Leksikon:Kollats

Kollats (latin collatio), i kirkerettslig terminologi utnevning til et kirkelig embete, særlig presteutnevning. Før reformasjonen ble kollats brukt om ­biskopens utnevning av prest, mens kollats etter reformasjonen betegnet lensherrens, senere amtmannens, stadfesting av den kalte presten (se kallsrett). Denne stadfestingen fant sted etter at biskopen hadde eksaminert den nyvalgte presten. Kollats ­forekom også brukt om det brevet biskopen sendte med kandidaten etter eksaminasjonen. Kongelig utnevning av prest ble det normale fra 1660. Den kongelig utnevnte presten skulle sende sin embetsed til kanselliet, og fra 1670 ble amtmannens stadfesting av presteutnevninger avskaffet. Fra da av ble kollats brukt om biskopens innsettingsbrev, dvs. det beseglede brevet som presten fikk med til prosten etter eksaminasjon og ordinasjon av biskopen. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.