vi tuslet oss hjem over isen ”hans”. Vi er riktignok leilendinger i bjørnens rike. Men vi visste ikke at vi må betale avlat!!!
På kveld nummer to var hytta såpass varm at vi hælte å skrelle av klær og ta en punktvis vask av våre illeluktende legemer. To uker uten dusj er utenkelig i det siviliserte land! Men det er rart hva som tåles her oppe, selv om odøren når ytterklærne tas av frembringer latter og rynkede neser. Bra vi fikk tatt vasken, for neste morgen ringte Silje på Airlift. To timer etter ankom Trond og Leif i Dauphinen, klare for brødbakst, nysvidd eplekake og speiderhagl. Trivelig med kaffeslabras og nytt fra verden!! Vi savner radio her oppe, men lever lykkelig ”utvitende” om børskrakk og bekymrer oss kun over egen økonomisk krise…
Besøket satte oss godlynne og feriestemning, så resten av dagen klarte vi ikke annet enn å spise, lese Svalbardpost og glede oss over alt mulig rart folk har sendt oss. Jeg ble sint som et lemen over å oppdage at skiskoene jeg bestilte i mai (!) fortsatt ikke var kommet – til tross for gjentatte purringer. Narve er sikkert dønn lei av å høre meg syte over følelsesløse tær i litt for trange sko, men jeg trodde ærlig talt saken var ordnet i god tid… Heldigvis tok to hjelpsomme sjeler ved gjeldende butikk kjapt affære og fikk postet sko på dagen. Godt var det, for jeg var olm som en okse, og ikke en gang en skitur (!) kunne hjelpe på frustrasjonen. Derimot kom andre ting som gledet stort. Takk til Skinnboden for skinnsynåler, IGP for muttere og Apotek Spitsbergen for røkelse som bonus til hundenes ormekur! Og ikke minst til gulrøtter og yoghurt fra Bestefar Stein – og alle mulige slag godsaker fra Torkel. Svalbardfolkets godhet for folk på fangst er utrolig!
Nå har vi røktet feller i Mushamna – Vårfluesjøen – området noen dager. Bamsen er svært aktiv rundt fellene ved Laguna, så de kan vi sikkert bare legge ned. I dag setter vi kursen nordover til Gråhuken for å røkte der noen dager. La oss håpe på mindre bamsekonkurranse der oppe!

Home & helicopter!!
It has been snowing a lot the last two weeks, so digging out the out and the dog houses was quite a job! It also took time to heat up the big cabin. At minus 20 almost everything is rock solid! But after 24 hours of heating, we managed to clean up smelly bodies after two weeks wearing the same clothes… It is amazing what you quite easily can cope with, as long as the odors are accompanied by laughter as well as “horror”! ;-)
We were excited to heck the local traps, so the day after arriving we curiously went out in the moonlight to have a look. It showed out that our neighbor polar bear in the Laguna does the job for us. A lot of the traps were tore down, and our first fox was half eaten with the bate still in his mouth. He was caught in an iron trap, so the bear did not manage to eat it all. Now we have his fore body as a souvenir. Seems like the bear wants to make a point out of the reality: Up here he is the boss!
Wednesday we got a phone call in the morning, and two hours later a helicopter on a training flight using night vision goggles landed outside the door. Great to serve two “old” pilot friends some fresh cake and hear news from the outside world! And of course to receive mail and all kinds of goodies from friends and Spitsbergen companies. Thank you so much!The last days we have been focusing on traps around Mushamna – Vårfluesjøen, quite often checking them as number two after the Polar Bear. Today we wander off again, back north to Gråhuken. We hope for less competition with the bear up there…

Mailtrøbbel

English version follows...

Hei og hopp! Kort informasjon for å fortelle at mailen vår var nede ei ukes tid fra ca 10. til 17. November. En mail med vedlegg ”demte opp” og hindret nye mailer å komme inn. Vi håper de av dere som sendte mail denne uka kan sende mailene på nytt! Ellers minner vi om at vi kun mottar mail via iridium (satellittbasert telefon). Vennligst IKKE send bilder, VDF-filer eller andre vedlegg!! Slike ting må heller printes, puttes i en konvolutt og sendes til Mushamna, 9170 Longyearbyen ;-)
Mail kan sendes til [email protected] eller til [email protected] . For å benytte den siste adressen, må ordet SOL stå i emnet/subject for at mailen skal komme frem. Mail med max 120 bokstaver kan sendes til [email protected]. SMS kan sendes fra www.iridium.com til telefon nummer 00 881 641 452 148. Husk å skrive hvem det er fra!
Mvh Linda og Narve.

E-mail “brake-down”
A short notice to notify that we had a brake down on our e-mail system from approximately 10th to 17th of November. The error was caused by a huge e-mail that blocked other incoming messages. Please remember that our e-mail service is via iridium and that we only can receive text. No photos, music or VDF-files, please! These should be wrapped up and put in the mailbox instead. Address: Mushamna, 9170 Longyearbyen, Norway…
Our e-mail addresses are [email protected] or [email protected]. For the last one you NEED to use the word “SOL” in subject. Otherwise it will not reach us… Mail wit maximum 120 characters can be sent to [email protected]. You can also send SMS from www.iridium.com to phone number 00 881 641 452 148. Remember to write who it’s from!
Linda og Narve

Fangsttur til Widjefjorden

English version follows...

Da er vi tilbake i Mushamna etter to uker på fangst i Widjefjord. Med løpetidstispe og to gærne hannhunder fikk turen en motstridig start. Men både måne og godlynne kom etter hvert. Tanker om å utnytte fullmåne og siste snev av dagslys gledet fotografene. Men hva med fangsten? Tja, ris med peppersaus er da mat det og! Følgende norske versjon av bloggen er ført i pennen av Narve:
For en måned tid siden kom vi tilbake fra en rundtur til de fleste bistasjonene vi har innen rekkevidde. Spesielt tiltalende fant vi et område på Wijdefjordens vestside. Det var relativt tett i revespor og i Vatnedalen fantes rein. Som en bonus er den nærmeste hytta på Elvetangen trivelig. I dette området ville vi sette inn støtet på reven nå tidlig i sesongen.
Etter å ha fått opp det meste av feller rundt Mushamna, snurpet vi igjen pulkene klar for fangst på hi sia av fjella. I oktober gikk vi over breene på vei tilbake til Mushamna. Ruta fristet! Denne gangen ble overfarten alt annet enn lystig. Det var en del snø å vasse i, og hundene var ikke til hjelp. Vi måtte bevilge oss to teltnetter før vi kunne trede inn i vårt nye hjem ved Wijdefjorden.
Reinen var altså en ekstra godbit som lokket der borte. Etter at jeg kom opp hit til Mushamna så jeg ikke et reinspor før vi gikk inn Vatnedalen første gang. Reinsjakta her oppe er sannelig ikke så enkel som den ville vært i Adventdalen. Vi så dyr et par ganger, men kjøtt til gryta fikk vi ikke. I blant var det innsatsen som ikke strakk til. De ganger sjansen var størst, var det bare hagla som var med. Med det skytelyset vi hadde måtte vi hatt litt flaks for å få uttelling. Flaksen var ikke på vår side. Vi leste i et stykke om de gamle russiske fangstmennene at der fantes en enkel medisin på uflaksa i fangsten. Vi må ofre til den beryktede ulven- Problemet er at ofringa må skje på Edgeøya. Satser på at den luringen ser i nåde til oss etter hvert på tross av den manglende ofringa!
Vi hadde dager med vind og snøfokk, og dager med godfull måne. I motsetning til her på Mushamna, er kontakten med omverdenen minimal på bistasjonene. Der går livet sin gang uten sorg for ting ute i den store verden. Er været dårlig finnes det ingen grunn for å gå for langt. Da får en innrette seg. Finne fram boka, kaste en ekstra kubbe i peisen og fyre i gang ei pipe. Når fullmånen så viser seg hele døgnet får en utnytte det. Sjekke feller, se etter rein eller ta en tur med hundene oppover Andredalen for å se hvordan det ser ut bak neste sving.
Vi satte opp nærmere 20 feller fordelt på to passelige runder. Ei fellelinje nordover landet, og ei linje sørover. Det skulle vise seg at Wijdefjordreven var av den slue varianten. Ikke en eneste rev gikk i fellene våre til tross for at ti feller var klappet.
Etter å ha bodd på Elvetangen ei uke måtte vi innse at rein fikk vi ikke. Matlagrene begynte å skrumpe inn for både to og firbeinte. Da var det ikke annet å gjøre enn å gjøre klar for retretten. Vi valgte ruta langs havet om Gråhuken. Godt vant med vedfyring felte vi ingen tårer for at teltet måtte bli liggende i pulken på hjemveien. Vi fant oss godt til rette både på Lille Krypinn og på Kapp Hvile/Gråhuken.
I tida framover tenker vi å røkte fangstlinja fra Mushamna til Gråhuken. Da vi først var der ute benyttet vi sjansen til å sette opp en del feller. Siste halvanna mila gikk vi igjen i måneskinn og med trekken i ryggen. Nordlyset vartet opp med årsbeste en tid før vi skled inn på tunet her på Mushamna. Jammen godt å komme hjem igjen og!

Trip to Widjefjord
A few days ago we got back to Mushamna after two weeks “in the track”. We skied across the glaciers to Widjefjord at the opposite side of the mountain range. Tuna on heat and two crazy fourlegged boys was not too good for the walk up the glacier dragging one heavy pulkass each. No help in the dogs! We had to spend two nights in the tent before we arrived at the hut at Elvetangen.
We set up 20 fox tracks and went checking north and south of the hut at Elvetangen every second day. But this little bastard was too smart for us! He managed to steal the bait without being caught…
We wanted to take advantage of the last bit of day light – and most of all the full moon – to catch a reindeers. Despite many trips searching, we did not find any… When we only had rice and sauce left for the dinner, a lonely ptarmigan was good for the variation! We still had oat meal and chocolate enough, but decided it was time to head home. We spent three nights in various huts on our return walk north, around Gråhuken and back to Mushamna. The walk from Lille Krypinn to Gråhuken was quite hard, and we were happy to see Gråhuken despite a broken shelter on the “shooting gap” and a lot of snow in the cabin... Incredible how cold weather, wind and heavy snow can make a 16-18 kilometers walk seem like a heavy expedition one day – while the same distance is done in a few evening hours the day after. The trip from Gråhuken and home was done in 20 minus, wind calm, moonlight – and a fantastic show of aurora straight ahead of us. Amazing… Despite no fox skins or fresh meat, we are certainly happy to be here… ;-)

Suser av gårde

English version follows...

Vi har hatt noen fine dager med røkting av revefeller rundt Mushamna og Vårfluesjøen. Ikke et revespor å se etter fangsten startet første november! Nå er det på tide å utnytte siste snev av lys samt kommende fullmåne. Torsdag setter vi kursen over breene mot Elvetangen. Vi så masse revespor sist vi var der og hytta der er veldig koselig! Så i kveld er det hektisk aktivitet med pakking av hundemat, telt, primus og så videre. Vi regner med å være borte fra Mushamna i en og en halv til to uker. Dermed blir det stille på bloggen til vi er tilbake. Vi prøver oss nok en gang med et ferskt bilde, men beklager dårlig kvalitet. Vi har kun mail via iridium/satellitt-telefon, og det er dermed smått med kapasitet. Vi kan heller ikke surfe på nett eller motta store filer. Bloggen blir oppdatert via mail til min snille nevø Andreas. Likevel føles SkyFile-mailen som vårt vindu til verden. Så når vi er tilbake i Mushamna er vi tilbake i ”sivilisasjonen”! ;-)

Off we go…
The last days we have been checking our traps by Mushamna and Vårfluesjøen. Not even a track to see! We are now trying to use the last little daylight and the coming full moon to trap foxes at Elvetangen. We saw a lot of tracks last time we were there! We are now packing tent, cooking gear etc and preparing for another trip across the glaciers. We will update the blog when we come back, probably in approximately two weeks. We are sorry for the bad quality on the photos, but we are only able to send “small photos” via the iridium mail. The blog is updated via my dear nephew Andreas. But despite no internet connection, the mail is our window to the world. So when we come back to Mushamna, it’s as being back in civilization ;-)

Revelje for revefangst!

English version follows...

Bamsefar og hundene sørget for revelje på revefangstens første dag. Dermed var det bare å komme seg ut av posen og ut på tur med nyspikkede åtepinner i sekken. Dagen opprant med mildvær og faktisk plussgrader! Slettes ikke dumt når to ferskinger i faget skal balansere trelem med stein på spinkle pinner. Kjell Reidar og Eero ville nok ha humret godt i skjegget om de hadde sett oss to noviser knøle i veg. Vi kan bare bli bedre!
Etter å ha satt opp en del feller i Mushamnaområdet, satte vi kursen mot Vårfluesjøen. Dagens siste feller ble satt opp i duskregn, mens snøen smeltet villig. Ikke bra. Dagen etter ble det akkurat så mye vind og snøføyk som meteorologene hadde lovet oss. Dermed fikk vi årets første værfaste dag på Fiske Bay på kjøpet. Godt å ha bistasjonene oppfylt av proviant, polarlitteratur og yatzi… Men like greit at værgudene smilte dagen derpå. Nå har vi satt opp ca 35 feller, de siste under stjernedryss og nordlys. Det var nesten som vi ønsket oss Knut Jørgen Røed Ødegård med i følget. Nå håper vi Mikkel er på vandring og nyter polarnattehimmelen – og vårt gode åte… Og at vi unngår lørvpeiser i fellene!

Foxtrapping season!
The fox trapping season started 1st of November. A polar bear and the barking of the dogs awoke us. Soon after we went out with newly cut bits of wood in our backpacks. The old fashion traps consists of a wooden trapdoor with stones on top, balanced by three small wooden pieces, one of them with the bate attached to it. These things are not too easy to put up, so we were happy we had nice weather- and no audience - at our first clumsy attempts. We can only get better!
After organizing a few traps in the Mushamna area, we got the dogs ready and headed north. In the evening we actually had some rain in the air as we put up traps around Vårfluesjøen. We spent the night at Fiske Bay, and woke up to minus 15 degrees and heavy winds the day after. No point to go out as we could not see much in the blowing snow. It is good that we have extra food, books and yatzi at the huts!
Luckily the weather turned better during the second night. Now we’ve set up approximately 35 traps – the last ones under a starry sky and aurora. Let’s hope the foxes are out enjoying the fantastic night – and our tempting bate…

Tussmørke dager

English version follows...




Nest siste dag i oktober startet med ilter bjeffing fra Tuna. Nærkontakt med bamse kom nok like stums på henne som på oss! Bamsen spurta av gårde idet jeg åpnet vinduet og ropte til ham. Etter ros og trøst var det frokosttid, og gamlemor Tuna ville gjerne følge med innom trygge tømmervegger. Men heldigvis fant den tøffe dama snart roen igjen, og vi kom tidlig i gang med en fantastisk dag. Etter styr med scootere som ikke funker, var det godt å ta en teknisk pausedag med topptur på Tårnfjella. Nydelig pudder! Dog steinete underlag. Takket være delvis klarvær var det fantastisk flott rødskjær i sør. Etter lunsj nytte vi skitur i vårt siste scooterspor før det gikk over i snøbrøyting og virrete hunder som måtte jumpe seg fremover. Trekkhjelp uaktuelt! Dagen ble avsluttet med nordlyshimmel og fyring i badstua. Men nå skjønner vi hvorfor den ikke har vært i bruk på ei stund. Modifisering og tetting må til for å få fram svetten der inne!
Oktobers siste dag kom med 30 knop fra sørøst og blåste all snøen til havs. Kanskje vi må bruke beina uansett! Nå som vi er tilbake i sedvanlig gråvær, er det lite å se til det fantastiske blålyset. Men det er likevel overraskende lyst der ute. Summa summarum har jo Svalbard mer lys enn de fleste! Faktisk 1000 timer mer lys i året enn Mekka, i følge forsker Jon Børre Ørbæk. Vi er nå i tussmørkeperioden med sola 6 grader under horisonten store deler av dagen. Det er enda to uker til vi har konstant natt. Men selv da vil snøen reflektere 90 % av alt lyset. Til sammenligning vil en mørk flate absorbere 90% av lyset. Derfor er mørket her oppe er tross alt litt mindre mørkt enn ellers! Vi glergruer oss til mørketiden. I vår ensomme verden venter nok både litt skumle navigasjonsturer – og mange uendelig vakre turer under stjernehimmel og nordlys. Håper på flest av de siste!



Dawn light
The second last day of October started sudden with barking from the dog Tuna. A polar bear was right next to her, but luckily he ran as soon as I yelled at him. After comforting Tuna, she would prefer to follow me inside the house! But the old, cool lady calmed down pretty fast. We were happy she got us up so early, because the day was beautiful! Days with clear skies have not been plentiful. This day we could enjoy reddish light over the peaks in the south as we climbed the mountain behind the hut. Excellent powder snow for skiing! Although only rocks under. Aouch! Afterwards we enjoyed excellent skiing with the dogs, before we decided to make a fire in the Sauna. Unfortunately we understood why it hasn’t been in use the last years, but with some modifications we might get it warm enough to sweat a bit. The day ended with Aurora in the sky. Not bad for a day. But the morning after was just as windy as usually. 30 knots from the southeast blew all the snow to the sea…
Due cloudy skies we have not seen much of the magnificent blue light that you might see up here during this month. But even with clouds and no sun, there are still many hours of light during the day. It is a kind of dawn light as the sun is now six degrees under the horizon most of the day. According to the scientist Jon Børre Ørbæk, Spitsbergen has 1000 hours more light during the year than the city of Mekka! It is still two weeks until it is completely dark all day. But even then the snow reflects 90 % of the light and make it seem lighter than it is. Dark areas with no snow would absorb the same amount of light. Still we are both “fearing” and looking forward to the dark season. We hope for many days and nights with stars and Aurora…

Julestemning i oktober!

English version follows...

Snø og vinter har kommet til Mushamna. Temperaturen ligger på minus 10-15 og det blåser mye. Dermed er vi ofte nede i minus 30 effektive, og kaldt nok for både kinn og batteri. GPS’en må ha nye batteri daglig! Og alt fryser. Tidligere var fokus å få det kaldt nok på matbua, nå er fokus å flytte mat nærmere varmekilden. Vi må passe på den luksusen vi har. Skjønt i matveien lever vi stadig som grever. Rømmegrøt den ene dagen, den neste reinsfilet med fløtesaus, ovnsstekt poteter og gulrøtter med pasjonsfruktpurre og brunsukker a la Junior. Da er det suverent å lage mat på Rosa Petra. Steikovn og fire gryter putrer samtidig – med varme i hytta som bonus. Helt gratis!
Dagslyset svinner fort hen, og for meg betyr det julestemning. Den kommer alltid når kveldene blir mørke og talglysene tennes. Når puddersnøen i tillegg laver ned, er det vel ikke annet å vente! Bildet forsterkes av lange frokoster, god mat samt tid til både tur, hund, lesning og inneaktiviteter. Men Narve er ikke helt klar for pepperkaker og julesanger enda, så jeg sniksynger når han ikke kan høre meg. Bra det blåser og føyker litt når vi er på ski ;-)
Ukas ”julebudskap” er at Sysselmannens julehelikopter kommer 8. Desember. Det blir som en julaften i seg selv! Da kommer Airlift med prest og Sysselmann – og Endre. I tillegg ga Inge gladnyhet om at jeg får disponere nok ett sete. Så da spørs det om Marta og Bestefar må krangle om hvem som skal få besøke Tuna. Og meg J Utrolig mange som fortjener å få plassen etter all hjelp folk har bidratt med, men det er ikke så mange som har hunden sin her! Tuna er ikke den sprekeste i flokken, så som regel løper hun løs bak når vi er på tur. Men hun viste seg god å ha da bamsen kom mot hytta på Fiske Bay her om natta. Jeg våknet av hundene, men bamsefar var allerede langt av gårde da jeg kom meg ut av posen. Og Narve sov seg uvitende gjennom det hele. Tror slegga må fram for å vekke ham neste gang! Behagelig nok har det ikke vært et eneste ekkelt bamsebesøk siden Narve og Tuna kom – på tross av at bamsen stadig krysser våre spor og vaser rundt hytta mens vi er på tur.
Revefangsten starter 1. November, så de siste forberedelser er i gang. Stua fungerer som åtepinnespikkeverksted med spon og flis i hver ei krå. Dessverre har vi fått utnyttet de siste dagenes lys mindre enn ønsket. Null tegn til røye, rype eller rein måtte til slutt kompenseres med topptur for å få ut frustrasjon. Og planlagt scootertur med hundefôr til bistasjonen gikk bort i blindeføre, laussnø og nå også scooterproblem. Jeg har steika og banna en del de siste dagene, og mekanikerhjelp via iridium er dyrt! Man burde hatt både mekaniker, elektriker og dataingeniør her, så kunne vi ha konsentrert oss om fangst og høytlesning av gamle røverhistorier fra tiden da fangstmenn virkelig var fangstmenn, og ikke slabbedasker som oss. Men uten scootere blir vi i alle fall tusen problem fattigere og jekla spreke nå som fellerøktinga starter. Det betyr vel at vi kan ete enda mer mat og snop, og det har vi i overflod!

Christmas spirit!
I know it’s not Xmas yet, but tell me: How can I not get in the Christmas mood as light is vanishing, snow is falling and temperatures are below minus ten degrees? In addition we sleep long in the mornings, enjoy time for reading and indoor activities, eat A LOT of good food, and have time for skiing with the dogs. We even live close to Santa!! So for me the mood of the season is natural, even though I sing my Christmas songs when Narve cannot hear me ;-)
Sysselmannen has decided that the date for the Christmas helicopter will be 8th of December. It is almost like Christmas Eve when the Governor of Svalbard comes in the darkness together with people from the church in Longyearbyen. The flight also means exchange of my companion from Narve to Endre. In addition Sysselmannen has been kind enough to let me invite a friend. There are so many people I would like to honor by this opportunity! But this time I prefer that Marta or Bestefar can come here and say hello to their Tuna – and also me ;-). Tuna might not be the fittest dog around anymore, so she is happy to run behind when we are skiing. But she is still a good Polar bear dog. A few nights ago she scared the bear away from Fiske Bay. As I got out of my sleeping bag, the barking had already scared the bear far away. We’ve only had “easy” polar bear visits lately. We see a lot of tracks, but they act polite and get out of our way!
Days are getting short now, and we are doing the last preparations for fox trapping. We wanted to take the scooter and drive some dog food to other huts in our trapping area. But every technical bits and pieces seems to brake. We should have had a mechanic, an electrician and a computer engineer here so we could focus on the fox! The stories we read at night makes us understand we are really not at all like trappers used to be… They did not waste any time at broken scooters or generators – but shot Polar Bears and risked their life to get the prey! We look out the window and do indoor preparations or write emails if the weather is too shitty ;-)

Motvind fra nord!

English version follows...


