Det er ikke lenge igjen nå før vi skriver 2011. Om vi kaller det totusen og elleve eller tjue elleve er vel ikke så farlig, men jeg håper på et år der jeg kan lære noe om det å leve slik at jeg har det godt og de rundt meg har det godt. En ting jeg ser mer og mer at det å ta vare på seg selv og gjøre det som er godt for meg, er den beste måten å få energi til å gi av meg selv til andre. Så mitt mål for 2011 er å gjøre mer av ting som jeg får energi av. Så da blir det nok en del tid sammen med min venn Symaskinen det neste året også.
Dette er den siste julegaven jeg fikk tid til før julen ringte inn. Jeg ble veldig fornøyd med fargevalget. Tror ikke dette blir den siste løperen av dette mønsteret.
En detalj:
En annen ting som skal høyere opp på prioriteringslista dette året som kommer er det å være ute i den flotte naturen vi har. Trening er også et nøkkelord. Her er en liten bit av min rett-utenfor-døra-verden som det er bare og ta inn å glede seg over. Disse bildene ble tatt for noen dager siden.
Mannen min og yngstemann er også utemennnesker.
I dag har eldstemann og jeg vært på skitur gjennom et eventyrlig vinterlandskap. Selv om skiføre ikke var mye å skryte av, (jeg kommer til å kjenne denne turen i musklaturen noen dager,) så var det en herlig opplevelse.
Jeg ønsker dere alle et lærerikt og godt nyttår.
Krikri.
torsdag 30. desember 2010
mandag 27. desember 2010
God Jul
Først av alt håper jeg for alle mine lesere at de første juledagene har vært fine. Og jeg vil benytte anledningen til å ønske at de gjenværende dagene vil fylles med glede og julefred.
Så over til syfronten. Jeg laget en hel del slike snøreposer til julegaver i år. Mønsteret fant jeg i Timotei sin blogg.(Må lære meg en måte å linke til andre sider på en enkel måte) Hun har lagt ut en flott og enkel beskrivelse på hvordan disse lages. Og når jeg skrev ut bilder av guttene og brukte de som lommer, ble det personlige gaver til besteforeldre og faddere og andre nære. Jeg laget nærmere 10 av de, men det ble bare disse to jeg tok bilde av. Laget også noen mobillommer, som heller ikke ble tatt bilde av.
For meg ble denne juleoppkjøringa en ny påminnelse om at det å ha Sjøgren påvirker dagene. Jeg lovet meg selv at denne adventstiden skulle jeg ikke stresse, bare ta dagene som de kom. Det gikk bra en god stund det, helt til ungene ble sjuke. Først den eldste og så den yngste. Planene om å gjøre litt hver dag, også fikk det bli som det ble, hadde ikke lagt inn slike variabler i formelen, og stresset krøp inn sakte men sikkert. De gangene jeg stoppet opp litt, tenkte jeg at om ikke det skjer et under nå, så blir jeg syk. Og ganske riktig. Infeksjoner ble holdt i sjakk av mengder med drikke, til influensaen dyttet meg overende dagen før lillejuleaften. Grøtfesten med svigerfamilien lille julaften ble flyttet fra vår stue , og jeg flatet ut mens mannen og guttene dro dit. Julaften var mannen på dagvakt, og jeg var et godt stykke unna mål når han kom hjem igjen. (Mål som hadde blitt redigert opp til mange ganger de siste dagene). Men juletreet var pynta, og ribba var i ovnen, så det ble jul, enn litt forsinka i forhånd til planen. Guttene fikk masse flotte gaver og var vel fornøyde etter kvelden.
Jeg må vel lære en gang vel. Å unngå stress helt er vel ikke mulig, men det må gå ann å minimalisere det. Jeg kan ikke leve på en slik måte at jeg er syk alle høytider og merkedager. Det er utrolig frustrerende å måtte ta slike hensyn hele tiden. Jeg føler at jeg må skru krava ned etterhvert, og jeg føler at det er urettferdig ovenfor guttene og de andre rundt meg også.
