Karset (Vang gnr. 63)

Karset
Karset 1997. Norsk Flyfotosenter A/S, 7075 Tiller.
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	63
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Karsetgutua 20
Postnummer:	2323 Ingeberg
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Karset er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Fullgarden Karset hadde i siste halvdel av 1600-tallet 2 oppsittere, men en vet ikke når det fremsto som to bruk, Øvre Karset og Nedre Karset. I 1717 ble Nedre Karset selveierbruk og i 1728 ble Øvre Karset selveierbruk. Disse eiendommene er senere slått sammen igjen i 1877. Mangerud, gnr. 53, som ligger lenger nord, ble kjøpt i 1867 og lagt under garden.

I kildematerialet brukes Nedre Karset og Øvre Karset som benevnelse på den ene garden. For den andre garden brukes Karset øvre og Karset vestre som benevnelse.

Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.

Karset i Matrikkelen:

1723:	Nr. 54
1838:	nytt matrikkelnr.: 194 løpenr. 243 Nedre Karset, 194 løpenr. 245 Øvre Karset
1886:	nytt gardsnr. 63

Eiendommens beliggenhet og grenser

Kartet er kopi av originalen fra 1820. Oppmålt og tegnet av løytnant Lund. Jeg, Helge Karset,har tegnet inn antatt riktige eiendomsgrenser for Karset i 1717.

Karsetgardene med husmannsplasser

Fra gammelt av lå Karset gard i Vallumsfjerdingen, senere i Ingebergbakken/Ingeberg skolekrets. I syd grenser garden mot Herset, og strekker seg østover til det vi i dag kaller Kapp-krysset. Midtvangvegen eksisterte ikke på denne tida. Området på nordsiden av nåværende Midtvangvegen, og på vestsiden av nåværende Tomtervegen tilhørte Karset, men er senere oppdelt i tomter og fradelt garden. Nordover følger grenselinja den eksisterende vegen til litt nord for Nordkapp, der den viker litt vestover fra vegen og nordover til Elset, og videre nordover til nord-østre hjørnet i Holter. Elset, Haugland, Nydal og Holter lå under Karset.  Nedre Skraastad er nabo mot øst. Vestover igjen går grensen på nordsiden av bekken.  Bekkevold søndre, gnr 63 bnr 8 og Nyjordet, gnr 63 bnr 2 lå på den tida under Karset. I nord grenser Karset mot Tomter nedre og Bekkevold. Sydvestover grenser Karset mot Bakkerud.  Langjordet, gnr. 63 bnr. 6, i dag Bakkerud-myra, tilhørte også Karset på den tida. Sydover grenser garden mot Nordre Hol. Eiendommene Jevne, Løbak, Østbak og Rosenlund er senere fradelt Karset.  Likeens de to villatomtene ved gardsvegen til Nordre Hol.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om navnet Karset:

63. Kummen. Ext. ka:`£sett. ― Kattsetter (!) 1520. Kartesetter1578. Karsetter 1593. Korßetter 1604.1/1. Kardsetter 1616. Karßet1669. Karset 1723. Ifølge de eldste formene skal første medlems stamme være Kart-. Dette har vi på ganske mange stedsnavn, Karterud, 2 steder i Skiptvet, i Vestby, 2 steder i Skedsmo, i Løiten, på Østmarken i Vinger og i Ø. Moland; Kartnes i Rakkestad; Kartfjord i Borge i Lofoten (ved Kartafyrde AB. 97); Kartlegg vold i Tid; Kartsjøen i Sandsvær. Betydning ukjent; mulig Kart skriver delvis i disse navnene fra et alvenavn.

Helge Karset f. 1943 skriver:

Etter navneforskernes mening tilhører Karset en av de navnetyper som skriver seg fra vikingtiden.  Navnet har vært skrevet på forskjellige måter.  På kartet fra 1820 skrives navnet Carlset.  I 1528 da det ble betalt 1/2 lod sølv og 12 skilling i gjengjerd, ble navnet skrevet Karttsetter, i 1578 Kartesetter, og i 1593 Karsetter. I 1616 finner vi Kardsetter, og i 1669 og senere som regel Karsæt eller Karset, med eller uten h bakerst. Betydningen av forstavelsen Kart er noe uklart.  Noen mener at det muligens stammer fra deler av et elvenavn, uten at det kan gis noen god grunn for det, i og med at det er langt til nærmeste elv.

Sevald Skaare skriver:

Ordet Karst angir et landskap av oppløste lag i grunnfjellet, vanligvis karbonatbergarter som kalkstein eller dolomitt.

Gardshistorie

Kart over Karset gård 1923

Kart fra vikingtida

Karset er en vikingtidgard og stammer altså fra den yngre jernalder år 550 – 1050 etter Kristi fødsel. I Andreas Holmsens bok: Norges historie. Fra de eldste tider til 1660 vises et kart over garder fra eldre jernalder og vikingtid. Garden er oppført med navnet Kartarsetr. Se kart fra vikingtida på høyre side.

Fornminner

I Unimusportalen er det vist 4 objekter som er funnet på Karset.

På kulturminnesøk er det 6 registreringer på jorder nær gardstunet:

Fuglespenne fra Merovingertid, Skålspenne fra Vikingtid, Beslag fra Vikingtid, og 3 uspesifiserte hvor 2 har flere dateringer og en fra etterreformatorisk tid.

I tillegg er det 3 registreringer nær grensa til Nordre Hol:

Skålspenne fra vikingtid, metaldetektorfunn fra vikingtid og et udefinert funn fra vikingtid.

Garden Karset var på slutten av 1500 - tallet og første halvdel av 1600 - tallet nevnt som fullgard. Vi antar at delingen av fullgarden til gardene Karset øvre og Karset nedre skjer i siste halvdel av 1600 – tallet, men allerede tidligere oppgis 2 oppsittere på Karset. Nabogrensene til fullgarden er tegnet inn av Helge Karset på det gamle kartet fra 1820.  Etter de beretninger og beskrivelser vi kjenner til i dag, skulle de være ganske riktige.

Gardens oppsittere og eiere:

1528
Torberig [Torberg]
Torberig brukte garden i 1528. Dette fremkommer i liste over personer som betalte gjengjerd  dette året. (Gjengjerden var en skatt krevd inn fra bønder på deler av Østlandet). Dette er første gang vi finner Karset/Kartsetter nevnt i skriftlige kilder. I jordeboka viser at det ble betalt ½ lodd sølv og 12 skilling i gjengjerd.

1615 - 1617
Hogenn [Haagen]
En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. I 1615 eide han 1 hud i Karset og 1/2 hud i Østre Syljuset.

Se Hedmark slektshistorielag - Odelsjordeboken av 1615

1612 – 1627
Thorstenn Kardsetter [Thorsten]
Karset var opprinnelig en udelt eiendom, slik den er i dag.  Fra 1577 til 1684 nevnes den som fullgard eller helgard.  Litt senere ble den delt i to.  Det ene bruket hadde en skyld (verdivurdering) av 1 skippund tunge eller 2 huder, og det andre en skyld av 1 hud.

En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. En annen ved navn Torsten Karset eller Thorstenn Kardsetter nevnes som bruker på Karset av skyld 1 skippund tunge i forskjellige skattemantall som finnes bevart i tiden omkring 1612 til 1627.  Han var leilending på Karset, og gardens eier kjenner vi ikke til.

I Odelsbok fra 1624 finner vi «Tolluff Karset: __ i forne Kaatomptenn Odell ½ Hudt». Tholluf brukte trolig en gardpart etter Hogenn. Vi ser også at han svarte bygningsskatt av garden i 1627 – 50. Se omtale om neste oppsitter.

Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625 oppgir følgende: Torstenn Karsett ½ dlr foring, 4 ß wisöerre

1627 - 1650
Tholluff og Jenns Karset

De var leilendinger på garden, som var eid av borgermesteren i Christiania Hans Egertsen Stockfleth fram til 1650. Da ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested.

Jenns er nevnt første gang i 1636-38.  Han eide da 1 skinn i Karset og 3 skinn i Svenkerud. I 1637 - 42 var han odelsmann til 1 hud og 3 skinn.  I 1638-39 var han odelsmann til 1,5 hud, og 1649-60 til 1 hud.   Jenns er nevnt i "Knegteskat" fra 1644-49. Da eier han 1 hud.  

I 1645 er det i Koppskattemantallet nevnt to oppsittere; Tholluff og Jenns Karset, som sammen hadde en dreng og fire kvinnfolk i huset. Oppsitterne svarte bygningsskatt av gården i årene fra 1627 til 1645.  I 1648 står Jenns nevnt som "Becider och Bruger" på Karset.

Her ser vi at Egertsen fra Christiania eier 2/3 i garden, mens bonden selv eier 1/3. Det er Jenns som eier denne tredjeparten, men Tolluff og Jenns har hver sin bygsel i garden. Det er mulig at delingen av fullgarden Karset driftsmessig allerede er skjedd på denne tiden, mens eiendommen regnes som en enhet.

Tholluff står også nevnt i "Baadsmandsskat" fra 1636.  Han eier da 1/2 hud, men senere i 1637 til 1643 eier han 1/2 hud og 3 skinn.

I 1650 var gården kommet i stattholder Hannibal Sehesteds eie. Jens står nevnt i "Odelsskat" i årene 1650-60 med 1 hud i Karset.

1649–1650 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalseng fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:

Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldstynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner og private eiere var også med. Sehested overtok eierskapet til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var vangs- og furnesgarder. De ble samlet i det såkalte  Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650

Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.

Karset var en av gardene som havnet i Hammersgodset og ble værende der til assessor Jens Grønbech solgte den til selveierbruk i 1716.

1650 – 1675/1680
Biørnn [Bjørn] Thimandsen [Thimendsen] Karset
Torgier[Torger] Jacobsen, født ca. 1625 på Midtlien i Ringsaker.
I fogdens regnskap for 1652-53 står det om Karset at det tilhører Storhamargodset, og at garden som skylder 1 skippund tunge, er sted og fest til Biørnn Thimandsen.  Det vil si at garden er bygslet til Biørnn Thimandsen. Det står videre at " den paaboende bunde, En blind Mand och en gammel Kone" opplot garden til Biørnn på den betingelse at han skulle oppholde dem resten av levetiden.  I førstebygsel har Biørnn Thimandsen betalt 20 riksdaler til fogden.  Biørnn står nevnt som oppsitter i "Tømmerskat" fra 1655-56.  Jens er å finne i "Jordebok" fra 1657 hvor det står "...  brugis och besides aff andels och pantemendene selff".  I "Hesteskat" fra 1658-59 og i «Officerskat" fra 1659-60 står Biørnn nevnt som oppsitter på Karset. Biørnn svarer også skatt til "Proviantskat" i årene 1658-59-60.  Torgier Jacobsen brukte en annen part av gården i 1657-58, og bygslet den i tiden 1664 til 1688.  Vi finner Torgier og Biørnn i " Leilendingskat" fra årene 1663 til 1676, og i årene 1663 til 1669 finner vi dem i "Rytterskat".   I 1674-75 er Thorgier å finne i "Kobberskat".

Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Karset er registrert som fullgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Karset i 1657 hadde følgende husdyr:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Bioern Karsset	F		1		6				6	8
Thoergier Karsset	F	1			4	6	2	1	8	8

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard

* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang, 2018 om kvegskatten.

I manntallet for 1665 er på fullgarden Karset oppført disse brukere:

Biørn Thimandsen	70 år
Torgier Jacobsen	40 år
Det var to husmenn på garden:
Jon Pedersen	60 år
Jon Bjørnsen	23 år

Thorgier Jacobsen hadde en tjenestegutt, Knut Thostensen, 12 år gammel. [Fil: Karset manntallet 1665.png|500x500pk|Kopi fra manntallet i 1665]]

Denne Torgier Jacobsen fra Midtlien i Ringsaker har fire brødre: Ole, Engebret, Bjørn og Hans. Følgende er tinglyst den 13.03.1695 om enighet om et arveoppgjør:

Johannes Pedersen boende på Midlien på Ring, tillike med hans formann Ole Jakobsens bror Engebret Jakobsen, såvel og deres bror Torger Jakobsen Karset møtte.  Johannes ønsket av Torger Karset at han ville bekrefte sitt løfte at han hadde avstått sin arvelige anpart i Midlien som han hadde arvet etter sin bror Bjørn Jakobsen, ettersom de andre arvinger, nemlig Hans Jakobsens sønn Jakob Hansen hadde ettergitt sin anpart til Embret Jakobsens livsopphold, ettersom han er ganske blind.  Torger Karset sa at Johannes skulle nyte hans anpart upåanket, imot at han tilbørlig oppholder Embret Jakobsen sin livs tid etter de andre arvinger hadde og ettergitt deres anpart til hans fremfødsel og opphold.

I en jordebok for Hedemarkens fogderi 1688 er Karset, med skyld 1 pund 1 hud, oppført som fullgard under "Hamarsgods".  Oppsitter er Torger. 

Thorgier og Biørn svarer skatt til «Styrskat» i årene 1666-80.

1675 – 1695
Jon [Joen] Biørnsen
Jon er født i 1642. Han antas å være sønn til Biørn Thimandsen.  Han er registrert som husmann i 1665.  Joen blir nevnt første gang som bruker i 1675.

1670 Innstevnes Toral Andersen Rytter fordi han på tinggarden Lerhus skal ha slått skyss-skafferen Jon Karset. Jon hadde ei datter Siri, som ble gift med Erik Eriksen, antakelig fra Skjeset.  Den 28.2.1698 skrev Jon Biørnsen Karset brev til sin svigersønn og datter, at de av faren er tilgitt hennes leiermåls forseelse.  De to hadde tydeligvis drevet ekteskapelige sysler før giftermålet. Men de ble altså offentlig tilgitt av husfruens far.

1695 – 1722   
Erich [Erik]  Erichsen [Eriksen] Karset

Erich fikk bygselseddel, datert 20.6.1695, tinglest 24.10.1695 på 1. halvpund i Karset.
Erich var gift med Siri Joensdatter Karset (se over).

1717 Nedre Karset blir selveierbruk

Erich Erichsen fikk i 1717 kjøpt Nedre Karset. Denne Erich er (trolig) den samme Erich Erichsen som 18.10.1717 kjøpte Karset av skyld 1 skippund tunge på auksjon for 341 riksdaler, og fikk skjøte datert 7.12.1717, tinglest 26.3.1718.

(Øvre Karset ble solgt av Grønbech til Lars Alfsen i 1728. Øvre Karset fikk i matrikkelen fra 1886 gnr 63 bnr 4 og er omtalt under fradelte bruk.)  

Selger var daværende eier av Storhamargodset, Assessor Jens Grønbech.  Grønbech forholdt seg retten til foring, visøre, sikt og sakefall (Forring oc Wissørre, samt Sigt oc Sagefalden)(Lag link som forklarer begrepet)av Karset, et forbehold som for øvrig ble gjort for alle eiendommer som ble solgt fra Storhamar i 1700-årene.

Gården ble imidlertid pantsatt den 8.12.1717 til Grønbech for 341 rdr. av Peder (?) Erichsen.  Hvem er så Peder Erichsen?  Det er nærliggende å tro at dette er en skrivefeil, og at rette navn er Erich Erichsen.  ???  (Dokumentet er undertegnet av Peder Erikssen, mens Peder Erikssen er oppgitt under "Effter begier til witterlighet".

Erich solgte igjen i 1722

1722 - 1730
Dyre Olsen Tomter

Dyre Olsen Tomter fikk skjøte 31.3.1722, tinglyst 10.4. – samme år mot 341 riksdaler. Erik skylder da Dyre 34 rdr, og pantsetter derfor alle sine midler:

No 1 ½ rd} Kiendes ieg underskrefne Erich Erichsen boende paa Karsett, og hermed for alle vitterlig giør, skyldig at vere til Dyre Olsen Tombter 34rd, siger fire, og Tredive Rixdaller, som hand mig eftter arvelig(?) anmodning, laant og forstragt haver, til at betale endeel Rente ieg vaaren skyldig Hr: Assessor Grømbech, af hvilche 34rd ieg iche allene forpligter mig at svare i Rætte tider den aarlige Rente u 5 procents, anno end og til forsichring, herved pantsætter Dyre Olsen, alle min ejende midler det vere sig alle slags Creature, Jern og Treboeskab Senge bencher og Liinklæder, Kaabber og mæssing, af hvad nafn have kand, som … bekræftter med haand udj 3de bostafver og signete, som skeer til Vitterlighed eftter veenlig begier, af lensmanden Peder Olsen og Lars Arnesen Leerhuus, Karset den 31de Martj Anno 1722; - E: E: S: (L.s.) Til vitterlighed eftter begier af Erich Karset, underskrifves og forseigles af P: Hoff (L.s) Lars Arnesen Leerhuus (L.s)

Dyre giftet seg den 27.6.1726 med Marthe Gudbrandsdatter fra Østre Skjeset. Født i 1704 og død 6.7.1764. Dyre døde imidlertid den 9.2.1730, og den 17.4 samme år ble det holdt skifte på Karset etter han.  Garden ble da tatt til inntekt for 400 rdr. Kirkekjøpspenger 18 rdr. Løsøre for 191 rdr. Til deling 595 rdr.
Enken Marte Gulbrandsdatter ble 2. gang gift med neste bruker.

Barn:   Else, født 1727 gift til Skråstad nedre.

           Ole, født 1729, tok over garden etter stedfaren i 1754.

1730 – 1754
Marthe Gulbrandsdatter/Ole Jensen [Bjørke] Karseth

Enka Marthe Gulbrandsdtr. giftet seg så med Ole Jensen Bjørke f. 1709, som så ble bruker av Karset. Ole Jensen tok da navnet Jensen Karset. Ole fikk Bøkselbrev datert 9.7 og tinglest 12.7.1735. Dette bygselbrevet ga han rett til å drive garden fram til stesønnen Ole var 25 år.

Ole Jensen Karset er omtalt i mange saker på tinget.

1754 - 1757   
Ole Dyresen, født 1729.

Ved skjøte av 12.7, tingl 13.7.1754 overdro Ole Jensen garden Karset til sin stesønn Ole Dyresen, for 468 riksdaler, jfr bygslingsavtalen som er gjengitt foran. Men Ole Dyresen døde bare et par år etter.  Karset, av skyld 1 skippund tunge ble taksert for 520 riksdaler, og utlagt til arv til avdødes mor, Marthe Gulbrandsdatter, hans søster Else Dyresdatter og halvbroren Jens Olsen.

Etter Oles død i 1756 løste halvbroren inn garden.

1757 – 1772
Jens Olsen Karseth

Jens Olsen Karseth (sønn av Marthe Gulbrandsdtr. og Ole Jensen Bjørke) løste inn garden 28.8.1772, og ble da bruker her.  I 1760 finner vi skrevet "....  det skulde bygges en stuebygning til føderådskonen".  Vi vet ikke om det ble gjort før han ved makeskiftebrev dat. 28. august 1772 (folio 356) makeskiftet Karset til Hans Ougdensen Hjellum mot dennes jord og gård Hjellum, og 1400 riksdaler i penger. 

Jens forbeholdt seg ved makeskiftet sin gamle kirkestol i Vang kirke, og Brumunddalsseteren.

1772 – 1784 
Hans Ougdensen Hjellum

Han ble ved det førnevnte makeskifte eier av Karset østre (samme som Karset nedre) som for anledningen ble taksert for 1400 riksdaler avholdt 28.8.1772 tinglyst 10.10 samme år.

Han beholdt sitt gamle stolstade (rettighet til en bestemt benk i kirken) samt Biørseteren.

Han var gift med Sidsel Torekildsdatter/Zidsel Torchildsdtr.

Han hadde en sønn som senere solgte odelsretten.

Den 10.7.1776 utsteder Hans Ougdensen en obligasjon på 300 rd. til Iver Iversen Glomstad i Åmot.  Denne ble forøvrig avlest den 13.12.1786. 17.3.1777, tingl. 18. samme måned er det registrert at Hans Ougdensen har lånt 300 rd. av Iver Iversen Glomstad i Aamot, mot en årlig rente av 4 %, og pantsetter herfor sin gård Karset nedre.

3.7.1779 var det en sak mellom Paul Nielsen Klafstad, Romedal og Hans Ougdensen Karset, angående betaling av 460 rdr han skal ha fått for mye.  Første kontravitne var Nils Jensen Nashaug-eie. Den 8.10.1779 fortsetter saken og Hans O. Karset avlegger ed på at han ikke mottok mere enn 460 rdr som ble levert Johan Østby og dermed fri for tiltale være.  Dersom han ikke vil gjøre det, skal han betale 10 rd + omkostninger.

Nedenfor er kopi av en skatteoppgave fra 1783. Den gir en interessant oversikt over ulike skatteformer eller formål.

Skatterne Aaret 1783 Leilending -Skatt (Eiendomsskatt) Proviant- Skatt (Skatt til sosialen i sognet) Munderings-Penge (Militært) Utrednings-Penge (Militært) Kvarter-Penge (Militært) Heste-hjelps Penge (Skyssordningen) Hest-Tjeneste (Skyssordningen) Klokker -og Veg-Penge (Kirkeskatt) Almennings-Skatt (Skatt for rettigheter i almenningen) Foring og Visøre (Foring av hest ved visitt) Hammers-Penge (Kirkeskatt – biskopen) Arbeids-Penge Odels-Skatt Leding  (Legds-personer. Opphold for eldre) Kværne-Skatt (Private møller) Enge-Skatt (Utmarkseng) Mål og vekt med transport Grenselinjeoppgang med omkostninger (Oppmåling av grense) Arrestant-Penge Sykehus-Penge (I.f.m. utmarkseng) Skriver-Toll (Sorenskriver.) Lagmanns-Toll (Sorenskriver) Hoppe Penge (Skatt på hoppe) Fattig-Penge (Skatt til fattig)

Slik så skatteåret i 1783 ut for Karset. Hedemarken fogdeembete 1634-1901. Kassabok 1783 – 1. Klikk for større bilde.

I 1784 selger Hans garden videre og ut av slekta til Jens Pedersen Øvre Skraastad.  Hans Ougdensen hadde en sønn Tosten på Lille-Opsal som vi skal høre mer om senere under Jens Pedersen Øvre Skraastad.

1784 - 1811
Jens Pedersen (Øvre Skraastad)
Ved skjøte datert 14.4.1784, og tinglest 9.12.1784 solgte Hans Ougdensen Nedre Karset av skyld 1 skippund tunge til Jens Pedersen Øvre Skraastad for 1590 riksdaler. Dermed kom den slekta som fortsatt eier eiendommen (2023) inn på gården, og har vært der gjennom 7 generasjoner.

Jens Pedersen Øvre Skraastad, f. 1753 giftet seg 2.11.1780 med Pernille Olsdatter Dørum, f. 1758. Ved giftemålet i 1780 heter Jens Pedersen, Jens Pedersen Stange, så han må ha vært bosatt på Stange eller Stanger på den tiden.

Pernille Olsdatter Dørum og Jens Pedersen øvre Skraastad hadde følgende barn som alle senere på ulike måter ble involvert i driften av garden:

           Ole      1784 - 1815   tok over Karset i 1811, men døde etter 4 år.
           Peder   1787 -           drev Karset sammen med broren Anders fra 1816 til 1820.
           Anders 1790 - 1886  gardbruker på Karset fra 1820 til 1860.

I 1792 ble det reist odelssak på Karset av Tosten Hansen Lille Opsahl, sønn av forrige eier. Saken trekkes da det er gjort så store påkostninger på eiendommen at han ikke hadde mulighet til innløsning. Dermed fikk Jens Pedersen Skraastad odelsskjøte på Karset nedre datert 27.4.1793, tinglest 12.12. samme år.

Jens Pedersen var en driftig mann. Han vedlikeholdt og bygde nye hus.  På kartet fra 1820 ser vi at det ligger 3 hus i ytterkant av eiendommen mot nord som heter "Carlsetstue. Han etablerte også tegelverk på garden. Men aktiviteten medførte også mye gjeld og økonomiske utfordringer. Det medførte bl a at han måtte selge unna eiendom, bl a Karsetstuen, senere kalt Holter som ble utskilt fra Øvre Karset 29.6.1804.

Ved skjøte av 19.3.1811 og føderådskontrakt av samme dato, solgte Jens Pedersen gården Karset til sin eldste sønn Ole Jensen for 3000 riksdaler + føderåd. Som føderådskontrakter flest på den tida var den omfattende. Den synes å inneholde alt for å kunne leve et godt liv. Men den inneholder også forpliktelser ved sykdom og når føderådsfolket dør.

1811 – 1815/16
Ole Jensen
Ole Jensen Karseth overtar garden etter sin far ved skjøte tinglest 19.3.1811:

Skiøde fra Jens Pedersen Karset til sin Søn Ole Jensen paa Gaarden Karset. Jeg underbekræftede: Jens Pedersen Karset av Wangs Præstegield, giør vitterligt at ieg i kraft heraf, med min Hustrue Pernille Olsdatters Samtykke, sælger skiøder og overdrager, til min KIære ældste Søn Ole Jensen, min eiende og paaboende Odelsgaard østre Karset i Valumsfierdingen til bemeldte Præstegield, af Skyld 1Sktt Tunge med Byxel og Herlighed, Matrikel No 54, tilligemed Kongens og Kirkens Anparts Tiende til Gaarden, for den omforeenede Kiøbesumma 3000Rd, for hvilke … paa Lillehubred Tingsted den 19 Mars i 1811. Jens Pedersen Karset ved iholden Pen Til vitterlighed Jens Pedersen Rye. Jens Nyhuus.

Ole døde imidlertid i februar 1815 bare 30 år gammel.  Skifte etter han ble holdt 14. oktober s.å. mellom enken Olive Olsdatter og barna Jens 9 mndr. f. 16. juni 1814, og Olianna, f. 10. sept. 1815. Olive hadde status som inderst og bodde i Løvlien på det tidspunktet hvor Olianna ble født. Løsøret ble taksert for 1113 rbdr, Videre ble garden Karset med tegelverket først taksert for 7000 rbdr. i det det ble tatt hensyn til det på gården hvilende føderåd, og dødsboets tilfeldige gjeld på 8310 rbdr. Enken fant da at gården måtte selges ved auksjon, da hun med den uhyre gjeld så det for lite tjenelig å bli sittende med gården. Skiftet avsluttet 14.10. s.å. Løsøret var da solgt for 4038 rdr.

Imidlertid går salget av eiendommen og løsøre bedre enn taksten skulle vise. Auksjonen på løsøret innbrakte 4038 rbd netto, og gardssalget innbrakte 15000 rbd netto, da kjøperne forpliktet seg til å bære alle omkostningene.

Boets bruttoformue var 19.839 riksbankdaler 1 ort 19 skill.  Nettoformuen var 12.769 riksbankdaler 22 skilling. Gården Karset ble på tross av den store gjelda som lå på boet, taksert til 7.000 riksbankdaler. Teglverket på gården hadde tilvirket taksten til salgs.  Iver Glomstad i Åmot hadde kjøpt og betalt 150 riksbankdaler for 3000 taksten som ennå ikke var levert.

Gården Karset ble solgt ved auksjon av avdødes brødre Peder og Anders Jenssønner, samt Anders Christoffersen Stor-Dørum, f. 1780 – som er fetter til Peder og Anders.

Enken Olive flytter så fra garden, og vi finner henne igjen senere på Løvlien den 02.02.1817. Hun ble senere gift med sin avdøde manns bror, Peder, den 12. april 1821. De bosatte seg da i Holter.

1816 – 1820
Peder og Anders Jensen Karseth

Ved auksjonsskjøte av 15. mars, tingl. 3. sept. 1816 tok brødrene over garden sammen for 15.000 riksbankdaler, pluss 375 rdr 24 skilling i inkassasjonsomkostninger.  Peder og Anders skulle i tillegg svare føderåd til sine foreldre.  Skjøtet finner du her (Skjøte i kjeldearkiv. Lag link fra Helge sitt notat)

Etter at brødrene Peder og Anders fikk tilslaget i gardsauksjonen, skrev de ut en obligasjon tinglyst 19.03.1817 til sin svigerinne Olive Olsdtr Karseth som oppgjør for garden, og drev den sammen til 1820 da Peder solgte sin halvpart til Anders for 400 spd.  Under denne tiden bodde Peder i Holter.

Den 02.07.1816 varslet Peder og Anders Jenssønner Karseth Anders Christophersen Dørum i anledning skjøte på 1/3 av garden Karset. De ønsket å få ettergitt det beløp som Anders Christophersen hadde bidratt med i handelen av garden, og således hadde utestående i garden.

Det foreligger en Obligasjon tingl. 11.12.1817 fra Peder og Anders Jenssønner Karseth til Jochum Werner von Riis, med pant i dyr og avling.  Brødrene måtte tydeligvis ut på det private lånemarkedet.  

Peder Jensen fikk 3. mars 1821 kongebrev på å gifte seg med sin avdøde bror Oles enke Olive Olsdtr., som da var bosatt på Lille Ingeberg.  De ble viet i huset på Lille Ingeberg 12.4.1821. På dette tidspunktet bodde Peder i Holter som ble fradelt Karset i 1804.

Helge Karset har samlet endel opplysninger om personer som var tilknyttet garden på starten av 1800-tallet. Dette gir et tidsbilde av gardssamfunnene på den tida.

Arbeidshjelp I 1816 er det registrert 4 personer med familier som bor under Karset nedre. Jon Hansen er husmann og arbeider på garden fram til 1822. Henrik Monsen er også husmann, men er registrert bare i året 1816.  Magnhild Klausdtr er tjenestepike, og Mekkel Andersen er fattig inderst. I 1817 er registrert to nye husmenn, Peder Eriksen og Nils Nilsen, som bor og arbeider på Karset fram til 1820. Sammen med disse er det i 1819 registrert ytterligere arbeidshjelp.  Arne Olsen, Anne Larsdtr. og Tilia Vernsdtr. arbeider som tjenestegutt og -piker. Olive Olsdtr som er enke og svigerinne til brukerne Anders og Peder, er registrert som inderst. (men ikke fattig) Kanskje det var større drift i teglverket dett året, som gjorde at det var behov for mere arbeidshjelp.  Olive Olsdtr. gifter seg i 1821 med sin tidligere avdøde manns bror, Peder Jensen Karset, og flytter til Holter for noen år. 1817 Fattige Det fantes noen folk under Karset som var fattige og bodde under trange kår.  Noen utklipp er sakset fra forskjellige protokoller: 10.11.1817 Fattigkommisionen protokoll 1811 - Til Pernille Karsetstuen som er syk og sengeliggende, hennes brorsønns kone fra Holseie mottatt 10 rbdr. 1832.    Fattigkommisionen protokoll 1811 -   Mikkel Jensen Karseteie.  I hans sykdom 60 sk 16.12.1850.  Fattigkommisionen protokoll 1838 -   Marte Pedersdtr. Karset 83 år bortleies til Lars Larsen Karset for 6 spd av kassa og bolig, som anvises på Farmen, alt under den betingelse at Lars Karset rettelig forsørger sin svigermor. Lars Larsen var husmann i Karseteie. Dette går nok ikke bra, for året etter den 15.12.1851, blir Marte Pedersdtr. Karset bortleid til Simen Olsen Karseteie for 8 spd av kassa og 7 våger mat på Kveka.

1820 – 1860
Anders Jensen Karseth

Anders ble eneeier ved skjøte av 12.12.1820 mot 400 spd (speciedaler) og føderådsforpliktelsene til foreldrene.

Allerede 9.4.1811 kjøper Anders eiendommen Holter, som hans far, Jens, solgte til Ole Pedersen i 1804, se skjøte.

Anders bosatte seg i Holter som ungkar.

Skiøde fra Ole Pedersen Holter til Anders Jensen Karseth paa Pladsen Holter. Jeg underskrevne Ole Pedersen tilstaaer herved, at have med min Hustrue Berte Andersdatter Villie og Samtykke, solgt og afhændet, liesom jeg herved sælger skiøder og afhænder, til Ungkarl Anders Jensen Karset, det Plads Holter kaldet og beliggende ved fulde Gaarden østre Karset, No 116(?), i Vangs Sogn paa Hedemarken, der ved Skyld 3(?).. af 29de Junii 1804, blev ansadt til Skyld (?) jeg kiøbte af Beboeren Jens(?) Jensen

Anders Jensen ble 29.6.1819 etter kongelig bevilling viet i huset i Sveen i Løten med Marthe Christiansdatter Vestre Sveen. Hun var født på Skramstad i Vang. Paret bosatte seg i Holter.

De hadde 8 barn, Jens født 1819. Berte født 1821, Petronille født 1823, Christian født 1825 (neste bruker), Oline (Olia) født 1828, Anne født 1830, Mikkel født 1833 og Ole født 1838.

Anne var gift med Even Mangerud. Han eide Mangerud en kort tid, men kjøpte så Bjørtomten. Annes bror Kristian ble neste eier av Mangerud. Berte var gift til Hellerud i Furnes. Hun fikk 5 sønner bl.a. Bernt som ble gardsbestyrer på Hafsal i Vang fra 1903 til 1934.

2. mars 1826 skilte Anders Karseth løkken Lillehaugen samt et udyrket myrstykke fra Karseth nedre, skyldsatt for 1/2 skilling, og slått sammen med Holter, gnr. 63 bnr. 3. Lillehaugen bestod av 3 mælinger udyrket mark, uten skog. Myrstykket bestod av 68 engstengler i utstrekning.  1 stang = 5,02 meter.

Det foreligger mange saker som viser at Anders slet med økonomien og høy gjeld i hele sin brukstid. Men han bygde opp garden med flere nye hus. Våningshuset ble bygd i slutten av hans brukstid i 1859.

Helge Karset har laget et fyldig artikkel om Karset i Anders Karseths tid som har mange opplysninger ikke minst om husa på garden og folk som var tilknyttet garden.

1860 overlot han garden til sønnen Christian.

1860 – 1898
Christian Andersen Karseth

Det foreligger Skjøte av 17.03.1860 fra Anders Jensen Karseth til Christian Andersen Karseth for 2000 spd pluss føderåd til en femårlig verdi av 400 spd.

Christian Andersen Karseth, født 26.11.1825  giftet seg den 28.06.1856 med Olea Helgesdtr. Aalstad født 08.12.1830.

Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth hadde 7 barn, Kari født 1856, Andreas født 1859 (Han ble senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900), Marthe født 1860,  Gønner født 1864, Oline født 1866, Christine født 1869 – 1934 og Helge født 1872 (Neste bruker på Karset)

Christian drev mye med handel av jordbruksvarer, særlig før han overtok garden. Han kjørte mange lasskjørerturer til Trysil med mat både til folk og fe. (Mulig bilde av annonse)

Etter at Christian tok over garden gjorde han mye for å utvide driftsgrunnlaget på garden.

- I 1863 inngikk han en kontrakt med Skogsrud som lå under nabogarden Nordre Hol. Nordre Hol var en sjefsgard og avtalen ble kjent ugyldig.

- I 1867 kjøpte han Mangerud som er en ganske stor gard noen kilometer nord for Karset. Mangerud ble kjøpt fra auksjonsforvalteren for 1730 spd, datert og tinglyst 4.5.1867.

- I 1877 kjøpte Christian garden Øvre Karset i navnet til sin eldste sønn Andreas, slik at Karset ble en samlet gard igjen. 14.10.1877 utsteder Christian Karset en obligasjon til enken Johanne Marie Anette Andersdtr. på kr 8800,-.  Christian lånte altså penger til enken etter Jens Jensen 7 mndr. etter at Jens dør. Helge Karset (født 1943) skriver:

"Dette er ganske så mye penger, så jeg tviler på at det er et vanlig lån. Ble det inngått en handelsforretning om Øvre Karset allerede på dette tidspunkt?"

Skjøtet fra  Johanne Marie Anette Andersdatter til Andreas Karseth dateres nemlig ikke før 31.01.1889.

Øvre Karset var en eiendom som var oppgitt til 264 mål. Øvre Karset er beskrevet under bnr. 4.

En ser av branntakster at Christian Karseth allerede i 1860 begynte å bygge «ny ladebygning, nytt stabbur og nytt saue- og grisehus».  Her står det også om bl.a. utfordringene med å skaffe vann til garden. I det hele tatt var det en enorm byggeaktivitet med fornyelse av eiendommen.

Hvordan fikk han til dette? Vi kan i den forbindelse sitere Anders Skiset som beskrev Christian Karseth i sin bok «Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse» i 1914. «- -som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».  

I nekrologen til Christians død i 1911 står skrevet blant annet at Christian hadde vært en aktiv kommunepolitiker gjennom 20 år. Ut fra undersøkelser som Helge Karset har gjort kan vi anta at hans politiske periode på 20 år startet kanskje litt før 1870, og varte til slutten av 1880-åra.

Christian Karset satte tydlige spor etter seg gjennom egen virksomhet og barn. Han hadde ved oppkjøp utvidet arealet på garden mye. De fleste hus på garden ble fornyet i hans driftstid. Den yngste sønnen kunne ta over et vesentlig større bruk enn hva Christian Karset kunne. Hans eldste sønn Andreas hadde kjøpt nabogarden Nordre Hol og var også stortingsmann. Andreas eide også halve Hafsal.

Se for øvrig egen artikkel om Christian Andersen Karseth.

1898 – 1936
Helge Christiansen Karset

Helge kjøpte Karset ved Handelsforretning 14.4.1898. Det foreligger også føderådskontrakt fra 1898. Skjøte er imidlertid først datert 1.2.1908 og tinglyst 9.3.1908. Kjøpet omfattet denne eiendom og gnr. 53 Mangerud for kjøpesum kr. 28.820,- og føderåd til selgeren (faren) til 5 årlig verdi kr. 4000,-. omfattende føderådskontrakt datert 14.4.1898 og tinglyst 9/3 – 1908. Han hadde forpaktet eiendommen fra 1894.

Helge Karset født 10.2.1872 ble 3.4.1903 gift med Helga Haagensdatter(Helstad) født 23.1.1881.

De hadde 6 barn og sønnen Kristian ble neste bruker.

Vi skal legge merke til at med denne generasjonen ble det slutt på å skrive Karset med h. Helge hadde uttalt følgende: «Det er slutt på dansketida nå». Det til tross fortsatte hans søstre å skrive etternavnet sitt med h. Helges eldre bror, Andreas, brukte ikke h i etternavnet.

Helge fikk en etter datiden god utdannelse og etter folkeskole innom den Høyere almueskole i Vang, Torp private skole i Elverum, Middelskolen på Hamar Katedralskole, Sagatun folkehøyskole og Jønsberg landbruksskole hvor han var ferdig utdannet agronom i en alder av 19 år.

Hvorfor var det yngste sønnen Helge som fikk overta Karset: Helge Karset (født 1943) skriver:

Andreas ble i 1894 gift med Johanne som var arving til Hafsahl gard i Vang. Andreas ble ved det giftet deleier i den garden, så foreldrene syntes vel at det fikk være nok. Derfor fikk yngstegutten Helge lov å prøve seg som forpakter på begge Karsetgardene fra april 1894. Disse gardene ble drevet som en eiendom fra kjøpet av øvre i 1877. Helge måtte tydeligvis ha bestått prøven, og fikk overta Karset nedre i 1898. Men Andreas stod som formell eier av Karset øvre. Han hadde skjøte på eiendommen. Andreas med familie bosatte seg på Hafsahl, hvor han fikk skjøte på sin part av den garden gjennom sitt ekteskap med Johanne, riktignok ikke før enn i 1905. Det kan være årsaken til at Andreas blir utålmodig og ser seg om etter en annen gard. Helst ville han nok sikkert også være eneier av sin egen gard. Han kjøpte nemlig militærgarden Hol nordre i 1900, og flyttet dit med familien. Fortsatt er Andreas eier av Øvre Karset. Men i 1908 da Helge får skjøte på Karset nedre, finner Andreas det fornuftig å selge Karset øvre til sin bror, slik at disse to eiendommene kunne slås sammen. Det var jo også det opprinnelige ønsket til faren Christian.

Helge Karset var aktiv i styre og stell og var med i herredsstyret, allmenningsstyret, kraftselskapet m.m., men var også med i landsdekkende organisasjoner. Kari Helene Karset har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang om sin bestefar Helge Karset som går grundig gjennom alle hans verv.

Han var aktiv for å få bedre veger i området og var sammen med broren sentral i arbeidet med å skaffe strømforsyning til bygda. Han hadde også krevende arbeid med å skaffe vannforsyningen på garden.

I gardsdrifta var det produksjon av mjølk som var hovedinntekta. Men han hadde også et omfattende varesalg fra garden. Mjølkeproduksjonen vises også ved ombygging og utvidelse av låve i 1914-1916 hvor det også var tilrettelagt for bruk av strøm. Den første traktoren kom til garden i 1920 eller 21. I 1921 finner en også de første opplysninger om bil på garden.

I 1933-35 ble det bygget ny føderådsbygning på garden.

Etter begjæring av 06.06.1936 fra Helge Karset ble gnr 63 bnr 1 Nedre Karset, og gnr 63 bnr 4 Øvre Karset sammenføyd til ett bruk med betegnelsen gnr 63 bnr 1 Karset.  Sammenføringen foretatt samme dato.

Før overføringen av eiendommen til sønnen bygde Helge Karset ny føderådsbygning. Den ble bygd på fradelt tomt som fikk bnr. 18 Lindehuset.

Helge Karset (født 1943) skriver følgende om overføringen til neste eier:

13. april 1936.  "Du får ta over gar'n i mårå", sa Helge til sin sønn. Det var ikke mere å diskutere om det.  Kristian arbeidet hjemme på garden, og var forsåvidt klar for det.  Han var ferdig utdannet agronom fra Jønsberg landbruksskole og vel forberedt for oppgaven.  Men det var bare det at han hadde ikke hørt noen antydninger om dette enda.  Men Helge hadde talt, og slik ble det! 14. april 1936 tok Kristian Karset, født 15.04.1908 over garden.  Prisen han skulle betale fikk han rede på da skjøtet ble skrevet. Det ble ikke ferdig før 20. oktober, for Helge var en travel mann i en alder av 64 år. Det var fortsatt store organisasjons-  og samfunnsmessige oppgaver som skulle løses fra hans side.  Se minneartikkelen i "Nationen", og omtalen i førsteutgaven av Vang Menighetsblad. Skjøte av 20.10.1936 fra Helge Karset til Kristian Karset for kr 40000,- pluss føderåd til 5-årlig verdi kr 4000,-.  Kontrakten inneholder "Bestemmelser om forkjøpsrett for kjøperens søsken og deres barn til bestemt pris".

Selv om Helge ble føderådsmann stoppet han ikke med arbeidet. Han arbeidet videre hvor han kunne gjøre nytte for seg, spesielt innen landbrukssamvirke og melkesektoren. Engasjementet var både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

1936 – 1972
Kristian Karset

Kristian Karset fikk skjøte 20.10.1936, tinglyst 27. samme måned for kr 40.000,- pluss føderåd til 5-årlig verdi kr 4000,-.(Lag link) Skjøtet  inneholdt også bestemmelser om forkjøpsrett til bestemt pris for Kristian Karset’s søsken og deres barn.

Føderådskontrakten som ble avtalt i 1936 omfattet rett til bruksretten til den nye kårboligen samt et kammer i den gamle, rett til hest, redskaper og naturgjødsel, levering av angitte mengder av melk, egg, kalvskrott og poteter. Likeledes skulle de få levert 4 favner opphugget småved samt kunne kjøpe varer som ble produsert til produsentpris.

Kristian Karset født 15.4.1908 var gift med Aasta, født Kojedal 1912. De hadde barna Kari Helene født 30.5.1941, Helge født 28.1.1943.(neste bruker) og Aase Kristine født 20.5.1946.

I perioden 1930-1936 arbeidet han som agronom på Karset. Faren var veldig opptatt på annet hold med alle sine verv og dette krevde at Kristian var hjemme på garden og ledet arbeidsstokken. Men i 1936 tok han over garden etter rask beslutning fra faren, se foran.

Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset. Dette er arbeidskrevende produksjoner, så arbeidet med å stelle dyra og lage godt fôr til dem opptok hele arbeidsstokken.

Det skjedde en enorm utvikling i landbruket i Kristians driftstid. Mekaniseringen gjorde at arbeidsstokken ble kraftig redusert. Fjøs, stall og låve brant i 1948, men alle dyra med unntak av noen høner ble reddet. Men dyra måtte ha ny innlosjering. Tilbudene kom samme dag som brannen herjet. Gode naboer på Nedre Skraastad, Nordre Hol, Finborud og Torshov tilbød hjelp. Gudbrand hadde plass til alle mjølkekyrne på Skraastad, og Lars Flagstad hadde plass til ungdyr og kalver på Finborud. På Nordre Hol og Torshov ble også plassert ungdyr.

Låven ble gjenoppbygget og en fikk da moderne driftsmuligheter. Men som på mange andre garder ble det senere slutt på mjølkeproduksjon, på Karset i 1968.

Det er mange fradelte boligeiendommer under Karset. 7 tomter ble fradelt i Kristian Karsets brukstid.

I 1969 ble vannproblemene på Karset og andre eiendommer i området løst. Helge Karset skriver:

Endelig ble vannproblemet på Karset løst. For alle brukere på Karset har vannsituasjonen til garden vært et problem. De to brønnene på garden gikk som regel tomme utpå senvinteren eller våren, så vatn måtte hentes i Nashaugelva eller Flagstadelva. Etter hvert som besetningen økte fra slutten av 1800-tallet, ble problemet større og større. Både Kristian og forrige generasjoner slet voldsomt med vannforsyningen. Løsningen med privat vannverk tilknyttet det kommunale vannverket var en lykkelig slutt på et flere hundre års problem

1972 – 2010
Helge Karset

Helge Karset overtok eiendommen etter sin far ved kjøpekontrakt datert 14.2.1972. Kjøpekontrakten omfattet Karset gnr. 63 bnr1(skyld 25,61 skyldmark), Mangerud gnr 53 bnr 1 (skyld 12,54 skyldmark), Lindehuset (kårbygningen) gnr 63 bnr 18 (skyld 0,20 skyldmark) samt allmenningsrett i Vang Almenning med seterrett og hus på Nordre Brennsætra. Kjøpesummen var kr 444.800,- + kårytelser.

Føderådsforpliktelsene har nå fått en enklere form med:

- vederlagsfri disponering av kårboligen, levering av ved, vedlikehold og våronn i kårboligens hage

- Et kontantbeløp hvert halvår og kjøp av produkter til produksjonspris.

Årlig verdi er beregnet til kr 10.000,- og kapitalisert verdi til kr 145.900,-

Med i handelen fulgte ikke 2 dekar byggetomt Kringsjaa. Denne tomta har selgeren tiltenkt datteren Kari Helene Karset.

Det er også vært å merke seg at kjøpekontrakten inneholder et punkt om hvordan en skal forholde seg hvis det blir boligbygging før 1980 på et areal på 75 daa beliggende i eiendommens nordvestre hjørne. På dette tidspunkt var det stor diskusjon om utbyggingen på Ingebergfeltet, se Ingeberg (tettsted)(lag link)

Helge Karset er født 28.1.1943. Han er gift med Berit, født Sømo 6.5.1942. De har barna Unni f. 1969, Hege f. 1971 og Marianne f. 1975.

Helge dyrket opp 60 daa med beitemark i Mangerud i 1974-75. Arealet med dyrket jord i Mangerud ble etter det 111 daa.

Startet med rugeegg for slaktekylling i 1977, og dette sammen med korn og potetproduksjon var hovedinntekten i hans driftstid. I en 10-årsperiode på 1990-tallet ble i tillegg dyrket gulrot til konsum og rødbeter og fabrikkgulrot i større målestokk til konservesindustrien. I den forbindelse ble bygd et grønnsaklager i 1987, og innkjøpt lastebil for egen transport av produktene.

Fra 1972 og 25 år framover ble drevet et aktivt skogsarbeid med hogging og kulturarbeid i Mangerud med egen og gardens faste ansattes innsats, før maskinene gjorde sitt inntog i skogen.

1996. Påbygg av låve 240 m³ for å gi plass til datidens konsesjonsbesetning på 5000 stk. høner. Med påbygget rommer hønehuset 7000 stk. høner pluss 700 stk. haner av rasen til slaktekyllingforeldre som er store dyr.

Garden har hatt en fast ansatt gardskar på helårstid i tillegg til røkter på deltid i hønehuset. I grønnsakperioden var det to fast ansatt gardskarer på helårstid, en med agronomutdannelse.

Ellers er benyttet sesonghjelp både vår og høst fra Polen og Litauen i de mest intensive produksjonsårene.

2010 – d.d.
Unni Karset Broen

Unni Karset Broen overtok garden ved skjøte tinglyst 9.6.2010. Hun er født 1969 og er

gift med Bjørn-Magne Broen. Barn: Stine, f. 1996 og Kristian, f. 1998.

Unni er utdannet sykepleier og Bjørn-Magne utdannet lærer. Begge to fortsatte i sine yrker etter overtakelsen av garden, men beholdt produksjonen av rugeegg fram til 2019.

Føderådsmannen Helge driftet garden for de to i 2 år. Fra 2012 til 2023 ble dyrkejorda bortforpaktet til naboen på Nordre Hol.

Skogen i Mangerud er drevet av eierne. Det er avvirket 6-7000 m3 tømmer med maskinell hogst fram til 2023.

Både Unni og Bjørn-Magne har drevet med «Inn på tunet»-virksomhet og turistpregede aktiviteter fra garden. I 8-10 år har de også drevet med «Grønn Omsorg» for trengende barn.

Det har vært både fosterhjem og avlastningshjem i tillegg til alternativt skoleopplegg på dagtid.

Stine og samboer Magnus tar over forpaktningen av dyrkejorda fra 2024. De beholder sine jobber i ernæring og logistikk for varetransport, og skal i alle fall i starten drifte garden på enkleste måte med produksjon av korn. De tar sikte på å overta eiendommen i nærmeste framtid.

