Groskro leser

Hverdagen går videre - også i Oslo. Selv om det er mye som minner oss om det tragiske som skjedde sist helg så, virker byen litt gladere nå. Og jeg har hatt en fin helg. Startet med frokost på Kaffebrenneriet, det gjør jeg nesten aldri, men noen ganger er det lov å flotte seg litt. Siden været var så bra, så tok jeg med meg en bok og satte meg på en grønnmalt benk blant blomster (og humler) i parken på Sankthans Haugen. Og i dag har jeg gått i min favoritt park: Botanisk Hage. Neste helg reiser jeg hjem på ferie, så da tenkte jeg at jeg måtte se hvordan det er der nå. Og det blomstrer så vakkert i Botanisk Hage selv om det er i begynnelsen av mai eller snart i begynnelsen av august, som i dag. Solhatten henger litt med hodet, men jeg synes det er så fint. Siden jeg ikke liker å sole meg, så synes jeg dette har vært fine måter å komme seg ut i det fine været på :-)

Da jeg skulle på fjelltur så måtte jeg ha med meg en lettlest pocketbok. Valget falt på "Hodejegerne" av Jo Nesbø siden, filmen har premiere i slutten av august. Jeg har lest boken før, og denne handler ikke om Harry Hole, men historien er morsom og god. Hovedpersonen er Roger Brown, han er en hodejeger og i følge han selv underbetalt. For siden han har en kone som er dyr i drift og som i tillegg har et dyrt galleri, og et altfor stort hus med altfor stort lån, så må han stjele for å finansiere alt. Han stjeler kunst. Finner ut hvor sjelden og dyr kunst er og stjeler de med å erstatte den ekte kunsten med en kopiert versjon. Når Roger Brown treffer på en god kandidat til en toppjobb, Clas Greve, som også har kunst i hundremillionersklassen, da ser Roger sitt snitt i å gjøre sitt siste kupp. Og når jakten på kunst, Roger og Clas er i gang, da handlingen på sitt beste. Og ett lite apropos: Underveis i handlingen så gjemmer Roger Brown seg i utedoen. Og på fjellturen så gikk jeg...

Dette blomsterhavet er utenfor Oslo Domkirke - dette er fra mandag morgen. En god del lys brant, til tross for en del regn, som det var natt til mandag. Fikk omsider tak i en rosebukett og dro ned til Oslo med en lysrosa, langstilket rose. Denne knakk og måtte bli igjen hjemme. Men det ble ikke rose-tog, det var altfor mye folk. Alle ble stående og hevet rosen i været. Apellene som ble holdt av Kronprinsen, Statsministeren, AUF-lederen, en leder for en organisasjon jeg ikke husker navnet på og ordføreren var kjempefine. Men aller sterkest var det da Maria Solheim sang "En himmel full av stjerner". Det var mange med roser og noen med små flagg på halv stang. Og dette er på vei hjem, det var ufattelig mange mennesker som var ute - noe som var kjempeflott.

Fra forrige lørdag og til i dag var jeg ute og gikk på Hardangervidda. Her er det en nydelig solnedgang på Stigstuv. Vi gikk blant vakker natur i ymse vær. Det var regn, vind, sol og opphold. Det var så stille og fredelig og hva som foregikk rundt i verden fikk vi ikke med oss - siden vi ikke hadde dekning. Hårteigen lå som en stor klump på Hardangervidda. Og i tillegg er det mye vakker natur å se. Så kommer vi til vakre Utne Hotel, og tekstmeldingene tikket inn til alle om katastrofen som hadde rammet Oslo. Det var jo helt ubegripelig. Og enda verre, om det var mulig, ble det da vi hørte om skytingen på Utøya. Den gode tre-retters middagen, de vakre omgivelsene og inntrykkene fra turen, var ikke det viktige lengre. Alle var helt sjokkerte over det som hadde skjedd og dødstallene som bare ble høyere for hver oppdatering. Det er helt vannvittig at en person kan sette i gang disse grusomme handlingene, men det er veldig bra at de har tatt han de mener sto bak det hele. Det er helt ufo...

Denne boken kjøpte jeg på salg for mange år siden, etter at jeg hadde "flira" meg gjennom "Døde menn går på ski" og "Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen" som var kjempemorsomme. Denne boken handler om en gruppe mennesker som starter en slags klubb, der de bytter på rollene som talkshow-vert, deltakere som journalist, sosionom osv og andre som entusiastiske publikummere. Denne klubben heter Furore, og er strengt hemmelig, og skal ikke bli kjent for omverden. Når en Dagblad-journalist finner ut av dette og publiserer en sak om Furore og lederen Kent blir intervjuet i Først og Sist så slår gruppen sprekker.Og den eneste grunnen til at Furore ble dannet var at de ville leke kjendis! Dette var en tynn liten flis av en bok og det var det beste med hele boken, for denne var kjedelig i forhold til de andre jeg har lest av Knut Nærum. Jeg synes han er morsom i Nytt på Nytt, men her virker nesten som han skulle være overmorsom. Og når historien i tille...

