Peder Eriksen Bredal (1651-1714)
Peder Eriksen Bredal (født ca. 1651, død 1714) var prest.
Han var sønn av Erik Bredal, biskop i Trondheim. 28. desember 1676 fikk han kallsbrev til Brønnøy prestegjeld, som var blitt ledig etter at Jens Möinichen hadde blitt kallt til Bodø.[1] Han var sokneprest i Brønnøy, og senere også prost i Helgeland, til sin død i 1714. Han ble magister i 1694.[2]
Bredal var gift tre ganger, med Margrethe Thomasdatter Meyer, Birgitte Andersdatter Sverdrup og Adeluce Montagne. Han hadde fire sønner og to døtre i første ekteskap, blant dem Thomas, lagmann i Trondheim, Erik, guvernør på St. Thomas og Johanna, gift med Henrik Möinichen.
Referanser
- ↑ Norske kongebrev bind 2, s.199
- ↑ Dahl, s.275
Kilder
- Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. Utg. S.T. Dahl. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
| Artikkelen Peder Eriksen Bredal (1651-1714) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |