Varia 41 Steinalderundersøkelsene på Rødsmoen

Va"/Hl STEINALDERUNDERSØKELSENE PÅ RØDSMOEN Joel Boaz Varia 41 UniversiteiJtsoldsaksamling Oslo 1997 ­^J­=ri_ Utgitt av q+b4o!1!6 Universitetets oldsaksamling, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk, Universitetet i Oslo ISSN 0333­1296 ISBN 82­7181 ­137­l EkJW,3 1Y8,1 FOR0m Dette nummeret av Varia inneholder de preliminære resultatene fra steinalder­ undersøkelsene på Rødsmoen, utført av Universitetets Oldsaksamling i 1994­ 1996. Resultatene er å betrakte som foreløpige. Undertegnede er tildelt et fakultetsti­ pend fra Det historisk­filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo, og vil arbeide videre med det materialet som vil bli presentert her. Denne publikasjonen må betraktes som en forvaltningsrapport. Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over det materialet som er framkommet under de arkeologiske undersøkelsene på Rødsmoen. Det er sannsynlig at det videre forskningsarbeidet vil endre mange av de tolkningene som vil bli presentert i deme publikasjonen. Det er viktig å understreke at de gjenstandslistene som her pres.enteres, er basert på en klassifikasjon etter nomene for tilvekst. De videre analysene av materialet vil benytte mer forskningsrelevante klassifikasjonssystemer. Dette vil medføre at det vil bli benyttet andre gjenstandstyper, og at det antallet som presenteres i denne publikasjonen ikke vil stemme overens hverken med antallet eller typene i de etterfølgende arbeidene. Utgravningene på Rødsmoen ville aldri ha kunnet bhtt gjennomført uten den store interessen og entusiasmen hos de som arbeidet i felt. Gjennom disse sommersesongene var jeg heldig å ha med meg en meget erfaren gruppe feltledere. Eivind Klubbenes og Geir Atle Olsen hadde det pågangsmotet og den entusiasmen som var nødvendig i registreringsfasen. Utgravningene av tuftene bød på mange metodiske problemer. Feltlederne i denne fasen av prosjektet; David Sjmpson, Ove Olstad og Geir Atle Olsen, gjorde disse utfor­ dringene om til spennende problemstillinger som har beriket resultatene bety­ delig. Kapittel nummer 5, 6 og 7 er i hovedsak basert på innberetninger skrevet av de nevnte feltledeme. Samtlige deltakere under feltarbeidet (appendiks 3) takkes for at det a]dri inntraff et kjedelig øyebl].kk under utgravningene på Rødsmoen. En spesiell takk rettes til Anne Kathrine Dingstad, som tok sjansen på å leie ut sine fine jaktkoier til bruk som feltstasjon for en gjeng med møkkete arkeologer. I etterarbeidsfasen vil jeg gjeme få takke Anne Karin Hufthammer, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, for det gode samarbeidet når det gjaldt hånd­ teringen av det store beinmaterialet fra Rødsmoen. Dessuten takkes Per Henning Bjerve, FrG, for fi.amstillingen av kartene i kapittel nummer 3 og Anne Sætren for den språklige bearbeidingen av manuskriptet. Det har tidevis vært tungt å arbeide ved Rødsmoprosjektet, og det hadde vært betydelig tyngre uten samarbeidet med Lars Erik Namio, Jostein Bergstøl, Bodil Holm Sørensen og lnga Bjømstad. Den største takken går likevel ti] Jakob for hans store forståelse for at pappa en gang i blant har vært nødt til å gå ut og finne steiner i skogen. Det foreliggende manuskriptet er skrevet i tiden mellom april og juni 1997. Alle eventuelle feil er undertegnedes ansvar alene. Oslo, juni 1997 Joel Boaz H"OLD 1. INNLEDNING 1.1. Prosjektets bakgrum 1. 2. Prosjektets organisering l.3.Prosjektområdet 1.4. Klimautvikling 2. STEINALDEREN I HEDMARK 2.1. Kulturhistoriske studier 2.2. Vassdragsfasen 2. 3. Forskningsinitierte undersøkelser 3. REGISTRERINGENE 3.1. Registrering av tufter 3.2. Registreringer av åpne lokaliteter 4. UNDERSØKELSESSTRATEGI 4.1. Prioriteringer 4.2. Problemstillinger ved undersøkelsene av groptuftene 4. 3. Feltmetode 5. GROPTUFTER WD PERSMYRA 5.1. R21 5.2. R37a 5.3. R38a 5.4. R39 5.5. R112 6. ÅPNE LOKALITETER VED PERSMYRA 6.1. R517 6.2. R518 6.3. R5]9 6.4. R520 6.5. R581 6.6. R582 7. LOKALITETER OG GROPTUFT LANGS RENA 7.1. R553 7.2. R559 7.3. R567 8. FORELØPIGE KONKLUSJONER 8. ] . Tuftenes konstruksjon 8.2. Bosetning, ervervsøkonomi 8.3. Tilpasningsformen ved Persmyra 8.4. Problemstillinger for det videre forskningsarbeidet 8.5. Avslutning Summary Ljtteratur 145 Appendiks 1. Faunal material fi.om the stone age excavat£ons at Rødsmo Appendiks 2. Functional analysis of lithic implements 149 159 Appendiks 3. Deltakere i steinaldenegistreringer og utgravn­ inger 1994 ­1996 på Rødsmoen. 165 Appendiks 4. ]4C­datering fra steinalderseksjonen ved Rødsmoprosjektet 167 Appendiks 5. Liste over figurer 169 1. INNLEDNING 1.1. PROSJEKTETS BAKGRUNN Som et ledd i utbygging av hovedflyplass 1.2. PROSJEKTETS 0RGANISERING Bodil Holm Sørensen b]e ansatt som på Gardermoen vedtok Stortinget 8. oktober 1992 at Søndenfieldske dragonregiment prosjektleder med ansvar for administrasjon, samt delprosjektledelse for marginalboset­ (Kavaleriet) , Hærens jegerskole og Trandum tekniske verksted skulle flyttes til Rødsmoen i Åmot kommune, Hedmark. Hedmark fylkeskommune anmodet Universitetet i ning i jemalderen og mjdde]alderen. Prosjekt­ prosjektleder for utmarksbruk i jernalderen og middelalderen. Joel Boaz ble ansatt som Oslo , ved lnstitutt for arkeologi, kunsthistorje prosjektmedarbeider og delprosjektleder for og numismatikk (IAKN), om å foreta regis­ trering av autoinatisk fredete kulturminner steinalderbosetning.1. junl Boaz prosjektlederstimngen etter Bodil Ho]m på Rødsmoen. Universitetets Oldsaksamling utførte registreringene sommeren ]993 bosetning. Prosjektmedarbeider Joste].n (Oldsaksamlingen 1993). Disse regjstrerjngene påviste et betydeljg antall fomminner som ville koinme j konflikt med Forsvarets planlagte utbygging. Univer­ sitetets Oldsaksamlings styre vedtok 22. november 1993 å opprette Rødsmoprosjektet. 23. mars 1994 vedtok Universitetets O]dsak­ medarbeider Lars Erik Narmo ble del­ 1996 tiltrådte Sørensen, med fortsatt ansvar for steinalder­ Bergstøl overtok som delprosjektleder for marginal bosetning i jerna]deren og middel­ alderen etter Bodil Holm Sørensen. Rapportene fra delprosjektene «marginal­ bosetning j jernalderen og middelalderen» og «utmarksbruk i jernalderen og middel­ alderen» utgis separat i Varia­rekken samling frigivelse av de automatisk fredete kulturminnene under forutsetning av at det ble foretatt arkeologiske undersøkelser forut for utbyggingen, samt at tiltakshaver dekket kostnadene til undersøkelsene i henhold til lov om kultuminner av 9. juni 1978. Universitetets Oldsaksamlings styre opp­ nevnte 14. februar 1994 følgende styrings­ (Bergstøl 1997; Namo 1997). gruppe for det arkeologiske Rødsmo­ prosjektet: Førstekonservator PerTy Rolfsen, Universitetets Oldsaksamling (formann); Tidl. direktør Tore Fossum, Norsk Skog­ bruksmuseum; Forsker Jan Henning Larsen, Etter krav om avkortning fra FrG, ble det opprjnnelige budsjettet redusert og dette medførte at prosjektet avsluttes den 30. juni 1997. Den tota]e budsjettrammen utgjør kr Unjversitetets Oldsaksamling; Kultur­ vemleder Elisabeth Seip, Hedmark fylkeskommune og Professor Einar Østmo, Universitetets Oldsaksamling Rødsmoprosjektet var opprjnnelig p]anlagt gjennomført i tidsrommet 1. januar ]994 til 31. desember 1997, med feltarbeid i 1994, 1995 og 1996 samt supplerende feltarbeid i 1997. Avsluttende etterarbejd skulle skje i 1997. Det oppr].nnelige budsjettet utgjorde kr.18.600.000,­i 1993­kroner. 14.600.000'­. Feltarbeidet startet opp 8. juni 1994. Undersøkelsen i 1994 gjaldt hovedsakelig områdene omfattet av «Kommunedelplan for Rødsmoen, del 1: lejrområdet» og «Forslag til kommunedelplan for Rødsmoen, del 11: øvelsesområdet», samt «Forslag til regul­ eringsplan for Nesvangen/Støa». Undersøk­ 7 l;igiir 1. Pros.jektområdet på Rødsmoen 8 elsene i 1995 og 1996 fant sted i områdene omfattet av «Kommunedelplan 1995­2002, planforslag juni 1995.» Undersøkelsene i 1996 ble gjennomført innenfor områder som fremgår av «Kommunedelplan 1995­2002 for Åmot kommune, planforslag juni 1995». I 1996 ble det dessuten foretatt undersøkelser i området omfattet av reguleringsplan for Rena flyplass med hoppfelt. For en grundigere redegjørelse vedrørende Sand­ og grusområdene er dominert av furu­ skog, med undervegetasjon bestående av mose og lyng. I midtre del av prosjektområdet er det middels fuktig grunn, og det er tett blandingsskog av gran, furu, og løvtrær. Det går flere elgtrekk gjennom området, hvorav de fleste i øst­vestlig retning. Det finnes for øvrig rådyr, bever, hare, bjørn, storfugl m.m. innenfor området. I bekken Ygla og i Rundalssjøen er det ørret, røye og prosjektets bakgrunn og historikk vises det til Rødsmoprosjektets årsrapporter for 1994, 1995 og 1996 (Rødsmoprosjektet 1995, sik. 1996a,1996b). Høegs pollenanalytiske undersøkelser fra Rødsmoen (Høeg 1996), er basert på 5 1.3. PROSJEKTOMRÅDET Prosjektområdet ligger øst for Glomma og pollenprøveserier med 23 [4C­dateringer. Høeg (1996:54­55) mener at isen trakk seg vest for elva Rerm. Det høyeste punktet innen­ forområdeterYglekletten(564m.o.h.),mens laveste punkt ligger ved møtet mellom elvene vekk fra Rødsmoenområdet ca. 9000 BP. I de første 200 årene etter dette, fantes det en •kuldetålende pion6rvegetasjon som besto av Rena og Glomma, ca. 220 m.o.h. (figur 1). urter og busker. Ved 8800 innvandret bjørk Den sørligste delen av prosjektområdet er i hovedsaksmåkupertterrengsomvekslermel­ lom morene, myr og fiell. I den midtre delen (Betula), £uru (Pinus) og hasse\ (Corylus). Denne skogen antas å ha vært tett. I tids­ rommet mellom 8000 ­ 5500 BP innvandret flere løvtrearter (bl.a. or, alm og eik), men utbredelsen av disse artene var begrenset, og skogen besto fremdeles hovedsakelig av furu og bjørk. Klimaet ble trinnvis kjøligere og fuktigere mellom 5500 ­ 1400 BP, og etter 5500 ble løvtreartene sjeldnere. Høegs ( 1996: 57) tolkning av resultatene fra av området fimes det mektige morenemasser, som gradvis går over til slakere landskaps­ former. Langs elva Rena er landskapet dominert av avsetninger og landskapsfomer dannet etter siste istid. Disse består bl.a. av mektige, grusholdige breelvavsetninger, eskere og dødisgroper. Langs Glomma er det store sandholdige breelvavsetninger. Berggrunnen er dominert av sandstein, skifer og konglomerater. I den sentrale delen av prosjektområdet og nord for Stavlia, finnes det en sone med skifer og kalkstein. Her er det en rik vegetasjon, dominert av granskog. 1.4. KLIMAUTVIKLING prøveserieneindikererathusdyrkomtilRøds­ moen før 4300 BP, med en mer intensiv husdyrbeiting i tiden rundt 3700 BP, samt i tidsrommet mellom 3300­1900 BP. Det ble dessuten tiort funn av spredte kornpollen i tidsrommet etter 4250 BP. 9 10 2. sTErNALDEREN I HEDMARK Det har vært utført forholdsvis få under­ søkelser av steinalderlokaliteter i Hedmark, men dette tidsrommet av forhistorien har vært gjenstand fof studier av flere forskere. Disse studiene kan deles inn i tre faser; kultur­ historiske undersøkelser, vassdragsunder­ søkelser og problemrettede undersøkelser. Disse ulike arbeidene utgjør ikke bare ryggraden i dagens kunnskap om Hedmarks steinalder, men gjenspeiler også viktige trekk ved de endringene som har foregått innenfor arkeologisk forskning i løpet av de siste 50 årene. var «... leilighetsvise vandrjnger inn over landet.» Hagen (1946:60) mente at ingen av de gjenstandene som kume stamme fra eldre steinalder, var entydige nok til å påvise bosetning i eldre steinalder i Hedmark. Begge forskeme (Bjørn 1934:3; Hagen 1946: 9­11 ) trekker fram funnene på Svarstad (C.23031 a­f) som eksempler på Nøstvet­ økser. Disse «øksene» har morfologisk sett en fom som ligner Nøstvetøkser, men ut fra både råstoff (kvartsitt) og teknologi klassifi­ seres disse best som kjemer benyttet innenfor en overflateretusjteknologi (Mikkelsen og Nybruget 1976: 98­100). 2.1. KULTURIIlsTomsKE STUDIER Den første som tok opp steinalderen i Hedmark til diskusjon, var Anathon Bjøm i 1934. Anders Hagen videreførte dette arbeidet i 1946. Begge disse forsknings­ arbeidene var basert på typologi og spredning av løsfunn. De enkelte gjenstandenes morfo­ logi utgjorde det primære datagrunnlaget, og gjenstandene ble sett på som et uttrykk for en tilhørighet innenfor en bestemt arkeolo­ gisk kultur. Ut fra sammenligning med andre deler av Norge og Norden var det mulig å sette fumene im i et kronologisk rammeverk og demed bestemme den kulturelle tilhørig­ heten, samt hvilket forhold funnene fra Hedmark hadde til de kjente arkeologiske kulturene. Både Bjøm (1934) og Hagen (1946) fant liten støtte for tilstedværelse av bosetning i eldre steinalder innenfor fylkets grenser. Ut fra datidens kunnskap var det få funn som kunne plasseres med sikkerhet i forhold til de kjente kulturene i eldre steinalder. Med bakgrunn i det lave antallet løsfunn mente Bjøm ( 1934 :2 8) at det ]. eldre steinalder I dag, vel 50 år etter Hagens arbeid, ville resultatene jkke ha vært så annerledes hvis undersøkelsen utelukkende skulle baseres på løsfunn. Det er et faktum at det fremdeles er svært få løsfunn fra Hedmark som med sikkerhet kan dateres til eldre steinalder. Dette bildet har med andre ord ikke endret seg vesentlig siden Hagen og Bjøms arbeider ble utført. Når disse to forskeme ikke fant grunn­ lag for en påstand om bosetning i eldre stein­ alder i Hedmark, så skyldes dette ikke bare manglende data, men også forutsetningene for hvordan en slik bosetning skulle gjenkjennes. I begge disse studiene var det forutsatt at en bosetning i eldre steinalder skulle ha den samme karakteren som de som var kjent fra kystområdene; enten Fosna e]ler Nøstvet. Ut fra slike forutsetninger var en bosetning i dette tidsrommet, uten den samme type gjenstander som ]. kystområdene, «usynlig». Selv om indikasjonene på bosetring i eldre steinalder var få, så var sporene etter men­ nesker i yngre steinalder langt tydeligere i Hedmark. De fleste av disse funnene var mor­ m Figur 2. Steinalderfiinn fta Hedmcmk. Fui'm tilhørende A). jordbrukskulturer, 8) f;angstkulturer (Etter Hagen 1946: fig 11 og 111.) fologisk sett identiske med typer som var kjent fra yngre steinalders jordbrukskulturer i andre deler av Norden. Det var blitt gjort funn av 5 tynnakkete og 5 tykknakkete flint­ økser fra den første perioden av neolitikum (Hagen 1946:60). Disse ble likevel ikke sett på som en indikasjon på fast bosetning: «Bortsett fra streiftokter og jaktferder mot store deler av innlander har megalittbøndene neppe nådd ut over de faste bygder ved den 12 indre Oslofiord» (Hagen 1946:61 ). Et større antall løsfunn av økser var kjent fra den neste fasen av yngre steinalder, båtøkskulturen. Den siste fasen av yngre steinalder, som er karakterisert ved skafthulløkser og flintdolker, viste en markert økning i antall funn fra alle deler av 9lket. I store deler av Hedmark, utgjør løsfunn fra denne fasen de eneste sporene etter mennesker i steinalderen. Et viktig trekk ved både Bjøms (1934:20­ 27) og Hagens (1946:66­85) arbeider var erkjennelsen av de store geografiske forskjel­ lene innenfor fylkets grenser. I begge arbeidene kom forskjellene mellom Solør, Hedemarken og skogstraktene klart frem. Det er svært få funn fra Mjøsområdet som er eldre enn den siste fasen av yngre steinalder. De aller fleste funn fra tidlig og mellom­ neoljtikum i Hedmark er gjort i Solør (spesielt ved Grue). I Solør og på Hedemarken er det dessuten en dramatisk økning i funn fra sen­ neolitikum/bronsealder. Fylkets skogs­ og fjelltrakter var derimot mer eller mindre funn­ tomme, med unntak av området ved Osensjøen . Ved nordenden av Osensjøen var det blitt funnet fragmenter av tidlig­ neolittiske økser, samt funn fra senere faser i neolittisk tid. Et annet moment som både Bjørn (1934: 16­18)ogHagen(1946:38­46)diskuterte,var tilstedeværelsen av skifergjenstander. Gjen­ standene, hovedsakelig pilespisser, var i stor grad begrenset til Trysil og den nordligste delen av Hedmark. Da slike gjenstander ikke fantes innenfor jordbrukskulturene, ble disse funnene tolket som et uttrykk for en helt annen, nordlig kulturform. Denne nordlige kulturen ble beskrevet som en kultur basert påjakt og fangst og klart adskilt fra de jord­ brukskulturene som var påvist i andre deler av fylket (figur 2). Disse få gjenstandene ble sett på som «1eilighetsvise jaktferder, som fra øst blev foretatt inn i disse nuværende norske grensebygder» (Bjøm 1934: 17). 2.2. VASSDRAGSFASEN Ved utgangen av 1950­tallet var det i Hedmark, såvel som i andre innlandsområder i Sør­Norge, få tegn til bosetning før ved slutten av yngre steinalder. Dette bildet kom til å endre seg betydelig i løpet av de påfølgende årene. Det ble da entydig påvist at innlandsområdene i Sør­Norge hadde vært 1 regelmessi.g bruk siden istidens slutt. Årsaken til denne endringen var de omfat­ tende arkeologiske registreringene som ble utført i forbindelse med vassdragsreguler­ inger. Disse prosjektene konsentrerte seg først og fremst om høyfiellet (Martens 1988, Indrelid 1994), men flere elver og innsjøer i Hedmark ble også registrert. Blant disse ble Rokosjøen, Savalen, Femunden, Rena, Osensjøen og Trysilelva enten helt eller delvis registrert (Mikkelsen og Nybruget 1976: 87). Det ble dessuten foretatt utgravninger ved Femunden (Bolstad 1980), langs Rena (Alsvik 1968) og ved Osensjøen (Martens 1962). Det siste vassdragsprosjektet i Hedmark var lnnerdalenprosjektet i Kvikne (Gustafson 1988,1990). Resultatene fra de første av disse vass­ dragsundersøkelsene viste store likheter med de utgravde lokalitetene på høyfjellet. De fleste lokalitetene innenfor begge områder lå ved vann og elver, ofte på «strategiske» punkter som nes og viker. De var dessuten relativt funnfattige og inneholdt svært få redskaper, mens det var store mengder kokstein på disse boplassene. De få redskapene som ble funnet, viste vanligvis at lokalitetene hadde vært 1 bruk i både eldre og yngre steinalder. Et trekk som likevel var ulikt, var at lokalitetene i skogstraktene i Hedmark inneholdt avfall og redskaper fra flere råstofftyper, mens funnene i fjellet hovedsakelig besto av flint. Tolkningen av resultatene fra de første av disse prosjektene ble gjort innenfor det samme rammeverket som ved tolkningen av steinalderlokalitetene i høyfjellet (Mikkelsen og Nybruget 1976; Mikkelsen 1978, Indrelid 1978). Dette rammeverket bygget ikke bare på likheter i det arkeologiske materialet, men også på de omfattende endringene innenfor arkeologisk teori som hadde funnet sted i løpet av 1960­og 1970­tallet. Dette omfattet de problemstillinger og metodiske orienterin­ 13 ger som ble gitt betegnelsen «ny arkeologi». Dette navnevalget var ikke tilfeldig og reflekterte en k]ar holdn].ng i forhold til den etablerte, «kulturhistoriske» arkeologien. Innenfor den nye arkeologien var ikke lenger de arkeologiske kulturene det primære forskningsobjektet. Forskningens tyngde­ punkt ble endret, slik at hovedspørsmålet ble hvordan mennesker tilpasser seg sine omgivelser. Det ble lagt vekt på målbare, kulturelt uavhengige variabler slik som f.eks. klima og befolkningsmengde. Forholdet mellom denne forskningsretningen og den foregående kan sies å utgjøres av en forskyvnin g ffa kulturer definert og avgrenset av sine redskaper til studier av redskaper ut fra deres antatte funksjon, sett på som en direkte refleksjon av kulturfrie tilpasnings­ fomer. Når det gjelder forskning innenfor eldre steinalder i Sør­Norge, kom dette forholdet mellom mennesket og dets omgivelser klarest til uttrykk i Egil Mikkelsens arbeid fra 1978 (samt Mjkkelsen og Nybruget 1976). Her er vekten lagt på hvordan mennesker kunne ha utnyttet de ressursene som var tilgjengelige innenfor denne tidperioden. De få steinalderlokalitetene som var blitt utgravd i Hedmark ga få kronologiske data, og det var bare muhg å utskille 6n fase som utgjorde hele eldre steinalder innenfor dette området. Fasen ble antatt å være samtidig med Nøstvet­ lokalitetene ved kysten. Da det var få data fra de kjente lokalitetene som kunne benyttes i en tilpasningsmodell, ble økologiske data tatt i bruk. Denne modellen var basert på når det ville være mest økonomisk å utnytte de forskjellige dyrartene i henholdsvis kyst­ og innlands­ områdene. Mikkelsen og Nybruget ( 1976: 103­104) foreslo at det i løpet av eldre steinalder var sesongvise forflytninger mellom kyst­ og innlandsområdene, hvor vintrene ble tilbrakt i innlandet og somrene 14 ved kysten. Mikkelsen ( 1978: 106) ser i tillegg muligheten for at det kunne ha vært en fast innlandsbosetning allerede i eldre steina]der. I direkte motsetning til både Bjøms (1934) og Hagens ( 1946) diskusjoner ble vekten lagt på eldre steinalder, mens yngre steinalder i Hedmark i mindre grad ble tatt opp til diskusjon innenfor den prosessuelle arkeologien. Mikkelsen og Nybruget (1976: 104­107) postulerte at i løpet av den første delen av yngre steinalder kom jeger­ sankergruppene i Hedmark i kontakt med jordbruksgruppene i Oslofj ordområdet. Dette førte etterhvert til innføring av husdyrbruk. Denne modellen ble støttet av Hafstens (1958) pollenanalytiske studier i Mjøsdistriktet, hvor tolkningen indikerte tilstedeværelse av husdyr i første del av yngre steinalder, mens komdyrking ikke forekom før ved slutten av yngre steinalder. Modellen for innføring avjordbruk ble opp­ summert shk: «Hvis det var slik at de opprinnelige fangst­ gruppene begynte å drive jordbruk ved Glomma og ved Mjøsa i tidlig neolittisk tid, kan en tenke seg at dette gjorde sesong­ flytting til kysten unødvendig, eller forbin­ delsen med kysten skiftet karakter, ­ at en nå f. eks. handlet til seg slipte flintøkser herfra (Mikkelsen og Nybruget 1976: 105).» Fangst og fiske antas her å ha vært en like viktig del av økonomien som husdyrholdet. En slik blandet økonomi tenkes å ha vært tilstede inntil den siste fasen av yngre stein­ alder. I den siste delen av yngre steinalder er Mikkelsen og Nybruget (1976: 106­107) enige med Hagen i hans beskrivelse av situasjonen ( 1946). Dagens beste jordbruks­ områder antas å ha vært befolket av jordbrukende grupper, mens skogstraktene med funn av kvartsittpilespisser er tenkt å ha vært befolket av jeger­sanker grupper som muligens kunne være en samisk bosetning. Som tidligere nevnt, så var de aller fleste vassdragsprosjektene lokalisert til Hardangervidda. Et viktig unntak var lnnerdalenprosjektet i Kvikne (Gustafson 2.3. FORSKNINGsmlTIERTE UNDERSøKELSER 1988, 1990). De fleste av de data som ble Hovedtyngden av steinalderforskningen i Sør­Norge gjennom store deler 1960­og 1970­tallet var konsentrert om under­ søkelsene på høyfiellet, mens det var for­ holdsvis liten aktivitet i Hedmark. Denne situasjonen har endret seg i løpet av 1980­ og 1990­årene, slik at det innenfor denne benyttet i diskusjonen av steinalderen i Hedmark (Mikkelsen 1978; Mikkelsen og Nybruget 1976), kom fra lokaliteter som ikke hadde vært utgravd, og hvor det ikke var noen tilgjengelige t4C­dateringer. Under­ søkelsen fra lnnerdalen ga en rekke utgravde lokaliteter med "C­dateringer. I likhet med Dokkfløy (Boaz in press a) og Hardangervidda (Indrelid 1994) viser resul­ tatene fra lnnerdalen at området ikke var i kontinuerlig bruk gjennom hele steinalderen. Utnyttelsen er preget av å ha vært i bruk i bestemte faser, mens det i andre faser ikke finnes tegn til bosetning. Den tidligste bosetningsfasenliggervedÅlbusetrerettover grensen til Trøndelag. Her ble 2 lokaliteter datert til tidsrommet ca. 8800 ­ 8500 BP. (Gustafson 1986:23). Den neste bosetningfa­ sen er den mest intensive og varer fra ca. 7400 ­6800 BP. (Gustafson 1988:57­64). Materiale fra dette tidsrommet er funnet ved lnnerdalen, Falningsjøen og Bukkhameren (Gustafson 1990). I likhet med materialet fra samme tidsrom ved Dokkfløy (Boaz in press a) inneholder funnmaterialet artefakter av mange ulike typer råstoff. Et uvanlig trekk ved disse lokalitetene er tilstedeværelsen av nedgravde groper som inneholdt brente bein. De identifiserte beinrestene stammer fra elg og fragmenter fra hele dyrekroppen er repre­ sentert. Beinmaterialet ved hellerlokaliteten Bukkhameren, er tolket som en spesiahsering på fangst av bever (Gustafson 1990:28­32). Det er svært fa dateringer fra yngre steinalder i lnnerdalen, noe som skiller denne under­ søkelsen fra både Dokka­ (Boaz in press a) og Hardangerviddaprosjektene (Indrelid 1994). perioden har vært flere undersøkelser i Hedmark enn på Hardangervidda. Under­ søkelsene i Hedmark skiller seg også ut ved at de har vært forsknings­ og ikke forvalt­ ningbaserte utgravninger. De problem­ stillinger og forskningsobjekter som er blitt valgt, har vært bestemt av forskere, ikke utbyggende instanser. Disse forsknings­ iritierte undersøkelsene omfatter 2 under­ søkelser av groptufter fra steinalder ved Svevollen, (Mikkelsen 1989a, Fuglestvedt 1992,1995), og Sjurseikes (1994) under­ søkelse av et jaspisbrudd i Flendalen. Jaspisbruddet i Flendalen Jaspisbruddet i Flendalen, Skardlia, Trysil kommune, ble registrert og undersøkt i 1984 av Egil Mikkelsen. En trekullprøve fra disse undersøkelsene ble ]4C­datert til 6790 + 100 BP. Videre undersøkelser ble foretatt av Sjurseike i 1990 ­1991 (Sjurseike 1994:64­ 65). Sjurseikes analyse inneholder både en teknologisk analyse av materialet fra selve bruddstedet, såvel som en oversikt over spredningen av lokaliteter med jaspis i Hed­ mark og i nærliggende deler av Sverige. Resultatene fra de teknologiske analysene viser at grovtjldamingen av kjemer; avslags­ kjemer av tuff, og flekke­ og mikroflekke­ kjemer av jaspis, skjedde ved bruddstedet (Sjurseike 1994:104). Dessuten viser analysen av de ulike lokalitetene medjaspis, at produksjon av mikroflekker og flekker har foregått der (Sjurseike 1994: 104). 15 Den begrensede spredningen av jaspis i innlandsområdene, spesielt sett i forhold til jaspismangelen ved kysten, kan tolkes slik: Groptuftene på Svevollen Sjurseikes undersøkelser tok for seg et utradisjonelt datamateriale, og det samme kan også sies om undersøkelsene på Svevollen «1 en situasjon hvor nye symboler tas i bruk, kan både fargen rød og et nytt råmateriale etter min mening ha vært viktige symbolbæ­ rere. Dersom det har foregått en gradvis etablering i området, kunne nettopp brudd i flintbruk være et dramatisk brudd i en lang tradisjon. Nytt råstoff kan derfor være en viktig markør av sosial tilhørighet» (Sjurseike 1994: 146). Forekomsten av små mikroflekkekjemer viser at den siste reduksjonen har skjedd ved bruddstedet. «Bruddet kan derfor også ha vært et sted for kumskapsformidling av både funksjonell og rituell karakter (Sjurseike 1994: 149).» Et slikt rituelt aspekt ansees å indikere at bruken avjaspis involverte strenge normer, og at disse reflekterte kontroll og eiendomsrett i samfunnet (Sjurseike 1994: 150). (Mikkelsen 1989a, Fuglestvedt 1992,1995). Som diskutert ovenfor, var de registrerte lokalitetene i Hedmark åpne lokaliteter som ble tolket på samme måte som de som man kjente til fra høyfjellet. Det var derfor oppsiktsvekkende da Mikkelsen ( 1989a) fore­ slo at lokalitetene på Svevollen kunne tolkes som vinterboliger. Mikkelsen beskrev struk­ turene som tilsvarende de såkalte «skårv­ stensvaller», som lenge hadde væil kjent fta Nord­Sverige (Lundberg 1985a, 1985b, 1986; L6tlman 1986). Svevollen 1 ble utgravd av Egil Mikkelsen mellom 1984 og 1987 (Mikkelsen 1989a). Det var tilstedeværelsen av to struktuer som gjorde at Mikkelsen fant tolkningen «skårv­ stensvall» relevant. Den første var en mødding som besto av « . . . en voll av sand, blandet med mye flint, brente dyrebein, tre­ \ T.gn' ®,, '. , i 0 q. T T T 6f ­... er n~im.n..e`.nn .v ilo i iTili ­.1­mqr.m.ng,b..m .­i.gi N ­ Fj .,,,. '.. H''*v",,q2 E=='=­.n.­­­w EE s..'­' ,„, Bs,.­,,pz t 1 1 t T al 7. 7 SVEVollEN ], plari. H.radspygd, Elv.rum k.. H.Ornark UlqLr~..A.~ 1.« .1..7 (..1 N.md­n . Figur 3. Plantegning av Svevollen I (etter Mikkelsen l989a.. figur J). 16 kull og skjørbrente steiner. Vollen var omkring 50 cm. tykk» (Mikkelsen 1989a:39). Den andre strukturen var en forsenkning som ble tolket som en rest etter en form for boljgkonstruksjon. Denne hadde en uregelmessig oval form med følgende mål; ca. 4,5 ­ 5 meter NØ­SV og ca. 3 meter NV ­ SØ. Selve nedsenkningen var synlig i profilen. Den avtegnet seg som et grått sandlag som «...skilte seg klart ut fra de skrå kantene og vollene omkring, som besto av brun sand» (Mikkelsen 1989a:39). Et annet viktig trekk ved disse strukturene var forekomsten av store mengder brente bein i møddingen. Beinmaterialet besto hoved­ sakelig av brente bein fra elg og bever. I gjenstandsmaterialet ble det funnet mikro­ flekker og en Nøstvetøks. Det var dessuten noen yngre elementer tilstede i form av tverrpiler. To '4C­dateringer plasserte boset­ ningen i tidsrommet 5500 ­ 5300 BP (Mjkkelsen 1989a:44). var i stor grad i overensstemmelse med de fra Svevollen 1. Det er likevel en markert forskjell i hvordan Fuglestvedt (1992,1995) og Mikkelsen ( 1989a) tolket disse strukturene. Fuglestvedt (1992:72­75, 1995:100) forklarte både Svevollen 1 og 11 som resultat av bosetning i naturlige forsenkninger i terrenget. Det vil si at gropene på Svevollen 1 og 11 var naturlige nedsenkninger som hadde bljtt tatt i bruk ti] boplassaktiviteter. Nedsenkningene var der­ etter blitt utvidet ved gjentatte utrenskninger av avfall, bein og skjørbrent stein. Møddingene var således blitt formet som re­ sultat av opprenskning i bunnen av nedsenk­ ningene og utkasting av materiale ffa gropene. Selv om det var uenighet omkring hvorvidt disse konstruksjonene var tufter, så var tolkningen av konstruksjonenes rolle innenfor et bosetningsmønster relativt like. Mikkelsen ( 1989a: 49­53) tolket tuftene som rester etter vinterbosetninger, mens Ingrid Fuglestvedt begynte i 1989 under­ Fuglestvedt (1995: 104­105) ikke ville ute­ søkelser av Svevollen 11, ca. 50 meter øst lukke bosetning i andre årstider. Begge så for Svevollen 1. Utgravningene på Svevollen bosetningen på Svevollen i forhold til seson­ vis flytting mellom kyst­ og imlandsområder, 11 var mindre omfattende em de på Svevollen 1 og besto hovedsakelig av en sjakt gravd gj ennom tufta og møddingen. Funnmaterialet både bein og stein, såvel som dateringene, a ,, " VUU'.V.JL.E'J'J'JVL'|'J „ VV( ,` men Fuglestvedt (1992: 176­180) la likevel vekt på muligheten for økt bofasthet i imlan­ det mot slutten av eldre steinalder. ', '( „ ', ', '."®' ....:...:_._._._._._._=:...:.­­.­­..,i+=­.:t.1`._.*..­­­­­­­:.­r . `L =.­...­.­?...­,=­­'å:"..:u­.T=.£­­­­. ­­­­­­­­.. ­­­.. ­­ .. ­.. ­.. ­`=:=­­=­.:===:==.­=,­=.=­.=­==== :_ :.="­..:.:.1."­. ­ . ­. ­ ­­=.`­=­­­=.­.= ­­.. . . ­i­=..­=.:.­­.­. = ­­ . ­l*,Ne, .®^'e,,'.,.A, '17.~d.' m...".­" ..` E3 GJl ma EE ­v. ­ , ­ ".­ . . .ft`­­­­­­­­­­­­` . . . ....~f¥........+.:......:`_„_.:._­.=..... . . D e,'b­ ­. EE '.­." q ,.­v,,,.,r. q Figur J. Profiltegninger gjeniiom møddingen og tufta pa Svevollen I (eiter Mikkelsen 1989a:figiir 5). 17 " 18 3. REGISTRERm¥SENE I lys av diskusjonen omkring tuftene på Svevollen, var det oppsiktsvekkende da de første registreringene på Rødsmoen påviste tilstedeværelse av lignende strukturer (Oldsaksamlingen 1993). For å komme videre i forståelsen av det kultuhistoriske forløpet i Hedmark var det "7dvendig å prøve å oppklare uenigheten mellom Mikkelsen (1989a) og Fuglestvedt (1992,1995). Hvis disse strukturene kunne tolkes som tufter, hadde dette avgjørende konsekvenser for hvordan man tolket viktige trekk ved Hedmarks steinalder. Uansett om de kume tolkes som tufter eller ei, var det klart at de representerte noe helt annerledes enn de åpne lokalitetene som har vært det vanligste sporet etter steinalderbosetning i Sør­Norge. Det var dermed klart fra prosjektets begynnelse at disse tuftene ville bli prioritert høyt. Det var derfor viktig å få avklart om det fantes flere tufter innenfor prosjekt­ området. Denne oppgaven ble gitt høyest prioritet i registreringsarbeidet. Det var også viktig å få data om spredningen av åpne lokaliteter innenfor prosjektområdet, og denne oppgaven ble gitt annen prioritet. Men det var i tillegg åpenbart fra prosjektets be­ gynnelse at med en stønelse på prosjektom­ rådet som varierte fra 35 ­ 75 km2, så ville det ikke være mulig å finne alle åpne steinal­ derlokaliteter innenfor området. I det følgen­ de vil det bli redetiort for registreringsstrategi og resultater, først angående tuftene, deretter etterfulgt av en diskusjon omkring de åpne lokalitetene. 3.1. REGISTRERmG Av TUFTER Strate8i Registrering med det formål å lokalisere groptufter fra steinalderen er langt enklere ennåpåviseåpnesteinalderlokaliteteriskogs­ områder. Dette skyldes først og fremst at tuftene er synlige på overflaten. De er dessuten vanligvis markert med klare voller. Siden prosjektområdet hadde blitt grundig registrert med hensyn til kulturminner fra jern­ og middelalder av delprosjektene «Utmarksbruk» og «Marginal bosetning,» kume disse resultatene tas i bruk. Den første fasen av registreringsarbeidet gikk derfor ut på å kontrollere registreringene av groper (kullgrop, fangstgrop og grop med ukjent fimksjon), for å sikre at ingen av disse faktisk var groptufter eller opprinnelig hadde vært groptufter, som senere var benyttet til andre formål. Vollene til de tidligere registrerte gropene ble undersøkt med jordbor eller spade for å påvise eventuell tilstedværelse av kokstein eller avslagsmateriale. Resultater fra undersøkelser av lignende tufter i Sverige, såvel som på Svevollen og de foreløpige resultatene fra Rødsmoen viste at disse strukturene ikke var tilfeldig plassert i landskapet. Spredningen av disse strukturene viste en klar sammenheng mellom lokalisering og tilgang til vam, samt i mindre grad tilknytning til elgtrekk. De deler av prosjektområdet som oppfylte disse kriteriene, ble plukket ut for en mer intensiv registrering. Innenfor disse områdene pågikk det parallelt registreringer av groptufter og åpne lokaliteter. Resultater I 1993 var det blitt registrert 10 groptufter, hvorav 5 av disse var registrert som mulige tufter. Disse objektene var i stor grad lokalisert til Kildesaga og Persmyrkoia (figur 1). En enkelt tuft var registrert ved Dulpemoen og 2 mulige tufter var registrert 19 innenfor leirområdet. Under prøveutgravnin­ ger i 1994 ble de to mulige tuftene innenfor leirområdet (R170 og R172) avkreftet som tufter (innberetning ved Geir Atle Olsen). Tuften ved Dulpemoen viste seg å være en åpen lokalitet som var blitt berørt av en rotvelt (R274). En groptuft (R244a) og en koksteinsrøys (R247), var blitt registrert ved Kildesaga. Ved videre undersøkelser (prøvestikking), viste R247 seg å være en åpen steinalder­ lokalitet. R246 som var blitt registrert som kullgrop, viste seg å være en groptuft som var blitt gjenbrukt som kullgrop. I bunnen av tufta var det riktig nok et tykt kullag, men i vollen ble det funnet kokstein, flintavfall og brente bein. I 1993 var tre objekter registrert som grop­ tufter (R23, R39 og R112) ved Persmyra. Tre andre objekter var blitt registrert som mulige tufter. Under prøvestikking ble to av disse (R29 og R30) omdefinert til grop med ukjent funksjon. Under prøvestikking i den tredje, R113, ble det funnet et stykke flint, men ingen kokstein. Undersøkelser i 1995 viste at R 1 13 var en fangstgrop (innberetning ved David Simpson). Undersøkelsene av de øvrige gropene ved Persmyra viste at R37a som opprinnelig var blitt registrert som fangstgrop, i realiteten var en groptuft. Prøvestikking ved R38a viste at det under vollen lå kokstein og flintavslag, og gropen ble dermed redefinert til groptuft. Under registreringsarbeidet ble ingen andre registrerte groper omdefinert til groptufter. Det var flere områder som pekte seg ut som lovende, for eksempel rekken av fangstgroper ved Kildesaga og rekken av kullgroper nord for Yglekletten. Resultatene av oppfølgende undersøkelser av disse tidligere registrerte gropene, samt leting etter nye groptufter, var likevel negative. Målrettede registrerin8er etter tufter ved bekker og vann, ga med ett umtak negativt 20 resultat. Ved registreringer langs elva Rena ble en groptuft, R559, påvist. Registeringene langs hele lengden av bekkene Ygla og Røa, samt ved innsjøene Yglesjøen og Rundalsjø­ en, ga negative resultater med hensyn til tuf­ ter. Resultatene fra registreringer etter tufter er oppsumert i tabell 1. PERSM" R23 R37a R38a R39 opprinnelig registrert som fangst­ 8rop opprinnelig registrert og @ enbrukt som fangsgrop R112 KILDESAGA R244 R246 RENA opprinnelig registrert og gjen­ brukt som kullgrop R559 Tabell 1 : Gropiufter i prosjektområdet. 3.2.REGISTRERINGER AV ÅPNE LomLITETER Strategi 1 sømorsk sammenheng har registrerings­ strategi vært et viktig tema ved alle vass­ dragsprosjektene. Det har i disse prosjektene alltid vært nødvendig å velge ut et antall objekter for videre undersøkelser. Registreringsstrategi blir da avgjørende for det grunnlaget som valg av objekter til opp­ følgende undersøkelse tas fra, og for evalueringen av i hvilken grad resultatene fra disse utgravningene kan benyttes ved generaliseringer over større områder. De fleste steinalderundersøkelsene i innlandsområdene av Øst­Norge har vært for­ valtningsprosj ekter tilknyttet planlagt vass­ dragutbygging. Dette innebærer at disse vet noe om hva mennesker i steinalderen prosjektene fant sted i dalfører som var egnet gjorde når de var mer enn 20 meter vekk fra vann. Det å finne fram til lokaliteter som ikke er tilknyttet vann, vil tilføre ny kunnskap om steinalderen og utgjør samtidig en stor utfordring. Mange ulike registreringsstrategier kunne ha vært benyttet på Rødsmoen. Som nevnt ovenfor, har vanligvis registreringene vært konsentrert om områder ved innsjøer eller elver, men altemative strategier har også vært til slik utbygging. Det vil si daler med en morfologi som var egnet til vannmagasiner og hvor det i tillegg var nok fall i terrenget til å drive turbiner. Det er dessuten et viktig poeng at disse i stort grad var lokalisert til relativt avsidesliggende dalfører og vassdrag, som demed ikke tilhørte de mest sentrale bygdelag. I deme sammenheng er Rødsmoen unik, fordi prosjektområdet ikke er definert av et vassdrag. Også dette prosjektområdet ligger likevel mellom to store og sentrale elver, Rena og Glomma. De tidligere vass­ dragsprosjektene hadde funnet sted i høyfj ellet , eller i høyereliggende skogstrakter benyttet i Norge (Bang­Andersen 1987; Bjørgo 1986; Bjørgo et. al. 1992). De store furumoene som dominerer landskapet på østsiden av prosjektområdet inviterte til systematisk prøvestikking. Disse moene (Dokkaprosjektet). Rødsmoprosjektet ga demed den første sjansen til å registrere et større, sammenhengende område i de lavere­ liggende skogstraktene. Slik sett var mulig­ heten til stede for å fime steinalderlokaliteter i landskapstyper som ikke hadde vært under­ kunne ha vært ideelle for denne typen registrering, med prøvestikk plassert med forhåndsbe stemte intervall er. Slike registreringsteknikker er ressurs­ krevende. I 1994, da hovedtyngden av steinalderregistreringene fant sted, utgjorde søkt tidligere. En undersøkelse av denne typen «nye» prosjektområdet ca. 75 km2. For å utføre en grundig, systematisk prøvestikking, bør man operere med et intervall på maks. 5 meter mellom stikkene. Intervaller av denne stønelsesorden eller mindre, ville ha vært nødvendig siden mulige lokaliteter på moen sannsynligvis ville ha vært små. Ved et slikt områder innebar likevel mange utfordringer. Gjennom erfaringene fra vassdragsregistre­ ringene hadde det vært mulig å komme ftam til et lokaliseringmønster for steinalder­ lokaliteter. Innenfor dette mønsteret er vam et nøkkelbegrep. Lokalitetene er gjeme loka­ 1isert til vam; bekker, imsjøer og elver. Ved å benytte dette mønsteret som utgangspunkt, har det vært mulig å påvise mange stein­ alderlokaliteter i innlandsområdene. De stedene ved innsjøer og elver hvor man kan vente å fime steinalderlokaliteter, er lett æen­ kjemelige. Vannet gir i tillegg en økologisk forklaring på hvorfor lokaliteten ligger akkuat der den ligger. Dette lokaliserings­ mønsteret reduserer dessuten størrelsen på det området som skal registreres. Problemet er at de lokalitetene vi kjenner til, i stort grad er påvist ved bruk av dette mønsteret, noe som gjør at vi fremdeles ikke prøvestikkingsintervall, vil dette bety 40.000 prøvestikk pr. km2, noe som ville ha medført 3.000.000 prøvestikk innenfor et prosjektområde på 75 km2, ikke medregnet hindringer. En optimistisk beregning tilsier at 1 prøvestikk bestående av graving og sålding, tar ca. 20 minutter og slike registre­ ringer kan da beregnes til å utgjøre ca. 27.000 ukeverk. Selv om en fullstendig gjennomføring av systematisk prøvestikking var umulig, kunne et antall mindre områder ha vært registrert ved slike systematiske metoder. En slik strategi ville etter all sam­ synlighet ha gitt spennende resultater. 21 Registreringsstrateglen med hensyn til åpne steinalderlokaliteter var påvirket av to faktorer. Det første var av praktisk art; tids­ presset og den begrensede arbeidskraften som var tilgjengelig. Den andre faktoren var bestemmelsen om å prioritere tufter framfor videre undersøkelser av åpne lokaliteter. (Dette vil det bli næmere redegjort for ned­ enfor). Rødsmoprosj ektets hovedprioritering i 1994 var pålagt å omfatte registrering og utgravning innenfor leirområdet, på grunn avatutbyggingenherskullestarteoppsamme høst. Det var dermed lite arbeidskraft tilgjengelig for steinalderregistrering i de øvrige delene av prosjektområdet. Det tilgjengelige mannskapet tillot bare de regis­ trerjngene av tufter som er nevnt ovenfor, samt en tradisjonell, intuitiv prøvestikking langs bekker, større myrdrag og elver imenfor prosjektområdet. I tillegg ble det prøvestukket i områdene i umiddelbar nærhet av fangstgropsystemene ved Kildesaga og Persmyra. En oppfølgende og mer intensiv registrering i 1995 og 1996 ville ha påvist flere lokaliteter, men slike registreringer ville ha gått på bekostning av utgravningene av tuftene. Metode Steinalderregistreringenebleutførtavetlag som besto av den ansvarlige prosjekt­ medarbeideren, en feltleder, en feltassistent og i perioder en eller flere feltarbeidere. Prøvestikkene var normalt på ca. 60 cm i diameter og ca. 50 cm dype. Alle løsmasser ble såldet gjennom såld med 4 x 4 mm maskevidde. Løsmassene ble vamsåldet hvis mulig, ellers ble de tørrsåldet. Funn av skjørbrent stein ledet til mer intensiv prøvestikking, inntil avslagsmateriale ble påvist. Hvis avslagsmateriale ikke ble påvist etter ca. 6 prøvestikk, ble lokaliteten registrert som lokalitet med skjørbr'ent steln. I det indre av Østlandet er det vanlig å finne lokaliteter 22 som bare inneholder kokstein. Det har vært en stadig stigende mistanke om at disse kan representere lokaliteter fra sen­neolitikum/ bronsealder, noe som ble bekreftet ved undersøkelsen av R581 ¢fr kap. 6.5). Under registreringsarbeidet var det ikke avklart hvilke lokaliteter som ville bli berørt av en eventuell utbygging. Det å ta ytterligere prøvestikk for å avgrense lokaliteten nærmere etter at kokstein var påvist, ble derfor ansett som et unødvendig imgrep i lokalitetene. Resultater Det ble brukt totalt 27 ukeverk til registre­ ringer i leir­ og øvelsesområdet i 1994. Erfaringene fra Dokkaprosjektet viste klart at hvi s registreringene fortsatte gj ennom hele prosjektperioden, kunne man forvente en stadig økning i antallet registrerte lokaliteter (Boaz in press a). Men som det vil bli rede­ gjort for senere, fortsatte registreringene bare i et svært begrenset omfang i 1995 og 1996, noe som var en konsekvens av de problem­ stillingene som ble valgt. I det følgende vi.l det kort bli oppsummert enkelte trekk ved lokalitetenes geografiske plassering innenfor prosjektområdet. Det ble totalt påvist 94 steinalderlokaliteter og lokaliteter med skjørbrent stein (figur 5). Lokaliteter langs Rena AV de 94 påviste lokalitetene, lå 63 langs den østre bredden av elva Rena (figur 6 ­ 13). Disse lokahtetene varierte i størrelse fra noen få m2. til flere hundre m2. Flint var den mest alminnelige råstoffiypen, men flere andre råstoff, deriblantjaspis, ble også funnet. Åtte lokaliteter ble registrert som skjørbrent stein­lokaliteter (R408, R411, R416, R419, R427, R547, R560 og R575). Mange av disse plassene hadde en «klas­ sisk» beliggenhet på nes, halvøyer, steder med god utsikt, eller lignende. Men det ble også fumet mange lokaliteter på steder hvor Figur 5. ()versikt o`ier kartut.snittene. 23 612 000 100 021 15 4 11 030 120 30 14 3 020 342 7 12 38 370 011 461 100 333 931 TEGNFORHARING • Ssdmddokdftd * Sgøbrmsti ^ smdErbm EiijiiiiiiiaA.F Sdb ­ I]i]=i± FtEiiFiølrii Byøbrind nE]iiriiiiEåiƱ±EjågGii±iiii¢æ Figur 6. Lokaliteter ved B.jørkøyvelta. 24 Figw 7. Lokaliteter nordfior B.jørkøyvelta. 25 TEGNFORKIARING • SffldeAokdi" * Sbøbmsti ^ Seddmft K­r|d.p Sdh. € HedDri S =i,­=: 29„ Maa]e§tokk Dato 1 : 5000 Figur 8. Lokaliieter ved Roa. 26 m Signatur Figur 9. Lokaliteter nord fi.a Rodsbru. 27 Figur 10. Lokaliteter ved Kvarveii. 28 Figur 11. Lokaliteter yd for Søråsenget. 29 Figur 12. Lokalitet sydfor Vddstrømmeii. 30 Figur 13. Lokaliteter sydfor Deset. 31 det ikke var topografiske elementer som skulle tilsi at det fantes en steinalderlokalitet der. Den østre bredden av elva Rena består over lange strekninger av en morene. Denne skråner bratt ned mot elva og ligger ved tilnæmet nomal vannstand 5­8 meter over vannoverflaten. Morenen er flat i overkant og gir ingen form for beskyttelse. Hvis man sammenligner resultatene fra registreringene langs Rena (i antall lokaliteter pr. registrerte kilometer) med resultater fra andre innlandsregistreringer, vil man komme fram til ovenaskende resultater. 90 innsjøer og elver ble registrert under Hardangevidda­ prosjektet (Indrelid 1994: tabellene 2,18, 48, 56, 63, 68 og 81). Ved 48 av disse ble det ikke gjort funn. Antallet påviste lokaliteter fra de øvrige 42 registreringene er vist i figur 14. Det kommer her fram at det var mindre em 1.51okaliteter pr. lm på Hardangervidda. Ved Dokkfløy, hvor det ble registrert i flere faser over flere år, var det 3.03 lokaliteter pr. registrerte km. Langs Renas østre bredd ble det påvist 63 lokaliteter over en stekning på 12 km, noe som tilsvarer 5,25 lokaliteter pr. registrerte km. Det er klart at det kan være tvilsomt å sammeligne slike ulike registreringsprosjek­ ter. Det er likevel relevant å nevne at regis­ treringene langst Rena ble gjort av 3 personer (Eivind Klubbenes, Ragnar Orten Lie og undertegnede ) i løpet av en to ukers periode. Dette betyr at forskjellene ikke bare er et resultat av regi streringsintensiteten. Man kan derfor forvente at mer intensive registreringer langs elva Rena ville ha påvist ytterligere flere lokaliteter. «Innlandslokaliteter» Selv om det største antallet registrerte lokaliteter lå langs elva Rena, foregikk hovedtyngden av registreringsarbeidet langs myrer, bekker og innsjøer innenfor prosjekt­ området. Innenfor disse områdene var det langt mellom registrerte lokaliteter. Ukentlige beregninger viste at det gjemom­ snittlig her ble tatt ca. 300 prøvestikk pr. påviste lokalitet. Disse 31 lokalitetene ble hovedsakelig funnet innenfor 5 ulike områder : Dulpemoen, Kildesaga, Persmyra, Ottarsmyra og ved Rundalsj øen. Tre lokaliteter ble funnet ved Rundalsjøen (figu l5). Disse lokalitetene hadde en Figiir 14. Antall lokaliteter pr registrerte km av strandlinje. 32 Figur 15. Ijokaliteter ved Rundalsjøen. 33 Figur 16. Lokaliteter på Dulpmoen. 34 «klassisk» beliggenhet på steder hvor bekker rant i eller ut av innsjøen. Svært få fimn ble gjort på disse lokalitetene og inntrykket er at lokalitetene var relativt små, ca. i5­20 m2. Tre lokaliteter ble funnet ved Dulpemoen (figur 16). Disse ble ftnnet ved et lite tjem i tilknytning til Lykkjebekken. To av disse lå i en sandbanke på den vestre siden av tjemet, mens den tredje lå på tjemets nordre side. Seks steinalderlokaliteter og en skjørbrent stein­lokalitet (R531) ble funnet ved Ottarsmyra (figur 17). Ottarsmyra er et gjenvokst tjem. De fleste av disse lokalitetene hadde en uvanlig beliggenhet og lå på høydedrag i myra. Disse høydedragene var ofte helt omringet av myr. En av disse lokalitetene; R532, lå på toppen av Helsing­ bakken og hadde utsyn over store deler av søndre Rena. På grunn av forekomsten av groptufter ved både Kildesaga og Persmyra ble det besluttet å lete etter åpne lokaliteter innenfor disse områdene, selv om dette ikke var «typiske» områder for lokalisering av steinalder­ lokaliteter. Innenfor begge disse områdene ble det prøvestukket svært intensivt. Ved Kildesaga ble det funnet 5 åpne lokaliteter (figur 18). Tre av disse ble fumet ved fangstgropsystemer , og de 2 øvrige ble funnet ved groptuftene. Den ene skjørbrent stein­lokaliteten; R 527, var den eneste av disse som syntes å være av noen størrelse, men den var blitt ødelagt av Gårdskogsveien. Det ble videre prøvestukket intensivt i området mellom Persmyra og Risskogskoia. Her ble det påvist 9 åpne lokaliteter og 2 skjørbrent stein­lokaliteter (figur 19). Fem av disse ble utgravd, og vil bli redegjort for senere. De fleste av disse lokalitetene var små og lå mellom fangstgropene ved bekken Ygla. Det eneste unntaket fra dette var R582, som lå på en fjellterrasse 500 meter fta Ygla. I tillegg ble det funnet en lokalitet innenfor flyplassområdet, som var blitt ødelagt av FIøtningsveien. Ytterligere en lokalitet ble funnet ved Nesvangen. 35 æ_, TEGNFORHARING • Seeånaldedo±alitd ® SEjødmøti Eijiiiiiiiiii.f: sbb bpdb H.ddri S =B­N.= 29" Mae]egtokk Dato 1 : 9000 Figw 17. Lokaliteter ved Ottcnrsi'riyra. 36 Siqnatur PD Ir` . ` .` ­. , : . ­.`, 29„ Meelegtokk Dato 1 : 5000 ,,,',, . ` ' . , ­, .. " ,, .',,,,,­ m Sionatur Figur 18. I.okaliteter og tufter ved Kjldesaga. 37 Figur 19. Lokaliteter og tufter ved Persmyra. 38 4. UNDERSØKELSESSTRATEGI Som tilfellet er ved alle forvaltnings­ prosjekter, var det ikke anledning til å under­ søke alle registerte kulturminner innenfor prosjektområdet. Det var derfor nødvendig å foreta et utvalg blant de registrerte fomminnene for nærmere undersøkelse. I det følgende vil det bli redegjort for de prioriteringene som ble fortatt under de oppfølgende steinalderundersøkelsene på Rødsmoen. 4.1. PRIORITERINGER Da Rødsmoprosjektet ble igangsatt, var det meste av prosjektområdet ikke registrert når det Æaldt steinalderlokaliteter. Ved slutten av registreringene i 1994 0fr. kapittel 3) var det klart at det fantes en rik og variert bestand av fornminner fra steinalderen innenfor prosjektområdet. Materialet åpnet for muligheten til å belyse flere problemstillinger og i det følgende vil de mest aktuelle av disse diskuteres næmere. Videre registreringer En av de mest aktuelle strategiene var å prioritere registreringer. Det er ingen tvil om at en mer intensiv prøvestikking ved myrene, bekkene og innsjøene innenfor prosjektområdet ville ha påvist flere lokaliteter. Som nevnt ovenfor, kunne systematisk prøvestikking i utvalgte områder ført til interessante funn. Disse resultatene kunne ha gitt betydningsfull kunnskap om hvordan man kan påvise steinalderlokaliteter som ikke er tilknyttet vann. Den største ulempen ved dette altemativet var at med det begrensede mannskapet og tiden som var til rådighet, ville en slik prioritering i vesentlig grad ha innskrenket muligheten for en eventuell utgravningsfase. Denne typen resultater ville da ha vært interessante fra et metodisk synspunkt, men lite tilfredstillende når det gja]dt forståelsen av forhistorien på Rødsmoen. Dette skyldes at åpne lokaliteter ikke kan plasseres kronologisk før utgravning og analyse, og det ville derfor ha vært umulig å beskrive de aktivitetene som foregikk på stedet. Disse lokalitetene kunne ha vært benyttet flere ganger i løpet av steinalderen. Størrelsen på lokalitetene kan ofte være et resultat av antall besøk og ikke av de aktivitene som har foregått der. De fumene som framkommer ved prøvestikking, prøveutgravning eller delvis gravning av slike lokaliteter, er ikke nødvendigvis representative for alle bosetningsfasene eller aktivitetene på lokali­ teten. Et kart som viser spredningen av regis­ trerte lokaliteter har derfor liten verdi for forståelsen av det kulturhistoriske forløpet og kan heller sies å være en dokumentasjon av den registreringsmetoden som er benyttet. Videre registreringer ble derfor ikke prioritert, fordi det kun ville ha gitt resultater av metodisk betydning. Hvis prosj ektet hadde vært av lengre varighet, slik at både en inten­ siv registreringsfase og en utgravningsfase kunne ha funnet sted, ville dette altemativet ha bl itt gj emomført. Lokaliteter ved elva Rena Et av de enkleste altemativene ville ha vært videre undersøkelser av de mange steinalder~ lokalitetene langs elva Rena. Dette ville ha gitt et interessant og sammenlignbart materiale i forhold til de tidligere vassdrags­ prosjektene i høyfiellet. Men dette altemativet var også utelukket, på grunn av prosjektets tilgjengelige ressurser. For å utføre slike undersøkelser 39 villedethaværtbehovforminstdfeltsesong til prøvegravning og videre registrering. Dette ville vært nødvendig som grunnlag for utvelgelse av lokaliteter for videre utgrav­ ning. Det er dessuten viktig å poengtere at under materiale som vanligvis ikke er tilgjengelig fra steinalderlokaliteter i indre Østlandet. Det ble derfor bestemt.å gi groptuftene høyest prioritet, mens undersøkelsene av «innlandslokalitetene» ble prioritert etter prosjektperioden ble det klart at de delem av prosjektområdet som lå ved elva Rena, disse. ville komme ti] å inngå i en vemesone. Demied ville ikke steinalderlokalitetene langs Rena bli frigitt, og det var derfor ikke aktuelt å velge dette alternativet. Det var ingen grunn til å benytte prosjektets begrensede ressurser til å undersøke fomminner som ikke var truet, samtidig med at fomminner innenfor utbyggingsområdet ikke ville bli undersøkt. 4.2. PROBLEMSTILLHNGER VED UNDERSøKELSENE AV GROPTUFTENE «Innlandslokalit€ter» Et av de mest interessante resultatene av registreringene, var funn av flere mindre lokaliteter ved myrer og bekker innenfor pro sjektområdet. Disse lokalitetenes beliggen­ het var uvanlig, og det var mulig at de representerte en side av bosetningsmønsteret i steinalderen som hittil ikke hadde vært undersøkt. Lokalitetene var tilsynelatende små, ca. 20 m2, noe som bety.dde at undersøkelsem: ikke ville ha behøvd å være særlig omfattende. Gmptuftene Det var klart fra prosjektets begynnelse at groptuftene ville bli høyt prioritert. Disse undersøkelsene var viktige på grunn av avklaringen av uoverensstemmelsen mellom Mikkelsen (1989a) og Fuglestvedt (1992, 1995). Som diskutert ovenfor, far spørsmålet om disse konstruksjonene er tufter eller ikke, viktige følger for hvordan man tolker stein­ alderens bosetningsmønster i innlandet. Dessuten kunne de store mengdene bein som man forventet å fime i tuftene, gi viktige data angående ressursbruk. Dette er et datar 40 Med de ressursene som sto til rådighet, kunne de videre undersøkelsene av groptuftene ha vært utført på flere måter. Toavdemestekstrememulighetenevarenten åfbrsøkeågravedeleravalletufteneinnenfbr prosjektområdet, eller å grave kun 6n tuft med stor nøyaktighet. Det altemativet som ble valgt, var et kompromiss mellom disse to ytterl ighetene. På grunn av den unike sammensetningen av tufter og åpne lokaliteter som fantes på strekningen mellom Persmyra og Risskog­ skoia (figur 19), ble det bestemt å konsentrere alle videre mdersøkelser til dette området. Dette åpnet for muligheten til ikke bare å undersøke tuftene som objekter, men også å skape et mer helhetlig bilde av forholdene mellom tufter, åpne lokaliteter og elgtrekk. Forekomsten av disse tre elementene på samme sted er ikke tilfeldig, og det var heller ikke bare et resultat av registrerings­ strategien. Målet med denne framgangs­ måten var tosidig; ( 1 ) skaffe data som kunne være til hjelp ved tolkningen av om gropene var/ikke var tufter og (2) samle inn data som kunne benyttes ved studiet av endringen i bruken av disse tuftene over tid. 4.3. FELTMETODE Groptuft­ Undersøkelsene på Svevollen 11 (Fugles­ tvedt 1992,1995) viste tydelig de vanskelig­ hetene som var forbundet med tolkningen av disse struktuene når de bare var delvis utgravd. De tilgjengelige ressursene ble beregnet til å være tilstrekkelig for å kunne totalgrave to av tuftene ved Persmyra. For å kunne danne et grunnlag for en utvelgelse startet 1995­sesongen med prwe­ gravning av alle tuftene. Det ble gravet en 1 x 2 m stor rute i hver groptuft. Prøveruta ble plassert slik at den tangerte både avfalls­ møddingen og tuftas forsenkning. Hver rute ble inndelt i 0.5 x 0.5 m store kvadrater, som ble gravet i 5 cm tykke lag. All utgravd masse ble vannsåldet gjennom sikteduk med maskevidde på 2 mm. Ut ffa resultatene fra prøvegravningene av de 5 groptuftene ved Persmyra ble 2 valgt ut for totalgravning (R37a og R39) og 6n for videre undersøkelser (R 112). Strategien for totalgraving var vektlegging av to aspekter ved tuftene. For det første var det vesentlig å satse på flategraving av selve Åpne]okaliteter Utgravningsstrategien for de åpne lokalitetene ble basert på erfaringer fra lignende ­loka­1iteter i andre deler av det indre Østlandet. Lokalitetene ble fbrst grovt avgrenset med spadestikk. Et lite gravnings­ felt ble deretter lagt ut på den delen av loka­ liteten hvor prøvestikkene viste størst fimn­ mengde. Utgravningsfeltet ble deretter utvidet etter behov, for å fange opp alle arte­ fflctkonsentrasjonene. Lokalitstcne ble gravd i 0,5 meters ruter og i 10 cm tykke, mekaniske lag. De utgravde massene ble først tønsåldet og deretter vannsåldet gjennom såld med 4 mm maskevidde i sikteduken. Totalt ble det bnikt 175 ukevffk til steinal­ derundersøkelsene i 1995 og 52 ukeverk i 1996. groptufta og møddingen. For det andre skulle det undersøkes om det fantes aktivitets­ områder utenfor tuftene. På R37a og R39 b]e det etablert et gravningsfe]t som dekket både møddingen og selve forsenkningen. Torven ble fiemet med spade og krafse. Hvert ­1ag b­le gravd i 5 centimeters ty­kke, mekanis­ke lag, der hvert nivå ble tegnet. Letingen etter aktivitetsområder utenfor tuftene foregikk ved å ta 0,3 x 0,3 m store prøvestikk med spade, med 2 meters intervaller. All utgravd masse, både ffa tufta og prwe­ stikkene, ble vannsåldet gjennom sikteduk med maskevidde på 4 mm. Ved gravingen ble hver kvadratmeter delt inn i 0,5 x 0,5 m store kvadrater. Disse utgjorde minste opp­ samlingsenhet for steinartefakter og brente bein. Skjørbrent stein fra hvert kvadrat ble veiet, vekten notert og steinene kastet. 41 42 5. GROPTUFTER VED PERSMYRA 5.1. Eæ lnnberetning ved Ove Olstad R23 ble først registrert av Magne Torleifsen i 1993. Det ble foretatt prøvegravning i juni 1995. Etter prøvegravning ble tufta sjaktet maskinelt. Beliggenhet R23 ligger på østbredden av Ygla, i luftlinje ca. 140 m sør for nordre Riskogskoia. Topo­ grafien umiddelbart rundt groptufta er relativt plan. I vest brytes imidlertid planet av en brå og markert skråning ned mot Ygla (figur 20). Mot sør og øst, ca. 20 ­ 30 m unna tufta er det en brå og kraftig stigning opp mot et noe mer høytliggende småkupert parti. Jordsmonn Profilen på R23 består i stort grad av en podsolprofil (figur 21 ). I profilen utgjør de to utvaskingslagene samme geologiske lag. De er markert med forskjellige betegnelser fordi laget nord for gropa imeholdt mer grus og stein enn tilfellet var sør for gropa. Laget hadde et brudd i selve gropa. Bruddet falt sammen med et tilsvarende brudd i de øverste sjiktene i den natulig sjiktede sanden under. Disse bruddene ville trolig ikke ha forekommet hvis gropa på R23 var dannet naturlig, som for eksempel en dødisgrop. Iakttakelser ved utgravningen Under prøvegravingen ble det funnet en stmktur (A). Struktur A (figu 22) kom tilsyne som et tilnæmet sirkulært fyllskift bestående av et kompakt lag med skjørbrent stein, spredt trekull og rødflammet sand/grus ca. 25 cm under markoverflaten. Strukturen lå på overflaten av et lag med rødbrun anriket sand/grus. Strukturen var overleiret av et godt utviklet, ubrutt, funnførende bleikjordsjikt. Det var ingenting som tydet på at det poten­ sielle ildstedet hadde være gravd ned i undergrunnen, eller at det hadde vært omkranset av kantstein. Prøveutgravningen ga ingen avgjørende holdepunkter angående spørsmålet om R23 er en intensjonelt gravd groptuft eller ikke. Det ble ikke observert noen tydelig avfalls­ mødding og ikke funnet brente bein under graving av. prøverutene. Artefaktfunnene i prøverutene tydet dessuten på at gjenstands­ materialet på R23 var beskjedent i omfang. Det ble derfor bestemt å ikke totalgrave tufta. Videre undersøkelser ble begrenset til en maskingravd sjakt gjennom groptufta. Det var ønskelig å få etablert en profil, for å kunne vudere om gropa var en naturdannelse eller ikke. Under sjaktingen ble den østre halvdelen av gropa flateavdekket med maskin. Det viste seg imidlertid å være en lav avfallsmødding på østsiden og nordsiden av gropa. Den ime­ holdt foruten brente bein, maksimalt to lag med skjørbrent stein og et ikke ubetydelig antall flintartefakter (figur 22). Funn Gjenstandsmaterialet fra R23 besto primært av flint (tabell 2). 23 stk. ble funnet i prøve­ rutene, 7 stk. i prøvestikkene, mens resten var løsfunn gjort i forbindelse med maskingravingen. Når det gjelder artefåktenes spredring kan det generelt sies at den utenfor gropa på NØ­, 43 Figur 20. Oversiktskan cwer R23. Etter tegrring cN Ove Olstad. 44 Rodsmopro., Åm K., Hednurk m3LN Proftegning igo ­p 192 19. t96 198 200 2o2 ' 11'11 !•­.: ,. ­ :­ EH o' ' ti E Zzå TO" 'Jtvasking3!Q Annkn,ng5,,ag EE EZ] iwaskirgsiastmedgrus Rof§moa,setn,ng3r Figur 21. Prof iltegningf la R23. Etter tegrring cw Ove Olstad. Ø­ og SØ­siden, følger avfalls­ møddingens ut­ strekning. Funn gjort i flere prøve­ stikk inne i gropa viste imidlertid at det også her var artefmmateriale. De brente beinas Figur 22. Struklurer ved R23. Etter tegning cN Ove Olstad spredning følger i store trekk utbredel­ sen av møddingen NØ og Ø for gropa. Det ble ikke fmnet bein ime i gropa, hvor mengden skjørbrent stein og­ så syntes å være merkbart mindre em utenfor. 45 Datering lngen daterende fimn ble gjort på R23. Det enesteholdepunlstfordateringeren'4C­prøve fra struktur A. Prøven var av furu og ga en datering til bronsealder; 3145_%5 BP (T­12079). I dette tilfellet synes det klart at denne dateringen ikke daterer selve tufta. Struktur A lå på kanten av tufta og møddingen (figur 22). Ildstedet hadde ingen direkte tilknytning til tufta. På flere steder ved Ygla er det tegn på bronsealderbosetning, blant annet ved R 1 12, og ikke minst R581, samt R17 (Namo l 997). Struktu A må sees i sammenheng med denne spredte utnyttelsen av området i bronse­ alderen. Funnene fra R23 viser klart at tufta er eldre enn struktur A. Det er en overvekt av flint­ artefakter og ingen tegn på overflatretusj erte redskaper. Alderen på tufta på R23 er uviss, men den er klart eldre enn struktu A. gå38#kæ±mF(¥3m/2iF3a),¥o¥ÆHaågr£tuftm3, Flint a). 1 Kantstikkel, største mål 29.0 mm lang.. b). i Avfall med konveks retusj, største mål 14 mm+ c). 1 Bipolar kjeme, største mål 24 mm. Kvartsitt d). 1 Knakkestein, største mål 95 mm. e) 61 stk. avslag og fragmenter, hhv: Flint: 20 avslag og 38 fragmenter. Kvartsitt : 3 avslag. Groptuft utgravd i 1995 i forbindelse med Rødsmoprosjektet. øK koordinater: X 355395, Y39108 Utgravning ledet og imbereming skrevet av Ove Olstad Tabell 2: Tilvekstfla R23. 46 5.2. "7A lnnberetning ved Ove Olstad R37a ble første gang registrert som fangstgrop ved registreringene i 1993. Under prøvestikking i 1994 ble det gjort funn av flint, brent bein og skjørbrent stein i vollen og struktuen ble omdefinerte til groptuft. Resultatene fra prøvegravningen var lovende . Målsetningen med mdersøkelsen av R37a ble derfor å foreta en tilnæmet «total­ utgraving» av boplassen. Utgravningen foregikk i tidsrommet 05.06 ­25.07.95. Beliggenhet R37a ligger i luftlinje ca. 175 m fia Persmyrl koia i NNØ, og det er ca. 475 m til Nordre Risskogskoia i SSØ. Stien mellom Persmyr­ koia og Nordre Risskogskoia ligger ca. 25 m øst for lokaliteten, mens bekken Ygla remer ca. 10 m vest for R37a. R37a ligger på den samme flaten som R38a og R517 (figur 23). Vest for disse, på den andre siden av Yglebekken, endrer landskapet karakter. Her er det i motsetning til den flate steinfrie furumoen med åpen skogsvegetasjon, mer kupert topografi. Undergrunnen er mer blokkrik og skogs­ vegetasjonen er stedvis tett og sammensatt. Jordsmonn Profilen på R37a (figur 24) er svært lik profilene fra de nærliggende åpne lokalitetene. Den viser en podsolprofil utviklet i de sterile Rødsmoavsetningene. En annen viktig likhet er tilstedeværelsen av tilnæmet vertikale områder av podsolisering som skjærer vertikalt gjemom profilen. Dette er et resultat av økt podsolisering i nærheten av trerøtter. Slike effekter er klart synlig i figur 24 hvor disse områdene korresponderer med dagens trestubber. Rødsmoprosjektet, Åmot kommune, Hedmark R37, R38 og R517 0versiktskarl T T T T T T­+ Maskinavdekket ornrådet 1 ODDl IEBI DDDDD DB/ DD : : R5E] : HOD DIDI DDD HDH DEEH DID øD D DDD DD DI DBDD ­:__:11­_::_:__­:: DI DI DDHD DDID DII DD DHDE DDDD DDI gå%Gkk I Figur 23. Qiersiktska].t over R37a, R38a og 517. Etter tegning av Ove Olstad. 47 Figur 24. Prci.filtegningfta R37a. Etter tegi'iing av Ove Olstad. Den ekstreme podsoliseringen og imrasing av ustabile Rødsmoavsetninger er antagelig årsaken til at det finnes ffi tegn i profilen på for eksempel brudd i lagene som markerer nedgravningen av tufla. Iakttake]ser ved utgravningen Det ble påvist få fiinnholdige områder uten­ for R37a, se figur 23. Funn ble bare gjort i nærheten av R37a, R38a og R517. Området mellom disse var funntomt. Undersøkelsene viste at lokaliteten besto av en ca. 6,5 x 5,5 m vid og ca. 40 cm dyp, svakt oval forsenk.ning, som utgjør restene etter en grunn groptuft fra steinalderen. Nedenfor følger en beskrivelse av de strukturenesombleavdekketiogrundtgropa påR37a. Ildstedet lldstedet ble funnet i sentrum av tufta (figu 25). Det besto av en ca. 1,25 x 1,25 m stor tilnærmet sirkulær konsentrasjon av skjørbrent stein. Den kom tilsyne ca. 20 cm under markoverflaten. Det var lite trekull i 48 de øverste lagene. I lagene umiddelbart under •konsentrasjonen var det betydelig mer trekull i massene enn i området over og rundt. Dette skyldes trolig at steinpakningen har hindret alt trekullet fra å bli vasket vekk i den fine sanden på stedet. Det var ikke klare indikasjoner på om sand­ massene ved ildstedet var påvirket av vame. Grunnen til dette er trolig at massene i og under konsentrasjonen var fullstendig omgjort til aurhelle. Det ble ikke observert noen tegn til at ildstedet var gravd ned i undergrunnen, eller at det hadde vært omkranset av kantstein. Nordre mødding Umiddelbart nord for gropa ble det fimnet en markant konsentrasjon med skjørbrent stein. Hovedtyngden av kokstein og brent bein på lokalitetet ble fumet her. Møddingen var ikke synlig på overflaten. Den var dekket av et ca. 5 cm tykt lag med råhumus/torv og et tilsvarene tykt lag med lys grå, homogen utvasket sand. Da dekklagene var Semet, viste den seg iriidlertid som en noe uregel­ Figur 25. Kcmstruksjoner og predning cN skjørbrem stein på R37a. Efter tegning av Ove Olstad. messig konsentrasjon med primært nevestor skjørbrent stein. Konsentrasjonen besto i hovedsak av 2 ­ 3 1ag med stein. Søndre mødding På sørsiden av gropa var det en mindre konsentrasjon med skjørbrent stein. Den var mindre i utstrekning og inneholdt fæne kok­ stein og brente bein enn den nordre møddingen. Fyllskifit Fyllskiftet var i plan tilnærmet sirkulært og hadde en omkrets på 0,7 m N ­ S og 0,75 m Ø ­ V. Avgrensningen mot den omkringliggende sanden var imidlertid stedvis diffi]s. Massene i firllskiftet skilte seg ut i ffa den lys rødbrune sanden omkring ved en mørkere og mer grålig farge. Farge­ forandringen var et resultat av at det var et høyeretrekullinnholdiØllskiftetennisanden forwrig. Trekullet lå imidlertid spredt og 49 størrelsen varierte fra 0,5 cm og ned til trekullstøv. Det var ingenting som tydet på at fyllskiftet representerte noen struktur som hadde vært gravd ned i undergrunnen. I snitt viste avgrensningen seg å være mer diffust enn i plan. Funn Totalt ble det funnet 3832 steinartefakter på R37a (tabell 3). 3749 av disse var av flint, (97.83%), mens det var små mengder kvarts og kvartsitt. Det var en relatjvt stor andel av skrapere og retusjert avfall i forhold til mengden avfall som helhet. Det samme forholdet var tilstede på R39 og Rl 12. Bipolare kjerner var den vanhgste kjernetypen. I tillegg ble det funnet en mikroflekkekjerne (figur 27) som sannsynligvis er et fiagment av en hånd­ takskjeme. En viktig forskjell mellom R37a Figur 27. Mkroflekke kjerneftagment fta R37a. Målestokk 1 : 1. Tegning c[v Marit Hansen. Figiir 26. Snitt gjeniiom nordre mødding på R37a. Foto: Ove Olstad. 50 Figur 28. Tverrpiller fta R37a. Målestokk 1 : 1. Tegning av Marit Hansen. C.38962 a­v). :g,Tå#g:km±amg#,avgmpmR3?apåKilde Flint a). 1 tangepil, størstemål 40.8 mm. b). 13 tveni)iler, største mål 23.2 mm. c). 2 bor, største mål 26 mm. d). 2 kantstikler, største mål 16.5 mm. e). 2 mikroflekker med rett retusj, største mål 23 mm D. 8 flekker med rett retusj, største mål 30.3 mm g). 3 flekker med konveks retusj, største mål 23,5 mm h). 2 flekker med konkav retusj, største mål 53.3 lnm i). 7 avslag med sirkulær retusj, største mål 27.0 rnm j). 56 avslag med konveks retusj. største mål 43 rm k). 35 avslag med rett retusj, største mål 48.7 mm 1).15 avslag med konkav retusj, største mål 36,8 mm m). 13 fragmenter med rett retusj, største mål 25 rnm n). 12 fragmenter med konveks retusj, største mål 23.2 mm o). p). q). 3 fragmenter med konkav retusj, største mål 20 18 bipolarekjemer. største mål 24,3 mm. 1 mikroflekke kjemefragment, største mål 17 mm. r). 1 kjemefragment med konveks retusj. største mål 20 mm kvarts s). 2 bipolare kjemer, største mål 26.5 mm. skifer t). 1 skiferemne, største mål 95.3 mm. kvartsitt u). 2 slagstein, største mål 124 mm. v). 3633 stykker avslag, avfåll og mikroflekker, hhv: Flint: 1422 avslag, 2025 fragmenter, 80 mikroflekker, 28 flekker. Kvarts: 12 avslag, 54 fragmenter. Kvartsitt: 13 avslag, 26 fragmenter. Annet: 1 avslag. Groptuft utgravd i 1995 i forbindelse mcd Rødsmoprosjektet. øK koordinater: X 355949. Y 38752 Utgravning ledet og innber:tning skre\.et av Ove Olstad Tabell 3­. Tilvekstf ta R37. 51 Figur 29. Skrapere fta R37a. Målestokk 1 : 1. Tegning av Mcmit Harisen. og R112, er mangelen på bergartsartefakter som for eksempel slipeplater. Fire typer økofkter foreligger i materialet fi.aR37a.Forutensmåmengderspredttrekull, ble det fimnet 2,17 kg brent bein. Videre ble det fimnet hasselnø"skall, oker og brent bark. Til tross for de åpenbare tegnene på forstynelser som var tilstede i profilen, viser den horisontal funnspredningen et klart mønster. Det er en sammenheng mellom 52 fimnene og den nordre møddingen. Figu 30 viser også at det er en mulighet for at den østre og vestre delen av møddingen egentlig er to adskilte struktuer. Innenfor tufta er det et par konsentrasjoner i nærheten av fyllskiftet. Det er også et klart funnsvakt belte rundt det meste av tuftas yttergrense. Videre er det også interessant at den søndre møddingen har en høyere tetthet av funn enn de andre delene av lokaliteten. På den vestre 4m Figur 30. Funnspredning på R37a. Koter på 10 artefiakter pr. 1/4 kv.m. siden av tufta er det et adskilt område med et lite antall fum. Her ble den ene tangepilen og emnet til en skiferpil fimnet. Daterin8 Både fimnene og tre '4C­dateringene gir en entydig datering av R37a, det vil se til den første delen av tverrpilfasen (Mikkelsen 1989b). De viktigste funnene i denne sammenheng er tverrpilene og mikro­ flekkene. Som tidligere nevnt, ble de to arte­ ffiktene som kan tyde på en datering til yngre steinalder , fimnet på kanten av tufta og hadde ingen direkte sammenheng med selve tufta. De er derfor antagelig deponert sekundært på boplassen. Dette er ikke usamsynlig siden 53 den neolittiske R38a bare ligger ca. 25 m nord for R37a. Tre ]4C­dateringene er utført på materialet fra R37a. Ett brent hasselnøttskall fra den nordre møddingen ble AMS datert til 5395±70 BP (Tua­1263) En prøve av furu fra fyllskiftet ga resultatet 5645±110 BP omgitt av en voll på alle sider. Den målte i ytre diameter ca. 9 m, (ytterkant voll), radius innerkant voll var ca. 5,5 m, mens den var ca. 85 cm dyp. (T­12078). Den eldste dateringen er hentet Under registreringen i 1994 ble det i prøve­ stikkene funnet skjørbrent stein og flint j vollen på R38a. Det var derfor sannsynhg at fangstgropa var anlagt på en steinalder­ fra trekull av furu tatt på bunnen av ildstedet lokalitet eller ei groptuft. og er 5800± 120 BP (T­12080). Funnmaterialet på R37a er sprednings­ messig, typologjsk og teknologisk svært homogent. Dateringene er også i liten grad divergerende. R37a kan derfor dateres til tidsrommet 5800­5400 BP. Be]iggenhet R38a­b ligger i luftlinje ca. 100 m sør for veien som fører fra Rødsveien og inn til Persmyrkoia, ca. 180 m sørvest for Persmyr­ koia og ca. 20 m øst for bekken Ygla. R38 ligger på en relat].vt plan flate ut mot kanten av en kort skråning ned mot bekken Ygla 5J. R38A (figur 23). På vestsiden av bekken Ygla endrer landskapet sterkt karakter. Her er det i motsetning til den flate furumoen med relativt åpen skogsvegetasjon mer kupert og stedvis langt tettere og mer variert skogsvegetasjon. lnnberetning ved Ove Olstad R38 ble opprinnelig registrert som fangst­ grop, (a) og grop med ukjent funksjon, (b). Fangstgropa hadde de klassiske karak­ teristika; en tilnæmet sirkulær forsenkning _rll­ 12ey i2øy N lqy lwssk]ndag ChaTm ti! mn s41d Lysbrunsandmdku#!9rirri#"Ognoen GrÅ sand Møh{ rødb`in baÅig mr[ket said Grå stonl sand tk­Ookul Lys hn tii gtå sand med oeiaimer T'ekull Fahlkst¢eroi oraiige « brun sand med små mmekka Eia Lys gå sand medøekulme. oohumismod`øskotei"neer R#Smoprosenet,Åmotkommune,Hedmam P'Ofjltegning Figur 31. Profiltegningfta R38a. Eiter tegning av Ove Olstad. 54 Jordsmonn Før utgravningen startet, var det klart at R38 var en fangstgrop som var gravd ned i en steinalderlokalitet eller en groptuft. For å avklare dette forholdet nærmere, ble gropa snittet med maskin. Her var spor etter ned­ gravningen fia både fangstgropa og groptufta bevart i profilen (figur 31 ). Som det framgår av figur 31, har anleg­ gelsen av fangstgropa bare delvis Ødelagt spo­ rene etter groptufta. Grunnen til dette er at fangstgropa ikke er anlagt direkte over den opprinnelige groptufta, men litt forskutt mot nord i forhold til denne. Dette har ført til at store deler av tuftas bunnplan og søndre ned­ skjæring er bevart. Den søndre nedgravingen for groptufta viser seg i profilen, mens tuftas bunnplan fiamkom som et i utstrekning ca. 1.75 m stort og mak­ simum 10 cm tykt lag bestående av homogent trekull. I bunnlaget som ligger hele 2 m mder dagens markoverflate, ble det dessverre ikke funnet artefakter, men okerbiter, brente bein og små mengder skjørbrent stein. I de relativt tykke omrotete sandmassene over tuftas bunnplan ble det observert flere Øllskift, som lå orientert diagonalt i forhold til dagens markoverflate. Disse fyllskiftene representerer muligens gamle gjengroings­ horisonter knyttet til gj entatte opprenskninger av fangstgropa. IakttakeLser ved utgravningen Hele den østre halvdelen av gropa ble fla­ teavdekket med gravemaskinen før sj akta ble maskinelt utgravd . Dette resulterte i funn av en lav avfallsmødding (figur 32). Avfallsmøddingen kom til syne umiddelbart øst for fangstgropa. Den bestod av 1 til 2 lag med i hovedsak nevestor skjørbrent stein. Spredt mellom steinene lå det brente bein Figur 32. Moddingrest på R38a. Foto: Ove Olstad. 55 og moderate mengder med flintartefakter. Massene i møddingen bar ikke preg av å være omrotet, men det var tydelig å se hvordan den mot ve;t var beskåret av ned­ skjæringen for fangstgropa. Møddingens oppripnelige horisontale utstrekning kan der­ for ikke rekonstrueres. Tykkelsen har stenstander ble også funnet. De fleste fimnene ble gjort i møddingen. Daterin8 AvfallsmaterialetpåR38avirkertypologisk og råstoffinessig homogent. Det finnes ingen gjenstander som kan med sikkerhet dateres til eldre steinalder. Blant redskapene er det kun det tillhuggete skiferspissemnet som gir en viss pekepinn på boplassens alder. Emnet ble funnet i avfallsmøddingen. Ut fra dette kan groptufta på R38a dateres til yngre steinalder. En '4C ­datering av trekull fra bumlaget fra tufta ga resultatet 3890±70 BP (Tua­ imidlertid neppe overskredet 15 ­ 20 cm. Ut fia det som er sagt ovenfor, er det klart at vi ikke kjenner den opprinnelige diameteren på nedgravingen for steinalder­ tufta. Forutsetter vi imidlertid at den har vært noenlunde symmetrisk og har fi]lgt kurven til det vi har bevart i profilen, blir diameteren omkring 6 m N ­ S. 1540), det vil si overgangen mellom/sen­ neolitikum. Denne dateringen daterer likevel ikke "7dvendigvis tuftas siste bruksfase. Tre­ Funn 62 artefakter ble funnet på R38a (tabell 4). Flint utgj orde hovedråstoffet, men kvartsitt­ kullet kan godt stamme fra materiale som har rast im etter at tufta gikk ut av bruk. R3ggåmoprosje«et,Åmotkommune,Hedmak Planoversikt V T T t T T T T T T T T T T T T T T+ Gnmsefl*maskmøw"omfti1 1 1 1 1 1 { i y J, / y Figur 33: Oversiktskart over møddingen på R38a. Etter tegring cN Ove Olstad. 56 Dateringenkaniallefållseessomentenninus cr#/e gwem, og at tufta gikk ut av bruk før dette tidsrormet. Fl a). 3 avslag med rett retusj, største mål, 31.5 mm b). 1 avslag med konkav retusj, største mål 33 mm c).1 avslag med konveks retusj, største mål 18.8 rrlm d). 1 mikroflekke med rett retusj, største mål 18.7 Skifer m e). 1 hugd emne, største mål 59.2 mm f). 1 slipestein, største mål 60 mm g). 54 fragmenter avslag, fl.agmenter og flekker, hhv.: Flint: 13 avslag,18 avfall, 3 mikroflekker,1 flekke. Kvartsitt: 11 avslag, 8 avftil. Groptuft utgravd i 1995 i fobindelse med Rødsmoprosjektet. øK koordinater: X 355985, Y 40090 Utgravning ledet og innbeiietning skrevet av Ove Olstad Tabell 4: Tilvekst fi.a R38a. Innberetninger ved Joe] Boaz og Geir` Atle Olsen R39 ble registrert av Magne Thorleifsen og Ellen Marie Næss i 1993. Tufta avtegnet segsomenregelmessiggroppåsmidiameter og ca. 0,7 m dyp. Nord for gropa var det en synlig oval forhøyning; ca. 8 m Ø­V, 5.5 m N­S og ca. 0,75 m over normal tenenghøyde. Den besto av en blanding av skjørbrent stein, bein, flintavfall og sand. Tufta ble prøvegravd i 1995. Resultatene viste at forhøyningen var en over 1 m tykk mødding, som inneholdt gjenstander fra eldre og yngre steinalder, samt et rikt og stort beinmateriale. Den rikholdige møddingen og det fåldim at tuftas nedgraving syntes å være godt bevart, gjorde at man valgte å totalutgrave R39. Utgravningen i 1995 ble ledet av Joel Boaz, og avsluttende undersøkelser i 1996 ble ledet av Geir Atle Olsen. Figur 34. R39 fiør utgravning, sett fla vest mot øst. Foto: Joel Boaz. 57 Beliggenhet R39 ligger ca. 75 meter S for Persmyrkoia, ved siden av skogsbilveien til Løytnantsmyra (figur 35). Veien har berørt kanten av den nordlige møddingen, men skadene var av minimalt omfang. Det forholder seg faktisk slik at skogsbilveien svinger litt mot nord for å unngå møddingen. Den er den eneste vesentlige høyden innenfor dette området. Lokaliteten hgger på toppen av en svak forhøyning i terrenget. Rundt tufta mot nord, øst og sør består omgivelsene av en flat og regelmessig furumo. Bekken Ygla ligger ca 60 meter mot vest. Fra Ygla og til tufta er det en gradvis stigning oppover på ca. 3 meter. Denne skråningen utgjør samsynligvis Yglas gamle bekkelele/erosj onskant. Jordsmonn Jordsmonnet og stratigrafiene vedrørende de utgravde strukturene på R39, vil bli redegjort for under beskrivelsene av de enkelte strukturene nedenfor. De naturlige sedimentene besto av Rødsmoavsetninger; « en ensgradert, flatliggende kvartssand uten markerte strukturer. Sanden, som er homogen Figiir 35. Oversiktskart over R39. 58 Den ekstreme podsoliseringen knyttet til forstyrrelser ffa trerøtter som var synlig på R37a og flere av de åpne lokalitetene, var heller ikke tilstede på R39. Dette skyldes sannsynligvis de bedre dreneringsforholdene over store områder, stammer fra en sen fase av istiden da Rena elv og Glomma drenerte stennom Julussdalen til Kynna (GEO­ Futurum 1995:8).» Utviklingen av podsol­ profilen i disse homogene sandmassene er den eneste naturlige forstyrrelsen som har funnet sted på R39. I motsetning til på de andre tuftene, har det vært minimale post­deposisj onelle forstyrrel­ på R39, samt en større avstand til bekken Y8la. Iakttake]ser ved utgravningen Det ble foretatt prøvestikking etter utenfor­ liggende areal ved R39, som ved de øvrige tuftene. Som vist i figur 36, var resultatet av dette i stor grad negativt. I et mindre område ser på R39. R39 ligger høyere enn Rl 12. Det betyr at de stratigrafiske forstyrrelsene som har skjedd på grum av høy grunnvann­ stand på Rl 12, ikke har funnet sted på R39. F]ødsmoprosjektet, Åmot kommune, Hedmark R39 F`esultater av prøvestikking D o D D D D D | nga"prøwsiikk posMpiøvestkk HEDDOD DODEOD Figur 36. Resultatene fta prøvesiikkene på R39. 59 14 m nord for R39, ble det påvist flint. Videre utgravninger her ga bare noen få stykker avfall og ingen fimn av konstruksjoner. Liten grad av aktivitet på utenforliggende arealer ved R39 sammenfaller med resultatene fia de preliminære fosfatkarteringene som ble utført av Nils Hartmann (Hartmann 1995). Denne undersøkelsen viser sterkt synkende fosfatverdier proposjonalt med økende avstand fra tufta. Tre hovedkonstruksjoner ble undersøkt på R39; møddingen på nordsiden av tufta, selve tufta og møddingen på sørsiden av tufta. Nordre mødding Før utgravningen startet, avtegnet den nordre møddingen seg som en klar, oval forhøyning. Funnmaterialet fra prøve­ utgravningen viste at det var et skille mellom funn fra eldre og yngre steinalder, men dette lot seg ikke påvise stratigrafisk. Det er viktig å poengtere at slike møddinger ikke består av en pen stabel av jevne, stratigrafiske lag som ligger på toppen av hverandre som lagene i en bløtkake. Den nordre møddingen er et godt eksempel på dette. Møddingen er tykkere på midten (opp Rødsmoposjektet, Amot kommune, Hedmark R39 Profiloversikt rfr­3gpurr°%,7 / ø­V[profil gjennom /////////// / //////// /////////// //////// møddi'ng Of r. figur 38) / / /, ,,' Ø ­ V tuftprofil m. figur 39) ZZ] 11 Figur 37. Oversikt crver pro.filene på R39. 60 61 62 63 Figur 41. Profil gjemom nord møddjng. Foto: Joel Boaz. til 1,3 m tykk), og den blir så tynnere og skråner nedover ved økt avstand fra mød­ dingens sentrum. Dette innebærer ikke nød­ vendigvis at møddingen består av en sekvens av stratigrafiske lag som er tykkere på midten og tymere langs kantene. Materialet, som stammer enten fra gj enopp­ bygningsfaser eller fra bmk av tufta, behøver ikke å være kastet midt opp på møddingen for deretter å skli jevnt utover og danne en pen stabel stratigrafiske lag. Innrasing av materiale fra møddingen ned i tufta, samt omdeponering av materiale ved gjenopp­ bygging, Æør det til høyst usannsynlig å fime en stratigrafi av "bløtkaketypen" i disse møddingene. Møddinger er ekstiemt variåble strukturer. De stratigrafiske lagene kan variere betydelig både i et horisontalt og i et vertikalt plan. Den Ø ­ V­gående profilen Over hele møddingen hadde de øverste ca. 30 cm en relativt lik stratigrafi. Disse øverste lagene viste en klar og typisk podsolprofil. Over det meste av møddingen var utvaskingslaget svært tynt, under ca. 5 cm. Anrikningslaget var tykkere, vanligvis på ca. 25­30 cm. Under dette laget var det et svart kulturlag. Dette laget besto av sand med den samme konsistensen som anrikningslaget, men hvor den eneste forskjellen var fargen og økningen i mengden av trekull i jords­ momet. Det er klart at deme "stratigrafiske" forskjellen er et resultat av podsoliserings­ prosessen som har fjemet de organiske kom­ ponentene i de øverste delene av møddingen. Forsøkene på å skille ut stratigrafiske lag i det underliggende kulturlaget var ikke vellykket. Massene var svært homogene, og denstoremengdenkoksteing].ordedetumulig å følge de stratigrafiske lagene, både horisontalt og vertikalt. Dette laget var (figur 38) og den N­S­gående profilen (figu 40) gjennom den nordre møddingen, viser klart de store variasjonene som kan tilnæmet svart i midten av møddingen og forekorme. gradvis mer diffiist utover i alle retninger. 64 Figur 42. Nærbilde av profil gjennom den nord re møddingen. Foto: Joel Boaz. Overgangen mellom dette kulturlaget og de underliggende, sterile Rødsmoavsetningene var stort sett knivskarp. Innenfor møddingen ble det observert en rekke mindre linser som besto av steril sand. Disse varierte i utstrekning fra mindre enn 1 m2 tii over 4 m2, og de hadde en tykkelse på maksimum ca. 5 cm. Flere av disse er synlige i profilene (figu 38 og 40). Disse sandlinsene besto av sterile Rødsmoavsetninger og er uten tvil sand som har blitt kastet på møddingen ved gj enoppbygging av tufta. Utstrekningen av disse linsene er også et godt eksempel på variasjonene i oppbyggingen av møddingen som tidligere nevnt. Disse linsene besto ikke av jevnt tykke lag over hele møddingen, men av små linser av varierende størrelse som var å finne på ulike steder over hele mød­ dingen. Tufita Mens utgravningene i den nordre møddingen påviste klare struktuer helt fra starten av utgravningen, var utgravningen av selve tufta mer problematisk. Selve forsenkningen var synlig på overflaten før utgravningen. Men under utgravning av de første s mekaniske lagene ble det ikke funnet noen tegn på nedgravninger av tufta, som for eksempel i form av klare avgrensninger mellom Rødsmoavsetningene og funn­ førende lag. De manglende tegnene på en nedgravning fortsatte helt til lag 8, det vil si til 40 cm under overflaten. På dette tidspunk­ tet ble det faktisk vurdert å avslutte utgrav­ ningen imenfor tuftområdet. På toppen av lag 9 begynte det likevel å vise seg tegn som tydet på en nedgravning. Her hadde den en form som en klart avgrenset oval, med et areal på 7,5 x 5,5 m. Avgrensningen viste seg først ved forekomsten av skjørbrent stein og et lite 65 tydelig fyllskifte, men i de lavere lagene økte imeholdet av trekull og markeringen ble ster­ kere (figur 43). I profilen gjennom tufta ble et stolpehull identifisert (figu 40). Det var markert ved et svakt fyllskift i de ellers sterile Rødsmo­ avsetningene. Stolpehullet var steinsatt på bunnen og på østsiden, og det skrånet innover mot sentrum av tufta. Som profiltegningen viser (figur 40), var den nordlige veggen i tufta nesten vertikal oginneholdtinnrastmaterialeframøddingen. Påsidenemotøst,vestogsørfortsattederimot veggene nedover til ca. 1,5 m under den opprinnelige overflaten. Ved dette nivået ble tuftas «gulv» påtruffet. Det besto av et svart kulturlag av varierende tykkelse, men som i sentrum fortsatte ned til ca. 2 m under den opprimelige overflaten. På grunn av den uventede store dybden, var det ikke mulig å få hele gulvarealet utgravd i løpet av den første utgravnings­ sesongen i 1995. Det var bare den øverste delen av gulvarealet, samt hjømene i profil­ krysset som ble utgravd. På bunnen av profil 115y ble det funnet en uregelmessig, trekullrik konsentrasjon. Denne ble på det daværende tidspunktet tolket som et ildsted i bunnen av tufta. Dette viste seg senere å være feil. I 1996 ble arbeidet med utgravningen av tufta gjenopptatt. Målet var å grave ut resten av gulvlaget. Disse utgravningene startet med å fieme profilbenkene i tufta maskinelt, samt å fieme større mengder av den sterile sanden langs kanten av tuftas nedgravning. Det som da ble stående tilbake var et mørkebrunt, ovalt formet kultulag på ca. 4 x 4 m i diameter. Under den videre utgravningen av dette laget, Fig'iir 43. Tufta på R39, fta SV mot NØ. Foto: Dcwid Simpson. 66 Figur 44. Forkullet trevirke på bumen av tuft R 39. Foto: Geir Aile Olsen. ble det observert striper av trekull i det sør­ østre hjømet. I det påfølgende laget viste det seg at dette var toppen av to forkullede tre­stokker som dannet et «laftehjørne» med en vinkel på tilnærmet 90 grader. Den ene stokken var orientert NV og den andre NØ, slik at vinkelen ble liggende rett mot sør. De videre utgravningene viste at dette faktisk var en del av en rektangulær trekonstruksj on. Denne konstruksjonen ble deretter gravd fram i helhet (figu 44 og 45). Det var kun deler av de øverste tømmer­ stokkene som var inntakt i den rektangulære kassen. Hoveddelen utgjordes av de to stokkene som dannet «laftehjørnet». Det nordøstre hjømet av strukturen besto av to større fragmenter av tømmerstokker på en lengde av 45 cm. Hver av disse konsentrasjo­ nene bar preg av opprinnelig å ha vært minst tre stokker liggende oppå hverandre i samme retning. Parallellstokken løp i nordøstlig ret­ ning og lengden var på 1 m. Det er samsynlig at denne stokken har ligget oppå den nord­ østlig orienterte stokken i «hjømelaftet». For­ lengelsen av den nordvestre stokken i «laft­ hjømet», utgjorde deler av det sørvestre hjømet i kassen. Medregnet deme forlengel­ sen målte den nordvestre stokken 220 cm. Det nordvestre hjømet i strukturen besto av en mengde fragmenter. Tømmerstokkene var ikke klart definerte i dette området. Det kan heller best beskrives som en massiv blanding av store kullfragmenter og sand. Det meste av flaten, med et tyngdepunkt mot nordvest inne i rektangelet, var dekket av en sammenpresset masse som besto av hva som tilsynelatende så ut til å være kull og sand. Dette materialet ble gipset inn, for senere å bli «gravet ut» i Oslo. Denne utgravningen viste at massen faktisk besto avetlagmedbaik,somlåovermindrestokker på ca. 5 ­10 cm i diameter. 67 Figur 45. Trekonstruksjon på R39. Etter tegning ai> Geir Aile Olsen. Stokkene i hele hovedkonstruksjonen hadde, til tross for sterk forkulling, den samme gjennomsnittlige diameteren på 5 ­ 6 cm. Sett i sammenheng rinnet disse sto'kkene en rektangulær struktur. Strukturens 68 maksimumsmål var 240 cm i lengderetringen på 140 cm i bredden. Det ble avdekket en uvanlig «struktu» på den Østre siden av tufta. Den besto av et område med flere hundre fragmenter av hasselnøttskall. Det var ingen klare konsentrasjoner av avfall, skjørbrent stein eller brente bein ved nøtteskallene. Det var heller ingen tegn til noen nedgravning eller andre konstruksjoner på stedet. Det siste aspektet ved tufta som vil bli diskutert her, er den post­deposisjonelle gjenfyllingsprosessen. Som profiltegningene viser, fantes det en betydelig mengde påfylt masse i tufta. I stoft grad besto deme massen av gulbrun siltsand, med spredt trekull og få funn av skjørbrent stein, brente bein eller avfallsmateriale. I denne massen fantes det også klart avgrensede linser med mer trekull, skjørbrent stein, brente bein og avfall. Den preliminære fosfatkarteringen viste at disse linsene hadde høyere ph­verdier em de om­ kringliggende, påfylte massene. Det er også viktigåpåpekeatdisselinsenefølgerprofilen langs bunnen av tufta. Fomen og inneholdet tyder på at dette materialet har rast inn i tufta fra den nordre møddingen. Dette ble bekreftet av '4Crdateringene, noe som vil bli redegj ort for nedenfor. Mf dt inne i tufta (figur 40) var det en klar forstynelse av en grop som var gravd ned i tufta. Massen i gropa var steril. Det er klart at denne gropa representerer en senere utnyttelse av R39. Søndre mødding På sørsiden av tufta var det en mindre mødding som først ble synlig etter avtorving. Møddingen dekket et areal på ca. 5 x 3 m, og i motsetning til den nordre møddingen var den bare 10 ­15 cm tykk. Møddingen besto i hovedsak av skjørbrent stein, med noe funn av bein­ og avfallsmateriale. De skjørbrente steinene i deme møddingen var større enn i den nordre møddingen, og de var dessuten i mindre grad kråkelert. Funn Totalt ble det fiinnet ca 9000 artefakter på R39,mentilvekstenvarikkeferdigbearbeidet da manuskriptet gikk til trykking. I likhet meddeøvrigetuftenevarredskapsfrekvensen høy. Det fantes for eksempel mer redskap enn avfall av råstoffiyper som ikke var flint. Blant flintredskapene var skrapere og retusjert avfall den mest alminnelige red­ skapskategorien (figur 46). Tverrpiler var også vanlige. De fleste av disse er laget av avslag, mens en del er laget av flekker (figu 47). Frekvensen av avslag ffa slipte flintøkser er også høy. Flere interessante fimn ble gjort innenfor råstoffiyper som ikke omfatter flint. Et stort antall skiferpiler (ca 50) ble funnet, inkludert 1 rød skiferpil. Mange av disse ble fumet i den søndre møddingen. Skifematerialet om­ fatter også emner til skiferpiler i flere stadier av produksjonen (figu 50). Det ble dessuten funnet en stor spydspiss av skifer (figu 49), og flere fragmenter av slipte bergartsøkser (figur 5 1 ). Støne redskap av bergart forekom hyppigere her enn de øvrige tuftene. Det ble fimnetenstorogvariertsamlingavslipeplater og slipesteinsfiagmenter (figu 52 og 53). Et av de mest uvanlige funnene fta R39 er vist i figu 54. Stykket ble funnet i treverket på bunnen av tufta. Stykket er av skifer og likner mest de T­formete redskapene som er langt mer vanlige i Nord­Skandinavia. Daterin8 Redskapsmaterialet fra R3 9 dokumenterer bruk av lokaliteten i både eldre og yngre steinalder. Strategien for ]4C­dateringer ved under­ søkelsene på R39 fiilgte to hovedlinjer. Den første var å framskaffe dateringer av boset­ ningsfasene i møddingmaterialet og tufta, og den andre var å få dateringer av den natulige gjenSllingssekvensen på tufta. Dateringene fta møddingene og tufta dokumenterer bruk 69 Figur 46. Flir[iskrapere fta R39. Målestokk 1 : 1. Tegrting av Marit Hansen. Figur 47 . Pilespisser av flint fla R39. Målestokk 1 : 1. Tegning av Marit Hansen. 70 Figur 48. Pilespisser av skif;erfi.a R39. Målestok 1 : 1. Tegi'iing av Marif Hansen. 71 Figur 49. Spydespisser av skif;er fla R39. Målestokk 1 : 1. Tegning ay Marit Hansen. 72 Figur 50. Skifierermer fta R39. Mdlestokkl : 1. Tegi'i:ing cw Marit Hcmsen. Figur 51. Fragmenter c[v slipte bergartsøkserfta R39. Målestokk 1 : 1. Tegrting av Marit Hansen. 73 Figur 52. Slipesteinerfra R39. Målestokk 1 : 3/4. Tegning av Marit Hansen. 74 FiggM 53. Slipeplaterfi.a R39, A skif;er, 8 sandstein. Målestokk 1 : 2. Tegning av Marit Hansen. 75 Figur 54. Fragment cN T­formet redskap fta R39, skif;er. Målestokk 1 : 1. Tegning av Mcn.it Hansen. av tufta mellom ca. 7100 BP ­4500 BP. Dateringene fta gjenfyllingssekvensen ga, i motsetning til R 1 12, hovedsakelig dateringer til ca. 7000 BP. Dette daterer selvfølgelig alderen på det innraste materialet, ikke tidspunktet for når massene raste inn, noe som vil bli diskutert næmere nedenfor. Det er utført 13 ]4C­dateringer er av materialet fra R39. Med ett unntak, ble disse utført på hasselnøttskall (appendiks 4). De første ]4C­resultatene fra R39 bød på en stor ovenaskelse. Inntil disse resultatene forelå, hadde det vært forventet at tuftene på Rødsmoen var samtidige med de svenske skårvstensvallene som har vært datert til tids­ rommet mellom ca. 5800 ­4000 BP. Det var dermed en stor overraskelse da de første dateringene ffa R39 viste at den første boset­ ningsfasen var ved ca. 7000 BP. Det at tuftene på Rødsmoen er eldre enn de tilsvarende i Sverige, har viktige implikasj oner for forstå­ elsen av kontakten mellom disse områdene i steinalderen. Det ble derfor foretatt dateringer av en rekke prøver for å kunne fastslå med sikkerhet at dateringen fia ca. 7000 BP fålrisk tilhørt tuftas bygningsfase, og ikke for ek­ sempel en åpen lokalitet fra 7000 BP, som en yngre tuft var blitt gravet ned i. 76 Fire av dateringene fra R39 (Tua­1409, Tua­1265, Tua­1407, Tua­1408) kommer fta ulike steder i den nordre møddingen, på overgangen mellom kultulaget og de sterile, underliggende Rødsmoavsetningene. Disse dateringene faller innenfor tidsrommet 69 85 ­7110 BP. To av dateringene kommer fra den søndre møddingen, også disse fra hasselnøttskall (Tua­1308, Tua­1268). Disse to dateringene falle innenfor tidsrommet 6930 ­ 7040 BP. Et utvalg av hasselnøttskall fra hasselnøttskallkonsentra­ sjonen ved den østre kanten av tufta, ble konvensjonelt datert til 7115 BP (T­12167). Siden alle disse dateringene er hentet fra hasselnøttskall og er såvidt enhetlige, kan det vekke mistanke om at dette skyldes naturlige årsaker, som for eksempel at hasselnøttskallene ble brent ved en skog­ brann. Det er viktig å påpeke at det ikke fantes hasselnøttskall utenfor tufta. Det ble ikke funnet hasselnøttskall i de 256 prøvestikkene som ble tatt i området rundt tufta. Alle dateringene er fra prøver som ble tatt fi.a klart avgrensbare, menneskelagede kontekster; bunnen av 2 møddinger, samt en klart avgrenset konsentrasjon av hasselnøtt­ skall. Det er lite sannsynlig at disse dateringene stammer fra en åpen lokalitet som tufta ble gravet ned i. Selvfølgelig er det mulig at eldre materiale kunne ha blitt funnet på bumen av møddingene, men et samsvar mellom begge møddingene og hasselnøttskall konsentrasjonen er svært ljte sannsynlig. Det forholdet at disse tre konstruksjonene omringer tufta på tre sider, gjør det klart at disse dateringene daterer den tidligste bruken av tufta. Et hasselnøttskall fra høyere oppe i profilen i den nordre møddingen ga en datering til den seneste delen av tverrpilfasen; 5135±80 BP(Tua­1267). En prøve av furu fra trekonstruksjonen ga resultatet 4480±75 BP (Tua­1284). Dette daterer tuftas siste bruksfase til slutten av tidlig neolittisk tid. Dateringene av gjenfyl­ lingssekvensen har også gitt flere dateringer til tidsrommet mellom 7100 ­6900 BP. Et hasselnøttskall ffa innrast materiale på den nordlige kanten av tuftas nedgraving ga dateringen 7145±100 BP (Tua­1307). På figur 39 og 40 vises det flere, klart adskilte lag med innrast materiale . Hasselnøttskall fra disse lagene har også gitt resultatene ca. 7000 BP (Tua­1266, Tua­1305, Tua­1306). Disse lagene ligger over treverket som inneholder både funn fra og har gitt en ]4C­datering til neolittisk tid. Dette innebærer likevel at dateringene av de ovenforliggende lagene kun angir alderen på selve det innraste materialet og sier ikke noe om tidspunktet for når materialet raste inn i tufta. Resultatene av ]4C­dateringene doku­ menterer minst tre bosetningsfaser på R39. Den første er datert til ca. 7000 BP. Daterin­ gen til 5100 BP dokumenterer en bruk at tufta mot slutten av eldre steinalder. Den siste bruksfasen på R39 kan dateres til 4480 BP. I tidsromm6t etter dette har eldre materiale rast im i selve tufta. 77 Innberetninger vd Ove Olstad og David Simpson Groptuft R112 ble registrert i 1993. Tufta skiltesegutfiadeandretuftenevedPersmyra ved at den besto av to sainmenhengende tufter med meget kraftige møddinger. Møddingene omringet nesten den nordlige tufta. Prøvegravningen av R112 fant sted i 1994 og ble ledet av Eivind Klubbenes og Joel Boaz. Det ble påbegynt utgraving av en 1 m bred N­S­gående sjakt gjennom de to grop­ tuftene. Etter at resultatene fra prøve­ gravningeneavdeandretuftenevedPersmyra var ferdige i 1995, ble det klart at R112 var den rikeste av tuftene og inneholdt mer brente bein og artefåkter enn de øvrige tuftene. R112 ble likevel ikke valgt ut for totalut­ gravning. Hovedårsaken til dette var at R112 var for stor. R 1 1 2 var den største av tuftene og kultulagene var tykkere enn på de andre tuftene. Hvis det var blitt besluttet å total­ utgrave tufta, ville det ha krevd alle stein­ alderseksjonens tilgjengelige ressurser med den følge at ingen andre tufter ville ha blitt undersøkt. En annen viktig årsak til at det ble besluttet å ikke totalgrave R112, var at resultatene fra prøvegravningen viste at deler av tuftene var blitt forstynet av høyt grum­ vann. Det stratigrafiske forholdet mellom de to tuftene var dessuten meget komplisert. Disse forholdene gjorde at selv om man hadde valgt en forsiktig totalutgravning, var det likevel svært usikkert om det ville vært mulig å dokumentere strukturenes konstruksjon eller brukshistorie. R112 er likevel viktig i forståelsen av utnyttelsen av Persmyrområdet i steinålderen. Det ble derfor besluttet å fortsette undersøkelsene på R112. Det overordnete målet med disse undersøkelsene var å skaffe Figur 55. R112 etter utgrcrvninger i 1994 fi.a nord. Foto: Joel Boaz. 78 1 eoY _ 'æY­ '„Y_ t20Y _ 80Y­ 7W­ eoY_ Figur 56. Oversikt over utgravningsomådet. Etter tegriing av David Simpson 79 BeHggenhet tilveie så mye data som mulig angående selve struktuen og dens alder, istedenfor den mer vanlige fokuseringen på innsamling av gjenstandsmateriale. Undersøkelsene i 1995 ble ledet av Ove Olstad og fant sted i perioden 26.07 ­ 18.08.95. Målet med undersøkelsen i 1995 var først å gjennomføre sjaktingen som var påbegynt i 1994. Deretter ble det påbegynt to tverrsjakter (Ø­V) gj emom hver av tuftene. Disse sjaktene ble gravd for å gi grunnlag for vurdering av tuftenes konstruksjon, brukshistorie og det kronologiske forholdet mellom tuftene. I tillegg ble det foretatt prøvestikking i området rundt lokaliteten. Utgravningen i 1996 ble ledet av David Simpson i tidsrommet 03.06 ­ 27.06.96. Målet med undersøkelsen var å sluttføre utgravingene fra 1995. Disse omfattet både selve tuftene og det utenforliggende arealet. På grunn av de begrensete ressursene som var tilgjengelige, ble det nødvendig å utføre maskinell gravning når det gjaldt store deler R112 ligger ca. 125 m NØ for Persmyrkoia og 25­30 m Ø for Ygla. Den er lokalisert til et relativt flatt parti, tett opp mot en skråning med et fall på ca. 2 m ned til bekken Ygla. Flaten er avgrenset mot øst ca. 20 m fra Persmyra. Den omfatter videre et areal som strekker seg 60­70 m nord og sør for tuftene, hvor den på begge sider avgrenses av myrdraget. Selve lokaliteten strekker seg ca. 90 m i N­S retning langs flaten, med tuftene plassert omtrent i sentrum. Ved tuftene er lokaliteten minst 25 m bred. Lokaliteten dekket hele den beskrevne flaten. Avgrensingen av dette flate partiet er vist i figur 56, og det er identisk med det området som ble maskinelt avtorvet. Med den avgrensningen som er nevnt ovenfor, kan R112 best beskrives som en «øy» ved Øst­ bredden av Ygla og med myr på alle øvrige sider. Jordsmonn Jordsmonnet og stratigrafien på R112 varierte sterkt mellom de forskjellige av undersøkelsene i 1996. Rødsmopro§ektet, Åmot kommune, Hedmark R112 Profil langs 110X, 44­55Y 44X 45X 4€X 47X asx 49X 11''11 •\.... _ ­..x *j*:.