Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hellmofjord (gnr. 256/2) er et bruk under Hellmofjord (gnr. 256) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

  • Gnr. 56 Bnr. 2 med 0,71 mark i skyld
  • Matr.nr. 137 L.nr. 219 med 2 ort og 17 skilling i skyld
  • Gl. 15 mark

Gårdshistorie for Hellmofjord (bnr. 2)

Lnr. 219 Hellmofjord ble skilt ut som eget bruk i perioden 1780-1800. Ettersom dette var ett av fem bruk eid av kongen, finnes det lite detaljert informasjon om brukerne fra den første tida. Vi må derfor fram til 1838 for å finne den første bruker av lnr. 219, Jens Christensen f. 1792. I 1814 ble han ble gift med Inger Nielsdatter f. 1787, og sammen fikk de barna; Christen f. 1817, Ole Martinus f. 1823, Martha Paulina f. 1824, Niels Andreas f. 1828, og Amund Christian f. 1831. Jens Christensen levde fram til 1867, men innen den tid hadde familien flyttet fra kongsjorda i Musken.

Hellmofjord går over i privat eie

Rundt midten av 1800-tallet ble de fleste eiendommene i Tysfjord som fremdeles var statlig eid solgt. I Hellemofjord ble lnr. 219 lagt ut for auksjon, og solgt for 46 spesidaler og 3 ort til Thomas Paulsen i Mannfjord, 13 mars 1852. Thomas var trolig ikke bosatt på gården selv, men bygslet lnr. 219 videre. Ettersom det ikke eksisterer tinglyste dokumenter for de nærmeste årene må vi helt fram til 1863 for å få en oversikt over gårdsdrift og eierforhold. Knud Nilsen Kintel f. 1836, og Ole Jacob Johnsen Raka f. 1837, var nå selveiere av lnr. 219 i Musken.

Herredsbeskrivelsen fra 1863 forteller at deres bruk hadde svært like forutsetninger som lnr. 218, som besto av 6 mål åker og dyrket eng, og 3 mål naturlig england. Fra slåttinga i utmarka kunne det hentes 6 lass høy. Det ble i tillegg dyrket litt korn og poteter, men her kunne en bare vente ett til to fold i avkastning. De to brukernes husdyrhold besto i følge herredsbeskrivelsen av 2 kyr og 6 småfe, men vi får senere vite at de to også holdt reinsdyr. Skogen tilhørende lnr. 219 ble i tillegg taksert til 20 spesidaler, noe som var å regne for normalverdi i Tysfjord.

Fra folketellinga i 1865 får vi et mer detaljert innblikk i de to husstandene på gården. Knud Nilsen drev lnr. 219 sammen med kona Bolette Johnsdatter f. ca 1834. Gårdsdrifta besto av en kombinasjon av to tradisjonelle driftsformer. Familien holdt både 2 kyr og 5 sauer, og dyrket korn og poteter, samtidig som de tilbrakte mye tid på fjellet med de reinflokken på 50 dyr. Her foregikk også andre viktige matauker, som bærplukking og småviltjakt. Den andre husstanden i 1865 besto av Ole Jacob Johnsen, kona Elen Johnsdatter f. 1838, barna Kjersten f. 1859, og Per f. 1862, samt tjenestejenta Inger Johnsdatter f. 1846. Familie drev jordbruket i kombinasjon med reindrift slik som naboene. I 1865 hadde de 1 ku, 4 sauer og 8 reinsdyr. Ettersom jorda bare ga ei avkastning på mellom ett og to fold, begrenset korn og potetdyrkinga seg til henholdsvis ½ og 1 ½ tønne.

1870-tallet

Mellom 1865 og 1875 gjennomgikk lnr. 219 store endringer. Ved første øyesyn ser vi at antallet husstander økte fra tre til fire. Den nye gårdbrukeren var Knud Johnsen Raka, Ole Johnsens bror, som hadde flyttet til Hellemofjord fra Rusvika. I tillegg til å bli gårdbruker hadde Knud nå, sammen med kona Aasel Bannetsdatter f. 1831, blitt medeier i en part av eiendommen. I tillegg til Knud Nilsens og Ole Johnsens husstander finner vi Paul Marthinus Aira og Inger Johnsdatter boende på lnr. 219 i 1875. de fire husstandene holdt til sammen 5 kyr, 14 sauer og 37 reinsdyr, mens det var bare Knud Johnsen og hans familie som fremdeles dyrket korn og poteter. Mens det på mange gårder i Hellemo-fjorden ble naturlig å gå over fra reindrift til fiske i siste del av 1800-tallet, var fokuset i Musken fremdeles på fjellet og skogen. De tre grunneierne hadde dermed skogdrift og gårdsdrift som sine viktigste beskjeftigelser i 1875. Med satsinga på skogbruk ble familiene her noen av de første i Hellemofjorden til å legge om til en tidlig form for kapitaløkonomi.

Hellmofjord deles

13. oktober 1877 ble det, som til nå hadde vært ett stort fellesbruk, delt opp i tre mindre bruk. Lnr. 219b Hellemofjord og lnr. 219c Hellemofjord ble skilt ut med 16 skilling hver seg. Hovedbruket lnr. 219a lå dermed tilbake med 1 ort og 9 skilling i skyld. Eierne av de utskilte brukene ble brødrene Knud Johnsen Raka [lnr. 219b/bnr. 3] og Ole Johnsen Raka [lnr. 219c/bnr. 4]. 30 oktober samme år overførte Knud Nilsen gården til sin sønnen John Peder Knudsen for 160,- kr. Selv om bruket skiftet eier fortsatte Knud som bruker i Musken. Dette finner vi blant annet igjen i ”Fortegnelse over matrikulerede eiendomme og deres skyld” fra 1891, hvor bnr. 2 Hellemofjord er oppført med 0,35 mark i skyld og Knud Nilsen som bruker.

1900-tallet

Som på bnr. 1, inngikk også Knud Nilsen kontrakt med A. Grønbeck i 1895 om utvinning av kalkstein og andre bergarter. Erklæringa fra 1896, om forekomstene på plassen, forteller at utsiktene til noen stordrift ikke var til stede. Over fire år ville man totalt kunne hente ut 120 kubikkmeter stein. Grønbecks satsing på kalkutvinning i Musken beretter om at industrioptimismen hadde nådd Hellemofjorden. Mange kan i dag vanskelig se for seg Musken som et industristed, men det samme var trolig tilfelle på Kjøpsnes ved inngangen til det 20. århundret.

I 1900 hadde John Knudsen tatt over drifta av bnr. 2 etter sin far Knud Nilsen. I motsetning til sin far, som livnærte seg av skogbruk og gårdsdrift, søkte John lykken på havet. John giftet seg i 1895 med Siri Kristine Nilsdatter f. 1868. I løpet av tida i Musken fikk de barna; Anders f. 1896, Inga Brita f. 1898, Bolette Marie f. 1900, Signe Johanna Lucie f. 1904, Kristine Åsa f. 1906, og Nils f. 1909. I en egen husstand på gården bodde fremdeles Johns far, Knud Nilsen, sammen med kona Karen Olsdatter og tre av Johns halvsøsken. I folketellinga for 1900 blir husstanden omtalt som ”føderådsfamilien”.

Folketellinga for 1910 forteller at John Peder Knudsen og familien hans nå hadde forlatt Musken. Knud Nilsen satt dermed tilbake som bruker av gården. Dette ansvaret delte han blant annet med sønnen Peder Knudsen, som foreløpig livnærte seg som fisker. Selv om Peder ble en del av den nye utviklinga i Hellemo-fjorden, der ungdommen forlot reindrifta til fordel for fiskeriene, satt tilknytningen til fjellet fortsatt godt i. Etter at gården ble begjært solgt på tvangsauksjon i 1933, ble Peder den nye eieren av gården. I de påfølgende årene hadde han blant annet virke som ”lappeoppsynsmann”. I disse årene skal han, sammen med kona Kaia Knutsen, også ha vært ansvarlig for å plante fisk Goigivatnene, som senere har blitt flittig brukt til fiske.

Etter Peders bortgang solgte Kaia Knutsen gnr. 56 bnr. 2 til Kåre Amundsen. Gårdsdrifta var i 1976 redusert til 14 sauer på det 0,35 mark store bruket. I 2009 sto Kåre Amundsen fremdeles oppført som eier av bnr. 2 Hellemofjord i Musken.

Se også


1850 Tysfjord komm.png Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256/2) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellmofjord_(Hamarøy_gnr._256/2)&oldid=2410680»