Boktema fra a til å: N, O, P, Q og R

Jeg begynner så smått med blogging igjen, og først ut er Anettes boktema. Jeg ligger etter skjema (igjen...) og tar derfor en del bokstaver i samme sleng.

N: Louis de Bernières - Notwithstanding

O: Ernest Hemingway - The Old Man and the Sea

P: J.K. Rowling - (Harry Potter and) the Prisoner of Azkaban

Q: Alexandr Pushkin - The Queen of Spades

R: Kazuo Ishiguro - The Remains of the Day

Notwithstanding var mitt første møte med Louis de Bernières, og det har i ettertid blitt mange flere møter - alle sitter igjen som store leseropplevelser. Min omtale av Notwithstanding finner du her.

The Old Man and the Sea leste jeg tidligere denne uken. Den er ikke blant favorittbøkene mine, men den var likefullt meget god, og kan definitivt kåres til den beste boken jeg har lest på O. Omtale kommer i neste uke. Her er en liten smakebit:

"You did not kill the fish only to keep alive and to sell for food, he thought. You killed him for pride and because you are a fisherman. You loved him when he was alive and you loved him after. If you love him, it is not a sin to kill him. Or is it more?"

The Prisoner of Azkaban har alltid vært min store Harry Potter favoritt. Det er noe med den som gjør den helt spesiell, som gjør at den skiller seg ut blant syv utrolig sterke bøker. Jeg har en forkjærlighet for den eldre generasjonen i Harry Potter, og elsker å lese om James, Sirius, Lupin, Snape og Lily på sine yngre dager. Det bidrar nok sterkt til å gjøre denne til min favoritt og The Half Blood Prince til en god nummer to. Dessuten er humoren i Prisoner helt ubetalelig. Jeg kunne ønske at Rowling kunne skrevet en bok om Hogwarts i foreldregenerasjonens dager.

The Queen of Spades er en novelle, ikke en roman. Men i og med at det var en fantastisk novelle, og det faktum at jeg har lest få, om noen, bøker som begynner på Q, så faller favorittvalget på denne. Omtalen kan du lese her.

Sistemann ut i denne omgang er The Remains of the Day, min andre Ishiguro. Hvorfor den fortjener favorittstatus kan du lese her.

En annerledes uke

På søndag skulle jeg egentlig skrive en bokomtale. Sommerens (muligens) store høydepunkt, Senor Vivo and the Coca Lord, skulle anbefales til alle og en hver. Slik ble det ikke. Jeg var på jobb da de første nyhetene om bomben ble publisert i nettavisene på fredag, og det har aldri vært vanskeligere å fokusere på å hjelpe kunder som i de første to timene etter at regjeringskvartalet ble ødelagt. Den største sjokkmeldingen kom likevel ikke før jeg kom hjem fra jobb: en mann skyter ungdommer på Utøya. Og jeg våknet til samme beskjed som alle andre på lørdagsmorgenen - over 80 døde på Utøya. Det tallet er nedjustert nå, men tragedien kan ikke nedjusteres.

Det har vært en trist og sørgmodig helg for alle i landet, og de færreste blir vel overrasket når jeg sier at leselysten forsvant 22. juli 2011. Men den får jeg tilbake. Jeg er ikke direkte berørt av tragedien, men jeg føler med alle som har mistet noen. Med alle som måtte vente flere timer ved telefonen fredag, uten å vite om de noensinne ville høre livstegn fra sine kjære igjen. Med de som ikke kunne brydd seg mindre om fraværende leselyst fordi de aldri vil få barna sine tilbake.

Jeg skal bruke uken på å finne igjen lesergleden. Andre vil bruke uker, måneder og år på å finne igjen livsgleden.

It's Monday! What Are You Reading?

Forrige uke var første uken tilbake på jobb etter ferien, og det var en hektisk uke med lange vakter. Dermed ble det lite lesning, kun to Agatha Christie bøker (den ene lest hovedsakelig på fridagen min, søndag) og litt Martin-lesning i lunsjen på jobb. Denne uken har jeg kortere vakter, og håper derfor på en god leseuke. Det har vært litt for mange dårlige leseuker i det siste.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Agatha Christie: Liket i Biblioteket
- Agatha Christie: Mord etter Alfabetet

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Alexandr Pushkin: Dubrovsky (terningkast 5)
- John Connolly: The Book of Lost Things (terningkast 6)

Bøker jeg leser nå:

- George R.R. Martin: A Storm of Swords
- Jules Verne: Mathias Sandorf

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Louis de Bernières: Senor Vivo and the Coca Lord
- Bernard Cornwell: Agincourt

Senor Vivo skal blogges om på søndag i forbindelse med Line sin 1001-bøker lesesirkel.

The Book of Lost Things

Forfatter: John Connolly
Utgivelsesår: 2006
Min utgave: 2008
Forlag: Hodder
Språk: Engelsk
Sidetall: 512
Utgave: Kindle

Davids mor dør av kreft, og hele livet hans endres. Alt han ønsker er å lese historier med moren, å høre stemmen hennes igjen. I stedet blir han nødt til å tilpasse seg et liv med en ny morsfigur og en halvbror. Han har et godt forhold til faren, men grunnet jobben er faren sjelden hjemme. David blir stadig værende på rommet sitt, hvor han har en stor boksamling som tidligere tilhørte en liten gutt som ham, en gutt som forsvant. Han elsker å fordype seg i gamle eventyr. Men en dag begynner bøkene å snakke til ham. Det fører ham til en portal til en annen verden. En eventyrverden. En verden full av monstre som jakter på ham.

Jeg må begynne med å si at dette var en nydelig bok. I starten ble jeg rørt av familiehistorien til David, historien om denne lille gutten som ikke visste hvordan han kunne leve uten moren. På toppen av det hele befinner de seg midt under 2. Verdenskrig, og faren sin jobb er både tidkrevende og hemmelig. David er en sta og egenrådig gutt, som ikke finner seg i å få en ny familie som tar farens oppmerksomhet vekk fra ham. Han behandler stemoren og halvbroren meget dårlig.

Det som følger er både trist og dystert. David finner veien til en eventyrverden ulik noen annen. Til tross for at han møter gode hjelpere på veien blir han stadig jaget av skumle dyr, en blanding av ulver og mennesker, som kler seg og snakker som mennesker og har intelligensen til mennesker, men som jager som ulver. De er fryktinngytende, og de gir seg ikke. Samtidig lusker noe enda verre i skyggene: The Crooked Man. Hva han vil med David tar det lang tid før vi finner ut av. På veien møter David på dverger, en kvinnelig kannibal (og psykopat), en ridder og diverse andre skapninger.

"They ate her", said Brother Number One. "With porridge. That's what 'ran away and never seen again' means in these parts. It means 'eaten'." "Um, and what about 'happily ever after'?" asked David, a little uncertainly. "What does that mean?" "Eaten quickly," said Brother Number One. And with that they reached the dwarfs' house.

Men hvor går veien? Han forsøker å komme seg til den aldrende kongen, som visstnok skal være den eneste som kan hjelpe ham å finne veien hjem igjen. Men kongen er svak og sliter med å holde orden på landet sitt. Kan han egentlig hjelpe? Jeg må nevne at når jeg skriver dyster, så mener jeg så svart som det kan bli. Historien er ikke skummel som et eventyr vil være skummelt for barn. Dette er IKKE et eventyr for barn. Vi blir vitne til riddere som kaster seg på nagler og en kvinne som blander mennesker og dyr for å skape den ultimate rase for jakt. Hun dreper dem alle til slutt. Og The Crooked Man har sin egen agenda, godt hjulpet av torturkammeret sitt og sine overtalelsesevner. Likefullt finnes det også lysere øyeblikk som leseren kan humre av. Som de kommunistiske dvergene som er lovpålagt å ta vare på Snøhvit. Hun er ikke akkurat en fryd å bo med.

"We blamed the local wicked stepmother for the whole apple business, but, well, if there's a lesson to be learned from all this, it's to make sure that the person you're going to wrongfully blame for doing something bad is actually available for selection, as it were. There was a trial, we got suspended sentences on the grounds of provocation combined with lack of sufficient evidence, and we were told that if anything ever happened to Snow White again, if she even chipped a nail, we'd be for it."

Historien rammes inn av en moral som tar oss tilbake til starten av fortellingen, til Davids forhold til sin nye familie. Og vi finner ut hva som skjedde med gutten som eide bøkene i bokhyllen til David. Og hans søster, som han ikke likte. Som han ville gi til The Crooked Man. I stedet for en delvis lykkelig slutt ender ikke boken med Davids hjemkomst. Vi følger alle familiemedlemmene i døden, noen for tidlig, andre sent. Da jeg lukket siste siden satt jeg med en merkelig følelse i kroppen. Men også med følelsen av at jeg hadde lest noe helt spesielt.

"The whispering of the books grew louder, the voices of the tomes rising in a great chorus of joy, for one story was about to end and a new story would soon be born. The old man caressed their spines in farewell as he passed from the room, then left the library and the house for the last time to walk through the damp grass to where the sunken garden lay."

Dubrovsky

Forfatter: Alexandr Pushkin
Utgivelsesår: 1841
Min utgave: 2008
Forlag: Vintage Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 95
ISBN: 9780099529477


Vi møter to venner, en rik og mektig og en med betydelig færre midler. Den bemidlede, Kirila Petrovich Troekurov, blir fornærmet da vennen, Dubrovsky, nekter å følge en av hans ordre, og bestemmer seg for å ta hevn. Han går til retten for å skaffe seg rettigheter til Dubrovskys eiendom. På et syltynt grunnlag lykkes han med dette. Sønnen til Dubrovsky kommer hjem akkurat i tide til å se faren dø, hovedsakelig på grunn av håpløshet og lav livsvilje. Han bestemmer seg for å skaffe rettferdighet på vegne av faren, uansett hvordan det kan oppnås. Sammen med farens tidligere ansatte danner han en bande som går etter rikmannsfolk. Det store målet er Troekurov. Lykkes han?

