Ja, jeg har virkelig vært svinaktig heldig!
Og det sprøsmålet har jeg fått fra en av mine lesere også, om hvordan jeg kunne være så heldig?
Hvordan har jeg havnet i dette huset som vi bor i?
Egentlig er det en litt morsom historie, som jeg gjerne deler.....med tillatelse fra han jeg deler huset med .-)

I fare for å avsløre meg selv som er uansvarlig mor, en fyllefant og en sløving, så må jeg bare vise dere denne lappen jeg sto opp til langt på dag i dag.
Jeg ble nemlig bedt bort til min svigerinne i går kveld. Der var det SÅ hyggelig! Men også mye vin....altfor mye vin. Fysj og pføy....på en tirsdag
Det ble litt sent og mor var trøtt. Sto opp, fikk ungene avgårde på skolen, men så var det slutt. Den hyggelige kaffekoppen jeg og min kjære pleier å ta på trappa, måtte jeg desverre droppe i dag. Var lur og fikk meg noen timer ekstra med søvn ;-). Og det er jo ekstra hyggelig å stå opp til slike søte lapper..... Det er så lite som skal til for å gjøre meg tilfreds... Hele dagen min i dag har jeg følt meg satt pris på, pga av de ordene fra min kjære...
Disse bjørkene står på tomta vår og er enorme! Mye løv å rake på høsten, men bjørkene blir stående!
Jeg hadde vært skilt i 2 år. Litt herrebekjentskaper hadde det vært, men etter å ha prøvd å møte en mann på nett (Det var så fantastisk mislykket at det i seg selv hadde sikkert vært verdt et innlegg!) var jeg lut lei mannfolk.
Det var i allefall ikke i mine villeste drømmer at jeg skulle møte min livs kjærlighet da jeg sammen med flere andre dro til Møbelmessen i Stockholm i februar 2006.

Men der satt han altså. I en sofa, på en stand som også jeg ramlet inn i. Før jeg hadde vekslet et eneste ord med mannen, visste jeg at det var HAN.
Fokuset ble flytte fra møbler og over til "hvordan i huleste skal jeg ordne dette?"
Hehe.....akkurat det samme tenkte HAN, så dette ble jo den enkleste ting i verden.
Siden den gang har det vært oss to.....
Etter anbefaling fra Tone, har jeg knepet og knepet på mine pelargoner og satt avleggere. Satser på å drive frem mine egne heretter .-)
Skåret i gleden var jo at HAN bodde 10 mil unna meg!
Jeg gjorde det HELT klart at jeg ikke var mobil......
MEN, det var helt til HAN begynte å sende meg mail på hus som var til salgs her på stedet. Et av de husene var vårt hus. Det tok nøyaktig et kvarter, så var jeg solgt!
Netse gang jeg var på helgebesøk hos HAN, kjørte vi tur forbi huset. Jeg flyttet inn alt da!
Tror nesten HAN har mere kvinnelist enn meg! Han bruker et hus for å få meg til å skifte mening om flytting, jeg klarer ikke få han til å få opp et par porter!!!! Sukk
Det er i disse dager nøyaktig to år siden vi var på visning på huset og det var et godt valg av tidspunkt. Blomstringen var i full gang og det var akkurat så fint som bildene viser. Det er jo en drøm å overta en eiendom som er så godt tatt vare på. Det var strengt tatt ikke nødvendig å gjøre noen ting her!
Det var jo noen som trodde vi var gale da..... Kjøpe hus etter 4 mnd som kjærester! Hjerteinnfarktet var sikkert ikke langt unna hos enkelte ;-9

Men.....ingen hadde noe å frykte. Det var et godt valg!
Vi har mye moro med at det var huset og ikke mannen som lokket meg hit, men jeg tror ikke HAN føler at han har det vondt :-). Jeg gjør mitt ytterste for å stelle pent med han. Det fortjener`n.

Så derfor....
Velkommen til vårt hjem!Det er en glede å få dele med dere og jeg håper jeg kan inspirere dere innimellom, slik som jeg hver eneste dag blir inspirert av dere!
Nyt sommerkvelden!
Klem Torunn