Takk for dagen i går!

Midnattsol ved Nyksund Vesterålen  

 Vi var bare to igjen på kontoret i går.
Han andre snakket om at han ikke trodde på Gud -
Jeg snakket om den gangen jeg lurte på om jeg måtte legge ned 

gründerfirmaet vi hadde startet.
Jeg skriver vi, - fordi jeg syns jeg merket at Gud er med, 

- og fordi jeg har hjelpere.
(Mer om dette i forrige blogg-innlegg)
Han andre kalte seg ateist, 

men han syns det var fint å komme i kirken på julaften. 

Han syns det var noe spesielt, med en fred og ro i kirken.
Kanskje han merket at Gud var i kirken?
Kanskje han tvilte på at Gud ikke finns?

Jeg fortalte om det jeg skrev om i forrige blogg-innlegg.
 Snakket noe om at jeg har merket hjelpen i å legge fra meg det som plaget,

på korset. 

Jeg har opplevd resultatet av at Jesus døde for feila min og dine.
Det er som om jeg merker at Jesus sto opp igjen,
og at Jesus, Gud og Den Hellige Ånd er i meg og inspirer meg.

Ja - jeg har merket hvorfor vi feirer jul, påske og pinse.

Dette kan leses mer om i https://bibel.no/ - spesielt i Joh.14 og også kap.15.

Jeg kan ikke si at jeg forstår det, 
men jeg har valgt å tro og ta i mot.
Jeg merker at det er sant
At Gud er så glad i deg og meg at han sendte Jesus.
Du kan velger å ta imot Jesus,
og leve med ham.

Jesus sier: 

"Den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort."

Jesus sier: 

"Fred etterlater jeg dere. 

Min fred gir jeg dere, 

ikke den fred som verden gir. 

La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet."

Joh.1,12: 

Men alle som tok imot ham, 

dem ga han rett til å bli Guds barn, 

de som tror på hans navn.

Midnattsol i Vesterålen mot Andøya

Lukas 1,76-79 fra bibel.no
Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, 
for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier 
og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, 
for vår Gud er rik på miskunn. 
Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang 
og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, 
og lede våre føtter inn på fredens vei.»

Den unge kvinnen på flyet trang ikke Gud

FRA VIRKELIGHETEN.

 Den unge kvinnen på flyet

hadde ikke så store problemer,

at hun trang Gud.

Jeg hadde fortalt om da jeg hadde

Så store problemer,

At jeg trang Gud.

Jeg hadde møtt veggen.

Det var svart inne i meg,

Og jeg så den uoverkommelige muren foran meg,

Som en Berlinmur.

Husker noe inne i meg sa,

Se det er lys over muren.

Jeg så opp.

Jeg så lyset.

Men det var like mørkt og svart inne i meg.

Jeg trang hjelp.

Plutselig ser jeg foran meg –

Over muren står en som vil hjelpe meg over.

Kanskje det er Gud,

Kanskje en engel,

Kanskje det er Jesus.

Jeg forstår at det er bare

Å strekke ut hendene,

For å ta imot hjelpen ovenfra.

Så rart.

Jeg kjenner smerten

Og det vonde inne i meg

Og rundt meg.

Jeg ser den mørke muren foran meg.

Jeg ser en som vil hjelpe meg over muren,

En som kommer ovenfra.

Tankene kommer.

Det er som om det svarte har overtaket.

Jeg forstår at jeg må løfte armene.

Jeg må strekke opp armene

For å ta imot hjelpen

ovenfra.

Men det er svart inne i meg

Og rundt meg.

Jeg greier det ikke.

Jeg klarer ikke å løfte armene

For å ta imot

Hjelpen

Ovenfra.

Jeg blir værende foran muren.

Jeg hadde møtt veggen.

 

Dagen etter

Er en ny dag foran den mørke muren

Og med det svarte inne i meg.

Jeg trenger hjelp -

ovenfra.

Eller må jeg legge ned bedriften,

Med ideen jeg trodde kom ovenfra.

Oppfinnelsen som skulle hjelpe mange

Med å spare strøm og varme.

Nå var det usikkert om folk ville kjøpe,

Selv om jeg hadde vist at det var lønnsomt.

Nå er det en ny dag

I usikkerhet

Med den mørke veggen foran meg,

Og det svarte inne i meg

Og rundt meg.

Plutselig kommer en tanke.

Der som om jeg vet hvor den kommer fra.

Jeg vet at det er en god tanke,

I mitt mørke,

i det vonde og usikre,

Med den uoverkommelige veggen foran meg.