Svaret på det siste spørsmålet er det desverre ingen som vet. Romanen ble aldri fullført, og det går dårlig for Dubrovsky junior i de siste sidene. Dubrovsky forelsker seg i Troekurovs datter, og han går langt i å hjelpe henne med å unnslippe farens tyranni. Men følelsene han har for datteren svekker ham, og gir Troekurov en mulighet til å komme seirende ut av konflikten med Dubrosvky. Jeg vil vite hva som skjer videre. Vinner Dubrovsky og rettferdigheten til slutt? Eller ender det tragisk, slik den ufullstendige versjonen gjør?

Dubrovsky er en russisk Robin Hood. Stjeler kun fra de rike, har sin egen moral og rettferdighet. Alt han gjør er riktignok ikke like moralsk, men han viker aldri fra sin egen oppfattelse av ordet. Pushkin tar i denne romanen opp moralske temaer, så vel som politiske temaer. Når er rik mann kan bruke retten til å regelrett stjele en annen manns eiendom er det noe galt med både det rettslige og politiske systemet i landet.

Romansen mellom Dubrovsky og fiendens datter er også et interessant aspekt ved boken. Det er Dubrovskys hat som gjør ham sterk, mens kjærligheten gjør ham sårbar. Dette fører til den tragiske slutten, som egentlig ikke var ment som en slutt. Spenningstoppen blir ofte nådd når man er ca. 2/3 ut i enkelte romaner, hvor man på slutten nøster opp trådene og ender opp med en lykkeligere slutt. Jeg vet ikke om det var slik Pushkin hadde sett for seg at historien skulle fortsette, men jeg velger å se for meg en fin slutt for våre helter og heltinner. Hvis ikke blir historien meget dyster.

Pushkin har skrevet en utrolig fengende og spennende bok. Jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg, og jeg ble ufattelig frustrert da jeg skjønte hvor slutten kom og at jeg aldri kom til å få vite hva som egentlig skulle skje. Det er et moderne eventyr med dybde. Jeg begynner for alvor å tro at Pushkin er en mann alle bør få med seg. Etter en novelle og en ufullstendig roman er jeg uten tvil klar for mer. Men neste gang skal jeg lese en historie han har fullført.

Et krimeksperiment

Krim er, som de fleste sikkert har fått med seg, ikke min favorittsjanger. Likevel leser jeg en krimbok i ny og ne, som blant annet Colin Dexters bøker om Inspector Morse. Britisk krim har en viss sjarm, og jeg har planer om å utforske det videre. Dronningen av britisk krim må være Agatha Christie, og hun har skapt både en krimhelt og en krimheltinne. Jeg har kun lest en bok av henne tidligere, And Then There Were None, en bok hvor verken helten eller heltinnen dukker opp. Det var imidlertid en meget god bok, og den gjorde meg nysgjerrig på resten av hennes forfatterskap. Eksperimentet jeg skal gjennomføre handler om å finne min Agatha Christie favoritt. Med favoritt mener jeg ikke favorittbok, men heller favoritthelt/heltinne. I og med at hun har skrevet en drøss med bøker som det vil ta tid å komme gjennom, planlegger jeg å begynne med en av seriene hennes. Jeg er klar over at hun har skrevet flere uavhengige bøker og bøker om andre helter, men jeg vil ta for meg en av de to store, nemlig Hercule Poirot eller Miss Marple.

Planen er som følger: jeg leser to Agatha Christie bøker, en hvor vi følge Poirot og en hvor vi følger Miss Marple. På denne måten vil jeg nok både oppdage hvilken av karakterene jeg foretrekker og om jeg liker Agatha Christie godt nok til å lese flere av bøkene hennes. Forutsatt at bøkene faller i smak vil jeg lage en leseplan som innebærer å lese alle verkene hvor enten Poirot eller Miss Marple er hovedpersonen, dog ikke med en tidsfrist.

Jeg prøver meg på følgende bøker:

"En morgen oppdages liket av en ukjent ung kvinne i aktverdige oberst Bantrys bibliotek. Sladderen går, og fru Bantry forstår at familiens ære er i fare. Hun tilkaller sin gode venninne Miss Marple, som begynner å snuse. Hvem er den døde? Hvem la liket der? Fra St. Mary Mead følger Miss Marple sporet til et mondent badehotell - og finner til slutt løsningen." Fra Aschehoug.






"Fire mennesker er samlet rundt et bridgebord. Deres vert spiller ikke, han sitter i en lenestol ved peisen og sover. Da de vil vekke ham, viser det seg at han er død. Stukket ned med en liten dolk. Ingen andre har vært i rommet, mordet må altså være begått av en av de fire spillerne. Men hvem? Hercule Poirot får bruk for all sin psykologiske skarpsindighet for å finne løsningen på dette tilsynelatende perfekte mordet." Fra Aschehoug.




Har dere en krimheltfavoritt? Foretrekker dere Hercule Poirot eller Miss Marple?

It's Monday! What Are You Reading?

Den siste ferieuken min var overraskende nok ikke en spesielt god leseuke. Jeg tror ikke jeg fullførte mer enn en bok før helgen. Lesemaraton gjorde at jeg hentet meg inn igjen =)

Bøker jeg leste forrige uke:

- Alexandr Pushkin: Dubrovsky
- Louis de Bernières: Red Dog
- Honoré de Balzac: Eugénie Grandet
- Terry Pratchett: The Light Fantastic
- Ransom Riggs: Miss Peregrine's Home for Peculiar Children
- Selma Lønning Aarø: En Rekke Avbrutte Forsøk

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Yan Lianke: Landsbyens Blod (terningkast 4)
- Louis de Bernières: Red Dog (terningkast 4)
- Honoré de Balzac: Eugénie Grandet (terningkast 5)
- Terry Pratchett: The Light Fantastic (terningkast 5)
- Ransom Riggs: Miss Peregrine's Home for Peculiar Children (terningkast 5)
- Selma Lønning Aarø: En Rekke Avbrutte Forsøk (terningkast 4)

Bøker jeg leser nå:

- Nadine Gordimer: The Conservationist
- Ngugi wa Thiong'o: Wizard of the Crow

Bøker jeg planlegger å lese denne uken:

- Agatha Christie: Kortene på Bordet
- Agatha Christie: Liket i Biblioteket
- J.R. Ward: Dark Lover

Jeg kommer aldri i gang med Dark Lover, tror jeg trenger et lite dytt. For ikke å snakke om problemene med å bli ferdig med Gordimer.

Lesemaraton sommer 2011

Jeg kan begynne med å si at jeg holdt ut i til sammen 21 timer. To timers søvn ble det, og nesten en time med en episode av presidenten, da jeg ble for kvalm for å lese utpå morgenkvisten. Noen tall og fakta fra døgnet:

1. 5 personer fullførte, dvs. leste i 24 timer
2. Til sammen leste vi 65 bøker
3. Jeg fullførte fem av de 65 bøkene
4. Jeg leste ca 1150 sider
5. Av sjangre leste jeg en klassiker, en bok i en fantasyserie og tre romaner

Det eneste kjipe med å delta i lesemaraton er at jeg nå nok en gang ligger etter med omtaleskriving. Plutselig har jeg lest syv bøker jeg ikke har omtalt, i tillegg til de seks jeg leste for flere måneder siden som jeg hoppet over. Jeg kommer av den grunn til å skrive korte omtaler av lesemaratonbøkene i dette innlegget, og et annet innlegg med korte omtaler av de seks tidligere leste bøkene. Det kommer skikkelige omtaler av "The Book of Lost Things" og "Dubrovsky", som jeg leste før helgen.

Red Dog av Louis de Bernières

Boken handler om livet til en hund som ble kalt Red Dog på grunn av hans rødlige pels, og fordi ingen visste hans virkelige navn. Hunden levde i Australia og rotet seg en dag vekk fra eierne sine. Han ble "adoptert" av arbeidere nord i Australia, og hadde sin faste plass på bussen til arbeidet deres. Når en ny, kvinnelig arbeider prøvde å ta plassen hans ble det rabalder. Denne hunden var en kompajong for mennesker som vanligvis levde et ganske ensomt liv. Han var den mest kjente hunden i Australia, og alle prøvde å ta vare på den som best de kunne, i de øyeblikkene han bestemte seg for å være en del av deres liv.

Louis de Bernières er en av mine store favoritter. Denne boken viste seg å være en fin start på den store leseutfordringen: den var kort, lettlest og skjønn. Den er velskrevet, og jeg likte historien godt. Man lever seg alltid inn i Louis de Bernières bøker grunnet hans fantastiske evne til å skildre landskap, tanker og følelser. Red Dog er dog ikke et stort verk. Det er en koselig historie, skrevet av en god forfatter. Men jeg tror ikke den er ment for å være så mye mer. Fort lest, fort glemt. Det er en bok som nok vil gjøre større inntrykk på et barn enn en voksen. Som sagt, en rolig og fin start på et lesemaraton. Terningkast 4.

Eugénie Grandet av Honoré de Balzac

Balzac har skrevet en bok om en familie som ikke lever etter forventninger. Faren til Eugénie, Herr Grandet, er en meget velstående mann. Han evner å gi familien hva som helst og å leve som en konge. Men han er en streng og disiplinert mann som ikke ønsker å bruke en krone mer enn nødvendig. Familien lever i et beskjedent hus, og de spiser en streng diett - man skal ikke sløse noe på unødig mat eller husrom. Hans kone og datter aner faktisk ikke at familien er rik. Når mannens nevø kommer på besøk, en nevø som har mistet faren og formuen på en og samme dag, prøver Herr Grandet å hjelpe ham, forutsatt at det ikke vil koste særlig. Det ender med at datteren gir vekk sine egne penger for å hjelpe fetteren (som hun elsker). Faren straffer henne med å låse henne inne på rommet og ikke gi henne annet enn brød og vann til å leve av. Slik lever hun i månedsvis. Herr Grandet ønsker ikke en familie som går i mot ham på noen som helst måte.

Historien om Eugénie og faren hennes er skremmende. Faren er gnien til det ekstreme og han er en tyrann. Konen og datteren lever etter hans regler, de puster ikke uten hans tillatelse. Når datteren begynner å innse at det finnes andre måter å leve på og gjør opprør mot faren, får det dype konsekvenser, både for henne og for moren. Jeg ble bergtatt av livet til Eugénie. Ingenting går hennes vei i livet. Hadde hun vært en tilbaketrukken tilskuer til sitt eget liv hadde jeg ikke synes synd på henne. Men hun går fra å være en undertrykket, regelbundet kvinne som ikke kjenner annet enn en fars regler, til å bli en sterk, sympatisk kvinne, som virkelig prøvde å endre på egen livssituasjon og å kjempe for å forbedre andres livssituasjon. Slutten viser hvordan livet hennes går i en sirkel hun ikke har sjanse til å bryte ut av selv. Slutten var både hjerteskjærende og ironisk. Terningkast 5.

The Light Fantastic av Terry Pratchett

Rincewind er fremdeles på tur med turisten Twoflower, og det viser seg at de må forhindre helvete på jord (les: Discworld). De møter Conan the Barbarian og en rekke ansatte fra the Unseen University, og Twoflowers pålitelige bagasje henger fremdeles med på lasset.

Jeg hadde egentlig tenkt å hoppe over denne boken siden det er en fortsettelse til en bok med en særdeles forvirrende historie. Jeg er glad jeg valgte å lese den likevel. Fra bok en til bok to har Pratchett fått orden på sin historiepresentasjon. For det første er historien i denne boken lett å følge, den er spennende, morsom (som i den første boken) og den var logisk. Jeg klarte å henge med, fordi det som skjedde ikke forvirret meg lenger. Og når jeg slapp å lure på hva i alle dager som foregikk til en hver tid kunne jeg bruke lesetiden til å nyte Pratchetts humor og til å føle spenningen. Pratchett er god, denne beviser det. Terningkast 5.

Miss Peregrine's Home for Peculiar Children av Ransom Riggs

Den fjerde boken jeg leste forrige døgn var desidert den mest spennende. På et tidspunkt spurte jeg samboeren min om ikke han kunne prøve å holde seg våken til jeg fikk lest ut boken, slik at jeg slapp å lese den i et rom for meg selv. Nervepirrende, sær, spennende og fascinerende er passende ord for å beskrive historien. Fengende kan jeg også legge til.

Den handler om Jacob, som blir vitne til sin bestefars grusomme død. Bestefaren har alltid fortalt merkelige historier fra en øy han bodde på i Wales etter å ha forlatt Polen før krigen (resten av familien hans døde i konstrasjonsleirene), og hans siste ønske er at femtenårgamle Jacob skal dra til øyen. Bare der kan han være trygg. Men trygg fra hva?

Det er en blanding av gamle fotografier (ekte fotografier som blir vist i boken), beskrivelsene av øyen og den usannsynlige historien som utfolder seg, som gjør denne boken så god. Jeg blir forskrekket, men jeg storkoser meg samtidig. Boken er skummel på en nesten grotesk og ekkel måte til tider, mens den også kan være både historisk interessant og skjønn. Den er avsluttende, men slutten blir vi vist en større historie som vi ikke får vite mer om. Jeg lurer derfor på om det kan komme en fortsettelse. Jeg håper det, for dette var en genial bok. Terningkast 5.

En Rekke Avbrutte Forsøk av Selma Lønning Aarø

Forfatteren skriver humoristisk om eget liv. Det er ferie og forfatteren har med mann og barn hjem til foreldrene, hvor hun prøver å skrive om egen barndom. Moren og broren klager på det hun skriver, og mener stadig at hun husker feil og skriver løgner. Dessuten klager moren på hvordan hun blir fremstilt i boken. Forfatteren opplever klagene som stadige avbrytelser.

Dette var en lettlest og fornøyelig bok. Jeg likte humoren, og det er artig å lese en useriøs bok om forfatterens eget liv. Det er vanskelig å unngå inntrykket av at enkelte forfattere tar seg selv vel høytidelig, og da er det fint med bevis på at det ikke gjelder alle. Ikke en bok jeg kommer til å ha i minne lenge, men en behagelig og morsom slutt på et døgn med lesing. Terningkast 4.

Vinneren av miniutfordring time 6

Det var kun en som valgte å delta i den sjette timens utfordring, og hun er derfor også en soleklar vinner, nemlig Anja (The Witch of the North). Likefullt fortjener hun å vinne på bakgrunn av dette flotte brevet som hun skrev til hovedkarakteren i boken "Noen Kjenner Mitt Navn":

Kjære Aminata Diallo

Det er vanskelig å forstå hvordan du har kunnet beholde din styrke, etter alt det du har opplevd. Nå har jeg fulgt din historie siden du så din mor og far bli drept i et forsøk på å redde livet ditt, da du ble røvet av slavehandlere i en alder av 11 år. For et menneske som lever i 2011, nesten 250 år etter deg, så er det ufattelig å tenke på den nedverdigelsen dere ble utsatt for den gangen. Men du er en intelligent jente, og takket være det og din rake rygg, har du vært heldig i alt djevelskapen og uhellet. Du har kunnet tilegne deg kunnskaper og fått muligheter mange av dine landsmenn aldri fikk.

Du har møtt kjærligheten og mistet den flere ganger. Du har fått to skjønne barn, og mistet begge. Din sønn ble solgt og døde senere. Din datter ble tatt av egoistiske mennesker du trodde var dine venner. Som en mor, kan jeg virkelig kjenne hvilken smerte dette må ha vært for deg. Spesielt uvissheten om hvor både dine barn og mann har vært. Det må nesten ha vært en lettelse å finne ut at din sønn og mann døde, da har du i det minste et svar. Så får en bare håpe at din datter har det bra et sted der ute i verden. Hun var en smart og viljesterk pike, akkurat som sin mor. Hun vil nok klare seg godt.

Det jeg synes har vært mest imponerende med deg, Aminata, er ditt brennende ønske om å dra hjem, til Afrika og landsbyen din. I det minste bare for å få bekreftet om den ikke eksisterer lenger, samtidig som du håper om at du skal treffe gamle kjente. Mennesker som stammer fra din barndom og dine røtter. Jeg vet ennå ikke hvordan det går med din reise tilbake. Jeg håper at du vinner frem dine forhandlinger med handelsmennene, og at du får reist tilbake. Jeg er redd at det ikke er mye igjen fra det du husker. Det er over tretti år siden du dro. Selv mitt hjemsted har forandret seg mye på like mange år, selv uten rasering av ondsinnede slavehandlere. Fortsett og vær rak i ryggen, Aminata, du kan klare det meste! Selv slavehandlerne blir imponert over deg som person nå. Du kan klare mer enn mange i din posisjon, og du er til inspirasjon for meg i dag. Jeg vil gjerne tillate meg å ha deg som et av mine forbilder, og håper det aller beste for deg resten av ditt liv. Det fortjener du.

Med ærbødige og varme hilsener,
Anja Magnussen Schüller

Send meg en mail med adresse og bokønske. Du kan velge mellom en engelsk pocketbok fra bookdepository.co.uk eller en norsk pocketbok som jeg kjøper på Norli. Gratulerer, og takk for et fint bidrag!

Oppdateringer fra Lesemaraton

Vi er i gang. Her kommer jeg til å holde dere oppdatert på hva jeg leser, og kanskje kommer det noen korte omtaler senere på dagen.



11.30: Fullført Red Dog av Louis de Bernières
15.30: Fullført Eugénie Grandet av Honoré de Balzac
20.30: Fullført The Light Fantastic av Terry Pratchett
07.15: Fullført Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children av Ransom Riggs
10.00: Fullført En Rekke Avbrutte Forsøk av Selma Lønning Aarø

Landsbyens Blod

Forfatter: Yan Lianke
Utgivelsesår: 2006
Min utgave: 2009
Forlag: Font Forlag
Målform: Bokmål
Sidetall: 267
ISBN: 9788281690653

Vi følger livet i en liten landsby i Kina på slutten av forrige århundre. Befolkningen blir lovet gull og grønne skoger hvis de går med på å selge blodet sitt. Faren til fortelleren blir den lokale blodbaronen, og det er også han som blir syndebukken etter at mange blir syke. Han er en stolt og rik mann som nekter å ta på seg skylden for det som skjer, og fortsetter å utnytte både syke og friske. Bestefaren prøver å få sønnen sin til å komme med en unnskyldning til hver og en av familiene i landsbyen, men forsøket lykkes ikke. Vi følger denne og andre familier gjennom sykdom og død i noe som virker som en historie fra 1800-tallet. At forfatteren skildrer 1990-tallet er helt uvirkelig. Myndighetene er ansvarlig for en AIDS-epidemi, og gjør lite eller ingenting for å hjelpe de smittede.

Bestefaren er en spennende karakter. Han er egentlig vaktmester, men har jobbet på skolen så lenge at han får kalle seg lærer. Når de syke flytter inn på skolen er det han som leder dem. Han forsøker til det ytterste å hjelpe befolkningen og å hjelpe sin sønn ut av skammen (en skam sønnen ikke føler selv). Han er klok, men også naiv når det kommer til utenforstående krefter. Han vet ikke mye om byer og regjeringer. Han virker som en rettferdig og vis mann, men på slutten av boken handler han stikk i strid med slike karakteristikker. Og han feirer handlingen som noe positivt. Lianke har uten tvil skapt en kompleks karakter i bestefaren.

Sønnen til blodbaronen blir forgiftet av sinte landsbybeboere, og han dør. Likevel er det han som står for fortellerstemmen. Selv om han snakker om "pappa" og "bestefar" så blir det hele ganske upersonlig, fordi gutten har ingenting med historien å gjøre (før helt på slutten). Han hører ikke til, han er ikke en av dem som opplever tragedien, selv om hans død er et resultat av den. Det språklige flyter fint, jeg liker den rolige og stillferdige tonen i boken. Det passer med landsbylivet. Hadde den bare blitt kombinert med en mer personlig fortellerstemme. Jeg følte meg noe distansert fra alt som skjedde. En bok med et slikt tema skal man bli grepet av, man skal bli trist og ikke minst sint fordi hendelsene er så unødvendige og tragiske. Da likte jeg bedre etterordet. Jeg ble mer grepet av det, enn av selve boken, nettopp fordi etterordet er svært personlig for forfatteren.

Jeg synes denne boken tar opp meget interessante og viktige tema. Blir du grepet av denne boken vil jeg tro at den kan bli en favoritt, en bok du husker lenge. Jeg ble desverre ikke grepet i like stor grad som jeg håpet på, men er fornøyd med å ha lest boken og med å ha lært mye om en moderne tragedie. I Kina er dette en forbudt bok.

It's Monday! What Are You Reading?

Ukene fyker unna. Nok en gang er det mandag. Neste mandag er ferien min over, og til nå har jeg kun hatt en feriedag med sol. Trist, men det er deilig med fri likevel. Jeg fikk lest litt i forrige uke også, selv om det ikke ble ute i solen.

Bøker jeg leste forrige uke:

- Matthew Kneale: When We Were Romans
- Yan Lianke: Landsbyens Blod
- John Connolly: The Book of Lost Things

Bøker jeg anmeldte forrige uke:

- Matthew Kneale: When We Were Romans (terningkast 4)

Bøker jeg leser nå:

- Nadine Gordimer: The Conservationist
- Stephen Fry: Making History

Bøker jeg planlegger å lese:

- Margaret Atwood: The Handmaid's Tale
- J.R. Ward: Dark Lover

Pluss en rekke bøker (så mange jeg klarer) på lørdag.

Lesemaraton

På lørdag braker det løs: 24 timer med lesing. Siden det å lage lister er verdens gøyeste hobby (bortsett fra å lese), så lager jeg meg en foreløpig leseliste.

Humor

- P.G. Wodehouse: Carry On, Jeeves
- Douglas Adams: The Long Dark Tea-Time of the Soul
- Erlend Loe: Volvo Lastvagnar
- Arto Paasilinna: Harens År

Krim

- Boris Akunin: Leviathan
- John Hart: The Last Child

Fantasy

- Terry Pratchett: Mort
- George R.R. Martin: A Storm of Swords
- Peter Ackroyd: The Death of King Arthur

Klassikere

- F. Scott Fitzgerald: The Great Gatsby
- Honoré de Balzac: Eugénie Grandet
- Ivan Turgenev: Fathers and Sons
- Charles Dickens: Hard Times
- Mikhail Bulgakov: Fatale Egg
- Elizabeth Gaskell: Lois the Witch

Romaner

- Roddy Doyle: Paddy Clarke ha ha ha
- Chinua Achebe: Things Fall Apart
- Victor Pelevin: Generasjon P
- Louis de Bernières: Red Dog
- Selma Lønning Aarø: En Rekke Avbrutte Forsøk
- Kate Furnivall: The Jewel of St. Petersburg

Selvsagt kommer jeg ikke til å lese alle disse bøkene, og det er godt mulig at jeg kommer til lese bøker som ikke står på listen. Men her har jeg i det minste gode valg, og når jeg ser alle titlene gleder jeg meg enda mer til å komme i gang. Før lørdag skal jeg prøve å komme meg gjennom "Making History" av Stephen Fry og "The Handmaid's Tale" av Margaret Atwood.

En smakebit på søndag - nr. 37

About the Author

"Stephen Fry was born in the twentieth century and will die in the twenty-first. In the course of writing seven books he has drunk four hundred and twelve thousand cups of coffee, smoked one and a half million cigarettes and worn out nineteen pairs of trousers. He has no birth sign."

Fra Making History av Stephen Fry.

Junistatistikk

Den første sommermåneden er utrolig nok over, og som ventet har jeg lest litt mer enn de fleste andre måneder. Jeg håper likevel jeg får enda mer tid til å lese fremover, slik at månedsrekorden i antall leste bøker går til juli. Lesemaraton burde kunne bidra til å nå det målet. Det er forresten en del bøker jeg leste i mai som enda ikke har blitt omtalt. Jeg skal forsøke så godt jeg kan å få skrevet korte omtaler av dem innimellom omtalene av bøker jeg leser fortløpende. Jeg orket bare ikke å henge så langt etter med omtaler, og derfor hoppet jeg over seks bøker.

Bøkene

Jeg har lest elleve bøker i juni måned (yay!!):

- Ann Cleeves: Svart som Ravnen
- Herman Koch: Middagen
- Joe Abercrombie: The Blade Itself
- Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day
- Philippe Claudel: Monsieur Linh and His Child
- J.R.R. Tolkien: The Silmarillion
- Terry Pratchett: The Colour of Magic
- Kerstin Gier: Rubinrød
- Kerstin Gier: Safirblå
- Matthew Kneale: When We Were Romans
- Yan Lianke: Landsbyens Blod

Kjønn

Det ble et par kvinner denne måneden også, Kerstin Gier fra Tyskland og Ann Cleeves fra Storbritannia. Begge skrev gode bøker, dog igjen, ikke fantastiske bøker. Tre bøker leste jeg til sammen av de to kvinnene, mens de resterende åtte ble skrevet av menn. Tre av mennene jeg har lest denne måneden er storfavoritter.

Terningkast

Terningkast 4 ble den store gjengangeren denne måneden. Hele seks bøker var gode, men lettglemte, og derfor ble det 4ere i fleng. Terry Prachett fikk terningkast 3 grunnet en rotete historie, dog med en god del lysglimt. Tolkien og Abercrombie fortjente terningkast 5, mens både Kazuo Ishiguro og Philippe Claudel nok en gang har fått to 6ere. Jeg har kun en bok igjen å lese av Claudel, så jeg håper han skriver mer asap. Ishiguro, derimot, har produsert mange romaner jeg enda ikke har snust på. En av dem, hans første, har jeg med meg på hytten.

Land

Forrige måned leste jeg en bok fra Nigeria og en fra Vietnam. Denne måneden har jeg lest en fra Kina, mens resten er vestlige: to tyske (som virket veldig britiske), en fra Nederland, hele seks fra Storbritannia (noe som ikke akkurat er uvanlig for min del - Storbritannia er desidert det landet jeg besøker oftest på mine bokreiser), også en fra Frankrike. Hadde jeg lest ferdig Gordimer hadde jeg hatt to ikke-vestlige som forrige måned, men slik gikk det altså ikke. Ikke den mest eksotiske måneden med andre ord.

Sidetall

Ni av de elleve bøkene hadde normal tykkelse, på ca 250 til 450 sider. En var i overkant av 100 sider, mens den siste var i underkant av 600 sider. Ingen store mursteiner, men nok sider å ta tak i likevel. Det er fint med bøker på rundt 300-400 sider. De er lang nok til at forfatteren virkelig kan skape en spennende og intrikat historie, samtidig som man slipper å bruke flere uker på å lese dem ferdig. Både mursteiner og kortere bøker kan være fantastiske, men jeg tror ikke jeg hadde orket å lese en haug mursteiner på rad, eller å bytte bok annenhver time fordi bøkene ikke er lenger enn 100 sider. De passer dog veldig fint innimellom.

Tema

Denne overskriften er alltid den vanskeligste å finne en passende tekst til. Hvordan beskrive kort hvilke tema bøkene berører? Jeg gjør et forsøk:

Svart som Ravnen handlet hovedsakelig om feilaktige oppfatninger, både av morderen og den mistenkte. Og den handlet om livet på et lite sted utenom alfarsveis.
Middagen berørte temaer som sykdom, gode og dårlige foreldreegenskaper, familieforhold, kriminelle handlinger og psykopati (det virket i alle fall slik).
The Blade itself handlet om maktkamper, om gråsoner og om å bringe forskjellige personlighet sammen for å kjempe mot en felles fiende (noe som viser seg å være vanskelig).
The Remains of the Day er en bok som tar opp lojalitet, ensomhet og det å skulle være profesjonell uansett hva som skjer. Den handler om å leve i en rolle som du aldri får fri fra.
Monsieur Linh and His Child er nok en bok om ensomhet, og også om krig, om å miste dine nærmeste og om å skape din egen virkelighet fordi du ikke orker å leve i den egentlige virkeligheten.
The Silmarillion er en skattekiste av informasjon om Tolkiens verden, og den, som Ringenes Herre, handler i stor grad om å beseire ondskap, både i oss selv og utenfra. Den handler også om kjærlighet og sorg.
The Colour of Magic handlet overraskende nok om turisme, om å oppdage verden.
Rubinrød og Safirblå er historier om forelskelser, om tidsreiser, om vennskap og også om problemer med å vite hvem du kan stole på.
When We Were Romans handlet om en ni år gammel gutt med for stort ansvar, med en altfor ustabil hverdag.
Landsbyens Blod var en tragisk historie om en unødvendig AIDS-epidemi og også om hverdagen til de smittede i en liten landsby.

Sjanger

Krim: 1
Fantasy: 5 (to for ungdom)
Romaner: 5

Hva jeg ikke har lest

Jeg har ikke lest "The Big Sleep", som skulle blogges om tidligere i måneden i forbindelse med Lines sin 1001-bøker lesesirkel. 16 prosent av boken ble lest før jeg avbrøt. Det var ikke en bok for meg. Det jeg derimot gleder meg til er den neste boken i Line sin lesesirkel, nemlig Senor Vivo and the Coca Lord. Håper mange velger å lese julis lesesirkelbok, for Louis de Bernieres er en forfatter som fortjener å bli oppdaget av mange.

Jeg har heller ikke gjort meg ferdig med min egen lesesirkelbok, "The Conservationist", men jeg blir det nok til slutt. Neste gang håper jeg vi velger en bedre bok.