Leksikon:Galiot
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ill.: K.R.
Galiot betegnet oftest et tomastet fartøy med gaffelseil på både stormast og mesanmast; stormasten førte dessuten toppseil – i enkelte tilfeller også storseil – på rå. Tremastede, fullriggete galioter forekom (jamfør fullrigger og seil). Galioter var forholdsvis flatbunnet, hadde fyldig skrog og rund akterstevn; mindre galioter hadde sverd (se dette) på sidene. Skipstypen var i bruk fra 1600-årene til ut på 1800-tallet, mest som fraktefartøy; den ble til dels anvendt også som orlogsfartøy i skjærgården (jamfør defensjonsskip). En stor galiot på over 40 lester hadde før 1700 i regelen 6 manns besetning; de minste galioter var på mindre enn 10 lester og ble seilt av 2 mann. H.W.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |