Paris in bloom. Så glad vi fikk med oss den rosa blomstringen. Ryktene sier at den allerede er på hell. Timing is everything! (Og hva blomstring angår, er flaks ca 50% av den timingen!)
Okay! Det kom inn noen spørsmål etter at jeg la ut bilder og guide, og her forsøker jeg å svare etter beste evne:
Fagbibliotekaren: Har du noen tips til hva det lønner seg å kjøpe der, sånn prismessig?
Hmm. Handler ikke så fryktelig mye der, så jeg vet egentlig ikke helt. Har ikke inntrykk av at de tingene jeg pleier å kjøpe er særlig mye billigere; det er vel heller det at utvalget er bedre enn her. Kommer faktisk ikke på noe konkret!
Ingunn: Har lest mye i bloggen din om Paris, lurer litt på disse Bensimonskoene du har skrevet en del om, hvordan er de sammenlignet med Converse? Hvilke parfymebutikker vil du anbefale å gå på ?Kjøpte du noen parfymer denne gangen?
Jeg synes Bensimons er bedre å gå med enn Converse, men det kan også være fordi mine hvite Converse ble kjøpt på slutten av en lang varm dag med mye spasering i New York for noen år siden, da føttene kanskje var litt hovne, så da jeg kom hjem var de for store! Føler meg litt som Langbein i dem. Bensimons er nettere og mykere. Kanskje enda flatere i såla. Jeg har slitt ut flere par gjennom årenes løp, og kjøper som regel med meg et nytt i Paris. (Ikke denne gangen; hadde to par nesten ubrukte hjemme.)
Jeg kjøpte ikke parfymer denne gangen, men synes det er fint å gå innom de små nisjemerke-butikkene rundt om i byen. Dvs små og små, nisje og nisje, de er jo blitt ganske mainstream med årene. Diptyque, Frederic Malle, L'Artisan, Serge Lutens osv. Man kan jo ta en tur innom Jovoy hvis man orker å traske rundt nedi turiststrøkene, og hvis man har skikkelig shopping-stamina og ikke blir stressa av tusen millioner mennesker, er jo parfymeavdelingene på både Lafayette og Printemps flotte og velutstyrte.
Anonym: Jeg lurer på om du har noen tips til bra restauranter i Paris.
Ehe, du spør en vegetarianer på besøk i et land der svært mange ikke kan se et eneste poeng med å ikke spise kjøtt. Jeg har vært på noen veggisrestauranter som har vært bra, deriblant en oppe ved Canal St. Martin som jeg dessverre ikke klarer å huske navnet på, men hvor mannen min tok meg med på bursdagen min et år. Ellers blir det nok mye italiensk på meg altså, jeg tør ikke nærme meg den franske cuisinen. Indiske restauranter går jeg også gjerne på. Nå sist hadde vi jo en sovende liten unge på hotellrommet hver kveld, så da bestilte vi takeout i nabolaget og satt ute i hagen og spiste der. Så dessverre har jeg ikke noen tips, men jeg er bombesikker på at du finner mye av interesse på Tripadvisor og lignende. Jeg er uansett ingen gourmet å spørre til råds om middag.
Randi: Favorittområder? Selv er jeg glad i Marais. Jeg er kanskje hakket mer shopoholic enn deg altså.
Helt klart Latinerkvarteret, Saint Germain og egentlig hele left bank. Samt Canal St. Martin. Montmartre naturligvis. Marais blir for meg litt masete, for mye shoppingpreget og kjedebutikker og mennesker med digre handleposer som fyller de smale smale fortauene. Sikkert fint om man er ute etter hippe sneakers eller A.P.C. eller noe, men jeg tilbringer ikke mye tid der. Place des Vosges derimot, og områdene litt nord og øst for Bastillen! Der finner du gjerne meg.
Elisabeth: Kanskje litt dumt spørsmål, men blir man egentlig mett av typiske kafé frokoster? Er det ikke typ en croissant og et lite brød i tillegg?
Jeg bestiller gjerne en petit dejéuner med kokt egg til, da holder det litt lenger. Men i utgangspunktet ser jeg ikke noe stort poeng i å spise seg stappa, for det er jo alltids fint å ha en grunn til å sette seg på en ny kafé etter et par timer! En bonus-glamourbibliotekar-lifehack til deg der. (Må huske å lage en egen post om lifehacks, det var jo en av dere som ba om det i vinter!)
Anonym: Ser du nevner Ines de la Fressange i Parisguiden din, har du lest paris stil boka hennes? Eller den «how to be a parisisan»? Andre bøker du vil anbefale?
Ja, Inès de la Fressanges bok kjøpte jeg da den kom! Den er fin. Det var første gang jeg så noen skrive om hotellet vårt i ei bok, faktisk. (Ble litt stolt over å ha samme yndlingssted som Inès, hehe.) "How to be a Parisian" derimot, den synes jeg stort sett var teit. Husker ikke akkurat nå hva det var, men ble irritert rett som det var - kanskje fordi den fokuserte mye på at det liksom skulle være kult og parisisk å være arrogant og overlegen og trampe på alle andre. Mye snobberi også, mener jeg å huske. Føltes veldig, veldig fake og wannabe. Jeg liker "Paris in bloom", den har nydelige bilder av det blomstrende Paris.
Sånn, håper dere fikk svar på det dere spurte om! (Hvis ikke, bare spør i kommentarfeltet.)