Eiendommer fradelt gnr. 63

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Eta-blert	Første eier	Eier 2023	Merknad	Adresse
1	Karset	Gardsbruk				Unni Karset Broen		Karsetgutua 20
Feste nr. 2	Hagen	Frørenseri		1938	Skråstad korn og frørenseri		Festekontrakt i 50 år gjeldende fra 1937
Feste nr. 3	Løvstad	Bolig		1962	Johannes Grosberghaugen		Se bnr 48
2	Nyjordet		1	1881			Sammenføyd med Bnr. 3 (Holter) i 1944
3	Holter	Vånings-hus	1	1804	Olaf Pedersen	Unni Karset Broen		Karsetgutua 130
4	Øvre Karset		1	1728			Tilbakeført til Bnr. 1 i 1867/1936
5	Jevne	Boliger	4	1879	Jens Jensen Karset Øvre			Jevnevegen
6	Langjordet	Utmark	4	1879	C. Christoffersen		Sammenføyd med Gnr 60 Bnr 2 (Søndre Tomter)	Gåsbuvegen 335
7	Løbakk	Sykehjem	4	1881				Hersetgutua 40
8	Bekkevoll søndre	Utmark	6	1886	C. Christoffersen	Svein Peder Sund
9	Haugland	Bolig	3	1897	Peder Mikkelsen	Karen Johanne Falch og Stein Erik Wang		Karsetgutua 102
10	Kapp	Bolig	1	1899	Vang handelsforening	Rune Nordli		Tomtervegen 4
11	Nordkapp	Bolig	1	1913	Gønner Tomter	Andreas Øverli		Tomtervegen 26
12	Asplund	Bolig	1	1913	Martin Holter	Signe Holm		Tomtervegen 24
13	Grua	Bolig	1	1913	Helge Karset	Marianne Finborud og Karl-Petter Ingvoldstad		Tomtervegen 20
14	Bratli	Bolig	1	1913				Tomtervegen 4
15	Elset	Bolig	1	1918	Emil Elset	Odd Erik Olsen		Karsetgutua 105
16	Østbakk		7	1920			Sammenføyd med Bnr. 7 (Løbak) i 1985
17	Nydal	Bolig	3	1922	Martin Kristiansen	Stine Børresen og Henning Fonn Haug		Karsetgutua 116
18	Lindehuset	Kårbolig	1	1936	Helge Karset	Unni Karset Broen		Karsetgutua 10
19	Midtby	Bolig	1	1947	Johan Larsen	Mari Hulleberg og Arne Brandsarbakken		Tomtervegen 10
20	Jevnebakken	Bolig	1	1947			Sammenføyd med Bnr. 5 (Jevne) i 2003
21	Solhøy	Bolig	1	1951	Eivind Kringsjå	Camilla K. og Henning Lilleaker		Midtvangv. 220
22	Vestheim	Bolig	1	1951	Alfred -Andreasen og Arne Kringsjå	Olav Kringsjå		Midtvangv. 180
23	Kolstad	Bolig	22	1952	Alfred Andreassen og Arne Kringsjå	Svanhild Lilleaker		Midtvangv. 176
24	Fredheim	Bolig	9	1960			Sammenføyd med Bnr. 9 (Haugland) i 2020
25	Solbu	Bolig	5	1963	Asbjørn Elset	T.L. eiendom og invest		Hersetgutua 26
26	Rosenlund	Bolig	1	1964	Ole Haugen	Mona Andersen og Knut Jørgen Arnseth	Tidligere Festenr. 1	Andreas Karsetveg 5
27	Lystad	Bolig	5	1964	Asbjørn Elset	Hanne Sveum		Hersetgutua 22
28	Solbu II	Bolig	5	1964			Sammenføyd med Bnr. (Solbu) i 2005
29	Skoglund		1	1967	Gunnar Grosberghaugen	Marit R. Grosberghaugen		Midtvangv. 228
30	Rognli	Bolig	3	1970	Mikal Tømte	Grethe og Steinar Edvardsen		Karsetgutua 98
31	Lillebo	Bolig	14	1970	Gustav Lang-Ree	Sara Abdulla Rasol		Midtvangv. 242
32							Sammenføyd med Bnr. 1 (Karset) i 1974
33	Bakketun	Bolig	3	1974		Margrethe og Steven Baak		Karsetgutua 94
34	Mjøsgløtt	Teig	1	1974		Kari Helene Karset		Karsetgutua 40
35	Midtvang matsenter	Leiligheter	1			Sameie		Tomtervegen 2
36	Nordkapp II	Bolig	1	1974			Sammenføyd med Bnr. 11 (Nordkapp) i 2005
37	Soltun	Bolig	3	1975		Randi Holter		Karsetgutua 96
38	Tiurv. 20c	Bolig	1			Steinar Skogly		Andreas Karset veg 7
39	Soltun II	Bolig	3	1983			Sammenføyd med Bnr. 37 (Soltun) i 1984
40	Offentlig vei	Fradel parsel	5
41	Hageli	Bolig	19			Erling Evensen		Midtvangv. 230
42	Nuten	Bolig	1			Ann B.L. Sørensen		Tomtervegen 12
43	Soria	Bolig	1			Guro Østby og Lars Magnus Tønnesen		Tomtervegen 16
44	Moria	Bolig	1			Rørlegger Bekkevold AS		Tomtervegen 14
45	63/43 -63/44	Veg	13
47	Tomterv. 6	Bolig	5			Olle Indseth Tone Agdestein Indseth		Tomtervegen 8
48	Løvstad	Bolig	1	2018		Rita Elisenberg og Jon Olav Grosberghaugen	Tidligere Festenr. 3	Midtvangv. 226
49	Midtvangvn 224	Boliger	1	2022		Unni Karset Broen		Midtvangv. 224
50	Hersetgutua 24	Bolig	25			T.L. eiendom og invest		Hersetgutua 24

---

Jord, skog og husdyr

Areal og jordsmonn  

I matrikkelen i 1669 betegnes "engen som temmelig god", og at eiendommen ligger i sollien.  Gården blir betegnet som lettbrukt, og jordarten var god.  Det ble høstet 31 lass høi.  Garden hadde i tillegg en liten løkke, og dessuten part i sameie med Ingeberg, Nordre Hol, Gutteberg og Herset.

Ca 1/4 er myrjord, resten vesentlig sand og iblandet kalkjord.  Det er en mindre del sandblandet leirjord og leirblandet sandjord.

Teglverket har stått et par steder øst for gården.  Leira ble tatt opp fra bunnen av myra.

Ved gardens opprinnelse hadde den et areal på 820 daa. Det skjedde stor oppdyrking i perioden 1858 - 85 under Christian Andersen Karseth sin tid.

Det er spesielt i tida etter 1880 til 1960 det ble utskilt tomter til diverse hus.  Eiendommen Holter, gnr. 63 bnr. 3 ble utskilt og solgt så tidlig som 1804.  Denne eiendommen ble kjøpt tilbake i 1994.

År	Fulldyrket jord	Beite	Produktiv skog	Annet markslag
1934	448	207		23
1965	425	60	35
2023	509	0	122	26

I driftsenheten inngår også eiendommen Mangerud. Denne eiendommen er på drøyt 700 daa, hvorav 111 daa i dag er dyrket. Tidligere var det over 100 daa kulturbeite her som i dag delvis er dyrket og delvis er skog.

Avling

År		Utsæd(tønner)	Avling(tønner)
1661	Hele garden	7	45
1669	Hele garden	9 ½	55
1723	Karset nedre	7 ½	35 ⅓

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd

¼ tønne rug, 4 ½ tønne bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tønner havre, ¼ tønne erter.

Av lin ble det i 1723 avlet 20 merker.

En tønne korn veier ca. 77 kg, så summen av kornavling er ca. 3400 kg og 4200 kg. de respektive årene. Foll i 1660 var ca. 6. Dvs. avlinga ble ca. 6 ganger den mengden som ble sådd.

Tilsådd areal ca. 22 daa. Avling ca. 155 kg/daa. (Beregning Helge Karset f.1943)

Ca. 1940 Avling.
Korn	ca. 40 000 kg
Poteter	2 200 hl
Rotfrukter	ca. 2 000 hl
Høy	ca. 90 000 kg
Ca. 2020 Avling Karset og Mangerud
Hvete	ca 200 daa	Avling ca 600 kg pr daa
Bygg	ca 420 daa	Avling ca 650 kg pr daa

I 2020 er det en avling på ca 29 foll, dvs at man får 29 kg avling for hver kg man sår. Beregningen ovenfor viser at man hadde ca 6 foll, dvs at avlingen er 5-doblet.

Besetning

I kvægskattemantallet fra 1657 er det oppgitt følgende dyrehold for Karsets 2 oppsittere:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Bioern Karsset	F		1		6				6	8
Thoergier Karsset	F	1			4	6	2	1	8	8

Nedenfor er husdyrhold i noen utvalgte år:

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost	Høner
1658	1	10	2	6	9			Torgeir
1658	1	6		89	6			Biørn
1669	4	20
1723	2 + føll	13		8		6 ¼		Erik
1723	1 + føll	6		4		3 ⅛		Lars
1894	6	42
1940	6	65*	5				150

* 65 voksne dyr, hvorav ca. 30 okser på grunn av dyresjukdommen" kasting" (kua kvittet seg med fosteret før drektighetstiden var over).  Sjukdommen var smittsom og uhelbredelig, så eneste utveg var nedslakting.

Produksjon 1936

Det er husdyra som er hovedinntektskilden på garden. Slaktegriser og mjølk og slakt fra fjøset sikrer en jevn og god økonomi for brukeren. 40-45 mjølkekuer står på båsen, alle kalver fôres opp i tillegg til innkjøpte oksekalver, så det kunne fort bli 100-120 dyr i fjøset.

Gården sluttet med melkeku 1.10.1968.

Helge Karset f. 1943 startet med produksjon av rugeegg for slaktekylling i 1977. Denne produksjonen ble avsluttet i 2019.

Skog

Det har aldri vært mye skog til Karset, men etter kjøp av Mangerud har man en god del skog her. Fra 1600- og 1700- tallet har vi følgende opplysninger:

1669 hadde garden en liten løkke og dessuten part i sameie med Ingeberg, Nordre Hol, Gutteberg, Herset

1723 var det ingen skog  

Teglverk

Fra gammelt var det teglverk på garden.

I 1818 - 1819 er tegldrensrør fra eget teglverk nevnt også mursten, taksten

Gamle navn på åkerland.

Verkensåkeren	ca 8 daa. øst på garden.  Grenser mot Skraastad nedre i øst, Kalykkjehaugen i nord, lågdraget i sør, og myra i vest.
Bruvoldåkeren	ca 35 daa øst på garden.  Grenser mot Skraastad nedre i øst, og Verkensåkeren i nord, Slotthagan i sør, og myrdraget i vest.
Slotthagaåkeren	ca 10 daa øst på garden.  Grenser mot bjørklunden Slotthagan i øst, myra i sør, gjenlagt bekk i vest, og myra i nord.
Rosenlundåkeren	ca 13 daa nord på garden.  Grenser i vest mot Rosenlund, nord mot Løbak, øst mot Karsetgutua, og syd mot mere dyrket åkerland.
Fjøsmyra	ca 11 daa syd-øst på garden. Grenser mot igjenlagt bekk i øst, utskilte hustomter i syd, Karsetgutua i vest, og gardstunet i nord.
Bortre fjøsmyra	ca 9 daa syd-østpå garden.  Grenser mot Slotthagan i øst, skråning med småskog og utskilt tomt i sør, bortbygslet tomt i vest, og igjenlagt bekk og Slotthagaåkeren i nord.
Hersetåkeren	ca 32 daa syd-vest på garden.  Grenser mot fylkesvei 104 i syd, utskilte hustomter og Holsgutua i vest, nordre grense er rett linje fra hjørnet ved Lindehuset, og mot Karsetgutua i øst.
Kringsjå-lykkja	ca 10 daa nord-øst for husene på garden. Grenser mot vest til Kringsjå, nord mot myra, øst mot Nordbakken, og syd mot skogvokst skråning.  Denne tilhørte opprinnelig husmannsplassen Kringsjå.
Elsetmyra	ca 8 daa myr nord-øst på garden.  Grenser mo Skraastad nedre i øst, mot hardbakkene i sør og vest, og mot Elset i nord.

Bygninger

En del opplysninger om fornyelse av hus på garden i tidligere tider finnes i gardshistoria. En branntakst fra 1857 gir oss en oversikt over husa på eiendommen. De gjengis her i takstens språk:

1857

1. En af Tømmer opført Stuebygning med Tægeltag og Bordundertæking

1. En af Tømmer opført Føderaadsbygning med Tægeltag og Bordundertækning

1. Et af Tømmer opført Stabur med Tægeltag og Skiveedundertag

1. En Af Tømmer opført Ladebygning eller Staldbygning med Tægeltag og Skiveedundertag

1. Et af Graasteen grundmuret Fæehuus

1. Ovenover hele den murede Deel er af Tømer opført 1 Lade med Tægeltag og Skivedundertag

1. Et af Tømmer opført Bryggerhuus og Vedskuur med Vognremmisse med Tægeltag og Skived og Bordundertag

Hele taksten som gir opplysninger om husenes størrelse, vinduer og dører, rominndeling m.m. finner du her.

Skisse over garden og hovedbygning tegnet av Kristen Hellerud.

Skisse over garden fra 1857

Hovedbygning på Karset 1857

1863

Allerede i 1863 foreligger en ny takst da det er bygd ny låve, nytt stabbur, nytt svin- og sauehus samt betydelige forbedringer på hovedbygningen. Den nye stall og låvebygning beskrives slik:

En af Tømmer opført Stald- og Ladebygning med Tegltag paa omtrent ¼ af Taget samt Hun-Underlægter. Dens Længde er 39¼ Al., Bredden 18 Al. og Højden 9 Al. I dens vestre Ende er en Stald med otte Spiltauge samt en Fodergang, og desuden en liden Stald med 2 Spiltauge og 3 Foderrum adskildte med Tømmervægge. I dens anden Ende er en Træskelade. I Forbindelse med denne Lade er opført af Bindingsværk med Bordsynning en Lade, som udgjør en Fløj af den førnævnte. Denne Fløjs Længde er 57 Al. Bredden 18 Al. og Højden 9 Al. Paa dennes Forside er af nævnte Længde 32½ Al. og af Bredden 6½ Al. anbragt et Vognskur, der efter hele Længden er aabent fortil. Øverst langsefter begge Fløjene gaar en Kjørsel, hvortil fører en Broe. I hele Bygningen findes 11 enkelte og 2 dobblete Døre 4 Vinduer og under den tømrede Fløjer af Graasten anbragt et Sommerfjøs, hvis Højde er omtrent 2½ Al.

Hele denne Bygning er malet og den værdsattes for ……….

1180 Spd.

Denne låven ble senere ombygd og betydelig utvidet, men brant i 1948.

Nedenfor er en oversikt over dagens hus på garden med historikk:

Hovedbygning	bygget 1860
Gammel føderådsbygning	grunnstuen fra ca 1590, helt ombygget og tilbygget 1898, revet i 1964
Lindehuset,	Føderådsbygning ferdig 1935
Drengestue og bryggerhus	1867, revet i 1970.
Stabbur	1860, ombygget i 1899
Fjøs, stall og låve	ca 1864 halvparten.  Ombygget og utbedret 1914-16. Brant høsten1948
Ny låvebygning med stall og fjøs	bygget 1949-50. (Bygget etter brann)
Potetbu	ombygd i 1910.  Tidligere hønehus
Smie	fra 1932.  Var tidligere kyllinghus og stod i føderådshagen
Røkterbolig	1946.  Står på ca samme tomt som hovedbygningen i Karset øvre.
Sveiserbolig	bygget av Kristian Karset   1946
Gulrot og potetlager	Bygd i 1987
Påbygg låve og utvidelse hønehus	1996

 

Gamle gjenstander.

Følgende gjenstander er levert til Anno Museum

• Rundt 1940 ble registrert på Karset:

• Kiste fra 1773, angivelig fra Aalstad  (Gulbrand Olsen Aalstad(

• Dragkiste med lintøi og putevar fra Hanum Ø.

• Matklokke, opprinnelig fra Aalstad.  Kom til Karset i 1901. 

Matklokka henger fortsatt i klokketårnet etter en restaurering av tårnet i år 2004.

Skrift på klokka:  

STØBT AF CHRISTOFER GULSKEGRU 1856

Brukere/eiere

1528
Torberig [Torberg]
Betalte gjengjerd

1615 - 1617
Hogenn [Haagen]
Eide en hud i Karset

ca. 1612 - ca. 1627
Thorstenn Karssetter [Thorsten]
nevnes som leilending på bruket som nå har benevnelsen Karset gnr 63 brnr 1, på den tiden kalt nedre eller østre Karset. Eiendommen tilhørte Hamargodset.

1627 - 1650
I koppskattemantallet fra 1645 er nevnt Tholluf og Jens Karset.

1647
Tholluf og Jens er nevnt som oppsittere.

1650 - 1652
I 1650 ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested.

1652 - 1675/80.
Bjørn [Thimandsen] Tidemandsen,
f. ca 1595 I fogdens regnskap for 1652-1653 står det om Karset at det er Hamargods, og at gården skylder 1 skippund tunge og er "Sted og fest", d.v.s bygslet, til Bjørn Tidemandsen.

Torgier [Torger] Jacobsen
f. 1625 på Midtlien i Ringersaker Hadde også en part av garden i 1657-58.

1675 - 1695
Jon [Joen] Bjørnsen
er født i 1642. Han antas å være sønn til Thimandsen [Tidemandsen]. Han er registrert som husmann i 1665. Joen [Jon] blir nevnt første gang som bruker i 1675. D. 1720 og begravet 22. oktober 1720.

Barn:
1. Siri Jonsdatter Karset, f. ca. 1672 Karset, d. 25. november 1742, Enke Skramstadeie Vang. Hun giftet seg med Erik Eriksen Nedre Skjeset, se neste bruker.

1695 - 1722
Erik Eriksen Nedre Skjeset
f. ca. 1668 Nedre Skjeset (sønn av Erik Simensen Nedre Skjeset og Ragnild Amundsdatter), d. mai 1740 - gift mann 70 år Skramstadeie Vang. Han giftet seg med Siri Jonsdatter, 28. februar 1698 Vang, f. ca. 1672 Karset

Barn:
1. Jon, f. 1696 Karset, døpt 21. juni 1696 - foreldre gift før 2 år senere. Han giftet seg med Dorte Kristoffersdatter,

15. juni 1724 Vang.

2. Ole, f. 1698 Karset, døpt 6. november 1698.

3. Carl, f. 1701 Karset, døpt 17. mai 1701

4. Kristoffer, f. 1703 Karset. døpt 5. august 1703.

Han giftet seg med Pernille Eriksdatter 2. november 1728 Vang, f. 1706 Grubhol (datter av Erik Larsen Grubhol og Kari Olsdatter).

5. Ragnhild, f. 1707 Karset, døpt 6. mars 1707, d. 1707 - barn 9 uker Karset, begravet 8. mai 1707 Vang.

6. Erik, f. 1708 Karset, døpt 7. oktober 1708, d. 1714 - barn Karset 6 år, begravet 11. mars 1714 Vang.

1717
Erik Eriksen
Nedre Karset blir selveierbruk. Selgeren var daværende eier av Storhamargodset Assessor Jens Grønbech. Dermed ble Erik Eriksen første sjøleier på Karset.

1722 - 1730
Dyre Olsen Tombter [Tomter]
f.1695 (sønn av OleGudmundsen f. Tomter og Kjersti Olsdtr. f. Nordre Gaustad, Stange) d. 1730 Karset og begravet 9. februar 1730 i Vang. Han giftet seg med med Marthe Gudbrandsdtr., 27. juni 1726 i Vang, f. 1704 Østre Skjeset (datter av Gudbrand Jacobsen f. Østre Skjerset og Anne Gulbrandsdtr. f. Nordre Hol), d. 1764 Bjørke og begravet 15. april 1764 i Vang.

Barn Dyre og Marte:
1. Else, f.1727 Karset, d. 1813 Nedre Skråstad og begravet 26. april 1813 i Vang. Hun giftet seg 1. gang med Erik Johannesen

15.oktober 1746 i Vang, f.1713 Nedre Skråstad (sønn av Johannes Poulsen Vestre Dobloug og Lisbet Simensdtr. Jønsberg), d. 1756 Nedre

Skråstad og begravet 16. mai 1756. Hun giftet seg 2. gang med Ansten Olsen, 21. februar 1757 i Vang, f. 1725 Vestre Dobloug

(sønn av Ole Poulsen Vestre Dobloug og Johanne Simensdtr. Jønsberg), d. 1763 Nedre Skråstad og begravet 5. juni 1763. Hun giftet seg 3.gang

med Ole Kristensen, f. 1736 i Vang (sønn av Kristen Pedersen Øde Krogsti Alderslyst og Kari Olsdtr. Kolset Alderslyst), d. 1826

Nedre Skråstad og begravet 21. juni 1826.

2. Ole, f.1728 Karset, d. 1756 og begravet 25. april 1756 i Vang - se senere bruker

1730 - 1754
Marte Gudbrandsdatter
- se ovenfor. - f. 1704 Østre Skjeset. Hun giftet seg med (2) Ole Jensen, 19. oktober 1730, f. 1708 Bjørke (sønn av Jens Andersen Farmen og Anne Embretsdatter f. Rabstad), d. 1790 gårdbruker Bjørke 82 år begravet 18. mars 1790 Vang.

Barn Marte og Ole:
1. Anne, f. 1731 Karset.  Hun giftet seg med Per Gulbrandsen.

2. Gønner, f. 1733 Karset Vang.  Hun giftet seg med Ola Helgesen, 1758 Vang, f.  6. januar 1717 Helstad Vang (sønn av Helge

Kristoffersen Nashoug og Kari Olsdatter Tomter), d. 1792 Helstad.

3. Dorthe, f. 1735 Karset, d. 1802 Bjørke Vang.  Hun giftet seg med Halvor Kristoffersen, 1770 i Vang, f. 1734 tvilling Stor-Dørum

(sønn av Kristoffer Olsen f. Frogner og Pernille Gudbrandsdatter), d. 15. november 1815 Bjørke Vang.

4. Jens Olsen f. 1737 Karset Vang. Se senere bruker

5. Dyre, f. 1739 Karset Vang, d. 1742 Karset.

6. Kiersti, f. 1741 Karset Vang, d. 1767 kvinne Rye 26 år begravet 18. oktober.1767 Vang.  Hun giftet seg med Kristoffer Olsen,

22.oktober 1761 Vang, f. 1731 Hommelstad Vang (sønn av Ola Olsen Stor Dørum og Kari Halvordsdatter f. Løten), d. 1769 mann 37 år begravet

10.februar 1769 Vang.

7. Lisbet, f. 1744 i Karset, d. 29. august 1814 føderådskvinne Gile 70 år begravet 5. september 1814 Vang.  Hun giftet seg med

Halvor :Olsen, 1768 Vang, f. 8.mars 1739 Finsal (sønn av Ole Pålsen f. Finsal og Gjertrud Halvorsdatter), d. 1803 mann Gile 65,5 år

begravet 31.oktober 1803 Vang

8. Marte, f. 1746 Karset Vang, d. 1763 Bjørke begravet 6. mars 1763 Vang.

9. Dyre, f. 1748 Karset Vang, d. før 1790

Ole og Marte overtok Bjørke 1754

1754 - 1756
Ole Dyresen,
f. 1728 Karset, døpt 19.september 1728, d. 1756 og begravet 25. april 1756 i Vang

1756 - 1772
Jens Olsen,
- se ovenfor- (sønn av Ole Jensen f. Bjørke og Marte Gudbrandsdatter f. Østre Skjeset) f. 1737 Karset Vang. 

