What do you think?
Rate this book
Elling #1
Utsikt til paradiset
Librarian's note: There is an Alternate Cover Edition for this edition of this book here.
Ingvar Ambjørnsens bøker om Elling er enorme publikums- og kritikersuksesser. Elling er en mann man ikke kan unngå å bli glad i, kanskje fordi man ikke kan unngå å kjenne seg igjen i ham. Han viser oss vrangsida av det det er å være norsk sosialdemokrat.
"Utsikt til paradiset" er den første boka om Elling.
Ingvar Ambjørnsens bøker om Elling er enorme publikums- og kritikersuksesser. Elling er en mann man ikke kan unngå å bli glad i, kanskje fordi man ikke kan unngå å kjenne seg igjen i ham. Han viser oss vrangsida av det det er å være norsk sosialdemokrat.
"Utsikt til paradiset" er den første boka om Elling.
170 pages, Hardcover
First published January 1, 1993
About the author
Ingvar Ambjørnsen
96 books239 followersIngvar Even Ambjørnsen-Haefs is a Norwegian writer. He is best known for his "Elling" tetralogy: Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996), and Elsk meg i morgen (1999).
Brødre i blodet ("Blood brothers") was turned into a successful movie, entitled Elling, which received an Oscar nomination in the Best Foreign Film category in 2001. The English translation of the novel is called Beyond the Great Indoors.
His debut novel was a semi-autobiography called 23-salen ("The 23rd Row"), in which he criticized Norway's efforts to take care of psychically challenged individuals. In all his novels he has spoken the outsiders' cause, as he did in his break-through novel Hvite Niggere ("White Niggers") in 1986. The novel is about a young man who leads a life somewhat on the edges of normal society.
He is also known for the youth's book series "Pelle og Proffen" which circles around two detective teenagers, getting involved in all kinds of mysteries or crimes involving drugs, pollution and neo-Nazism among other things. He started this project after having read some of Franklin W. Dixon's books about The Hardy Boys. The books Døden på Oslo S, Giftige Løgner, and De Blå Ulvene of this series were also turned into successful movies. In 2005 the book Drapene i Barkvik ("The murders in Barkvik") appeared, about the teenager Fillip Moberg attempting to solve an axe murder in a small Norwegian village.
Ambjørnsen has received many prizes for his writing. Among them is the prize for the 80s best book for children and young adults (Pelle and Proffen books), the Tabu prize in 2001, Telenor Culture Award 2002, and the Brage Prize 1995.
His three Samson and Roberto books have become particularly popular in Russia, in part due to the illustrations by Nikolai Vorontsov, which also contribute carefully orchestrated local Russian-related colloquialisms to the stories.
He now lives in Hamburg with his German wife and translator Gabriele Haefs, where he has lived since 1985.
Brødre i blodet ("Blood brothers") was turned into a successful movie, entitled Elling, which received an Oscar nomination in the Best Foreign Film category in 2001. The English translation of the novel is called Beyond the Great Indoors.
His debut novel was a semi-autobiography called 23-salen ("The 23rd Row"), in which he criticized Norway's efforts to take care of psychically challenged individuals. In all his novels he has spoken the outsiders' cause, as he did in his break-through novel Hvite Niggere ("White Niggers") in 1986. The novel is about a young man who leads a life somewhat on the edges of normal society.
He is also known for the youth's book series "Pelle og Proffen" which circles around two detective teenagers, getting involved in all kinds of mysteries or crimes involving drugs, pollution and neo-Nazism among other things. He started this project after having read some of Franklin W. Dixon's books about The Hardy Boys. The books Døden på Oslo S, Giftige Løgner, and De Blå Ulvene of this series were also turned into successful movies. In 2005 the book Drapene i Barkvik ("The murders in Barkvik") appeared, about the teenager Fillip Moberg attempting to solve an axe murder in a small Norwegian village.
Ambjørnsen has received many prizes for his writing. Among them is the prize for the 80s best book for children and young adults (Pelle and Proffen books), the Tabu prize in 2001, Telenor Culture Award 2002, and the Brage Prize 1995.
His three Samson and Roberto books have become particularly popular in Russia, in part due to the illustrations by Nikolai Vorontsov, which also contribute carefully orchestrated local Russian-related colloquialisms to the stories.
He now lives in Hamburg with his German wife and translator Gabriele Haefs, where he has lived since 1985.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 62 reviews
May 27, 2016
Skal du bare lese én halvpornografisk bok om Gro Harlem Brundtland i ditt liv, les denne. Skal du lese flere halvpornografiske bøker om Gro Harlem Brundtland i ditt liv, bør du revurdere livet ditt.
December 15, 2019
For all of its humourous moments, I found this a very sad story of isolation and loneliness. His father having died before Elling was born, Elling lived happily with his mother. He never married. After her death, when Elling was 32, his world slowly begins to collapse.
January 6, 2021
3,5/5
Sunku rašyti apie knygą, kuri nepatiko. Sunku todėl, kad pasąmonėje slypi mintis: o gal nesugebėjau joje įžvelgti kažką esminio, kažkokių poteksčių, autoriaus slėpinių? Tuo labiau, kad kaip skelbiama, I. Ambjornsen – vienas žymiausių norvegų prozininkų.
Iš kitos pusės – reikia pripažinti, kad papasakoti pirmu asmeniu psichopato (jei švelniau – sutrikusios psichikos žmogaus) pergyvenimus, atskleisti mąstyseną – tikrai nelengvas uždavinys, kai pats esi normalus žmogus, – tad pagarba autoriui.
Pagrindinis romano veikėjas – trisdešimt vienerių metų silpnaprotis, motinai mirus likęs be priežiūros ir sumanęs nusipirkti teleskopą. Apie tai, kaip tokiu būdu stebimas svetimas gyvenimas, parašyta nemažai knygų; ši – nėra didelė išimtis, be to, juk patys puikiai žinome, kaip elgiamės, kai manome esantys nematomi... Pasakotojas prisipažįsta, kad prie teleskopo „Tapdavau dievu, prieš kurį atsiskleidžia vaizdas į rojų“ – todėl ir knygos pavadinimas toks. Ar man joje atsiskleidė kažkas naujo, ypatingo – ne, tikrai, ne.
Šiaip jau toleruoju įvairius autorių metodus, skatinančius susidomėjimą savo kūriniu, bet šįkart (bent jau man atrodo) autorius šiek tiek peržengė ribas – taip negerbti savo gimtosios valstybės vadovės (tuo labiau, pačiam gyvenant Vokietijoje) tikrai nedera. Turiu omenyje ilgametės (ir pirmosios moters) Norvegijos ministrės pirmininkės Gru Harlem Brundtland (tikra pavarde ir pareigomis!) įvedimą į knygą pamišėlio klejonėse, ir tai daroma ne kartą ir ne du... (Pvz. „Vaje, kaip ji išsižiojo! Ir kokia jai teko porcija! Tų spermų pakaktų visai saulės sistemai apgyvendinti“). Netgi jei taip sapnuose klejoja jaunuolis, prisipažinęs: „Kurį laiką sunkios paauglystės rytais mane apimdavo beveik nesuvaldomas noras nužudyti motiną.“
Nenoriu atskleisti knygos turinio, nors jis vargu ar kurį skaitytoją nustebins. Ar skaitysiu kitas autoriaus knygas (yra parašyti net trys „Vaizdas į rojų“ tęsiniai) – ne, tikrai ne.
Sunku rašyti apie knygą, kuri nepatiko. Sunku todėl, kad pasąmonėje slypi mintis: o gal nesugebėjau joje įžvelgti kažką esminio, kažkokių poteksčių, autoriaus slėpinių? Tuo labiau, kad kaip skelbiama, I. Ambjornsen – vienas žymiausių norvegų prozininkų.
Iš kitos pusės – reikia pripažinti, kad papasakoti pirmu asmeniu psichopato (jei švelniau – sutrikusios psichikos žmogaus) pergyvenimus, atskleisti mąstyseną – tikrai nelengvas uždavinys, kai pats esi normalus žmogus, – tad pagarba autoriui.
Pagrindinis romano veikėjas – trisdešimt vienerių metų silpnaprotis, motinai mirus likęs be priežiūros ir sumanęs nusipirkti teleskopą. Apie tai, kaip tokiu būdu stebimas svetimas gyvenimas, parašyta nemažai knygų; ši – nėra didelė išimtis, be to, juk patys puikiai žinome, kaip elgiamės, kai manome esantys nematomi... Pasakotojas prisipažįsta, kad prie teleskopo „Tapdavau dievu, prieš kurį atsiskleidžia vaizdas į rojų“ – todėl ir knygos pavadinimas toks. Ar man joje atsiskleidė kažkas naujo, ypatingo – ne, tikrai, ne.
Šiaip jau toleruoju įvairius autorių metodus, skatinančius susidomėjimą savo kūriniu, bet šįkart (bent jau man atrodo) autorius šiek tiek peržengė ribas – taip negerbti savo gimtosios valstybės vadovės (tuo labiau, pačiam gyvenant Vokietijoje) tikrai nedera. Turiu omenyje ilgametės (ir pirmosios moters) Norvegijos ministrės pirmininkės Gru Harlem Brundtland (tikra pavarde ir pareigomis!) įvedimą į knygą pamišėlio klejonėse, ir tai daroma ne kartą ir ne du... (Pvz. „Vaje, kaip ji išsižiojo! Ir kokia jai teko porcija! Tų spermų pakaktų visai saulės sistemai apgyvendinti“). Netgi jei taip sapnuose klejoja jaunuolis, prisipažinęs: „Kurį laiką sunkios paauglystės rytais mane apimdavo beveik nesuvaldomas noras nužudyti motiną.“
Nenoriu atskleisti knygos turinio, nors jis vargu ar kurį skaitytoją nustebins. Ar skaitysiu kitas autoriaus knygas (yra parašyti net trys „Vaizdas į rojų“ tęsiniai) – ne, tikrai ne.
Read
April 15, 2024kva i alle dagar
June 30, 2019
Årets leseprosjekt i sommer er å pløye igjennom Elling-bøkene, og ende opp med den siste som kom ut i slutten av mai. Jeg leste Elling-bøkene i forbindelse med særoppgave i 10. klasse tilbake i 2005, så det å lese romanene på nytt igjen i en alder av 27 må vel nesten sies å være som å lese dem helt på nytt.
«Utsikt til paradiset» klarer å fange sorg og ensomhet på en strålende måte, til tross for at de to ordene ikke nevnes med et ord gjennom hele romanen. Elling har mistet det eneste han har i livet – moren – og prøver å fylle tomrommet med å spionere på naboene gjennom et koreansk teleskop.
At tidene har forandret siden 1992 merker man også i det som må være den mest elleville sex-scenen i norsk litteratur på denne siden av Knausgård – hvor ingrediensene er Gro Harlem Brundtland, en erigert hestepenis og oralsex som nesten ender i kvelning. Spørs om den samme scenen hadde gått gjennom krenkometeret dersom man puttet Erna Solberg inn i den samme scenen i 2019.
Det forklarer vel for øvrig en hel del hvordan humoren til yngstemann til Hammerstad sine utviklet i senere år etter å ha lest dette i en alder av 13 år.
«Utsikt til paradiset» klarer å fange sorg og ensomhet på en strålende måte, til tross for at de to ordene ikke nevnes med et ord gjennom hele romanen. Elling har mistet det eneste han har i livet – moren – og prøver å fylle tomrommet med å spionere på naboene gjennom et koreansk teleskop.
At tidene har forandret siden 1992 merker man også i det som må være den mest elleville sex-scenen i norsk litteratur på denne siden av Knausgård – hvor ingrediensene er Gro Harlem Brundtland, en erigert hestepenis og oralsex som nesten ender i kvelning. Spørs om den samme scenen hadde gått gjennom krenkometeret dersom man puttet Erna Solberg inn i den samme scenen i 2019.
Det forklarer vel for øvrig en hel del hvordan humoren til yngstemann til Hammerstad sine utviklet i senere år etter å ha lest dette i en alder av 13 år.
July 5, 2017
Ingvar Ambjornsen in a tragicomical way describes Elling who after his mother’s death daily observes his neighbours noticing that the first impression and the view can bitterly deceive. People are not as they seem. He thinks that everyone of us lives in his own separate planet or maybe even in a separate universe. The solitude is our real essence. Loneliness may force people to do strange unexplainable things. The only thing that helps is to ironise yourself...
April 24, 2020
Fantastisk bok, også nå 25 år etter jeg leste den første gang. Trist, utrolig morsom og alvorlig på samme tid. Hvert avsnitt er en litterær fest. Et skattekammer av en bok!
October 3, 2022
Hva leste jeg egentlig?
Ambjørnsen tar oss med inn i hodet på en voksen mann som er alt annet enn "normal". Som følge av morens forventa død må Elling venne seg til en ny hverdag, samt fylle den med noe. Hva dette "noe" er, det er vanskelig å si. Hovedsakelig består det i å fantasere, noe som gjøres svært mye. Handling er det lite av i boken, men den er heller fylt opp av lange tankeseanser om alt fra fantasier om landsmoderens bakende, til hva politimannen over gata egentlig gjør til kona si.
Alt i alt svært merkelig, men absolutt verdt tiden den tok.
Ambjørnsen tar oss med inn i hodet på en voksen mann som er alt annet enn "normal". Som følge av morens forventa død må Elling venne seg til en ny hverdag, samt fylle den med noe. Hva dette "noe" er, det er vanskelig å si. Hovedsakelig består det i å fantasere, noe som gjøres svært mye. Handling er det lite av i boken, men den er heller fylt opp av lange tankeseanser om alt fra fantasier om landsmoderens bakende, til hva politimannen over gata egentlig gjør til kona si.
Alt i alt svært merkelig, men absolutt verdt tiden den tok.
Read
October 6, 2020Først da jeg var ferdig med boka, ble jeg overbevist om at jeg likte den. Ideen bak boka er mannen som bor i ei boligblokk og spionerer på sine naboer (og dikter videre på det han ser). Bakteppet er leiligheta han overtar etter mora dør. Men jeg har sett et par av Elling-filmene, og jeg vet dermed sånn noenlunde hvem Elling er. Ved å gå inn i boka uten å vite noe om ham, er det trolig en fornøyelse å skjønne mer og mer om hans personlighet gjennom hvordan han (uvitende) avslører seg selv i sine tankestrømmer. Det er ikke ei særlig lang bok, men flere ganger merka jeg at jeg fikk nok av Ellings dikterier. Men når det først skjedde noe i boka - når man ser hvordan Elling opptrer i verden (opp mot hvordan han opptrer i eget hodet) - blir den mye mer interessant. Og trist. Og morsom.
Jeg tror jeg hadde likt boka bedre om jeg ikke alt hadde en forestilling om hvem fortelleren var, men det endte likevel opp i en fornøyelig opplevelse til slutt.
Jeg tror jeg hadde likt boka bedre om jeg ikke alt hadde en forestilling om hvem fortelleren var, men det endte likevel opp i en fornøyelig opplevelse til slutt.
October 3, 2015
Carte mai ciudată ca asta n-am mai citit.
April 13, 2024
Tenk at jeg ikke har lest om Elling før nå! Men det synes jeg man skal ta seg tid til, for den har holdt seg ganske godt.
Den indre dialogen og forestillingsevnen hans er til tider veldig morsom, samtidig som historien mellom linjene er litt trist.
Den indre dialogen og forestillingsevnen hans er til tider veldig morsom, samtidig som historien mellom linjene er litt trist.
July 4, 2023
Gøy å få være med inn i hode til Elling. Full av fantasi og tanker.
Elling trur han har full kontroll, men har han egentlig det?
Elling trur han har full kontroll, men har han egentlig det?
May 18, 2023
lurer på hvordan det står til med forfatterens mentale helse..😀
August 16, 2023
Ah, gode gamle Elling! Jeg har lest denne boka før, men det var i forbindelse med særoppgaven på ungdomsskolen og derfor på høy tid med en ny gjennomgang. Denne boka er fantastisk! Så utrolig morsom skrevet, lenge siden jeg har humret så godt gjennom en hel roman. Samtidig er det noe veldig trist over det hele, der Elling sitter i ensom Majestet og følger med på naboenes liv gjennom sitt spinnvilt dyre teleskop. Anbefales alle!
November 23, 2024
Good book! Depressing but i like that.
June 5, 2019
Utsikt til Paradiset reads a bit like a whimsical, funny, feel-good story with a charming main character, but without you really realising what has happened, you suddenly find yourself at the receiving end of quite a robust gut-punch.
With the release of the new book about Elling I thought it would be a good time to catch up on the three of the old ones I haven't already read. I read the most popular one, Brødre i Blodet (or just "Elling" in English), at school, and, remembering having quite enjoyed it, I was a little curious as to what I would think about these books now.
Judging by Utsikt til Paradiset I still like them. A lot.
The book is made up of the internal monologue of the main character, Elling, and it's impossible not to like him. He sees himself as a regular, sometimes eccentric, man in his early thirties. It becomes obvious, though isn't made explicit, that he has a condition that makes him (one could say enables him to) think about the world, and process the things he sees, in a very novel way. Most of the book is about him observing fractions of reality, and building up his own fantasies around them. It's sometimes funny, sometimes sad, but always extremely charming. We gradually learn more about Elling - and his problems - through the way he describes his behavior around others, as well as anecdotes from his life.
I keep coming back to this book being thoroughly charming. It's a charming book with a bit of comedy, and the occasional touch of sadness. It's thoughtful, slow in a good way, and really good.
With the release of the new book about Elling I thought it would be a good time to catch up on the three of the old ones I haven't already read. I read the most popular one, Brødre i Blodet (or just "Elling" in English), at school, and, remembering having quite enjoyed it, I was a little curious as to what I would think about these books now.
Judging by Utsikt til Paradiset I still like them. A lot.
The book is made up of the internal monologue of the main character, Elling, and it's impossible not to like him. He sees himself as a regular, sometimes eccentric, man in his early thirties. It becomes obvious, though isn't made explicit, that he has a condition that makes him (one could say enables him to) think about the world, and process the things he sees, in a very novel way. Most of the book is about him observing fractions of reality, and building up his own fantasies around them. It's sometimes funny, sometimes sad, but always extremely charming. We gradually learn more about Elling - and his problems - through the way he describes his behavior around others, as well as anecdotes from his life.
I keep coming back to this book being thoroughly charming. It's a charming book with a bit of comedy, and the occasional touch of sadness. It's thoughtful, slow in a good way, and really good.
March 3, 2016
Godt håndverk! Gjennomgående morsom og trist samtidig, men jeg likte den nok bedre i starten. Da klarte den å være trist uten å insistere på det. Den var full av enkle setninger som ikke stikker seg ut alene, men som sammen skaper den triste stemningen. "Jeg brukte opp resten av det badesaltet jeg hadde gitt mor sist jul" Pga. helheten fikk jeg vondt i meg da jeg leste den setningen. Men boka blir mer insisterende etterhvert med tårer overalt og mer dramatiske reaksjoner, og da mister den noe av det jeg likte så godt i starten. Dessuten synes jeg en del av Ellings tankerekker om naboene kunne vært kutta en del; tankerekkene er jo interessante først og fremst fordi de hjelper oss til å forstå Elling bedre, men innimellom er disse tankerekkene der uten å fungere for hverken den hensikten eller andre. Men det er jo en god bok helhetlig sett, og jeg liker veldig godt hvordan litt syke handlinger blir brukt for å beskrive noe alle sikkert føler til tider. (Sidenote, totalt irrelevant: morsomt for meg siden jeg gjør det selv når jeg skriver, så boka funka også greit som en inspirasjonskilde for meg)
April 16, 2016
"Og jeg tenkte: Det er nå det er slutt. Det er nå det begynner. Slik føles det når noen dør fra deg og plasserer deg i et veiskille i ditt eget indre landskap."
3.5 stjerner. // En roman om Elling som bor alene i en høyblokk. Som sitter på sin avdøde mors gamle soverom og ser inn i andres leiligheter time etter time. Som velger seg ut én spesiell nabo han begynner å følge etter fordi at han virkelig ønsker å forstå henne som menneske. Som gjetter seg til hva naboene han følger med på sier og gjør til enhver tid. Elling er virkelig en karakter utenom det vanlige, og det er så utrolig lett å leve seg inn i fortellingen om han. I tillegg er det også utrolig interessant å lese om alle tankene og følelsene hans, og jeg gleder meg til å lese de neste bøkene.
3.5 stjerner. // En roman om Elling som bor alene i en høyblokk. Som sitter på sin avdøde mors gamle soverom og ser inn i andres leiligheter time etter time. Som velger seg ut én spesiell nabo han begynner å følge etter fordi at han virkelig ønsker å forstå henne som menneske. Som gjetter seg til hva naboene han følger med på sier og gjør til enhver tid. Elling er virkelig en karakter utenom det vanlige, og det er så utrolig lett å leve seg inn i fortellingen om han. I tillegg er det også utrolig interessant å lese om alle tankene og følelsene hans, og jeg gleder meg til å lese de neste bøkene.
November 7, 2016
Nice use of language. A story that is both painful and funny. At times it gets a bit obsessive but always on purpose and not as a result of writer's incapacity to control his writing :)
Good peace of Norwegian literature.
Good peace of Norwegian literature.
September 6, 2018
Ingvar Ambjørnsen e un scriitor minunat! Vedere spre Paradis, primul volum din trilogia care-l "urmareste" pe Elling, poate parea la inceput o insailare de aberatii produse de mintea unui obsedat. Dar analizele lui sint fine, ascunse printre rinduri. O lectura savuroasa!
January 7, 2024
Skjønte faen ingenting jo
Men den var litt funny
Og variert språk gir +
Men den var litt funny
Og variert språk gir +
December 19, 2019
Entretenido pero hasta ahí.
El personaje de Elling es muy bueno pero ni su coprotagonista ni los secundarios ni la trama acaba de agarrar ritmo. Me pareció que apenas se están delimitando los aspectos que irán retomándose en los demás libros de la saga y eso hizo que la historia se sintiese tediosa.
Recomendable sólo si te gustan las historias de gente con condiciones físicas y neurológicas desfavorables.
El personaje de Elling es muy bueno pero ni su coprotagonista ni los secundarios ni la trama acaba de agarrar ritmo. Me pareció que apenas se están delimitando los aspectos que irán retomándose en los demás libros de la saga y eso hizo que la historia se sintiese tediosa.
Recomendable sólo si te gustan las historias de gente con condiciones físicas y neurológicas desfavorables.
July 8, 2020
(2.5)
Dette er ikke en bok man bør høre på lydbok for å si det sånn.
Dessuten var historien langt fra relaterende som den 18 år gamle jenta jeg er, og på et sett og vis kan det være interessant. Men i dette tilfellet føltes det helt feil, som om jeg blandet meg inn i sakene til en 30 år gammel mann som har et sykelig forhold til Gro Harlem Brundtland.
Kommer til å lese neste bok til tross for skuffelsen i håp om at den introduserer handlingen jeg likte så godt i filmen.
Dette er ikke en bok man bør høre på lydbok for å si det sånn.
Dessuten var historien langt fra relaterende som den 18 år gamle jenta jeg er, og på et sett og vis kan det være interessant. Men i dette tilfellet føltes det helt feil, som om jeg blandet meg inn i sakene til en 30 år gammel mann som har et sykelig forhold til Gro Harlem Brundtland.
Kommer til å lese neste bok til tross for skuffelsen i håp om at den introduserer handlingen jeg likte så godt i filmen.
January 13, 2022
Jeg ble veldig negativ overrasket av denne boken. Jeg har bare sett filmene som ungdom og da syns jeg Elling var en morsom type, men i den første boken er han bare creepy og det er ikke før i siste halvtime av boka (lydbok) at man begynner å skjønne at det er noe mer med han. Før det har jeg lite sympati for han dessverre… og favorittkarakteren min var ikke med i denne boken. Jeg tror dette er første gang jeg må si jeg likte filmene bedre.
August 6, 2019
Boken anbefales, annerledes og interessant! En skildring av ensomhet og sorg, samt innblikk i en karakter som er tatt opp i sosialdemokratiets sikkerhetsnett! Det er snedig at vi følger Ellings tanker og forklaring på hva han gjør! Man ser hvordan det hele gir mening for ham, men for utenforstående vil det oppleves som nevrotisk og paranoid! Humoristisk og absurd!
March 29, 2022
Morsom, trist, Per Christian Ellefsen. PCE blir og vil alltid vere Elling for meg. Gøy å lese prequelen til ein av mine favorittfilmer med kanskje tidenes norske skuespillerprestasjon. Boka er grei, men som en del av ein bokserie så er det ein bunnsolid start. Hadde dette vore alt eg hadde fått av elling så hadde det vore en undelig opplevelse.
Moral: Gro er god. Hele Norges milf.
Moral: Gro er god. Hele Norges milf.
This entire review has been hidden because of spoilers.
December 27, 2018
*3.5. Leste ut denne på to dager, den er ikke direkte spennende, men interessant. Ellings rare observasjoner og refleksjoner fikk meg til å lese mer, men jeg ville også vite mer om naboene hans. Selv om jeg på ingen måte føler jeg kan relatere meg med han, setter jeg pris på innfallsvinkelen. Jeg har sett et par av filmene, og selv om de egentlig ikke har noen direkte sammenheng med denne boken , er det interessant å få tilleggsinformasjon om den merkelige figuren Elling. Er interessert i å lese oppfølgerne, liker Ingvar Ambjørnsens skrivestil veldig godt, selv om én sammenhengende tekst kan bli litt slitsomt i lengden. Anbefales til de som liker litt rar litteratur.
May 2, 2020
I thought it was weird, the main character had a behavior that I find quit disturbing. Except the story itself, I liked that fluent action story teller style of the author, that's what kept me finishing it. To sum up, is not a book I would recommend.
December 30, 2022
Mannen min hadde berre lese Morgan Kane, og denne boka var den første boka han las i vaksen alder. Sidan har han lese kvar kveld, så vi kan trygt fastslå at denne boka skapar leselyst! Herleg bok, rett og slett.
May 9, 2019
Fin utsikt.
Displaying 1 - 30 of 62 reviews