Nei dette ble litt vel negativt. Jeg har det ikke så ille, det er mange som har det værre enn meg. Jeg har ikke en sykdom en dør av, og dette skal jeg lære å leve med.
Litt fra Julesangen:
HIMMEL PÅ JORD
Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet ett sted
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er`ke alene
Her jeg bor
Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er`ke alene
der jeg bor
Jeg er ikke alene der jeg bor
Ha noen riktig fine juledager.
Krikri
Så over til syfronten. Jeg laget en hel del slike snøreposer til julegaver i år. Mønsteret fant jeg i Timotei sin blogg.(Må lære meg en måte å linke til andre sider på en enkel måte) Hun har lagt ut en flott og enkel beskrivelse på hvordan disse lages. Og når jeg skrev ut bilder av guttene og brukte de som lommer, ble det personlige gaver til besteforeldre og faddere og andre nære. Jeg laget nærmere 10 av de, men det ble bare disse to jeg tok bilde av. Laget også noen mobillommer, som heller ikke ble tatt bilde av.
For meg ble denne juleoppkjøringa en ny påminnelse om at det å ha Sjøgren påvirker dagene. Jeg lovet meg selv at denne adventstiden skulle jeg ikke stresse, bare ta dagene som de kom. Det gikk bra en god stund det, helt til ungene ble sjuke. Først den eldste og så den yngste. Planene om å gjøre litt hver dag, også fikk det bli som det ble, hadde ikke lagt inn slike variabler i formelen, og stresset krøp inn sakte men sikkert. De gangene jeg stoppet opp litt, tenkte jeg at om ikke det skjer et under nå, så blir jeg syk. Og ganske riktig. Infeksjoner ble holdt i sjakk av mengder med drikke, til influensaen dyttet meg overende dagen før lillejuleaften. Grøtfesten med svigerfamilien lille julaften ble flyttet fra vår stue , og jeg flatet ut mens mannen og guttene dro dit. Julaften var mannen på dagvakt, og jeg var et godt stykke unna mål når han kom hjem igjen. (Mål som hadde blitt redigert opp til mange ganger de siste dagene). Men juletreet var pynta, og ribba var i ovnen, så det ble jul, enn litt forsinka i forhånd til planen. Guttene fikk masse flotte gaver og var vel fornøyde etter kvelden.
Jeg må vel lære en gang vel. Å unngå stress helt er vel ikke mulig, men det må gå ann å minimalisere det. Jeg kan ikke leve på en slik måte at jeg er syk alle høytider og merkedager. Det er utrolig frustrerende å måtte ta slike hensyn hele tiden. Jeg føler at jeg må skru krava ned etterhvert, og jeg føler at det er urettferdig ovenfor guttene og de andre rundt meg også.
Nei dette ble litt vel negativt. Jeg har det ikke så ille, det er mange som har det værre enn meg. Jeg har ikke en sykdom en dør av, og dette skal jeg lære å leve med.
Litt fra Julesangen:
HIMMEL PÅ JORD
Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet ett sted
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er`ke alene
Her jeg bor
Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er`ke alene
der jeg bor
Jeg er ikke alene der jeg bor
Ha noen riktig fine juledager.
Krikri
mandag 20. desember 2010
Julegave litt på forskudd
En gjeng på Quilt i Norge har hatt et julegavebytte. Min gave var fra Farmormor, å se hva som var i min gave. En toalettmappe sydd etter MyQuilt mønster. Og det stoppet ikke der.
Mappa var fyllt opp med de flotteste ting.
Her er innholdet strødd litt utover.
Tusen takk Farmormor. Dette var midt i blinken for meg.
Mappa var fyllt opp med de flotteste ting.
Her er innholdet strødd litt utover.
Tusen takk Farmormor. Dette var midt i blinken for meg.
lørdag 11. desember 2010
Julekuler
Jeg har fått en ny dille: Julekuler. Veldig greit å ha som aktivitet forann TV eller når en setter seg ned en liten stund. Problemet er at når en har fått startet på en kule så blir disse små "sitte-ned-en-liten-stund-før-man-gjør-noe-fornuftig"stundene litt lengre enn planlagt. Jeg synes de er morsomme å lage, og jeg liker hvordan de blir ferdige også. Noen bilder
"Skiløper"
Hjerter
Litt stemning må vi ha med i dag også. Mildere i dag, så det er kjekkere å være ute.
Nå nærmer det seg veldig jul her, og jeg kjenner at det vanlige stresset blir vanskeligere å holde på armlengdes avstand. Jeg sier at jul blir det uansett, men...skal bare...skal bare.
Har ikke tenkt å stresse meg syk til jul. Dermed basta.
Ønsker alle en fin helg.
En bønn til slutt:
LÆR MEG Å SE DYPERE,
SE DET GODE,
SE BORTENFOR TINGENE,
SE DET EGENTLIGE.
Krikri
"Skiløper"
Hjerter
Litt stemning må vi ha med i dag også. Mildere i dag, så det er kjekkere å være ute.
Nå nærmer det seg veldig jul her, og jeg kjenner at det vanlige stresset blir vanskeligere å holde på armlengdes avstand. Jeg sier at jul blir det uansett, men...skal bare...skal bare.
Har ikke tenkt å stresse meg syk til jul. Dermed basta.
Ønsker alle en fin helg.
En bønn til slutt:
LÆR MEG Å SE DYPERE,
SE DET GODE,
SE BORTENFOR TINGENE,
SE DET EGENTLIGE.
Krikri
torsdag 9. desember 2010
Dagene går.....
...noen ganger for fort, noen ganger på tverke. Andre ganger smiler dagene mot deg. Det er ikke bare, bare dette livet. I dag er det en litt på tverke dag. Den har til nå resultert i:
en noe forkortet nissefest på barnehagen,
en knust kaffekanne full av kaffe(den var ikke full så veldig lenge etter at den ramlet ut av bilen),
frosne tær,
illsint mamma påstår 6 åringen. (han sier ikke så mye om hvor sint han var...).
Men noe flaks har jeg også hatt i dag. Bilen startet selv om lysa hadde stått på over en time. Når jeg så at det var lys på bilen etter nissefesten, tenkte jeg at det er bare dette som mangler nå. Slengte vottene mine på frontruta, fikk slått av det meste elektrisk i bilen, og vred om nøkkelen, OG DEN STARTA. Jeg trodde ikke dette var en dag da en kunne ha flaks. Fikk festet ungene i setene og kjørte i vei, da ei dame vinket og tydelig ville ha meg til å stoppe. Hun hadde sett at en vott hadde ramlet ned fra pansteret. Den andre lå der enda. Takk Bente. To ganger flaks på en tverkedag. Stress er ikke noe særlig om en skal ha en dag full av smil og glede.
Har hatt en flott tur i skogen også i dag. Det går ann å gå uten ski enda, og det var vakkert. En liten stemning fra snøtung skog.
Disse bildene hadde jeg planlagt å legge ut forige søndag, men... det hjelper ikke å ha planer når de ikke blir satt ut i livet. Men jeg har endelig sydd en "Margeritter" løper jeg også. Synes den ble fin selv. Brukte lin å applikere på. Liker veldig godt resultatet av det. Ble litt røfft.
Håper at adventsfreden senker seg igjen etter dagen i dag. Ønsker alle en koslig adventstid. Ikke stress, det lønner seg ikke. Dagenes dyrkjøpte erfaring. (I allefall ikke de dagene mannen har kveldsvakt, og det er nissefest i barnehagen.(Her i huset er litt sånn at jeg står for de fleste sprellene, også er mannen der som den rolige og fornuftige som ordner opp etterpå. Som regel vel og merke:))
Krikri
en noe forkortet nissefest på barnehagen,
en knust kaffekanne full av kaffe(den var ikke full så veldig lenge etter at den ramlet ut av bilen),
frosne tær,
illsint mamma påstår 6 åringen. (han sier ikke så mye om hvor sint han var...).
Men noe flaks har jeg også hatt i dag. Bilen startet selv om lysa hadde stått på over en time. Når jeg så at det var lys på bilen etter nissefesten, tenkte jeg at det er bare dette som mangler nå. Slengte vottene mine på frontruta, fikk slått av det meste elektrisk i bilen, og vred om nøkkelen, OG DEN STARTA. Jeg trodde ikke dette var en dag da en kunne ha flaks. Fikk festet ungene i setene og kjørte i vei, da ei dame vinket og tydelig ville ha meg til å stoppe. Hun hadde sett at en vott hadde ramlet ned fra pansteret. Den andre lå der enda. Takk Bente. To ganger flaks på en tverkedag. Stress er ikke noe særlig om en skal ha en dag full av smil og glede.
Har hatt en flott tur i skogen også i dag. Det går ann å gå uten ski enda, og det var vakkert. En liten stemning fra snøtung skog.
Disse bildene hadde jeg planlagt å legge ut forige søndag, men... det hjelper ikke å ha planer når de ikke blir satt ut i livet. Men jeg har endelig sydd en "Margeritter" løper jeg også. Synes den ble fin selv. Brukte lin å applikere på. Liker veldig godt resultatet av det. Ble litt røfft.
Håper at adventsfreden senker seg igjen etter dagen i dag. Ønsker alle en koslig adventstid. Ikke stress, det lønner seg ikke. Dagenes dyrkjøpte erfaring. (I allefall ikke de dagene mannen har kveldsvakt, og det er nissefest i barnehagen.(Her i huset er litt sånn at jeg står for de fleste sprellene, også er mannen der som den rolige og fornuftige som ordner opp etterpå. Som regel vel og merke:))
Krikri
fredag 3. desember 2010
Her er det kaldt....
Måtte bare ta meg en tur ut med kamera i dag, selv om det ikke frister å være lenge ute. Det er kaldt, men utrolig flott. Kom hjem rett etter at sola hadde forsvunnet bak Solvornsnipa. Det var bare litt lys igjen. Rimen glitret. Noen bilder:
Har laget en kurv i blått. Det er den første jeg har laget av disse, så jeg ble ikke så værst fornøyd. Tror det blir flere slike.
Ha en riktig god helg.
Krikri
Har laget en kurv i blått. Det er den første jeg har laget av disse, så jeg ble ikke så værst fornøyd. Tror det blir flere slike.
Ha en riktig god helg.
Krikri
onsdag 1. desember 2010
Jammen kom ikke desember i år også....
...litt sånn i hurten og sturten. Kom ikke helt i mål med adventskalenderen til eldstemann. Men han har noe å begynne med...
Julegaver er en god ting, og jeg koser meg med å lage en del i år. Noe får vente til julen er ferdig før det kommer i bloggen, men noe kan jeg vel legge ut tenker jeg.
Dette er etter et mønster av AnnAKa som heter "Til Makeup" og andre småting. Veldig kjekk å sy. Har faktisk planer om litt flere av de, vi får se om tiden strekker til.
Har planer om flere innlegg i desember. Det er ikke alltid det blir som planlagt, men vi får leve i håpet.
Ha en fin desember, god advent.
En varm vinterhelsing i kulden, fra Sogn.
Krikri
Julegaver er en god ting, og jeg koser meg med å lage en del i år. Noe får vente til julen er ferdig før det kommer i bloggen, men noe kan jeg vel legge ut tenker jeg.
Dette er etter et mønster av AnnAKa som heter "Til Makeup" og andre småting. Veldig kjekk å sy. Har faktisk planer om litt flere av de, vi får se om tiden strekker til.
Har planer om flere innlegg i desember. Det er ikke alltid det blir som planlagt, men vi får leve i håpet.
Ha en fin desember, god advent.
En varm vinterhelsing i kulden, fra Sogn.
Krikri
Abonner på:
Innlegg (Atom)