Frostad seilte i medvind fra nord. Vi går på ski i motvind! De siste dagene har det blåst og føyka mye – så nysnøen er godt fordelt på fonner og finurlige skavler. Terrenget rundt husveggen er forvandlet til et lite eventyr! Og hundene har vist seg som ekte polarhunder, sovende som nedsnødde baller utenfor husene sine.
Fangstlivet forløper med null fangst. Rypa har blåst bort og Bamsetassen Colargol okkuperer sindig isen i Laguna i håp om et selmåltid. Reinen er i Vatnedallen – trygt på andre siden av bre og fjell. Det er det eneste stedet vi har sett sorten. Vi er snart redde for å bli sultne! Tommy på Austfjordens meldte om ca 200 ryper her om dagen. Greit nok at terrenget her er dårligere, men det er likevel flaut når fangsutbyttet vårt må divideres på ti… Men vi nyter dem vi har! I går mesket vi oss med rypebryst, bacon, rødbeter og rosmarinsaus med rosiner. Og sprøstekt røstipotet. Mmmm ;-)
Selv om vi egentlig har det veldig bra, har jeg hatt et par motstridige dager denne uka. Talentløs scootermekking og problemer med dårlig lading på batteribank ispedd dagen jeg burde holdt senga. Med 25 knops vind og 11 minusgrader, kunne jo det ha vært en god ide uansett! Men så skulle jeg ta en runde med firbentgutta og se etter sel, pluss en runde med Narve og Tuna for å sette ut feller og kike etter rype. Vel hjemme dumpa pumpehagla i trappa som fem biter. ”Skruhetta” som holder våpenet sammen var borte vekk. Neppe nødvendig å si at leting var fåfengt, men runden ble likevel tatt for andre gang. Og da mista jeg min kjære teleskopmagnet jeg fikk av Arnstein! Samme kveld ble alle duppeditter som kom i min veg ødelagt. Og hjelpen er ikke alltid nær! Da er det jaggu bra man er to så tankene kommer over på andre ting. Godfølelsen kommer når man endelig finner løsningene. Olav ved Voigt Jakt og Fiske i Målselv løste haglesaken elegant sammen med Tore på IGP i Longyear. Delen er allerede i posten! Reimfestet på rifla fungerer med tokomponents epoxylim, utelampa er fiksa og ny magnetpenn på veg sammen med de ekstra skruene jeg trengte til innsugingshetta på scooteren. Ære være fantasi og gode hjelpere i fjern og nær, blir de fleste problem løst…
I dag var det flott rødskjær på ettermiddagshimmelen. Ellers blir det stadig litt mørkere… Heldigvis har bamsene valgt å holde seg unna etter at Narve og Tuna kom til gårds, så nå sover vi veldig godt om natten!! Men vi ser en god del spor i nærheten - blant annet etter den bittelille bamsen som farter ensom rundt. Han har veltet tønna vi brenner søppel i samt spist litt scooter på sin sultne vei. Men han møtte bokstavlig talt veggen da han ville inn i hytta mens vi var borte. Vi slutter aldri å prise Hovelsruds verk! Og han har rett i mye. Vi klarte å sove andføttes på brisken i Lille Krypinn – som etter Hovelsruds sigende har plass til 1,5 fangstmann. Med vårt labre fangstsutbytte kan vi knapt kalle oss så mye som 1,5 av den sorten, men vi gir ikke opp!

Northern winds
Snow and heavy winds are now changing our surroundings into a fairytale landscape. And the dogs seem to enjoy sleeping like snowy balls outside their houses. Real Polar dogs!
Our hunting is poor. Tommy at Austfjordnes shot approximately 200 ptarmigans! We have to divide by ten… Ouugh. Even though this terrain is poor, - that’s bad! But we’ve hardly seen tracks either. Seal hunting is impossible without a boat, at least as long as the ice in the Laguna is occupied by our polar bear Colargol. Reindeers would have been great! But the only animals we have seen are safe on the opposite side of the glaciers. Our luck has just not been the best lately! I even managed to lose an important thingy on my shotgun. All the sudden it fell in five pieces and the missing thing was embedded by snow… Went searching for it for hours, but quite useless as the winds were 24 knots and snow covering everything pretty fast. The same evening everything that got in my way seemed to brake! Luckily I managed to fix most of the things today. And thanks to good helpers in Longyearbyen and Målselv, a new thingy for my shotgun is already posted, ready to fly here if a helicopter decides to come by.
There has been very few Polar bears visiting the hut since Narve and Tuna came. A tiny one has been close several times, tasting our scooters and my survival suit. He tried to get into the house while we were away, but a small bear cannot fight this building! I often send praises to the builder Kjell Reidar Hovelsrud for his nice work… And we sleep well at night ;-)