Nå når jeg er ferdig med jakker og gensere til de minste barnebarna her jeg kastet meg ut i litt større arbeid.
Litt impulsiv kjøpte jeg en garnpakke med Noora-genser til meg selv. Den så enkel ut å strikke, og lys nok til å bli en fin vårgenser. Men så kommer ønsket fra min eneste datter om en Nancykofte.
Selvfølgelig svarer jeg ja, så nå har jeg hendene fulle igjen.
Jeg strikker litt på den ene, og litt på den andre.
Med Noora-genseren går det helt greitt, men jeg liker ikke vrangborden på Nancy-kofta.
Jeg strikket en rett og en vrang, men likte ikke resultatet. Så tok jeg opp alt sammen og strikket om igjen. Denne gangen med vridd rettmaske.
Men jeg syes fremdeles ikke noe om resultatet.
Det ser løst ut, til tross for at jeg strikker ganske fast.
Jeg fortsetter likevel, og bortsett fra vrangborden så er jeg veldig fornøyd med garnet.
Det er lunt og lett, og fargene liker jeg.