Erling Christophersen
Erling Christophersen (født 17. april 1898 i Kristiania, død 9. november 1994 i Oslo) var botaniker, geograf og diplomat, blant annet kjent for å ha ledet en internasjonal ekspedisjon til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha i slutten av 1930-årene. Etter krigen arbeidet han særlig med kulturell og vitenskapelig kontakt mellom Norge og USA, blant annet som kulturattaché ved ambassaden i Washington.
Familie
Erling Christophersen var sønn av generalkonsul Mads Wiel Christophersen (1871-1955) og Christine Schweigaard (1876–1953), og ble gift i 1925 med sykepleier Divert Doris Bull (1899-1993). Han var sønnesønn av grosserer Christian Christophersen (1840-1900) og dattersønn av jurist og politiker Christian Homann Schweigaard (1838-1899).
Liv og virke
Erling Christophersen tok examen artium 1916. Etter å ha studert et år ved universitetet i Kristiania og gjennomført befalsskolen, studerte han 1918-1921 ved Yale University i USA. I 1924 tok han doktorgraden samme sted på et arbeid om sammenhengen mellom plantedekket og surhetsgraden i jorden i Sylene ved grensen mellom Norge og Sverige. Christophersen var deretter stipendiat 1924-1925, hvor han studerte floraen på Stillehavsøyene, særlig Samoa og Hawaii.
Etter fire år som universitetsstipendiat i Oslo reiste Christophersen tilbake til Hawaii, hvor han var professor ved University of Hawaii og botaniker ved B. P. Bishop Museum i Honululu 1930-1932. Deretter returnerte han til Oslo, og var konservator for utenlandsherbariet ved Universitetets botaniske museum 1933-1947.
Christophersen ledet den norske ekspedisjonen til den søratlantiske øygruppen Tristan da Cunha 1937-1938, som han trolig er mest kjent for. Ekspedisjonen, som hadde en internasjonal besetning, og studerte naturforholdene på øyene og helsetilstanden hos befolkningen, samt gjennomførte sosiologiske undersøkelser. I tillegg til en rekke vitenskapelig publikasjoner i kjølvannet av ekspedisjonen, utga Christophersen i 1938 boka Tristan da Cunha, den ensomme øy, som ble oversatt til flere språk.
Erling Christophersen var kulturattaché ved ambassaden i Washington 1947-1951 og kulturråd samme sted 1962-1964. Han var direktør for Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet i Utenriksdepartementet 1951-1961 og igjen fra 1965 til 1968, da han gikk av med pensjon. Han var dessuten formann i styret for Fridtjof Nansen-Stiftelsen på Polhøgda 1958-1972.
1947-1949 ledet Christophersen den amerikanske sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Han var dessuten en sentral kraft i Norge–Amerika Foreningen, hvor han ble æresmedlem i 1978.
Christophersen ble ridder av St. Olavs Orden i 1961. Han ble også tildelt den franske Æreslegionen.
Ettermæle
I en nekrolog over Erling Christophersen i Aftenposten 17. november 1994 av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung fra Norge-Amerika Foreningen ble han beskrevet slik (utdrag)
| Dr. Christophersen var en ekte humanist, alltid underveis mot nye mål. Han fikk utrettet mer enn de fleste og på forskjellige områder. Han var i all sin ferd en gentleman, en person som fikk de mange dører til å åpne seg for å ønske ham velkommen. | ||
I en nekrolog i samme utgave av Aftenposten som ovennevnte, ble Christophersen minnet slik av fire av de da gjenlevende medlemmene fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen, Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (utdrag):
| Det var ikke enkelt å planlegge og gjennomføre en ekspedisjon til en av verdens mest isolerte og utilgjengelige øyer i 30-årene, og det var en beundringsverdig innsats Erling gjorde for å få satt planen ut i livet. ... Men det som mer enn noe førte til at ekspedisjonen ble en så stor suksess fra medlemmenes synspunkt, var Erlings "lederstil", hans personlige holdninger. Han var en usedvanlig personlighet: mild, elskverdig, omgjengelig, urban - en mann med stil og karisma, han var en person som man måtte bli virkelig glad i. | ||
En liten alge, Lophurella christopherseni, er oppkalt etter Erling Christophersen.
Erling Christophersen døde på Tåsen sykehjem i Oslo, og ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 22. november 1994. Han er gravlagt på Vestre gravlund. Tittelen Dr. Philos. er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Studentene fra 1916. Utg. Bokkomiteen. Oslo. 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 17. april 1968: Omtale av Erling Christophersen ved hans 70-årsdag.
- Aftenposten 17. november 1994: to nekrologer over Erling Christophersen, en av Ragnar Halvorsen og Ragnhild Galtung (fra Norge-Amerika Foreningen) og en av Alan Crawford, Per Oeding, Severin Skjelten og Sverre Dick Henriksen (fra Tristan da Cunha-ekspedisjonen).
- Aftenposten 21. november 1994: nekrolog over Erling Christophersen av Dagfinn Føllesdal.
- Per Magnus Jørgensen om Erling Christophersen i Norsk biografisk leksikon
- Hvem er Hvem 1948
- Folketellingen for Kristiania 1900. Erling Christophersen er her oppført sammen med familien på adressen Erling Skjalgssons gate 18. Han er ikke å finne ved folketellingen i 1910, men faren er oppført der.
Eksterne lenker
.