Det var som om noe inne i meg,

Eller ovenfra

Ber meg om å tegne korset på arket.

Jeg lager et korset på Pc’n.

Så er det som om jeg skal skrive ned

En og en elendighet,

En og en plage

Under korset.

Jeg skriver ned en og en ting,

Av mine problemer, feil og mangler.

Jeg skriver også ned andres feil og mangler.

Ja, jeg skriver ned alt som plager meg.

Noen veldig rart skjer.

Muren blir mindre og mindre

Etter hvert som jeg skriver.

Det vonde og svarte inne i meg,

Blir mindre og mindre,

Fordi jeg legger det fra meg

ved korset.

Noen forklarer

At det er fin terapi å skrive ned plagene.

Det som om jeg merker at det er noe mer.

Det er noe større.

Det som om jeg forstår noe om,

at dette ikke er noen hurtigfiks,

men en gudommelig tilgivelse.

Plutselig

Hadde jeg lagt alt det svarte fra meg ved korset.

Plutselig

Var muren og plagene borte.

Da jeg skrev så jeg at muren ble mindre og mindre,

Og smuldret helt bort.

Plutselig

Kjente jeg en enorm glede og fred,

Som ingen kunne ta fra meg.

Iveren og gløden kom tilbake,

Og jeg forsto at jeg skulle fortsette med ideen

Og arbeidet jeg hadde tro for at Gud hadde gitt meg.

 

Noe av det siste jeg husker den unge kvinnen

på setet ved siden av meg sa,

var at hun ikke hadde det så vanskelig

At hun trang Gud.

 

Trenger du Gud?

Trenger jeg Gud?

 

Jeg anbefaler Jesus til deg nå.

 Det er som om jeg merker at

Jesus døde for det jeg ikke klarer å gjøre bra nok.

Jeg  merker at

det jeg leser om i bibel.no

Gir inspirasjon og glede.

Fantastisk

Å merke hjelp ovenfra på mørke dager.

Fantastisk

Å merke Gud på god dager.

Fint

Å tro at Gud fortsatt er med

Når det er som om det ikke merkes.

Fantastisk

Å se lyset i øynene

Til en som forteller om

Et møte med

Gud, Jesus eller Den Hellige Ånd -

Som er i oss og med oss.

Nå er det over 7 år siden jeg møtte veggen.

Den varte bare i to dager,

og det var så sterk opplevelse

at jeg glemmer det aldri.

Tror Gud er med i firmaet også.

Tror det blir fremgang med flere arbeidsplasser fremover.

Om min motorsykkelkjøring og om livet.

Måne over Bjørnafjorden.

Om min motorsykkelkjøring og om selve livet.

For mange år siden

havnet jeg i grøften.

Jeg var så opptatt av

å se på den flotte naturen,

at motorsykkelen kjørte av vegen

og fulgte grøften bortover.

Den gangen kjørte vi sakte.

Det ble noen bulker,

men gikk bra.

En annen gang

kjørte jeg alt for fort

i en sving.

Jeg ble kastet av MC’n,

og svevde langt ut på et jorde.

Da bonden i nærheten kom springende,

sto jeg der

og var sint på meg selv,

for den uvettige kjøringen

og lei meg for den fine motorsykkelen

som var helt ødelagt.

Husker den fantastiske bonden

som hjalp meg og vraket hjem.

Han mente jeg burde være glad for at jeg var i live.

I dag

minner disse to hendelsene

i livet mitt,

om det jeg tenker er viktigst

for deg og meg

i liva våre.

Du og jeg må velge,

om vi vil følge

«veien»

eller 

ikke.

Fra Bryne på Jæren 

Kanskje du blir sint når du leser dette?

At jeg liksom har funnet veien?

At det er en vei?

Jeg tenker at det er like mange måter å "finne veien" på,

som det er mennesker på jorda.

Tror på en raus og god Gud,

som lar oss finne troen på Jesus,

fordi vi søker han av et helt hjerte.

Eller kanskje det er han som finner oss?

Husker ordet fra Joh.14 i

https://bibel.no

 Jesus sier: 

"Jeg er veien, sannheten og livet..."

Skriver mer i morgen.

Ha en flott dag -

Passer det med:

Ha en fin dag på hjemveien,

eller i

https://hjemveien.blogspot.com

Ringshaugstranda Tønsberg

Uansett:

Jeg ønsker Deg Guds velsignelse

og godhet,

Der Du Er Nå.