Viser innlegg med etiketten Mobilvott. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mobilvott. Vis alle innlegg

søndag 9. desember 2012

Mobilvott til Tonje

For lenge siden spurte ei i familien meg om jeg kunne strikke en mobillomme til henne. Dagene, ukene og dessverre også månedene gikk før jeg endelig satte meg ned og strikket trekk til henne. Og da brukte jeg bare noen små timer en kveld.

Mønster: iPod sokk fra Marius strikkebok
Garn: Trysilgarn, superwash ullgarn fra Europris
Pinnenr.: 3
Vekt: 15 gram

mandag 3. desember 2012

Mobilvott

Eldstemann fortalte i det han var på vei i seng i går at han måtte ha med seg kalendergave på skolen dagen etter. Han er vanligvis flink til å gi beskjeder i god tid, så nå ble gde råd dyre. Mariusboka og en dykk i garnet, pluss et par timer senere var årets kalendergave i boks.

Mønster: iPhonesokk fra Marius strikkebok
Pinnenr: 3
Garn: Drops Merino extra fine (brunt) og Baby merino (hvitt)
Vekt: 15 gram

torsdag 9. februar 2012

Mobillomme


Jeg fikk forespørsel om jeg kunne strikke en rosa mobillomme med hvite hjerter. Jeg strevde mye i starten og tok opp flere ganger. Mønsteret ble ikke pent så løsningen ble å sy på hjertet i korssting.

Mønster: Eget, men kanten er hentet fra Mariusmønsteret

Garn: Smartgarn

Pinnenr: 3 og 3,5

Vekt:15 gram

Jeg la opp med midlertidig opplegg og sydde sammen med maskesting.

Published with Blogger-droid v2.0.4

fredag 27. januar 2012

Mariusvott nr 2

Den første Mariusvotten til mobilen min forsvant raskt ut av huset og har derfor fått en ny eier. Jeg må jo ha noe å bytte på med til min egen mobil, så da måtte jeg strikke meg en ny mobilvott.

Den er ikke så skakk i virkeligheten som det ser ut på bildet.

Mønster: Jeg har tatt ut en mønsterrapport fra Mariusmønsteret. La opp 36 masker. 1 mønsterrapport er på 18 masker.
Garn: Smart fra Sandnesgarn
Pinnenr: Jeg brukte 3 denne gangen og brukte pinne 2.5 på kanten inni
Vekt: 19 gram

mandag 16. januar 2012

Mobilvotten er ferdig



Jeg er veldig stolt av at jeg kan skrive 1-0 til meg over mønsterstrikking. Å strikke mønster på større prosjekter som feks Mariusgensere eller Setedalskofter er ikke noe problem. Men når det blir små prosjekter som deks Selbuvotter da sliter jeg. Fingrene er i veien, mønsteret blir ikke pent og hvordan var det nå man snurret denne tråden igjen da. På store prosjekter har man god plass til fingrene og strikkingen går på automatikk. Når jeg kommer på små prosjekter så slår denne automatikken seg brått av.

Mobilen min har endelig fått en vott så den ikke skal fryse når jeg tar den med ut. Smart-telefoner er følsomme for kulde og da er det kjekk med litt ull.

Mønster: Rauma 82-1266
Garn: Smartgarn i svart og oransje
Pinner: 3 til vrangborden og 3.5 til resten
Vekt: 24 gram
Jeg mangler å sette inn en tråd i hullkanten på vrangborden


Mønster: Jeg tok utgangspunkt i Mariusmønsteret og strikket deler av det
Garn: Smartgarn, rester
Pinner: 3 på kanten inni, 3.5 på resten
Vekt: 20 gram

søndag 15. januar 2012

Selvtilliten øker gradvis


Før strikket jeg hva som helst og gikk på med krum hals og fantes ikke redd for noe. Med årene har noe skjedd for plutselig befant jeg meg på et punkt hvor jeg ikke turte å begi meg ut på noe nytt.

I fjor forsøkte jeg meg på Selbuvotter igjen og selv med god hjelp av min kjære Jane så ble jeg ikke fornøyd. Greit nok at jeg er over gjennomsnittet selvkritisk, men det ble altså ikke bra! Jeg har gjort flere forsøk etter det, men alle har enten bare blitt liggende, eller så har jeg tatt de opp.

I romjula så jeg en bestemor som hadde en Selbuvott til mobilen sin, og da skjønte jeg at det er det perfekte prosjektet for meg. Etter å ha bablet om dette på forumet så satte Ruth i gang og lagde en og den er så fin at jeg da fikk det endelig sparket til å sette i gang jeg også.

Jeg har fått mange råd og tips, kyndig hjelp og veiledning og jeg følte meg bevæånet til tennene da jeg tok fatt på Selbuhelvetet. Dagen har vært planlagt i over en uke, nødvendig motivasjon er innkjøpt (det er selvfølgelig deilig garn), mann og barn er sendt av sted, og kattene har fått mat og lever livet hhv på fanget mitt og ute.

Kjempemotivert satte jeg i gang med klump i halsen og så viser det seg at jeg foreløpig ikke har møtt på en eneste hump i veien! Dette går jo over all forventning. Jeg har ikke nådd mål enda, men jeg er da godt i gang!