Fredag 2.juni kl 19
Vi skulle møte opp med biler og tilhengere . Skogsbilveien slynget seg innover noen hundre meter fram til bikubene vi skulle hente.
Det regnet .. uten vind..
Det siste stykket frem til kubene var veldig smal og ulendt , kunn to dype hjulspor..ingen mulighet til å snu , så her måtte rygges ut igjen. Jeg var glad jeg hadde min partner med tett bakrom, så jeg slapp tilhenger..
På grunn av regnet bestemte lederen at vi ikke skulle åpne kubene, som sto spredt utover en åskam med stubber og tuer av lyng . Kubene hadde nummer, og taket var bindt fast slik at bunnbrett, ynglerom og tak ikke skulle forflytte seg under kjøringen.
Lederen hadde laget lapper med nummer som vi trakk , så det skulle bli så rettferdig som mulig.
For det var ulik mengde bier i kubene , og prisen var der etter.
Jeg trakk nr 50 og 70 . Det var et stort og et lite bifolk.
Regnet ble kraftigere, og det var bare å slutte å drikke kaffe, som en av lederene hadde med, å begynne å bære..men først måtte åpningen til kubene stenges. Bildører åpnes. Og trelister legges på gulvet i bilen, så de fikk nok luft under kjøreturen
Det ble en strabasiøs tur i alt det våte, men til slutt var jeg hjemme.
Her hadde jeg gjort i stand, en plass med leca og trebjelker som kubene skulle stå på, opp fra bakken.
Jeg kunne rygge bilen helt inntil. Dette hadde jeg lest var viktig, og det forsto jeg nå , for kubene var tunge.ca 10 /12 kg.
Så var det å huske å åpne den lille åpningen på flybrettet ...jeg var ganske spent på om de ville fly ut..det var en voldsom summing inne i kuben..heldigvis ..det var bare noen få som kom ut å så seg rundt før de gikk inn igjen.
At det var kveld, og at det regnet var grunnen til at de holdt seg i kuben til neste dag.
Nå var det alvor, nå skulle det jeg hadde lært i løpet av vinteren å våren praktiseres..
Bringbærbuskene hadde akkurat begynt å blomstre, og de neste dagene var jeg vitne til hvordan biene fløy i skytteltrafikk mellom kubene og blomstene. Bringebærtrekket er et av de viktigste for biene , og her på Auen er det både mye ville bringebær og hagebær.
Hele junimåneden blomstret det på grunn av kalde netter. Dette lovet godt.
Min venninne Aina kom for å hjelpe meg å vaske gamlestua, som skulle leies ut til turister. En hyggelig helg med gode samtaler mat og vask.
Nye hestefolk kom for å leie enga .
Og jeg kjørte til mitt søskenbarn i Risør for å hente høner og en hane.
Nå var sommeren her, og forberedelser til den store midtsommerfesten med familien var igang.
Det ble en fin fest med sol , og høydepunktet ble da mitt barnebarn Haavar og jeg, gikk til Bigården med de hvite dressene hatt og slør Haavar bar røykpusteren foran seg, mens jeg bar en ny skattekasse, som skulle settes på en av kubene, slik at de kunne sanke inn mer pollen og nektar.
Jeg tok ut en tavle full av bringebærhonning!
Både barn og voksne syntes dette var spennende, å fulgte med på avstand, alle fikk smake på helt fersk rennende honning. Jeg skar ut biter de kunne sutte på, å leske i seg av herlighetene..
Varmen kom for fullt 26 juni, og jeg var redd biene skulle sverme.
Jeg hadde nå bestemt meg for å øke antall bikuber til 6 i løpet av neste år. Måten å øke på er å dele en kube..
Jeg hadde vært i Sandefjord for å kjøpe mer utstyr til biene flere kuber og bunnbrett og tak.
Jeg var nervøs for denne nye oppgaven. Brukte røykpusteren..
Hadde gjort klar plass , og yngelrommet var nymalt og tavler satt inn 5 stykker.
Så var det å løfte ut 5 tavler fulle av bier og yngel fra en kube å plasere nye tavler inn i stede. Langsomme bevegelser er viktig..
Det gikk bra. Jeg fikk på taket. Mange bier fløy tilbake til den gamle kuben. Men mange nok, ble igjen for å passe på og holde yngel varm. Jeg ga de 2 liter sukkervann som niste...og sverming var unngått.
Jeg reiste bort i to dager til Fredheim helsesenter der jeg skulle holde foredrag og gå på eskusjon for å finne ville spiselige blomster og planter, der gjestene var med for å lære. Et hyggelig oppdrag.
JULI var tørr og kjølig klipping av plenen ikke nødvendig før 29.!
Biene koste seg med geiterams og urter.Rosene ble også godt besøkt.
Blomstringen varte lenge på grunn av kjølige netter.
Jeg hadde planer om å slynge honning for hvert stort trekk . Så 3.juli tok jeg av skattekasser fulle av bringebærhonning. Og satte på nye tomme skattekasser med 10 vokstavler i hver.
Min venninne Anne Grete fra Larvik kom for å hjelpe til med selve slyngingen.
Vi hadde begge hatt fedre som hadde holdt på med birøkt i vår barndom. Så litt erfaring hadde vi.
Det var tungt å bære kuber fulle av honning , og jeg måtte børste vekk alle biene å sørge for at de ikke kom til tavlene igjen. Jeg klarte det men det tok tid..
Jeg hadde lånt en elektrisk slynge fra birøkterlaget som nå var plassert på kjøkkenet på låven.
Honningtavlene var forseglet med et tynt lag voks. Dette måtte tas bort med en spesialgaffel , før tavlene ble satt ned i slynga.
Fire tavler av gangen.
Det var litt av en opplevelse å se den gjyllende honningen renne ut av slynga og ned i det rene hvite plastikkspannet, som jeg hadde kjøpt 4 stk av.
18.5 kg. Honning ble det !
Nå skulle honningen bli rørt, 5 min hver dag..helst 2.ganger daglig..
Dette har med konsistens, krytalisering å gjøre.
Når det var gjort, var det å helle honningen over i beholder med tappekran, og tappe på 400g beger. ..å selge.
Alle som kom innom gården enten for å leie kano, kjøpe planter, eller se bildene i galleriet, fikk smake av honningen, og før uka var omme var alt solgt!
Dette var morro, for honningen ble så god!
21.juli kom det litt regn, nå var plenen iferd med å bli brun..så det var i grevens tid. Grønnsaker og roser hadde jeg vannet i tre uker...
Geiteramstrekket var over 29 juli da slynget jeg igjen. Denne gangen hadde biene laget 47,5 kg!
Det rare var det, at honningen fra de to kubene smaker ulikt!
De har sanket nektar fra ulike planter. Dette var så markant at jeg valgte å ikke blande dem. Det ble mer arbeid med røring, men herlighet for en smaksopplevelse!
Det var NM i honning og jeg sendte inn prøver .syntes det ville være inntetesant og få den bedømt.
Og jeg var godt fornøyd med biene som nå sto med en skattekasse hver . Jeg ville ikke sende dem på lyngtrekk men ha dem hjemme. Jeg har mange høstblomstrende urter. Og jeg hadde sådd mange blomster som jeg hviste de var glad i. Som honningurt, agurkurt kornblomst ..
Jeg var ennå en gang invitert til å holde foredrag på Fredheim, før juli var omme.
AUGUST.
Musevåken angrep hønene mine.!
I løpet av tidlige morgentimer..
først tok den to høner. Neste natt en høne og hanen.
Jeg måtte gjøre hønsegården sikrere. Anne Grete og jeg laget en plan for hvordan vi kunne bygge den.
Jeg gikk til innkjøp av kyllingnetting, og Anne Grete gikk i skogen å kappet hasselstaur.
Påler til gjerde hadde jeg. Hønsegården ble halvert, og ny port av hasselstaur ble laget av Anne Grete. I løpet av to dager var vi ferdige, og jeg hadde avtalt med en sambygding å kjøpe 3 høner og 1 hane.
Da ble det hanegal og egg til frokost igjen
Haavar 9 år er her noen dager.han er glad i å hjelpe til.
12 og 13 august skulle jeg ha åpen økologisk gård. Forberedelsene var i full gang. Det skulle blant annet være natursti..en sjonalist er innom for å gjøre intervju for bladet Ren Mat.
Nå kommer regn og torden i mengder!
Men det skremmer ikke turistene som vil ut i kano. .
En tysk familie bor her i år som i fjor . Hyggelig med stamgjester .sopptur ble det også.
Biene flyr ut mellom regnbygene og sanker inn pollen og nektar fra stokkrosene og andre urter og roser.
Innsamling av bær og urter til safting og sylting er i full gang.
Det er mye nyper også , lager nypemarmelade og sursylter dem.
Skiltet om nyslynga honning ved hovedveien, gjør at mange kommer innom . Honningen forsvinner.
SEPTEMBER
Nå har høsten kommet , ennå ikke frost, fargene er fantastiske å varer lenge.
Tar opp poteter. Sanker epler. Plommer.
Blir innkalt til nok en kurskveld for å lære om innvintring av bifolket.
De skal ha ca 15 kg sukker pluss vann.. pr kube
Jeg har bestemt meg for at biene også skal være økologisk.
Ringer Debiokontoret for å få råd og kontroll. Kjøper inn økosukker .
Min kollega og gode venninne fra Danmark , Anemette Olesen kommer søndag og blir til mandag.
Alltid hyggelig, og i år hadde hun med seg sin amerikanske venninne Diana Postner. Vi hadde det fint med god mat og samtaler.
Spaserturer rundt på gården, langs elven , lysthuset og Svartangvannet.
Hun forelsket seg i Auen.
Høstarbeidet i hagen er igang.
Og et par grupper bestiller omvising med servering av suppe og kake. Hyggelige folk som var historisk intresert.
Jeg tar meg fri fra gården, å reiser på tur med gamle skolevenninnener et par dager.
Så får jeg en trist beskjed;at min tante Jenny i Stockholm er død, 94 år ble hun.
Jeg drar til begravelsen, og blir hos mine søskenbarn noen dager.
Vel hjemm igjen, er det tid for å ta av skattekasser og begynne å fôre biene med sukkervann.
Skattekassene var tunge som bly.
Det viste seg at biene hadde vært på lyngtrekk! Uten min tillatelse!
15 kg ble det, og den var veldig sei å få ut av tavlene...
Slyngerommet måtte varmes opp til 30 grader for å få honninge ut.. noe ble igjen i tavlene, og det skal de få til våren som niste før blomstringen er igang.
OKTOBER
5. Kom første frostnatt. Det var på tide å få inn alle potteplanter. Epler og grønnsaker .
Vannet til gamlestua stenges.
Veien er blitt veldig gjengrodd, så jeg går noen dager med ryddesaga, å får kjørt det i kompostkverna. Strør det utover grønnsakbeddene, å legger aske over pluss litt gammel kompost. Da kan microlivet i jorda kose seg med bearbeiding før neste sesong.
Biene drikker unna sukkerlake å så lenge de drikker fyller jeg på nytt.
Dette skal de leve av hele vinteren.
16.oktober reiser jeg med tog til Bryne for å overvære lanseringen av den nye boka innen for jordforsking .
Jordboka er det mest betydningsfulle som har hendt på mange år. Ny tenking innen for dette feltet er viktig for miljøet.
Proffesor DAG JØRUND LØNNING.
er forfatter av denne grensesprengende boka.
Glad jeg var der.
Jeg har gebursdag denne måneden så det blir familiemiddag, venninnemiddag. Og søskentreff.
Mørketida har satt inn, godt med sosialt samvær..
På tide å rydde garasjen så bilen får plass ...vinteren nærmer seg..
NOVEMBER
Biene har fått nok mat.. nå er det bare behandling med oksalsyre for å ta knekken på waromidden som biene desverre plages med i dette området.
Jeg reiser til Fredheim, for en 10 dagers kur med sunn mat å hvile. Mye mosjon og tid til meg selv.
Snøen kommer når jeg er her.
Leser mye . .
27.november holder jeg foredrag i Stavern, om julekrydder og tradisjoner. Det blir en forrykende snøstorm den kvelden!
Veien hjem oppover Lågendalen, og over Kveldeheia var en utfordring... ingen hadde brøytet ..jeg var den første som kjørte innover på den snøkledde veien...
DESEMBER
forberedelser til jul er igang
Min søster Noomi tar med seg resten av honningen å selger den på en julemesse.
Jeg blir invitert til nyåpnet Jakob og Gabriel på Arkaden i Skien.
En smaksopplevelse! takk til mine døttre!
Det blir tid til konserter innimellom julehandel.
Juletrehogst for familien her i juletrehagen med julegrøt.
Og juleselskap.
Romjul med tid til lesing.
Og nå, tid for å takke alle for året som snart er over. Det har vært spennende å lære om bienes liv. Hyggelig å møte gamle og nye bekjente, og venner.
Ønsker dere alle et riktig godt nytt år.