Dette er en såkalt UFO, altså er prsojekt som ikke er ferdig og som bare ligger der..., men før høsten setter inn skal dette være ferdig! Har holdt på med det en god stund, begynte egentlig som et teppe jeg strikket lapper til, men så likte jeg så godt å hekle, rekte opp alt og begynte på dette. Dette teppet skal ligge i TV- og håndarbeidsstolen min, som har et sauskinn som er grått fra før. Og så er det alle løse trådene å feste da....

Lite håndarbeid og mye bøker på bloggen min nå, det går i rykk og napp dette her. Men det jeg holder på med av hekling og strikking er halvferdige ting, bøker blir en ofte ferdig med. I fjor høst leste jeg Bokelskerinnens anmeldelse av Kretsen av Alexandra Beverfjord og tenkte at denne skulle jeg lese en gang. Da jeg gikk forbi Bislet Bok i forrige uke, så var denne boken satt ned med 300 kroner, og boka var i hardt cover også, da kunne jeg ikke la den gå fra meg. Boken starter med et drap på en 19-årig BI-student, Helle Isaksen. Hun bor sammen med ei studievenninne og ikke lenge etter drapet forsvinner flere unge jenter for så å bli funnet drept på makabre vis. Journalistene Joakim Lund Jarner og Agnes Lea får til oppdrag å dekke dette drapet og de kommer raskt over spor som hinter om at det er en maktelite som utnytter unge jenter. Dette høres vel kanskje ikke ut som et spennende plott, men Beverfjord har skrevet et skikkelig page-turner. Jeg brukte litt over en dag på boka, og jeg...

Jeg har alltid med meg ei bok på buss eller t-banen, men med "Nattønsket" av Anne B. Ragde, så måtte jeg nesten lese i smug, for innimellom små-rødmet jeg. Boken handler om den single 38-årige, snart 39-årige Ingunn, som jobber som musikk-journalist i Adressa i Trondheim. Hun kan bare karakteriseres som en man-eater. Og det får vi lese om også. Anne B.Ragde skriver om den ene one-night standen etter det andre. Jeg likte Anne B.Ragdes "Berlinerpoplene" og "Arsenikktårnet". Men de to siste bøkene i Neshov-triologien og denne boken, overbeviser meg ikke om at jeg kommer til å lese mer av Ragde. "Nattønsket" er lettlest, litt morsom, men også litt trist. Det som slår meg er at Ingunn til tross for sitt tøffe ytre og oppførsel ovenfor mennene er ensom, og tør ikke å satse på et forhold, fordi hun er redd for å bli forlatt. Hun er alltid den som trekker seg unna, når forholdet blir alvorlig, og hennes rekord er et 11 måneders forhold. Les forøvig også ...

Tidlig i våres dro damen bak bloggen Olavas Verden i gang en Bestemorswap. Altså hekle 15 like ruter, sende dem inn innen en viss tid og så få 15 forskjellige tilbake. Og i går fikk jeg mine ruter, og de er så fine!! Har kikket på dem i dag igjen, for å se om jeg har en favoritt, men alle er fine på hver sin måte så det har jeg ikke :-) Og her er stabelen. Artig å se at med likt garn og lik krok, så er rutene forskjellig på størrelse :-) Og Olavas Verden , dette var gøy å være med på :-)

Etter å ha lest denne bloggposten hos Knirk , så kjøpte jeg boken på salg på Bokfestivalen i 2009. Men det gikk lang tid før jeg leste den, og tenk at jeg lot en slik skatt bare ligge!! Nå er "Tilbake til Riverton" lest, og det var ei veldig god bok. Boken handler aller mest om Grace. Først som ung jente da hun jobbet som tjenstespike på Riverton, og ble senere kammerpike for den ene av døtrene på Riverton. Den handlingen foregår fra 1914 til 1924. Den andre historien, som Kate Morton ofte har i sine bøler, er fra 1999 og nåtid. Da er Grace på aldershjemmet, 99 år gammel, og får besøk av en ung produsent som skal lage en spillefilm om det dramatiske som skjedde på Riverton i 1924. I 1924 var det ball på Riverton. Søstrene Hannah, som Grace var kammerpike for, og Emmeline blir vitne til en ulykke som endrer mange menneskers liv. Siden Grace er den eneste gjenlevende fra det ballet, så ville produsenten snakke med henne. Og dette bringer frem minner om hva som skjedde den kvel...

Er ikke dette fabeldyret litt gromt? :-) Da ei god venninne av meg ble gravid, så spurte jeg om det var greit at jeg heklet et fabeldyr. Og det var det, så jeg fant denne oppskriften på Drops sine sider og satte i gang. Lenge var fabeldyret uten øyne, for jeg visste ikke hva det ble. Derfor brukte jeg garn som gikk i grønnfarger også. Men for å være klar til babyen ble født så heklet jeg rosa og blå øyne, slik at det var måten å gjøre fabeldyret litt guttete eller jentete på :-)

Idag var søndagsturen litt av den rolige typen, jeg var ute og gikk i to kolonihager som er i nærheten av meg. Og det er nesten like fint å gå her som i Botanisk Hage, det føltes slik i dag i hvertfall :-) Rosene blomstret i fine farger. Og de fleste hagene hadde forskjellige blomster i sterke klare farger, og peonene blomstret over alt. Og noen steder sto det fine valmuer også.