Han giftet seg med Gønner Larsdatter – født Børstad ??, 1763 Vang. Se Vangsboka 1 side 579 Bjørke

Barn Jens og Gønner:

1. Ole, f. 1764 Nedre Karset.  Forhold til Anne Villemsdatter.  Han giftet seg med Berte Olsdatter Grimset, Løten, 5. desember

1793 Vang - hun enke fra Nedre Voll, f. 1743 Grimset Løten, d. 15. september 1832.

2. Marta, f. 1766 Karset. 3. Anne, f. 1768 Karset 4. Lars, f. 1770 Karset Vang. 5. Jacob, f. 1772 Hjellum Vang 6. Anders, f. 1775 Hjellum Vang, d. 4. juni 1847 føderådsmann Stanger, begravet 15. juni 1847 Vang.  Han giftet seg med Anne

Jensdatter, 1800, f. 1778 Stanger (datter av Jens Embretsen Vesle Oppsal og KarenNielsdatter Stanger), døpt 15. mars 1778 Vang,

d. 26.desember 1843 føderådskvinne Stanger, begravet 9. januar 1844 Vang Se Vangsboka 1 side 579 Bjørke og Vangsboka 3 side 155 Skramstad

7. Valborg Jensdatter Hjellum, f. 1780 Hjellum Vang.

Se også Vangsboka 1 side 579 Bjørke og Digital bygdebok Østre Skjeset

1772 - 1784
Hans Ougdensen [Audensen] Hjellum.
Han giftet seg med enke Sissel [Zidsel] Torkjellsdatter [Torchildsdatter], 29. oktober 1764 i Vang

Barn:
1. Tosten Hansen Hjellumeie, f. 1765 Hjellum, d. 31. mars 1844 Krøsbakken.  Forhold til Mari Olsdatter Agereie, f. 1. mars 1801

Uekte barn Agereie Vang (datter av Ole Andersen Agereie og Berte Eriksdatter Agereie), konfirmert 1815 Agereie.  Han giftet seg med

Marta Olsdatter Kjøs, 2. november 1786 Vang, f. 1764 Kjøs (datter av Ole Hermansen Kjøs og Mari Hansdatter Alhoug Østre), døpt

29. januar 1764 Vang, d. 1810 Dystvolleie.

2. Augen Hansen Hjellum, f. 1766 Hjellum, døpt 26. desember 1766 Vang. 3. Berte Hansdatter Hjellum, f. 1769 Hjellum, døpt 26. februar 1769 Vang. 4. Bernt Torkil Hansen Hjellum, f. 1772 Hjellum, døpt 28. juni 1772 Vang.

1784 - 1811
Jens Pedersen øvre Skraastad.
f. 1753 - d. 10.6.1837, giftet seg 2.11.1780 med Pernille Olsdatter Dørum, f. 1758 - d. 19.2.1837.

Barn:
1. Ole f.1784 d. 1815, tok over Karset i 1811 men døde etter 4 år 2. Peder f. 1787, drev Karset sammen med broren Anders fra 1816 til 1820 3. Anders f. 1790 d. 1886, gardbruker på Karset fra 1820 til 1860

1811 - 1815/16
Ole Jensen Karseth,
født 1784 død 1815. Ole var gift med Olive Olsdatter.

Barn:
1. Jens f. 16.6. 1814 2. Olianna f. 10.9. 1815

1816 - 1820
Peder og Anders Jensen Karseth.
Peder født 1787, og Anders født 1790 død 1886.
Peder fikk 3.3.1821 kongebrev på å gifte seg med avdøde bror Oles enke Olive Olsdatter, som da var bosatt på Lille Ingeberg 12.4.1821. Peder bodde på dette tidspunktet på Holter som er fradelt fra Karset i 1804.

1820 - 1860
Anders Jensen Karseth,
født 1790 død 1886. Gift med Marthe Christiansdatter fra Sveen i Løten. De fikk 8 barn.

Barn:
1. Jens f. 1819 - d. 1896, gardbruker på vestre Tomten, kjøpte senere Nordre Gutteberg

2. Berte f. 1821 - d. 1902, gift til Hellerud i Furnes

3. Petronille f. 16.7.1823 - d. 8.1.1887, ugift

4. Christian f. 20.11.1825 - d. 14.12.1911, neste bruker

5. Oline (Olia) f.1828 , gift med Kristian Asla, utvandret til Amerika

6. Anne f. 1830 - d.1921, gift Even Mangerud eide Mangerud i kort periode før de kjøpte Øvre Bjørtomten

7. Mikkel f. 1833 - d. 1906, eier av eiendommen Fagerli i Vang

8. Ole f. 1838 - d. 1853

1860 - 1898<br Christian Andersen Karseth,
født 20.11.1825 død 14.12.1911. Giftet seg den 28.6. 1856 med Olea Helgesdatter Aalstad f. 8.12. 1830. De fikk 7 barn.

Barn:
1. Kari f. 3.11.1856 - d. 1935, ugift

2. Andreas f. 27.11.1859 d. 1914, gift med Johanne Hafsal, senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900

3. Marthe f. 3.11.1860 - d. 1938, ugift

4. Gønner f. 2.10.1864 - d.1959, gift 1887 med Simen Lunde, Ringsaker

5. Oline f. 23.9.1866 - 1928, ugift lærerinne i Oslo

6. Christine f. 18.3.1869 d. 2.3.1934, ugift lærerinne i Oslo

7. Helge f. 10.2.1872 - d.1949, neste bruker

1898 - 1936
Helge Karset,
f. 10.2. 1872 død 1949. Den 3.4. 1903 giftet han seg med Helga Haagensdatter (Helstad) f. 23.1. 1881. De fikk 6 barn.

Barn:
1. Olea f. 1904 - d. 1994, gift med Halvdan Lunde, gardbruker på Hagen i Romedal

2. Pauline f. 1906 - d. 1987, gift med Helge Prestrud, gardbruker på Øvre Tomter

3. Kristian f. 15.4.1908 - d. 1998, gift med Aasta Kojedal, neste bruker på Karset

4. Ingeborg Synnøve f. 1910 - d. 2004, gift med Kristian Lunde, gardbruker på Lunde på Ring

5. Haakon f. 1913 - d. 2004, gift med Karen Dobloug, gardbruker på Bjørnstad i Stange,

6. Helge Andreas f. 1919 - d. 1995, gift med Hjørdis Anne Wollebæk, Veterinær

1936 - 1972
Kristian Karset,
f. 15.4.1908 død 1998. Var gift med Aasta Kojedal f.1912. De fikk 3 barn.

Barn:
1. Kari Helene f. 30.5. 1941

2. Helge f. 28.1. 1943, neste bruker

3. Aase Kristine f. 20.5. 1946

1972 - 2010
Helge Karset,
f. 28.1. 1943. Han er gift med Berit Sømo f. 6.5. 1942. De har 3 barn.

Barn:
1. Unni f. 15.2. 1969, gift med Bjørn-Magne Broen. Neste bruker

2. Hege f. 7.2. 1971, gift med Øystein Bjørgum

3. Marianne f. 7.1. 1975, gift med Geir Bergersen

2010 -
Unni Karset Broen,
født 15.2. 1969 overtok garden ved skjøte tinglyst 9.6.2010. Gift med Bjørn-Magne Broen og har 2 barn.

Barn:
1. Stine f. 17.3.1996

2. Kristian f. 4.1. 1998

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Karset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I 1665 er det oppgitt å være 2 husmenn. (Sogneprestens manntall?) Dette var Jon Pedersen 60år og Jon Bjørnsen 23 år.

På den tida var en som ble nevnt som husmann ofte noe annet enn det man senere forbinder med husmenn.

I folketellingen i 1801 er det nevnt en husmann med jord og en uten jord i 1801.

På kartet fra 1820 ser vi at det ligger mange "Carsetstuer". Det er grunn til å tro at dette er husmannsplasser. Men det er lite dokumentasjon fra 1700-tallet og første del av 1800-tallet om plassene og hvem som bodde der. Både Nedre- og Øvre Karset hadde husmannsplasser og også plasser som ble med fra Øvre til Nedre ved oppkjøpet i 1879.

Vi har kommet fram til følgende plasser som vi har opplysninger om:

Husmannsplasser under Karset gardene(nedre og øvre)	Merknader
Holter	Fradelt 1804
Karsetstuen (Jevne)	Fradelt 1879
Karsetbakken (Løbakk)	Fradelt 1881
Rosenlund	Fradelt 1964
Nordbakken	Nedlagt og revet ca 1960
Bakstuen	Nedlagt og revet ca. 1920. Lagt under garden
Kringsjå (Solbakken)	Kringsjå etter ombygging og flytting i 1899
Hagen (Karsetstuen)	Renseristua ved Midtvangvegen. Revet i 2018

Sætrer

I matrikkelen 1668 - 1669 finner vi at Karset har seterrett på Måseter sammen med Eine, Herset, Katomten, Stor-Hubred, Gutteberg, Stanger, Berg og Dystvold.  Det er Niels Karset  ?? som står nevnt som bruker av seteren, og han disponerer "en Løcke hvor det kan avles 1,5 Læs Høe".

Ved skjøte datert 6. og tinglyst 10.11.1745, kjøpte Ole Jensen av Tore Vernersen Freberg (Frøberg) (1705-1755), «den del av Brumunddalen seter som ei tid hadde fulgt Hol med påstående hus for en kjøpesum av 12 riksdaler. Det var Peder Johannesen Hol som tidligere hadde brukt seteren.  Men fogden nektet p.g.a. at både Frøberg og Karset hadde setre fra før.  Karset på Måsetra.  Handelen gikk likevel i orden. Ole Jensen Karset beholder denne seteren da han i 1772 makeskifter med Hans Ougdensen Karset med garden Hjellum.

Vi kan lese i "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" skrevet av O. Bleken Rud og Leif Midthaug at Jens (Olsen) Karset (Bruker 1757 – 72) står oppført med seterrett på "Bremundahlen" seter med Løcke, og det kan avles 1,5 Læs Høe.

Seterrett 1918.  Vi finner i boka "Almenningene i Vang og Furnes 1799 - 1949" at Karset disponerer setervoll på Bjørseteren med 23,2 daa.  Denne seterretten er etter de opplysninger jeg har, aldri blitt benyttet av Karset.  Seterretten på Bjørseteren ble solgt til øvre Vold, Vang i 1870 - årene. Derimot har Karset sammen med Kirkeby disponert setervoll på nordre Brendseteren fra ca 1882 med et areal på 21,08 daa. Denne seterretten skal visstnok ha tilhørt Mangerud, og fulgte sikkert med på kjøpet av denne garden i 1867.  I nevnte bok om allmenningene står Mogens Mangerud som seterrettshaver i tida før 1800 "med Løcke og det kan avles 1,5 Læs Høe"

Eksterne lenker

Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder