Forside:Kvinner i lokalhistoria

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kvinner i lokalhistoria
Vi har fått vist fram mange kvinnelige politikere og pionerer - nå skal vi også jobbe for å synliggjøre andre kvinner på en tydeligere måte. Ranveig Kalrudstad får her tjene som eksempel på de som slet ut ryggen like så mye som mennene gjorde det på åkeren. Fotoet er fra hennes familiealbum, og er trolig tatt i 1930-åra.

Kvinner i lokalhistoria er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki som har som formål å synliggjøre kvinner i en lokalhistorisk sammenheng. I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler».

Få grener av historiefaget har en bedre mulighet enn lokalhistorien til å rette opp denne skjevheten. Lokalhistorie er de nære tings historie, og det å finne kvinner som kan og bør omtales er ikke vanskelig. Samtidig er det fortsatt slik at menn har et forsprang som det må korrigeres for, og det er det vi prøver å gjøre med dette prosjektet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Seetha Visvalingam Balasingham (født ca. 1964 i Jaffna, Sri Lanka) er ansatt som forsker i celle- og molekylærbiolog ved Avdeling for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus. Balasingham tok bachelorgrad i naturvitenskap i 1988 ved University of Jaffna og jobbet etter studiene i ett års tid som lektorassistent. I 1989 flyttet hun til Norge for å studere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Etter å ha tatt doktorgrad i 1998, som den første norsk-tamilske kvinne overhodet, fikk hun en stilling som postdoktor ved samme institusjon. Samme år flyttet hun til Oslo, der hun i 1999 - etter et studieopphold i Canada - ble ansatt som forsker ved Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo. Deretter fikk hun en forskerstilling i molekylær mikrobiologi ved Senter for molekylær biologi og nevrovitenskap ved Rikshospitalet, før hun ble forsker ved Avdeling for mikrobiologi, også ved Rikshospitalet.   Les mer …
Både juryen og leserne plasserte Gro Harlem Brundtland på førsteplass

Norges 100 viktigste kvinner var en kåring i VG i forbindelse med hundreårsjubileet for kvinners stemmerett ved stortingsvalg. Kvinnene som er valgt ut hadde sitt virke mellom 1913 og 2013; man har altså ikke gått lenger bakover i tid. Lista inneholder 101 kvinner, ettersom to av dem fikk delt 92. plass, uten at man justerte for dette.Som med alle slike kåringer besto tilbakemeldingene av både ros og ris. Mange kom med kommentarer om kvinner som de mente mangla i oversikten. En liste som begrenser seg til hundre personer vil nødvendigvis bli prega av juryens personlige valg, og i tillegg gjøres det gjerne et arbeid for å få med personer fra mange samfunnsområder. Det lar seg derfor ikke gjøre å få med for eksempel alle kvinnelige politikere som har markert seg tydelig i samfunnsdebatten. Sett som en av mange mulige oversikter over viktige kvinner bør den like fullt være av interesse.

  Les mer …
Da dette bildet ble tatt en gang mellom 1915 og 1920, eide Zølga Tscherning Ruseløkkveien 6B, gården ytterst til høyre på bildet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Zølga Augusta Catinka Tscherning (født 30. august 1857 i Christiania, død 30. juni 1929 ved København) drev handel og var gårdeier i Oslo. Hun var datter av losformann Theodor Olsen (f. 1831) og Oline Karine Olsen. I folketellinga 1865 finner vi henne sammen med foreldrene og to yngre brødre i Revierstredet i Kvadraturen i Oslo. Det sto i tellinga fra 1900 at hun var gårdeier, og i Arbeiderbladet fra 1924 får vi en nærmere forklaring på dette. Den 19. september 1924 kom det nemlig et innlegg på trykk i spalten «Fra brevbunken». Det er signert «N.», og forteller av Zølga Tscherning var en gårdeier som håndheva «neveretten» i Ruseløkkveien 6B - adressa vi fant henne på i 1900 og 1910. Hun eide altså denne gården. I det anonyme innlegget hevdes det at hun i en årrekke har sjikanert «en frue og hennes sønn» som er leieboere der. Det kommer en rekke eksempler på overtramp og trusler fra hennes side.   Les mer …
Gunhild Gangshei, Norske skolefolk 1952
Gunhild Gangshei (født 23. juni 1898 i Gjøvdal kommune, død 1980) var lærer. Etter Kristiansand lærerskole i 1920 begynte hun ved Klokkargarden skole i Gransherad. Etter ett år der jobbet hun ved Skogheim skole i Snertingdal fra 1921 til 1931, og deretter ved Berg skole i Skjeberg.   Les mer …
Reversen (baksiden) på et visittkortfoto.
Fra Torfinn Jåsunds samling

Elisabet Charlotte Abel (født 12. august 1860, død 23. januar 1947 i Oregon, USA) var en fotograf fra Fredrikstad som arbeidet der og i Moss. Hun studerte en periode i København, før hun i 1903 reiste til Sør-Afrika. Rundt to år etter dette reiste hun etter forloveden, som hun traff i Johannesburg, til Iowa i USA og de giftet seg i Sioux City da hun kom dit.

Hun var datter av skipsfører Paul Severin Abel (f. 8. mars 1834 i Borge, d. 1906) og Arentine Augusta Elise Kathrine Barth (f. 25. mars 1825 i Drangedal, d. etter folketellingen 1891), som da Charlotte ble født bodde på Nygaards grund (ved fergestedet på Cicignon) i Forstaden. Etter at de giftet seg i Fredrikstad 29. desember 1856 fikk de fire barn, Mathias Cornelius (1858–1880), Elisabeth Charlotte, Anne Marie (1863–1885) og Johanne i 1865. Hun ble knapt seks måneder gammel.

Faren var fra slekten Abel, mens moren var fra slekten Barth. Hun var søster av forstmester og forfatter Jacob Bøckmann Barth. Dermed var de fire fotografene Inger Barth (1858–1952), Charlotte Barth (f. 1862), Jacob Bøckmann Barth (f. 1863) og Adelaide Barth (f. 1865), fotograf på Hamar søskenbarn av Charlotte Abel. Også på farens side var det en kjent fotograf, for Hans Holterman Abel var fetter av Paul Severin Abel.   Les mer …
Anne Bolette Holsen 1856-1913.
Foto: Ukjent
Anne Bolette Holsen (født 21. juli 1856 i Bergen, død 1. juni 1913 i Kristiania) var lærer og kvinnesaksforkjemper. Sammen med blant annet Gina Krog og Anna Rogstad var hun med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen (KSF) i 1885. På hennes initiativ startet den første framhaldsskole for jenter i Kristiania i 1900. Etter at kvinner fikk stemmerett til kommunevalg i 1901, ble hun innvalgt i kommunestyret i Kristiania som representant for Kvindestemmeretsforeningen.   Les mer …
  
Se også


Kategorier for Kvinner i lokalhistoria
Kvinner i lokalhistoria
Prestekoner
 
Andre artikler
 
Nyopprettede artikler om kvinner

Siste endringer for Kvinner i lokalhistoria

Flere endringer ...

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Kvinner_i_lokalhistoria&oldid=2534499»