Jacob Hansen (d. 1631)
Jacob Hansen (død 1631) var lagmann i Oslo/Christiania fra 1619 til 1631.
Embetskarriere
Hansen fikk bestallingsbrev datert 29. august 1619 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt.[1]
Jakob Hansen var fogd i et fogderi i Akershus i 24 år. Hen er nevnt i en sak i 1607 mellom stattholderen og ham selv og motparten, slottsskriveren Hans Jakobsen.[2] Han var slottsskriver og toller i 1607.[3] Trolig er det den samme Jacob Hansen som var byfogd i Oslo i 1607–1611 og borgermester 1613–1619.[4]
Han avsa dommer på Hamar lagting Tagetirsdag 1621.[5]
Kommissær
Ved brev av 16. april 1626 ble Hansen oppnevnt sammen med Jens Juel og lagmennene i Skien, Viken og Fredrikstad for å avgjøre en tvist mellom kansler Jens Bjelke og personer som fisket på hans eiendom.[6]
Økonomi
Hansen fikk de samme inntektsrettigheter som forgjengeren Peder Jørgensen. Fornebo var tillagt lagmannen i 1611. Jakob Hansen hadde hatt inntekten av Lysaker mens han var borgermester.[7]
Hansen ble tillagt Catharina Alters Rente prebende i Hamar i 1622 ved forgjengerens død.[8]
I 1621 ble Jens Juel befalt å gi Hansen erstatning for gården Lysaker som var overført fra lagmannsgodset til jernhyttene i Bærum.[9] Jens Juel fikk befaling fra kongen om å vurdere et ønske fra Hansen om å makeskifte Lysaker mot annet jordegods.[10] Men i 1628 fikk Hansen stadfestet et makeskifte han hadde inngått med stattholder Jens Juel den 10. august 1627 hvorved Hansen fikk Lysaker av kronen mot å avhende gården Dønski i Vestre Bærum.[11]
Ved kongebrev av 29. mai 1624 fikk Hansen bevilling til å beholde Mjøndalen i Ullensaker for seg og «hans hustru, hand nu haver» samt en «Skvattemølle» ved Krokfoss på livstid.[12] Hansens enke og Morten Lauritzen fikk samme rett ved kongebrev av 13. september 1650.[13]
Familie
Jacob Hansen døde i 1631. Han var gift med Anne Pedersdatter, – kanskje datter av forrige lagmann? Hun ble siden gift med Morten Lauritzen.
Da Hansen døde, klaget Torben Torbensen Skaktavl over at Hansens arvinger hadde dokumenter som hadde tilhørt Skaktavls far. Christopher Urne ble bedt om å sørge for at Skaktavl fikk brevene igjen.[14]
Referanser
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 37.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 181.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 217.
- ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608-1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 20.
- ↑ Norske Herredags-Dombøger, 2. rekke, bd. VI 1622.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 516f.
- ↑ Liv Martinsen og Harald Winge: Asker og Bærums historie til 1840, Universitetsforlaget 1983, s. 160.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 259.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 178.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 399.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 18ff.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 398, Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 137f.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 103f.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 425.
|
Jacob Hansen (d. 1631) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |