Tanker om tomat

Med dette bildet erklærer jeg årets tomatsesong for avsluttet!

Da jeg kom tilbake fra sykehuset etter å ha fått Lilly, overrasket min kjære meg med et veksthus i hagen. Lilly ble født tidlig i april, så det betød at dyrkingssesongen startet litt sent. Jeg fikk noen ferdigsådde planter fra snille mor, og sådde selv et rikt utvalg av tomatfrø bestilt i all hast fra Gary Ibsen i Tomato Fest. Jeg kan anbefale dette nettstedet! Fantastisk utvalg, gode frø og rask service. Det tok bare noen få dager fra jeg hadde bestilt før det lå en konvolutt i postkassa.

Så spennende det var å dyrke i veksthus! Til tider var jeg innom flere ganger om dagen, liksom for å "sjekke at alt gikk bra". Det ble masse deilige tomater, men jeg må likevel innrømme at det ikke ble en fullt så stor og fin avling som jeg hadde håpet. (Jeg så for meg meg selv svømmende i tomater, og skulle konservere på alle slags vis i beste Soule mama-stil.) Men jeg er i læringsmodus, og til neste år skal det bli enda bedre. Her er noe av alle de tingene jeg har lært i mitt første år som drivhustomatbonde:

- Start tidlig! Finn og bestill frø mens det ennå er vinter, slik at det kan sås i mars.

- Ikke bruk for næringsrik jord til såpottene og de første omplantingspottene. Plantene blir veldig kraftige og fine, men jeg tror det går på bekostning av hvor mange frukter planten bærer.

- Ikke bruk egenlaget kompost fra hage eller binge til veksthuset. Stikkord: maur og andre dårlige venner.

- Kikk jevnlig etter sommerfugllarver o.l. Admiralsommerfuglen er kanskje en vakker gjest i hagen, men larvene er noen sultne jævler, som liker tomat.

- Dryppvanning er genialt, og skal brukes til neste år også. Men det er ingen god ide å dryppvanne ovenfra samtidig som man glemmer å gjødsle. Det blir det få tomater av, fordi næringen vaskes ut av pottene.

- Litt bedre sommervær anbefales. Alle blir gladere av det, også tomatene. Det ble en del mugg på en del av tomatkartene, dessverre, og det tror jeg først og fremst var værets skyld.

- Plant flere tomater ut! De fineste tomatplantene med den desidert rikeste avlingen var faktisk de som var sådd og dyrket frem inne, og plantet ut i hagen når de var nådd puberteten.

- Begrens deg. Det er ikke nødvendig å så ti forskjellige tomatplanter, i hvert fall hvis du samtidig tenker at det er kjekt å ha et par av hver plante. Det ble litt overfylt i veksthuset, og da ble det tungvint å vanne, gjødsle, knipe og stelle plantene. Og alt som ikke "gjør seg selv" risikerer å forbli ugjort. Færre planter i veksthuset gjør det også lettere å sikre optimale lysforhold, og problemer med mugg etc blir mindre.

- Skriv notater! Det var så mye mer jeg tenkte i løpet av sommeren, smarte ting jeg skulle huske å gjøre eller ikke gjøre. Så sikker var jeg på at jeg kom til å huske alt at jeg ikke brydde meg om å gjøre notater. Men nå kan jeg for eksempel nesten ikke huske hvilke tomatplanter som jeg likte aller best, og som derfor skal få førsteprioritet neste år. Bortsett fra Black Cherry, da. Og Italian gold. Og Julia Child (som også var sommerfugllarvenes favoritt).

- Ikke bare heirloom. Heirloom tomater er morsomt, det er spennende med rare farger og fasonger. Men til neste år skal jeg ha i hvert fall en helt vanlig "norsk" rød tomat, som smaker barndommens solvarme hage, og en straight kirsebærtomat, som bærer så rikt av søte, røde tomater at man bare må le.

Nå skal veksthuset tømmes og rengjøres. Jeg gleder meg allerede til våren.

Høyere enn himmelen

Kanskje den aller aller høyeste solsikken jeg har sett? 10 meter minst. Eller kanskje 3. Eller 2 og en halv.

Vi jobber i hagen

Lilly og jeg jobber i hagen, vi skal plante kosmos. Ved siden av peonene.

Vannslangemoro

For en herlig søndag! Her får Lillepus smake den søte hevn etter at hun har dusjet damene i hammocken med hageslangen. Heldigvis tåler den fine kjolen fra Kajadesign vann....

Det er ingenting som er så fint som hagen min i begynnelsen av juni, synes nå jeg. Utpå sensommeren, når lukelysten har gått over og vårblomstene er ferdige, blir det litt mer rufsete her. Nå gjelder det å nyte øyeblikket!

Statusrapport

Her er helgens prosjekter oppsummert:

- en ny genser til lillepus

- en trillebår full av svallerkålrøtter

Kjøkkenhagen er etablert, og jeg har sådd ruccola, dill og persille. Innendørs har jeg noen flere små spirer, som etter hvert skal i jorda. Jeg er usikker på hvor vellykket dette prosjektet blir, siden det ikke er bare bare å bli kvitt rotugras som skvallerkål. Det får stå sin prøve.

Dagens prosjekter

Her skal det bli kjøkkenhage:

Her skal det bli genser:

Og nå har solen kommet, og jeg er ikke i tvil om hvilket prosjekt som skal prioriteres. Men først: en kopp te og et stykke rabarbrakake (før frokost!) på trappa.

Blomster små....

....gule, blå
titter opp fra marken nå!

Da huset etter bestemor og bestefar skulle selges for et par år siden, tok moren min avleggere fra noen av staudene i hagen. Litt av den verdifulle arven havnet i min hage; en nydelig fiolett primula. Den blomstrer flere ganger i året, og står nå og strutter mens den venter på selskap fra de langt tregere tulipanene.

For øvrig er hagen min full av peoner. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men det er faktisk så mange og store at jeg lurer på om jeg må redusere bestanden noe etter årets blomstring. Jeg tror peoner er de fineste blomstene jeg vet, og så lukter de så godt. Men også tidligere på våren er de et flott syn, se på disse svulmende skuddene:

Søndagssysler

Alle strikkere jeg vet om synes det å klippe opp bolen for å sy i ermer er litt skummelt. Det er akkurat som det å sette saksen i et strikketøy strider mot håndarbeidets natur og egenart, uansett hvor godt sikret man er med doble sikksakksømmer på hver side av klippet. Men jeg synes det er litt gøy også, lyden av klipp-klipp i et godt og tykt strikkeplagg er ganske tøff.

I dag monterte jeg min tredje islender på et halvt år; den første til Surafel,den andre til Lillepus, og den tredje og største til Fraol. Jeg tror det blir en stund til neste av samme slag. Kanskje jeg kan håpe på et bilde av fornøyde mottakere til bloggen?

For øvrig har det vært en nydelig dag her i Oslo. Jeg våknet grytidlig, lagde meg en kopp te og leste i hagebøkene mine (og fordypet meg særlig i kapitlene om beskjæring). Grunnloven for beskjæring er: Ved ethvert skjæringssted må det være en naturlig fortsettelse, helst en ny greindel eller en knopp med ønsket retning. Bare der hvor disse forutsetningene er til stede kan du korte inn greiner. Jeg synes allerede jeg kan kjenne saksa i hånden, og ser for meg hvordan jeg skal forme de gamle epletrærne i hagen på best mulig vis. Og så er det viktig å få trærne til å vokse med så åpne greinvinkler som mulig, leser jeg. Jeg har et par helt unge trær som jeg skal jobbe litt med i vår, kanskje skal jeg spandere på dem noen grenvekter, for eksempel slike fra pickles.no:

Vi snakker snekkerbukse

I dag er det billedvisning med ekte modell - Lillepus viser her frem både en splitterny snekkerbukse og min nye klassiske Adirondack Chair, som jeg har fått som bursdagsgave på forskudd av min elskede. (Se som stolen roper etter solskinn, tekopp på armlenet og strikketøy i fanget!)

Snekkerbuksa ble til i perfekt regnvær i går, med kammermusikk på øret og mengder av te i koppen. Jeg tenker det blir en fin barnehagebukse - det er lange seler, slik at knappene kan flyttes i takt med at Lillepus vokser. De fine gule knappene fant jeg på en eldgammel og morken regnjakke på hytta, og jeg synes det er hyggelig at de er i omløp igjen!

Lillepus lærer nye ting hver dag nå. I går bestemte hun seg for at det var hun og ikke jeg som skulle holde skjeen når hun spiste middag. Ikke helt enkelt, siden vi var på hytta og Lillepus fikk mat fra glass. Vi fant en måte å gjøre det på som ga henne tilstrekkelig inntrykk av at det var hun som ordnet biffen, samtidig som hun faktisk fikk i seg litt mat. Det involverte to skjeer, diverse distraksjonsknep og masse klin. I dag fant Lillepus og jeg ut at hun kan gå i trapper, i hvert fall oppover. Før jeg hadde oppdaget planen hennes, var hun halvveis oppe - og satt fornøyd og svaiet på sjette trinn. Hun er stadig i perlehumør, og hviner på inn- og utpust ("hun ler som et esel", som Jonas treffende sa.)  Kanskje det er på tide å lære henne å sove om natten nå...?