{` ­ ­ ­r'_ • 50X SI X 52X 53X ''1' 54X S5X '' ­b.`­`.._. ..F...' 'E; i,.;,`.­­­­.. • .,.­m. .,., •, ­,, , ,.,..,;.! `.­... ` .E ­­­­­ 5 F„ , hd 1 orøpsard,æffi#.m2##ffiffi3#Tffimd §g­ iF#g#FåLffl, iåå:"L:"k Figur 57. Ø ­V profil gjennom søndre tuft på R112. Etter tegning av David Simpson. 80 struktuene. Disse aspektene vil bli diskutert i presentasjonen av strukturene nedenfor. Den naturlige eller opprimelige stratigrafien på lokaliteten, primært i de utenforliggende arealene , besto hovedsakelig av lysegrå sand av varierende tykkelse (gjennomsnittlig 15 ­ 25 cm), over mørkebrun, kompakt sand (oftest 2 til 5 cm tykk), over gulbrun og/eller grå sand (50 cm til over 6n meter). Bunnsedimentet var kompakt grå silt. De øverste to lagene er tolket som podsol, hvor det lysegrå laget er utvaskningslaget, og det mørkebrune laget er anrikningslaget. På flere steder, for eksempel i den søndre tufta, ¢ft. figur 57) hadde høy vannstand skapt et kompakt og brun/svart siltlag. Iakttage]ser ved utgravningen lnnledningsvis vil det bli rederiort for de forskjellige utgravningsmetodene som ble benyttet ved utgravningen av R112, siden disse tildels avvek sterkt fra det som ble beskrevet i kapittel 4. Utgravningsmetodene omfattet følgende; prøvestikking, graving med graveskje med 50 cm horisontal kontroll og 5 cm, 10 cm eller ingen vertikal kontroll, sluttføring av sjakter med spade, maskinell avtorving og maskinell flategravning. Prøvestikk Areal ved 140/150Y Areal ved 125/135Y 15 Avto rvet 2 I motsetning til ved de andre tuftene ved Persmyra ga prøvestikking etter mulige utenforliggende arealer et positivt resultat på R112. Resultatene fra disse undersøkelsene i 1995 er vist på figur 56. Funnspredningen eravbegrensetomfangøstogvestfortuftene. På nord­ og sørsiden av tuftene var det konsentrasjoner med skjørbrent stein, artefikter og brente bein. På bakgrunn av at slike strukturer ikke ble ftnnet ved de andre tuftene ved Persmyra, ble det bestemt å undersøke disse næmere. Siden tiden og ressursene var begrenset, ble det benyttet maskinell avtorving for å få fram disse konsentrasjonene. Samtidig ble hele den flaten R112 lå på, avtorvet for å finne fram til ytterligere konstruksjoner som ikke ble identifisert ved prøvestikking. En oversikt over omfanget av undersøkelsene er presentert i tabell 5. IogmedatR112strekkersegoveretrelativt stort område og er av varierende karakter i de forskjellige deler av lokaliteten, vil de ulike stmkturene bli drøftet separat for hver del av lokaliteten. Dette omfatter følgende områder: areal ved 140/150Y, utenforliggen­ dearealvedl25/135Y,sentrumsområdet(tuf­ tene), utenforliggende areal ved 95/105Y og utenforliggende areal ved 107Y. Utmavd areal Maski nelt flateQravd ­ 21m2 62m2 ­ Tuftene 39 61 m2* 183 m2" Areal ved 95/105Y Areal ved 107Y 14 18m2 10 245 m2 ­ Andre 10 4m2 ­ Totalt 90 14 5*44m2i1994/95(avdettevar21m2isjaktene,o m2 ­ io4 m2påbegyntgravdmedkontr oll i 1995 og avsluttet med spade 1996) og 17 m2 i 1996 (den sørlige tufta, in***såldet62.25m2nenfor det området som bl e maskinelt flategravd) Tabell 5. Oversikt over undersøkelsene på 1994­96 81 Utenf iorliggende areal ved 170Y Dette området ble undersøkt i 1995, og det ble funnet et mindre område med både kokstein og flint. En utgraving av flere kvadrater ble påbegynt her i 1995, og feltet ble undersøkt videre i 1996. Det ble tatt 10 prøvestikk og utgravnings­ feltet fra 1995 ble utvidet til 4 m2 Det ble gravd med 50 cm horisontal kontroll i ett lag på ca. 25 ­ 30 cm. Gravningen foregikk med graveskje eller spade og alle massene ble vannsåldet gjennom såld med 4 mm maskevidde. Samtlige prøvestikk var negative. Under gravningen på feltet, ble det kun funnet små mengder kokstein spredt i massene og noen få flintavslag. Utenf iorliggende areal ved 12 5/ 13 5Y I 1995 ble det fumet flint i et prwestikk direkte nord for tuftene på R112. Et mindre utgravningsfelt ble påbegynt mdersøkt i 1995 og nærinere undersøkt i 1996. I 1996 ble utgravningsfeltet utvidet til 21 m2. Tre ned­ gravde ildsteder ble dokumentert, samt flere koksteinskonsentrasjoner. Ildstedene (5, 6 og 7) ble først synlig ca. 22 cm under overflaten. Podsolerings­ prosessen og forstyrrelser fra rotvelter kan ha påvirket de øverste lagene såvidt mye at ildstedene ikke ble oppdaget i disse lagene. Ildstedene kan derfor ha vært gravd ned fra et høyere nivå. Tykkelsen på ildstedene varierte fra 25 til 27 cm. Ildstedene var runde eller avlange med største diameter på 47­80 cm. Utenfiorliggende areal ved 140/ 150Y Ved slutten av 1995­sesongen ble det gjort fimn av kokstein i prøvestikk ca. 30 m nord for tuftene. En av målsettingene i 1996 var derfor å undersøke dette området nærmere. Det ble tatt 15 prøvestikk i den nordligste delen av lokaliteten, etterfulgt av maskinell avtorving og maskinell flategravning av 62 m2 (figur 56). Det ble gjort funn av kokstein i nesten alle prøvestikkene og et fragment av brent bein ble funnet i ett av prøvestikkene. Under avtorvingen ble det avdekket en koksteins­ konsentrasjon som var ca. 6,5 ­ 7 m i diameter. En mindre konsentrasjon (ca. 1,5 x 2,5 m) ble avdekket noen meter lenger mot sør. Det ble foretatt maskinell flateavdekking i for­ bindelse med den største koksteins­ konsentrasjonen. Denne konsentrasjonen ble fiillstendig fiemet under flategravningen av Fyllmassene besto av 18­20 cm koksteinsrik oransje til rød sand og et 6­7 cm tykt bumsjikt med mørkegrå sand. Samt­ lige av ildstedene var delvis omringet av rød/brun sannsynligvis brent, sand (figu 58). Sentrums området (ttf tene) De sentrale delene av R112 ble undersøkt over tre sesonger. I 1994 ble det påbegynt en N­S­gående hovedsjakt gjennom begge tuftene. Sjakten ble gravd ferdig i 1995. I løpet av samme sesong ble det også påbegynt to tverrsjakter, 6n gjennom hver tuft. Disse sjaktene ble gravd som beskrevet i kapittel 4, med unntak av at det ble benyttet 10 cm mekaniske lag. Det ble brukt grovere mekaniske lag for å spare tid, slik at det skulle være mulig å komme gjennom de over 1,5 m tykke kulturlagene. Under utgravnin­ gen viste det seg at dette likevel ikke medført økt arbeidshastighet. det øverste skiktet på ca. 15 cm. Ingen Ved utgravningene i 1996 var det flere konstruksjoner ble identifisert, og ingen andre funn enn skjørbrent stein ble gjort i dette området. fåktorer som måtte tas med i vurderingen av det videre arbeidet. Det var helt klart at det var betydningsfi]lle data å hente ft tuftene. Samtidig var det et fåktum at de tildengelige ressursene ikke tillot en utgravning av enten 82 Figur 58. Ildstedene i uterifiorljggende areal ved 125/ 135Y. Etter tegning av Dci`rid Simpson. den stønelsen, eller med den nøyaktigheten, som var nødvendig for å innhente dette data­ materialet.Enavgjørendefåktorvarattuftene etter all sannsynlighet kom til å bli ødelagt ved Forsvarets bruk av området. Det ble derfor besluttet å benytte tildels drastiske metoder i den siste fasen av undersøkelsene. De uferdige tvensjaktene stennom tuftene ble derfor gravd til bunns med spade og uten sålding av massene, s]ik at profilene kunne dokumenteres. Et område på 183 m2 ble maskinelt flategravd for å dokumentere tuftenes utstrekning og form i flate. Under flategravningen ble et sjikt på opp til 75 cm fiernet, og massene fra 6 ulike felt ble skilt ut (figur 59). Massene fra tre av feltene, tilsvarende 62,25 m2, ble vamsåldet med 4 mm maskevidde. Under såldingen av massene fta disse feltene ble alt oppsamlet, men kun diagnostisk beinmateriale ble tatt vare på (de største beinfragmentene og imtakte knokler). Mer tradisjonelle metoder ble benyttet for å grave tre søyler langs tvengrøfta gjennom den nordlige tufta og for å grave en del av den sørlige tuftas bunnskikt. Her ble det bmh graveskje og gravningen foregikk med 50 cm horisontal kontroll. Massene ble vannsåldet med. 4 mm maskevidde og kok­ stein ble veid. Bunnskiktet i den sørlige tufta, 83 Figur 59. Områder utgrcnpd etter utike utgravningsmetoder. Etter tegning av David Simpson. søylen gjennom den nordlige tuftas mødding, og søylen ved nordre kanten av den nordlige tufta ble gravd i 5 cm mekariske lag. Søylen ved den søndre kanten av den nordlige tufta ble påbegynt med 5 cm mekanisk kontroll, men ble senere utgravd rent stratigrafisk. Søndre tuft Før utgravningene startet opp, avtegnet den søndre tufta seg på overflaten som en regel­ messig s x 7,5 m stor og ca. 70 cm dyp, tilnæmet rund forsenkring. I sørvest var det 84 en lav avfållsmødding (figur 60). Denne tufta skilte seg klart ut fra den nordre, som var mindre, dypere og helt omkranset av en mødding. Under utgravningene i 1994 og 1995, ble det klart at den sentrale og laveste delen av tufla var blitt påvirket av en høy grunnvann­ stand. I den midterste delen av tufta var det en mørkebrun/svart, meget kompakt siltholdig masse (figur 57 og 61). Gjennom­ strømningen av vann hadde dessuten forårsa­ ket at den midtre delen av tuftas bunn ikke Figur 60. Konstruksjoner i hftområdet på R112. Etter tegiring crv David Simpson kunneavgrensesentydig.Detvarlikevelklaøe indikasjoner på tuftas forsenkning i både den N­S­gående profilen (111­112Y) og den Ø­ V­gående profilen (46X). Under den maskinelle flategravningen av­ tegnet tufta seg som litt uregelmessig, men med en tilnærmet kvadratisk fom. Den N­ S­gående aksen var på 5 m og den Ø­V­ gående åksen var på ca. 6 m (figur 60). Det ble ikke gjort funn av stolpehull eller` andre konstruksjonselementer, men området ble ikke totalt utgravd. Utenfor tufta, under møddingen mot både øst og vest, ble det funnet et sjikt med hvit til brunspettet sand. Dette kan være rester av en overdekket podsol. Fyllmassene i huset besto av oransje sand med spredt kokstein i vest og rød til brun­ spettet sand med kokstein i øst. Det var tegn som tydet på at huset var nedgravd ca. 30 cm mot den vestre kanten og ca. 60 cm ned, 2 m lengre im.mot midten av tufta. Det er usikkert om disse to forskjellige lagene og deres nivåforskjeller representerte en benk 85 86 inne i tufta langs den vestre veggen, eller om det kan ha vært et resultat av forskjellige gjenbruksfaser hvor innrast masse ble gravd ut og den sentrale delen av huset dermed ble gravd dypere ned. Tre konstruksjoner ble identifisert i tufta; imidlertid ikke spor etter kantsetting i form av omkransende stein rundt ildstedet, men det inneholdt 14.6 kg skjørbrent stein. Mengden skjørbrent stein og forsåvidt også fomen og dybden, viser at strukturen har fungert som kokegrop. ilsted 1 og 2, og fyllskift A. Ildsted 2 Ildsted 2 ble funnet ca.10 ­15 cm NV for Ildsted 1 Ildsted 1 fremkom i plan ca. 65 cm under markoverflaten som et tilnærmet sirkulært, 40 x 50 cm stort Øllskift. Det inneholdt i motsetning til den omkringliggende sanden, trekull, brent sand, aske og skjørbrent stein. Sanden rundt Sllskiftet var også rødflammet og bar tydelig tegn på å ha vært vamepåvirket. I snltt var fyllskiftet tilnæmet «bollefor­ met» og hadde en dybde på ca 29 cm. Den anseelige dybden indikerer at ildstedet har vært gravd ned i undergrunnen. Det fantes ildsted 1 . I plan fremkom det som et sirkulært fyllskift bestående av trekull, brente bein, brent sand og skjørbrent stein. Tykkelsen på fyllskiftet, som i likhet med ildsted 1 lå under det fimnførende laget, var maksimalt på 14 cm. Det hadde ikke vært steinsatt, og det var ingen tegn som tydet på at det hadde vært gravd ned i undergrunnen. Mengden skjøri>rent stein var dessuten vesenthg mindre em i ildsted 1 . Figur 62. Ildsted 1. Foto: Ove Olstad. Fyllskif t A Deler av fyllskift A, som imeholdt gråfarget trekullspettet sand, brente bein, kokstein og flint, var delvis avdekket og utgravd i 1995. Formen i flaten var uegelmessig og utstrek­ ningep, særlig mot vest, var usikker. I snitt så fyllskiftet ut som en relativt stor grop, men på grunn av høy grunnvannstand raste profilen ut. Rester av Sllskift A ble fiimet under maskinell flategravning i 1996. Disse restene besto av en kant av grå sand litt vest for den utstrekningen som var definert i 1995 og fyllskiftets nordøstre hjøme. På grunn av at fyllskiftet graderte inn i husfirllmassene (søndre tuft) mot sør, kunne dets utstrekning i deme himmelretningen ikke defineres nær­ mere. Basert på utgravningene i 1996, var Dllskiftet ca. 1,8 m bredt og minst 2 m langt. Nordre tuft Den nordre tufta tegnet seg på overflaten som en ca. 3,5 x 5,5 m stor og ca. 40 cm dyp, nærmest oval forsenkning, som var omkranset av en markant avfallsvoll. Utgrav­ ninger i 1996 viste at bevaringsforholdene for konstruksjonselementene i den nordlige tufta var forbausende gode. Det ble funnet rester etter godt bevarte vertikale husvegger, stolpehull og en omfattende stratigrafisk se­ kvens i selve husøllet. I den Ø­V­gående profilen ble det fi]met et gammelt torvsjikt og rester etter en podsol i forbindelse med dette, både øst og vest for tufta (figu 63). Disse lå under møddingen /fyllmassen fra tuftas konstruksjon. Overflaten omkring den vestre delen av tufta var bygd opp ytterligere ved deponering av en mektig 65 cm tykk mødding, som imeholdt steinartefåkter , brente bein, trekull og store mengder kokstein. Møddingen øst for tufta var mindre markert. Under flategravningen ble området planert ut ved å fjeme ca. 70 cm av massen i vest og 30 cm av massen i øst. På dette nivået 88 ble det fimnet en knivskaip grense mellom tuftas Dllmasse og sanden omkring. Her var tuftas form i flaten nesten identisk med fomen av gropa på overflaten; oval, med en akse på 5,5 m i retning Ø ­V og en akse på 3,5 m i retning N ­ S. Bunnen av tufta var litt mindre, ca. 4,5 m Ø ­V og 2,5 m N ­S. I vestvartuftbunnenopptil1,4mmderdagens overflate og ca. 1 m under daværende overflate. Avviket mellom tuftas stønelse ved flate­ gravd nivå og bunnskiktet, er sannsynligvis forårsåket av innrasning av de øverste delene av veggene etter at tufta ble forlatt. Tegn på innrasning var tydelig ved det nordvestre hjømet av tufta (ved ca. 47X, figu 63). Her hadde linser av møddingsedimenter, steril masse, samt et skjkt som kan være den opp­ rinnelige podsolen, blitt vasket ned i tufta. Veggene var derfor ikke bevart i dette området. Situasj onen var annerledes ved den østre enden av tufta og ved det sørvestre hjømet av tufta (ved ca. 47X, figu 64). På disse stedene ble de nederste ca. 60 cm av tuftas opprimelige, tilnæmet vertikale vegg dokmentert. Det var en klar stratigrafisk sekvens i den nordlige tufta. Omtrent midtveis i denne sekvensen langs 1 16Y­profilen (figur 64), var detenstønelinseavgråsandmedmyetrekull i den øverste delen. Dette er tolket som rester etter en gammel torvoverflate og et utvask­ nrigslag. Deme markerer et opphold i påSl­ lingen av tufta. Umiddelbart under dette var det enda en grå linse som kan markere ytterligere en tidligere overflate. Under dette rivåetbledetobservertenrekketildels«usys­ tematiske» lag, som likner det en ville for­ vente dersom det hadde blitt kastet im firll av litt varierende karakter i løpet av kort tid, for eksempel konstruksjoner fra nabotufta. Over den gamle torvhorisonten er Sllmassen mer enhetlig, men et sjikt som var mer rikt på kokstein kan skilles ut. Dette likner det EmÆÆE \øÆEEE mHE=EEØZ 89 Rødsmoprosjektet, Amot kommune, Hedmark R112 Profil langs 116Y, 50­46.5X FW ' huæ' 1 omrot®t gulÆ)run sand mmye kull og kol(8`ein 2 kullrlk linse i i 3 riet«ogcn gråÆ)run®ui sand mhyo kuN og kokstein 4 blanding av 1 og 8 5 kuiirik bruri®rå sanci m^oksioin 6 rødArun® sardlin6eT 7 h®tgcgm mork bnint]rå sand s gråøødÆ)run sand mn(uii cg kokstoin 9 bmn sarK]llnso 10 brim l»`æ m/ 8Iok jomLi«e"rg 11 h®Oerogon gråÆ)run sand mA(ull og myo koktstdn E homq)en bnin sand = brun i]i gråspetti}t sand m4riis E] E E brun di gråspetq}t sand grå til brunspetnt smd grå s,k Figur 64. Profil gjennom nordre tuft på R112. Etter tegning av David Simpson. man ville forvente ved bmk av tufta som en mødding over litt lengre tid, med periodiske opprydninger av innraste masser fra den sørlige tufta. Når det gj elder konstruksjonselementer, ble det funnet ett sikkert og to mulige stolpehull i søylen ved den søndre kanten av tufta (figu 65). Disse ble eksponert på et nivå over den vertikale delen av tuftveggen, i en rekke på en skrå flate bak tuftveggen. Den skrå flaten kan enten ha vært intensjonelt gravd slik under byggingen av huset, eller den kan være et resultat av en senere innrasing som dermed fjemet de øverste delene av stolpehullene. De to østligste stolpehullene var blitt gjen­ nomskåret av tuftveggen. Dette tyder på at de tilhører en tidlig fase av tufta. Ved en senereopprydninghvorveggeneerblittgravd på nytt, har deler av stolpehullene sannsyn­ 90 ligvis blitt fiemet. Det østligste stolpehullet var rundt, med en diameter på minst 35 cm. I snitt var det grunt, kun 3 cm tykt lengst bort fra tuftveggen og lik null omtrent ved veggen. Bunnen var skrå, med den laveste delen næmest tuftveggen. Det andre stolpe­ hullet lå ca. 12 cm lenger mot vest og var avlangt. Det var 23 cm bredt og mer enn 22 cm langt. Det tredje stolpehullet lå ytterligere 24 cm lengre mot vest. I snitt var dette stol­ pehullet minst 22 cm langt, i aksen 90 grader på tuftveggen. Snittene tiennom de to øvrige var svært like. Stolpehullenes bunn var flate ved tuftveggen, men ca. 15 cm innover og lengstvekkfiatuftveggen,skrånetdeoppover ca. 10 cm. Øverst og bakerst i begge, var det et lite overheng av steril sand.Dette er sann­ synligvis et resultat av innrasning. Fyllet i samtlige besto av grå sand med trekull og Figur 65. Nordre tuft plan og snitt, stolpehull. Etter tegning av David Simpson kokstein. Den skrå bunnen i det østligste stol­ pehullet tyder på at stolpen ikke har hatt en vertikal stilling, men har hatt en helling im­ over mot den sentrale delen av tufta. Stolpe­ stillingen for de andre to stolpehullene var mer problematisk å bestemme nærmere. Bumformene kan tyde på at disse stolpene enten har hatt en vertikal eller en skrå stilling. Stolpehullenes sider var dessvene ikke godt nok bevart til å avgjøre dette med sikkerhet. To andre strukturer ble identifisert ved den nordre tufta; ildsted 3 og 4. Ildsted 3 Ildsted 3 besto av en avlang trekullinse (ca. 1 x 0,5 m), under den nordlige tuftas mødding. Den ble avdekket 32 til 39 cm under overflaten og var opp til 18 cm tykk. Det lå et lysegrått sandskikt omkring og under trekullinsen. Det ble fimnet kokstein i den, i det lysegrå sandskiktet og i den oransjebrune sanden som lå omkring. Ildsted 3 antas å ha vært en bålplass på den daværende overflaten. 91 Ildsted 4 Ildsted 4 besto av et tilnærmet sirkulært Sllskift 32 cm mder overflaten. Det var ca. 66 cm i diameter. Fyllskiftet lå under mød­ dingen. To stratigrafiske lag ble observert. Det øverste laget var et s cm tykt, kullrikt, brunt sandlag. Under dette lå et 18 cm tykt lag med rød/brun sand og mye kokstein. Ild­ sted 4 var gravd ned i grunnen og kan ha fhgert som en kokegrop. Ildstedet lå tett opp imot veggen til den nordre tufta (figu 60), men det stratigrafiske forholdet mellom ildstedet og tuftveggen er ikke klart. Ildstedet så ut til å være gravd gjemom et trekullrikt lag, som er tolket som den gamle torvoverflaten under møddingen. Kontinuiteten i møddingsedimentet over ildstedet tyder på at ildstedet var gravd ned før denne delen av møddingen ble deponert. I og med at den nordlige tufta sannsynligvis har vært i bnik i flere faser, og det er usikkert i hvilken fase møddingmassene ble deponert, kan det konstateres at ildsted 4 i det minste er eldre enn den siste bruksfasen av den nord­ lige tufta. Det er også mulig at ildstedet er eldre em selve tufta. Utenf ;orliggende areal ved 95/ 105Y Området ble avtorvet i 1995­sesongen og det ble dokumentert to koksteins­ konsentrasjoner mder torva (figur 66). I løpet av samme sesong ble det gravd 16 m2 i ti|, knytning til en av koksteinskonsen­ trasjonene. Figur 66. Utenfiorliggende ved 95/105Y på R112. Etter tegring av Dcnrid Simpson. 92 Sentralt på feltet sør for tuftene og ca. 20 ­ 25 cm under den avtorvede overflaten ble det fumet et ca. 1, 25 x 0,8 m stort, ovalt fyllskift som inneholdt trekull, brent sand, brente bein og skjørbrent stein. I snitt viste dette seg som en noe uegelmessig grop med en dybde på ca. 28 cm. Ett ildsted ble fimnet. Det virket næ omrotet i den øvre halvdelen. Lengre nede i gropa var sandmassene mer homogene, og her ime­ holdt massene en høyere andel brente bein og flint enn massene i den omrotede delen. Rundt ildstedet lå det også flere mindre an­ samlinger med skjørbrent stein, som sann­ synligvis har sammenheng med bruken av ildstedet.Denobserverteomrotingenideøvre delene kan tyde på at det har blitt raket/karret ut materiale ft ildstedet. Det ble også obser­ vert at sanden umiddelbart nordøst for gropa var litt rødflammet, noe som kan ha sammenheng med vamepåvirkring. Funn Med de varierende metodene som ble benyttet under utgravningene av R112, er det klart at det ikke er mulig å behandle de fimnene som fiamkom som representative for lokaliteten som helhet. Som det tidligere er Figur 67. Skrapere fia Rl 12. Målestokk 1 : 1. Tegning av Mmit Hansen. . .. ',...•.,.­ •...... ­\\. .` . .` ' ' * 1.. Figur 68. Tverrpiller fla R1 12. Målestokk 1 : 1. Tegning av Mctrit Hansen. 93 Figur 69. Pilespisser av rød skif;er fta R112. Målestokk 1 : 1. Tegning av Marit Hansen. Figur 70. Spydspiss cN grøm skifier fi.a R112. Målestokk 1..2. Tegrting crv Marit Hansen. 94 Rød skifer æ). 3 pilespiss, største mål 42,9 mm. Slipt flint a).1 tverrpil, størstemål 21 mm. b). 1 bipolar kjeme, største mål ls mm. c). 2 fi.agmenter med rett retusj, største mål 26 mm. d). 2 fragmenter med konveks retusj, største mål 22 mm. e). 1 fi.agment med konkav retusj, største mål 11 mm. f). 24 avslag og avffll, største mål 30 mm. Skifer af). 2 spydspiss, største mål 199 mm. ag). 31 pilespiss, største mål 59 mm. ah). )2 emner. største mål 66 mm. aj). 2 hugde emner, største mål 50,8 mm. ak). 4 slipesteinsfragmenter, største mål 126 mm. al). 4 slipeplatefragmenter, største mål 70 mm. Bergart Flint am). 1 tynnakket bergartsøks, største mål 146 mm. an). 3 slipte øksefragmenter, største mål 28 mm. ao).1 fragment med konveks redsj, største mål 39 g). 12 tvenpiler, største mål 20.3 mm. h). 1 enegget pil, største mål 16,5 mm. i). 3 bor, største mål 30 mm. ap).1 flekke med konveks retusj, største mål 38 mm. mm_ j). 1 stikkel, største mål 22 mm. k). 1 skjellhugget skive, største mål 75 mm. 1). 2 mikroflekker med rett retusj, største mål 20 mm. aq). 4 slipesteiner, største mål 115 mm. m). 1 mikroflekke med konkav retusj, største mål s Kvartsitt mm. n). 1 mikroflekke med konveks retusj, største mål s mm. o).13 flekker med rett retusj, største mål 37,7 mm+ p). 7 flekker med konveks retusj, største mål 25 ar). 23 slipestein/slipeplatefragmenter, største mål 175 mm. as).1 overflatretusjert pilespiss, største mål 18 mm. at). 2 avslag med konveks retusj, største mål 37 mm. au).1 bipolar kjeme, største mål 23 .7 mm. mm. q). 3 flekker med konkav retusj, største mål 38 mm. r). 3 flekker med skrå retusj, største mål 40,6 mm. s). 132 avslæ med konveks retusj, største mål 73,6 Kvarts av).1 fragment med konveks retusj, største mål 12,5 mm. mm. t). 52 avslag med rett retusj, største mål 35 mm. u). 27 avslag med sirkulær retusj, største mål 32,5 Pimpstein mm. v). 12 avslag med bølget retusj, største mål 52 mm. w). 11 avslag med konkav retusj, største mål 33 aw). 1 slipestein med fi]re, største mål 51,5 mm. mm. Bein ax).1 omamentert bein, største mål 7 mm. x). 79 fragmenter med konveks retusj, største mål 52'5 mm. y). 50 fragmenter med rett retusj, størst6 mål 28,5 mm. z). 14 fragmenter med konkav retusj, største mål 21 mm. æ). 8 fragmenter med sirkulær retusj, største mål ay). 6843 avslag, fi­agmenter, mikroflekker, flekker, Flint: 3277 avslag, 3195 fragmenter, 338 mikroflekker, 21 flekker. Kvartsitt: 5 avslag, 3 fragmenter, 1 mikroflekke. Bergkrystall: 2 avslag. Jaspis: 1 avslag. 21,2 mm. ø). 5 ffagmenter med bølget retusj, største mål 33,5 az).122 trekullprwer mm. å). 23 bipolare kjemer, største mål 27 mm. aa). 1 bipolar kjeme med bølget retusj, største mål 39 mm. ab).1 bipolar kjeme med konveks retusj, største mål 12 mm. ac). 12 kjemefragmenter, største mål 33 mm. ad).1 uregelmessige kjeme, største mål 33 mm. aæ).105 okerpiøver Groptufta utgravd i 1994,1995 og 1996 i forbindelse med Rødsmoprosjektet. ØK kcx)rdinater: X364014, Y 38914 0ve Olstad (1995) og David Simpson (1996) ledet utgravningene og skrev innberetningen. Tabell 6: Tilvekstfta Rl 12. 95 redegjort for, ble strukturer prioritert fimfor funn under utgravningen av R112. Både avfalls­ og redskapsmaterialet har likevel mange likhetstrekk med fiimene fta de øvrige tuftene, primært R39. Totalt ble 7448 artefåkter fumet på R112. Over92%avdettematerialeteravflint(tabell 6). Redskapsftekvensen er høy. Det finnes for eksempel flere redskaper enn avfall av råstofftyper som ikke er flint. Blant flint­ redskapene er skrapere og retusjert avfril den vanligste redskapskategorien (figur 67). Tverrpiler forekommer også hyppig. De fleste av disse er laget av avslag og en del er laget av flekker (figu 68). De mest interessante fimnene finnes blant de råstofftypene som ikke er flint. 3 røde skiferpiler ble funnet (figur 69), samt en spydspiss av grønn skifer (figu 70). Alle disse ble fiimet i tilknytning til den søndre tufta. Det er også et ikke ubetydelig antall skiferpiler i materialet (figu 71 ). I motsetning til disse midt­ og nordskandinaviske elementene, ble det også funnet et fragment Figur 71. Ski.fier pilespisser fta R112. Målestokk 1 : 1. Tegning cN Marit Hansen. 96 Figur 72. Tyniiakket ()ks cnJ bergart fta R112. Ma[esiokk 1 : 3 J. Tegi'tif.g ai7 Maril Hariseri. av en tynnakket bergartsøks (figur 72). Det ble dessuten gravet fram en stor og variert samling av slipeplater og slipel steinsfragmenter, I tillegg ble det funnet en Det ble også funnet et fragment av en overflateretusjert pilespiss i rød kvartsitt. Ett lite stykke bein med innrissede linjer ble dessutenogsåfumnetpålokaliteten(figur74). pimpstein med fure (figur 73), noe som er svært uvanlig på lokaliteter i innlandet. 97 Fjgur 73. Pimpstein medfiire fta R112. Målestokk 1 : 1.Tegniiig cw Marit Hansen. Daterin8 Redskapsmaterialet på R 1 12 dokumenterer bruk av lokaliteten fra eldre steinalder og gjennom senneolitikum/bronsealder, med hovedvekten på eldre og yngre steinalder. Strategien for "C­dateringer ved under­ søkelsene på R112 fulgte to hovedlinjer. Den første var å framskaffe dateringer av struktu­ rene, mens den andre var å få datert den naturlige tienfyllingssekvensen på tufta. Dateringene av strukturene dekker tids­ rommet mellom 6230 ­4400 BP, mens dater­ ingene av de naturlige gjenfyllingspros­ essene har gitt yngre dateringer; mellom kokstein ved 140/[ 50Y, minner om lokalitet R581 (kapittel 6.5). R581 er datert til sen­ neolitikum/bronsealder. Spredningen av skjørbrent stein og mangelen på funn av avfallsmateriale tyder på at det er en mulighet for at dette området kan dateres til slutten av steinalderen. Mangelen på funn kan likevel også være et resultat av den maskinelle utgravningsmetoden som ble benyttet innenfor dette lokalitetsområdet. Utenfbrliggende areal ved 12 5/ 13 5Y 3165 ­2265 BP. 20 prwer fra R112 er blitt Med unntak av et stykke slipt flint, er de eneste tidsdiagnostiske gjenstandene i dette områdetmikroflekker.En]4Cldateringffaild­ levert til '4C­datering. Resultater fra 12 av sted 6 ga resultatet 5820±100 BP (T­12806). disse forelå ved prosjektets avslutning (ap­ En prøve er også blitt innlevert fra ildsted 5. Disse resultatene indikerer bruk av dette utenforliggende arealet mot slutten av eldre steinalder og i yngre steinalder. pendiks 4). I det følgende skal hovedtrekkene i daterin­ gene for hvert av de ovenfor diskuterte områdene presenteres. Tftene Utenf;orliggende areal ved 170Y og 140/ 150Y lngen tidsdiagnostiske funn ble gjort i disse områdene og ingen ]4C­dateringer ble utført. Alderen på begge disse lokalitetsområdene er dermed ukjent. Den store spredningen av 98 Det stratigrafiske forholdet mellom tuftene er svært komplisert, noe som også er beskrevet tidligere. De foreløpige resultatene viser klart at den siste bruksfasen på den søndre tufta kan dateres til slutten av tidlig Figur 74. Bein med imrisninger fta R112. Målestokk 1 : 1. Tegning cw Marit Hcn"en. neolitikum. Hovedtyngden i bruken av den nordre tufta er eldre enn dette og ligger innen­ for eldre steinalder. De aller fleste av de gjenstandene som di­ agnostisk viser bosetning i yngre steinalder (slipt flint, skiferpilespisser og den tynnakkede bergartsøksa), ble funnet i den søndre tufta. ]4C­dateringen av ildsted 1 ga resultatet 4400±120 BP (T­12082). Ildsted 2 ble datert til 4840±75 BP (Tua­1541 ). Disse resultatene sett under ett, gir klare indikasjoner på at tufta var i bruk i tidlig neolittisk tid. Kun 6n trekullprøve som er relevant for innfyllingsprosessene på den søndre tufta, er datert. Den er hentet fra imrast materiale i 50X/111Y (figur 61), som lå over en del av podsolprofilen på tufta. En trekullprøve fra dette materialet, som besto av furu, ga resultatet 1895±80 BP (Tua­986). Som vist i figur 61, finnes det et sammenhengende lag av møddingmateriale mellom de to tuftene. Et brent hasselnøttskall fra dette laget er datert til 5695±55 BP (Tua­ 987). Dette laget inneholdt mikroflekker, noe som passer godt med dateringen. Som vist i figur 61, er dette laget brutt i den søndre tufta, men sklir ned i bunnen av den nordre tufta. Dette kan bety at laget tilhører en tidhgere bruksfase på R112. Laget blitt brutt ved gjenoppbyggingen av søndre tuft og har rast inn i den nordre tufta. Gjenstander som tyder på bosetning i yngre steinalder, ble også fimnet i den nordre tufta. Men disse ble uten unntak funnet i det innraste husfyllmaterialet og var dermed ikke 1 sin primære kontekst. Av de få uttakene av materiale i primær kontekst fra møddingene på den nordre siden av tufta, er de eneste tidsdiagnostiske artefaktene mikroflekker. De eneste ]4C­dateringene som er tilgjengelige fra den nordre tufta ved prosjektets avslutning, stammer fra Pllmassene. Prøver fra ilsted 3 og 4, samt en prøve fra stolpehullene er blitt innlevert for datering. Disse vil forhåpentligvis gi et entydigere bilde av den nordre tuftas alder. Ut fia de stratigrafiske forholdene ved den søndre tufta og funnmaterialet, er det klart at den nordre tufta er eldre enn den søndre tufta. Den nordre tufta var i bruk tidligere enn det innraste møddingmaterialet som er datert til ca. 5600 BP. Dateringene av gjenfylhngssekvensen på den nordre tufta har gitt entydige resulater. En rekke prøver ble tatt fra søylene på den nordre og søndre siden av profilen. Disse dateringene dekker tidsrommet mellom ca. 99 2265 ­3135 BP. Alle de resultatene som er (/tenf;orliggendearealved95,i''105Y kjent foreløpig viser en fin sekvens, med eldre dateringer lavere ned i profilen og yngre Som tilfellet var ved de utenforliggende arealene nord for tufta, var de aller fleste av dateringer høyere oppe i profilen. Hvis det de ti.dsdiagnostiske gjenstandene som ble hadde vært senere forstyrrelser som ikke var synlige i profilen, skulle man ha forventet en mer omrotet rekkefølge i dateringene. De resultatene som foreligger, viser klart at funnet i det utenforliggende arealet mot sør, mikroflekker. I tillegg ble det også funnet gjenSllingen av tuftene har foregått over len­ av en overflateretusjert pilespiss. Denne ble funnet ved kanten av utgravningsområdet og hadde ingen direkte tilknytning til materialet ved ildstedet. En "C­datering fra ildstedet gre tid. Den er ikke et resultat av aktiviteter på lokaliteten etter at tuftene ble forlatt. ett stykke slipt flint. Dessuten ble det gjort funn av et fragment ga resultatet 6230±90 BP (Tua­1285). Disse resultatene indikerer bruk av dette utenforhggende area]et i eldre steinalder, med en mindre intensiv bruk i yngre steinalder. 100 6. ÅPNE LOKALITETER VED PERSMYRA 6.1. ES17 Innberetning ved Ove Olstad Beliggenhet På grunn av den nære beliggenheten til R37a, foregikk undersøkelsen av R517 som en del av denne (figur 23). Innberetningen og katalogiseringen av funnene inngår også som en del av R37a. 15 stykker flint ble funnet, hvorav ingen tidsdiagnostiske. Det ble heller ikke funnet materiale egnet til Lokaliteten ligger ca. 275 m S for Persmyr­ koia, 1 ­ 5 m Ø for en bratt skråning ned til et myraktig område og bekken Ygla. Det er 2,8 m fall til Ygla og lokaliteten ligger ca. 10 m fra bekken. Det er et lavereliggende område langs kanten av skråningen, ca. 20 ­ 35 m S for lokaliteten (høydeforskjell på 2 ­ 3 m). Terrenget V for Ygla skråner svakt oppover mot V (figur 76). 6.2. HS18 Jordsmonn 14C.daterin8. Innberetning vd David Simpson Jordsmonnet besto av en typisk podsol­ profil; Lokalitet R518 ble registrert i 1994. Utgravningen fant sted i tidsrommet 06.07 ~ 14.07.95. Det ble brukt 16,5 dagsverk på utgravningen. 1ys grårosa sand (ca.15 cm), over mørk brun, kompakt sand (ca. 3 cm), over lys brun sand. Det var en gradvis overgang mellom de to sistnevnte lagene og overgangs­ sonen var oftest 5 ­ 7 cm tykk. Figur 75. R518 etter utgrcNning. Foto David Simpson. 101 N l;igur 76. Oversikiskari over R518. Etter tegning av David Simpson 102 Det ble observert mindre områder hvor det grårosa ut­ vaskningslaget var tykkere enn ellers på loka]iteten (opp til 25 cm), og det mørkebrune anrik­ ningslaget gikk ned til minst 80 cm dybde (figur 77). Dette er tolket som steder hvor det tid­ ligere har stått trær. slik at en Økt gjen­ nomstrømnjng av vann er årsaken til at podsolerings­ Fjgur 77. Podst)Iprofiil pa R518. F.tler legiiliig a`J I)cn'id Simp.soii prosessen gikk dy­ pere enn vanlig. Iakttakelser ved utgravningen Rodsmopro., Åmot K„ Hedmark R518 lldsted, lag 2 Et delvis bevart ildsted ble avdek­ ket i bunnen av lag ® XxXxxrotven x *x_x* ® ø' koks,e,n ® brentsand bevan ildsted x x a trekull bem bgin XxXxX 2 (figur 78). Ild­ stedet var forstyr­ ret av en rotvelt. Profilene gjennom og i nærheten av ildstedet viste in­ gen klare nedgrav­ ninger og var om­ rotet. Figiir .78. Ildstedet pa R518. Etler tegning a`' I)a+'id Simps()n Den bevarte delen av ildstedet var 65 x 65 cm stor, og den var minst 20 cm tykk. En tett konsentrasjon av 103 beinmaterialet ble funnet i tilknytning til ildstedet. Datering Et hasselnøttskall ble AMS­datert (Tua­1264) og ga resultatet 6945±85 BP. De eneste øvrige tidsdiag­ nostiske fimnene var tre mi­ kroflekker. Disse kan være samtidige med dateringen av hasselnøttskallet. Figiir 79. Fiinnspredning på R518. Koter på 1 artefiakt pr.1,'1 kv.m. kokstein i lag 1, ca. 1 m i diameter, ble fumet i nærheten og er tolket som utkastmasse fra ildstedet. Funn 72 artefakter ble funnet (tabell 7). Flint var den vanligste råstoffiypen, men det var svært få gjenstander eller kjemer på lokaliteten . Spredningen av ftnnene på R518 (figur 79) er mer kompleks enn man skulle forvente fra en lokalitet med så få funn. Det finnes en større konsentrasjon og flere mindre kon­ sentrasjoner. Dette kan være resultat av post­ deposisjonelle prosesser, eller det kan indikere at det har væii flere bosetningsfaser på lokaliteten. Ca. 90 kg kokstein ble fumet. Det ble fimnet både brente og ubrente bein. Hoveddelen av 104 Cri3]8å,6p7åæs°åE£:?3#2y3¥E#¥.##¥æt tektonisk brechi a a). 1 avslag med konveks retusj, største mål 28 mm. tx;rgkrystall b). 1 bipolarkjeme` størstemål lgmm. kvartsitt c). 2 knakkesteiner, storste mål 78 mm. d). 68 avslag, fragmenter og mikroflekker, hhv: Flint: 37 avslag, 16 fi.agmenier, 3 mikroflekker. Kvartsitt: 5 avslag. Bergkr}.stall: 3 fragmenter. Kvarts: 1 avslag, 2 fragmenter. c). 3 hassellnottskallprovcr. f). 1 okerprøve. Steinalderlokaliteten utgravd i ] 995 i forbindelse med Rodsmoprosjektet. ØK koordinater: X 355996, Y 38328 Utgravring ledet og innbcreming skrcvet a`' Da\'id Simpson Tabel 7: Tilvekstfia R518. 6.3. R519 Innberetning ved David Simpson Lokaliteten R519 ble registrert i 1994, og ble utgravd j tidsrommet 13.07 ­19.07.95. Det ble brukt 17,5 dagsverk på utgravnin­ gen. Ingen kon.struksjoner ble observert. Figur 80. Oversiklskart oN'er R519. Etter iegning av Day'id Simpson. 105 Figiir 81. R519 etter utgrcNining. Foto David Simpson. Beliggenhet Lokaliteten ligger ca. 450 m S for Persmyr­ koia, 4 ­ 10 m Ø for en bratt skråning ned til et myraktig område og bekken Ygla. Det er 5 m fall til Ygla/myr, og lokaliteten ligger ca. 1 5 ­ 20 m fra bekken. Terrenget mot Ø er flatt med spredte, lave rygger. Terrenget skrå­ ner svakt oppover mot N (figur 80). Ca. 60 m mot N er det et lavt dal­ søkk og midt i dette lig­ ger lokaliteten R581. Jordsmonn J:jgiir 83. FininspredJiiiig på R519. Koier på 5 artifakter pr. 1 '1 kv.m. 106 Jordsmonnet på lokali­ teten besto av en typisk podsolprofil; lys grå sand (ca. 10 cm), over mørk brun kompakt sand (ca. 2 cm), over brun sand. Daterin8 Det eneste tidsdiagnostiske funnet som ble Funn Det ble funnet 379 artefakter på R519 tiort på R519, var 1 tverrpil av flint. Denne kan dateres til tidsrommet mellom 5500 ­ 4500 BP. Det ble ikke fumet materiale som var egnet for [4C­datering. (tabell 8). Funnmaterialet besto av like mengder hvit kvartsitt og flint. Funnene ble hovedsakelig funnet i to konsentrasjoner 6.4. "20 (figur 82). Den sørhgste besto i hovedsak av fljnt, mens den nordligste i hovedsak besto av kvartsitt. Kun små mengder kokstein ble funnet (ca. 3 ­ 6 kg) C39868 a­k). Funn ffa utgmvring av steinaldertokalitet R5 1 9, på Mdhagen (34/29), Åmot k., Hedmark. Flint a). 1 tverrpil, største mål 16 mm. b). 2 stikkel, største mål 17 mm. c). 6 avslag med konveks retusj, største mål 25 mm. d). 2 avslag med rett retusj, største mål 22 mm. e). 2 fragmenter med konveks retusj, største mål 14 mm. f). 3 bipolare kjemer, største mål 24 mm. Kvartsitt g).1 avslag med sirkulær retusj, største mål 2,7 mm. h). 1 avslag med konveks retusj, største mål 3'7 mm. Amdre i). 1 flekkefragment med rett retusj, største mål 2 mm. j). 1 avslag med konveks retusj, største mål 3 mm. k). 359 stykker avslag, fragmenter og mikroflekker, hhv : Flint: 114 avslag, 73 stykker Kvartsitt: 135 avslag. 37 stykker Steinalderlokaliteten utgravd i 1995 i forbindelse med Rødsmoprosj ektet. øK koordinater: X 355913, Y 38270 Utgravning ledet og innberetning skre`Jet a`' David Simpson Tabel 8: TihJekstfi.a R519 Innberetning ved David Simpson Lokalitet R520 ble registrert i 1994 og den ble utgravd i tidsrommet 20.07 ­ 28.07.95. Det ble brukt 25 dagsverk på utgravningen. Ingen konstruksjoner ble observert. Beliggenhet Lokaliteten ligger ved enden av et svakt da]søkk, ca. 525 m S for Persmyrkoia. Den ligger 4 ­ 1.0 m Ø for en bratt skråning ned til et myraktig område og bekken Yg]a. Det er 3 m fall til Ygla og lokaliteten ligger 9 ­ 14 m fra bekken. Terrenget mot Ø er kupert og dalsøkket leder opp mot ØSØ. Tenenget stiger (2 m innenfor 25 ­ 30 m) mot både N o8S. Jordsmonn Jordsmonnet besto av en typisk podsol­ profil; lys grå sand (ca. 15 cm), over mørk brun kompakt sand (ca. 3 cm), over oransje sand. Enkelte steder var det grå utvasknings­ laget tykkere enn ellers på lokaliteten og det mørkebrune anrikningslaget gikk dypere ned. Profilene var stedvis mye omrotet på gTunn av rotvelter. Funn Det ble fimnet 551 artefakter, primært av flint, men også av kvartsitt og kvarts. Store mengder av flinten var brent, noe som for­ klarer det relativt høye antallet flintstykker. Spredningen av fimnene (figur 84) reflekterer også delvis dette. De mindre konsentrasjo­ 107 Figui. 83. ()vei.siktskai.t ()ver R520. Et{er {egiiing av I)avid Simpson nene kan skyldes sekundær brenning, eller kan være resultat av flere besøk på lokaliteten. Det ble funnet relativt små mengder kok­ stein (ca. 30 kg). Datering Tre mikroflekker ble funnet, noe som peker mot en datering til tidsrommet mellom 8000­ 5000 BP. Dessverre ble det ikke funnet ina­ teriale som var egnet til en ]4C­datering. 108 C39869 ø­g). Funnfra utgravning av steinalder­ i#(i3t?,2?35,?oÅripåskTsteh" Hedmark. Flint a). 3 avslag med konveks retusj, største mål 27 mm.' b). ] fragment med konkav retusj, største mål 20 mm. Andre c). 2 fragmenter med rett retusj, største mål 31 mm. d).1 fragmentmed konveks retusj , største mål 20 mm. e).1 fragmentmed konkav retusj, største mål 39 mm` 0. 543 stykker avslag, fragmenter og mikro­ flekker. hhv: Flint: 312 avslag,163 fragmenter, 3 mikroflek­ ker. Kvartsitt: 47 avslag,13 fragmenter. Figur 84. Funnspredring på R520. Koter på 10 artef;akter pr. 1/4 kv.m. Kvarts: 3 avslag, 1 fragment. Skifer: 1 fragment. g). 1 okerprøve. Steinalderlokaliteten utgravd i 1995 i forbindelse med Rødsmoprosjektet. øK koordinater: X355743. Y 38378 Utgravning ledet og innbeieming skrevet av David Simpson Tabel 9: Tilveksif ta R520. 6.5. FL581 Innberetning ved David Simpson Lokalitet R581 ble registrert i 1995. Under registreringen ble det @ort fimn av skjørbrent stein, men ikke av avslagsmateriale. Det ble likevel besluttet å undersøke lokaliteten, fordi slike lokaliteter også har vært påvist ellers på Østlandet, men de har sjelden blitt undersøkt nærmere. Det var dessuten regis­ terert flere slike lokaliteter innenfor prosj ekt­ området. Undersøkelsen startet opp i 1995 og forsatte i 1996. På grunn av de begrensede ressursene, og fordi lokaliteten hadde prioritet etter groptuftundersøkelene, forgikk gravningen i 1996 ved hjelp av maskin. Ut­ gravningene ble begge årene ledet av David Simpson. Totalt ble det brukt 38.5 dagsverk på gravningen. 109 Figur 85. Oversiktskart over R581. Etter tegning av David Simpson. Beliggenhet Lokaliteten ligger ca. 360 m S for Persmyr­ koia, i en forsenkning langs en bratt skråning ned til et myraktig område og bekken Ygla. Det er 3 m fall til Ygla og lokaliteten ligger ca. 15 ­20 m fra bekken. Terrenget Ø for lokaliteten er kupert. Mot N skråner terrenget oppover (2 m innenfor 20 m). Mot S skråner det også oppover (2 m innenfor 10 m). 110 Fangstgrop R34 skråringen mot S. ligger på toppen av Jordsmonn Overhelelokalitetenvardetenpodsolprofil; lys grå/rosa sand/grus med stein (15 ­20 cm), over mørk brun kompakt sand/grus med stein (ca. 3 cm), over brun/oransje sand/grus med stein. Figur 86. Konsemrasjoner av skjørbreni stein på R581. Etter iegning av David Simpson Iakttakelser ved utgravningen Utgravningen i 1996 foregikk som beskrevet i kapitel 4.3. I 1996 ble 6n konstruksjon idåntifisert. Konstruksjonen ble avdekket umiddelbart under amikningslaget, ca. 20 cm under overflaten. Den hadde en oval fom (20 x 28 cm), var 12 cm dyp, og hadde vertikale sider og ujevn bunn. Toppen av konstruksjonen var sannsynligvis blitt fjernet av podsolisering. Fyllet i konstruk­ sjonen var grå sand, som ble lysere ved økende dybde. Mye brent og ubrent bein ble funnet langs kantene av konstruksjonen. I 1995 ble det tatt 57 prøvestikk omkring det opprinnelige funnførende prøvestikket, hvorav 1 hadde funn av slåtte steinartefakter og kokstein, og 21 prøvestikk hadde funn av kokstein (figu 85). Målsetningen for utgravningen i 1996 var å undersøke denne koksteinspredningen. Et område på 360 m2 ble maskinelt avtorvet og innenfor dette ble et område på 250 m2 mas­ kinelt flategravd. Under flategravningen ble det fiemet ;t skikt på gjennomsnjttlfg 20 cm (tykkelsen varierte fra 15 til 30 cm). Det ble påvist 15 koksteinskonsentrasjoner og spredte kokstejn ble funnet mellom kon­ sentrasjonene. I tillegg ble det funnet spredt kull i forbindelse med flere av koksteinskon­ sentrasjonene. Tolv av disse strukturene ble snittet med spade. Massen fta snittkassene ble vannsåldet med 2 eller 4 mm maskevidde. 13 av koksteinskonsentrasjonene lå like under torva og var ovale i formen. I tillegg ble 2 små konsentrasjoner funnet dypere i jordmassen under maskinell flategravning (P og N, ca. 20 cm under overflaten). Ytterligere 6n mindre konsentrasjon ble observert etter flategravning (0). mfl D].sse koksteinskonsentrasjonene varierte fra 3,5 x 1,5 m til 0,3 x 0,2 m i horisontale mål. Med ett umtak besto samtlige av relativt Funn På grunn av bruk av maskingravning i 1996, var det ikke mulig å sammenligne funnspred­ tynne skikt (5 til 10 cm) med kokstein. ningen over hele det utgravde feltet. Det var svært få funn av flint eller avfallsmaterial under undersøkelsen i 1996, noe som kan sky]des den faktjske situasjonen eller den maskinelle utgravningen. Det er likevel et faktum at svært få funn Unntaket var konsentrasjon 8, hvor snittet i den nordlige delen av konsentrasjonen viste et tynt, avlangt koksteinsrikt skikt, som fortsatte ca. 15 cm dypere enn nivået for hovedkonsentrasjonen. Det ble ikke funnet noe fyllskift i forbindelse med disse dypere delene av konsentrasjon 8, som kunne tyde på menneskeskapte nedgravninger. De dypere delene av konsentrasjon 8 er derfor tolket som resultat av rotvelt. På samme måte er konsentrasjonene M og G, som ble fumet ca. 20 cm under overflaten, tolket som resultater av rotvelt. Utover ildstedet funnet i 1995, ble det ikke gjort funn av strukurer som kunne ha blitt brukt til å vame alle koksteinene som ble funnet. Dersom det var mer enn det ene ildstedet, må de ha hgget direkte på overflaten eller bestått av grunne nedgravninger, slik at spor senere har blitt vasket ut av podsoleringsprosessen. Det ble funnet kullfragmenter i flere av koksteinskonsentrasjonene, men i nesten alle tilfellene var det innblanding av trekull fra brente røtter. ble gjort. I området utgravd i ]995, ble det funnet 27 artefakter, primært flint, men med noe kvarts og kvartsitt. Daterbare elementer inkluderer 2 overflateretusjert piler (figu 87). En av disse ble funnet i to ffagmenter og var sannsynligvis skadet under produksjon, når det skulle fjernes en ujevnhet på emnets overflate. Det ble funnet ca. 220 kg kokstein på lokaliteten. På grunn av bruken av maskingravning, ble det gjort svært få funn i 1996. 1 overflatere­ tusjert pil ble funnet like under torva, ca. 13 m fia den næmeste konsentrasjonen av slåtte steinartefakter som ble gravet fram i 1995. Et mindre område her ble gravd og såldet uten resultat. Et avslag av flint b]e funnet like under torva i forbindelse med koksteinskonsentrasjon 8, og ytterligere 2 avslag ble funnet i massen fra koksteinskon­ sentrasjon G. Figur 87. Oveflatretiisjerte pilespisser fta R581. Målestokk 1 : 1. Tegning av Marit Hansen. 1]2 Datering Deoverflateretusjertepilespjsseneogmeng­ dene med skjørbrent stein indikerer en datering til sen neolitikummronsealder. Det var ].ngen andre funn eller konstruksjoner som kunne indikere bosetning i andre faser. En trekullprøve av furu fra koksteinskon­ sentrasjon L ble sendt til ]4C­datering. Den ga resultatet 4455±80 BP (T­12805). Dette tilsier mellomneolitisk tid og har ingen di­ rekte sammenheng med de overflateretusjerte pilespissene. Denne dateringen kan tyde på at lokaliteter med skjørbrent stein forekom­ mer tidligere enn overflateretusjerte pi]espisser. 6.6. R582 Innberetning ved David Simpson Lokahtet R582 ble registrert i 1995. Den ble utgravd i tidsrommet 03.08 ­16.08.95. Det ble brukt 8,25 dagsverk på gravningen. Beliggenhet Lokaliteten ligger ca. 0,5 km ø for bekken Ygla, på en lav terrasse ved en stor fiellknaus (figur 88). Knausen er 3,5 ­ 4 m høy og strekker seg 20 m i retning SSV ­ NNØ og ] 0 m i retning VNV ­ØSØ. Tenassen l].gger SSV for knausen og strekker seg 30 ­35 m i retning SSV ­NNØ og 15 m i retning VNV ­ ØSØ. Terrassen er ca. 1 m høy, men to mjndre knauser er opp tjl 1,5 m høye. Lokaliteten ligger mellom djsse små !å?tsetoR:T1',påFønf:hua=g=g3n,g'å;,SÅnoatlå:,rio knausene, 8 m SSV for den store knausen. Hedmark. Jordsmonn Flint a). 2 avslag med konveks retusj, største mål 23 mm. Kvartsitt b). 4 overflateretusjerte pilespisser og spissfrag­ menter. største mål 51 mm. c). 27 stykker avslag, fragmenter og mikroflek­ ker, hhv: Flint: ]4 avslag, 8 fragmenter. Kvarts: 3 avslag. Kvartsitt: 2 avslag. d). 2 trekullprøver Stejnalderlokaliteten utgravd i 1995 i forbindelse med Rødsmoprosjektei ULgra`'ning ledet og imbereming she`'ct av Da`'id Simpson Tabel 10: Tilvekstf ta R581. Stratigrafien varierte på lokaliteten . Ved de mindre knausene var det hovedsakelig opp til ]5 cm mørk grå, organisk jord mellom torv og grunnfiell. Stedvis langs kanten av knausene ble det observeii brun/oransje samd med grus og små stein umiddelbart under torven. Dette var identjsk med anriknings­ 1aget ellers på lokaliteten. På utgravnings­ feltet var det en podsolprofil; ca. 15 cm utvaskningslag som besto av lys grå sand med grus og småstein over 3 ­ 5 cm anrik­ ningslag, som besto av brunoramsje sand med grus og småstein over lys brun sand med grus og småstein. Iakttakelser ved utgravningen En konstruksjon ble identifisert. Den besto av et gråbrunt Sllskift som inneholdt mye brent bein. Det ble avdekket mot bunnen av lag 3 (29 cm under overflaten). Den øverste første cm av denne delen av konstruksjonen (ca. 0,5 m2) ble gravd sammen med lag 3. 113 Figure 88. Oversiktskart over R582. Etter tegning av David Simpson. Lokaliteten ble ikke ferdig utgravd på grunn av prosjektets ressusmessige priorite­ ringer. Deler av beinmaterialet besto av store ftagmenter som var godt bevarte og svært harde . Beinmaterialet var konsentrert til den Funn sørlige delen av utgravningsfeltet. Det ble fimnet mest bein mot bunnen av lag 1 og i Det ble funnet 42 artefakter. Disse var i hovedsak av flint, men også små mengder kvarts ble fimet . 114 lag 2. Relativt små mengder kokstein ble fimnet, ca. 13 kg. Det ble funnet oker i lag 1, i områdetoverkonstruksjonen. Datering lngen tidsdiagnostiske elementer ble fimet og alderen på lokaliteten er ukjent. . ­ ``` ` .`.` ` ....­.. ` Flint a). 4 flekker med iiett netusj, største mål 22 mm. b). 1 flekke med konkav retusj, største mål 14 mm. c). 4 avslag med konveks retusj, største mål 34 mm. d). 34 stykker avslag, stykker og flekker, hhv: Flint: 16 avslag,15 stykker,1 flekke. Kvarts: 2 avslag. e). 1 trekullprøve f). 1 okerprwe Steinalderlokaliteeen utgravd i 1995 i forbindelæ med Rødmoprosjektei Utgravnipg ledet og imbereming skrevet av David Simpson Tabel 11 : Tilvekst fta lti82. 115 116 7. LOKALITETER OG GROPTUFT LANGS RENA 7.1. R553 Innberetning ved David Simpson Lokalitet R553 ble registrert i 1994. Det ble foretatt gravning på lokaliteten i perioden 24.07 ­01.08.96. 25 dagsverk ble brukt til utgravningen. Ingen konstruksjoner ble observert. N­S gående rygg som ligger parallelt med elva. Mot nordvest faller terrenget av mot et dalsøkk (figur 90). Øst for terrassen heller terrenget 8,5 m bratt ned til en vannSlt dødisgrop. Mot sør skråner terrenget oppover ca. 30 m til gravhaug R604, som ligger ca. 75 m SSV for R553. Jordsmonn Beliggenhet Lokaliteten ligger på en relativt ujevn terrasse (10 ­20 m N­S, 35 m Ø­V) langs vestbredden av Rena elv. Lokaliteten ligger på den østre kanten av terrassen, hvor det skråner 6,5 m bratt ned til elva. Mot NNØ stiger terrenget 2 ­ 3 m mot en Jordsmonnet består hovedsakelig av fin sand med noe stein. Stønelsen på steinene varierer mye, fra en tett konsentrasjon/sjikt av stein med maksimalt mål på 2 cm, til en svak konsentrasjon av stein med maksimale mål på 10 ­30 cm. Figur 89. R553 etter utgravning,fta NØ. Foto: David Simpson. 117 Figur 90. Oversiktskart oiver R553. Etter tegi'ting av Dcnrid Simpson Jordsmonnet viste en typisk podsolprofil. Utvaskingslaget var 0 ­ 20 cm tykt med fin, lys grå sand med noe stein. Laget var generelt tykkere ved de store steinene i vestre del av utgravningsområdet, samt i den sørligste delen av utgravningsområdet. Anrikningslaget besto av opp til 4 cm brun sand med småstein. Morenemassene besto av gul/brun sand med stein Detvarentettfimnsprednfngoverdetmeste av det utgravde arealet (figur 92). Men spred­ ningen av fimnene var mer diffus mot nord, og det fantes en svært tett fimnkonsentrasjon mot S. Disse områdene ble bare delvis utgravd. Det ble funnet ca. 550 kg kokstein Funn Artefaktmaterialet besto primært av flint, kvarts/kvartsitt og diverse andre råstoff 1475) og ga resultatet; 5970±85 BP. (tabell 12). Fumene var stort sett begrenset til de øverste 10 cm i den nordlige delen av lokaliteten. I den sørlige delen ble de fleste funn gjort i de øverste 10 cm, men noen fimn ble g).ort ned til 25 cm. 118 på lokaliteten. Daterin8 Ett hasselnøttskall ble AMS­datert (Tua­ De tidsdiagnostiske funnene besto av mikro flekker som indikerer bosetring i eldre steinalder, ca. 8000 ­ 5000 BP. Det fimes ingen gjenstander som peker mot bruk i yngre steinalder, men det knyttes usikkerhet til dette, siden deler av lokaliteten ikke ble utgravd. Funnspredningen besto dessuten av flere konsentrasjoner, noe som tyder på at det var flere besøk på lokaliteten. Flint a). b). c). d). e). 2 flekker med kcmveks retus, støiste mål 31 mm. 4 flekker med rett retusj, største mål 21 mm. 8 avslag med konveks retusj, største mål 23 mm. 5 avslag med rett retusj, største mål 22 mm. 9 ffigmenter med konveks retusj, største mål 23 f). g). h). i). 2 figmenter med konkav retusj, største mål 15 mm. 5 fiagmenter med iett retusj, største mål 15 mm. 3 bipolare kjerner, største mål 23 mm. 2 bipolare kjemer med re« retusj, største mål 2l m. m. AmdTe 1 kniv, største mål 80 mm. 1 flekke med konveks retusj, største mål 39 mm. 1 avslag med konveks retust, største mål 23 mm. 1 avslag med konkav retusj, største mål 21 mm. 1 avslag med rett retusj, støiste mål 22 mm. 4 figmenter med konveks retusj, største mål 28 m. figment med bølget red§, største mål 22 mm. fiagmenter med rett retusj, største mål 1 s mm. bipolar kjeme med konveks retusj, største mål 23 Jaspis j). Sandstein y). l slipesteinsffagmeni største mål 27 mm. nDm. l mikroflekke med konveks retusj, største mål g m. k). 1 avslag med konveks retusj, største mål 16 mm. 1). l avslag med rettretusj, største mål 3l,5 mm. m). 1 bipolar kjeme, største mål 19 mm. Kvartsitt n). 3 avslag med konveks retusj, største mål 26 mm. o). 3 avslag med rett redsj, største mål 77 mm. p). 1 avslag med konkav retusj, største mål 17,5 mm. d). 2 fiagmenter med rett retusj, største mål 34 mm. r).1 figment medkonkav retusj, største mål l5 mm. s).1 bipolar kjeme med konkav retLLsj, største mål l9 m. t). 2 bipolare kjemer, største mål 23 mm. u). 2 knakkesteiner, største mål 107 mm. Bergkystall v). 1 avslag med rett re"sj, største mål 32 mm w). 1 bipolar kjeme, største mål 19,5 mm. Kvarts x). 3 bipolare kjemer, største mål 31 min. af). 1 kjemeffagment, største mål 23 mm. 4g). 2799 svkker avslag, ffagmenter og mikroflekker, hhv: Flint: 136 avslag, 592 fiagmenter, 55 mikroflekker, 2 flekker. Jaspis: 61 avslag,170 fi.agmenter, 15 mikroflekker. Kvartsitt: 173 avslag, 596 ffagmenter, 22 mikroflekker, 2 flekker. Bergkrystdl: 12 avslag, 67 ffagmenter, 1 mikroflekke. Kvarts: 62 avslag, 491 fi­agmenter, 5 mikroflekker. Tectonic Brechia: 40 avslag,147 ffagmenter,18 mikroflekker. 2 flekker. Annet: 18 avslag,111 ffagmenter, 1 mikroflekke. åh). 5 okerprøver. Steinalderlokaliteten utgravd i 1995 i forbindelse med Rødsmoprosjektet. øK koordinater: X 357980, Y 37009 Utgravning ledet og innberetning skrevet av David Simpæn Tabell 12: Tilvekstf ta R553 Figur 91. Flekkeskrapere fla R553, a) flint, b) tek[onisk brechia. Mdlestokk 1 : 1. Tegi!ting av Mari[ Hc[nsen. 119 Figur 92. Funnspredningpd R553. Koter på 10 arief­akter pr.1i4 kv.m. 7.2. ESS9 Innberetning ved David Simpson Lokalitet R559 ble registrert j 1994 og er den eneste lokaliteten langs elva Rena hvor det ble fumet en groptuft. Utgravningen ble først ledet av Joel Boaz, og deretter av David Eskeren er ca. 140 m lang og varierer i bredde fra 16 til 30 m. Den er forbundet til fastlandet i både nord og sør, og stiger til 2 moverelvavedendene(figu93).Midtpartiet er litt lavere. Toppen av eskeren er rimelig plan og skråner svakt ned tjl vann mot øst 08 Vest. Simpson. Det ble totalt brukt 33 dagsverk. Belægenhet Lokaliteten ligger på en NNØ­SSV­gående esker langs østre bredd av Rena elv. Vest for eskeren ligger en dødisgrop med sumpig myrdannelse.Lengremotveststigerterrenget bratt oppover. Terrenget består her av store morenerygger. 120 Jordsmonn Over hele lokaliteten var det følgende pod­ solstratigrafi tilstede (figu 95): Utvasknings­ laget: 0 ­ 30 cm steinholdig grus, lys grå j toppen til rosa j bunnen. Anrikningslag: 0 ­ 8 cm mørk brun steinholdig grus. Sterjl morenemasse; lys brun til gul/brun grus med stein, (stratifisert glasialavsetning sortert etter størrelsen på stein/grus). Figw 93 0versiktskart over R559. Etter tegning av David Simpson Iakttakelser ved utgravningen Utenfor tufta ble det tatt 16 prøvestikk langs hovedaksen av eskeren nord for tufta. Innenfor tufta ble det gravd en 6 m lang og 1 m bred N­S gående sjakt gjemom tufta. Utgravningsfeltet ble senere utvidet til 16 m2 (figu 94). Tuftas form på overflaten var kvadratisk med avrundete hjømer. Den var orientert N­S, og målte ca. 4 m x 2 m. Utenfor tufta lå en koksteinsrik mødding som kunne følges rundt hele tufta. Toppen av vol]en/møddingen målte 5,65 m (N­S) x 3,85 m (Ø­V). Møddingens utstrekning var på ca. 17 m (N­S) x 11,75 m (Ø­V). Høydeforskjellen mellom toppen av vollen/møddingen og bunnen av tufta var ca. 40 cm. Ingen spor etter tuftas vegger eller bunn ble dokumentert under utgravningen. Disse var antagelig fjemet av podsoleringsprosessen (figur 95). 121 Figur 94. Undersøkelsesområdet på R559. F:tter tegning cN Dcniid Simpson. Funn Artefaktene besto. primært av avfall av flint, men andre råsofftyper var tilstede i mer beskjedne mengder. Det var flere retusjerte rienstanderpåR559,ennpådeandreplassene ved elva Rena. I et prøvestikk ble det funnet en beinknuser (figu 96). Resultatene av prøvstikkingen indikerte at lokaliteten hadde en utstrekning på minimum 39,5 m (N­S) x 6 m (Ø­V). Ut fra stedets topografi kan lokaliteten ha dekket et areal på 60 x 25 m. 122 Datering De fleste av de daterende fimnene tyder på en datering til eldre steinalder. Mikrolittfragmentet i flint, er et brent midt­ fragment med retusj langs 6n sidekant og kan ikke typebestemmes nærmere. Mikroflekkene kan være samtidige med dette eller de kan være fta når som helst innenfor tidsrommet ca. 8000­ 5000 BP. Mikrolitten tyder på en datering til mikrolittfasen (Mikkelsen 1989b). Ingen gjenstander fra yngre steinalder ble fimnet,noesomtilsvareriiesultatenepåR553. Figur 95. Profil på R559. Eiter tegring av David Simpscin. Figur 96. Beinkrmser fta R559. Tegi'iing cN Marit Hcmssen. Målestokk 1 : 3/4. 123 Slike gjenstander kan likevel ha vært tilstede i de deler av tufta som ikke ble utgravd. Det ble funnet ett fragment av et hasselnøttskall, og dette ble AMS­datert til 5845±85 BP (Tua­1474). Imtil videre analyser er fullført, kan alderen på tufta ikke fastslås nærmere enn til eldre steinalder. Det er en mulighet for at tufta ligger på toppen av en eldre lokalitet, og at tufta er samtidig med ]4C­dateringen. Det er også en mulighet for at tufta er eldre enn dateringen til sier. Kvartsitt t). 3 avslag med konveks retusj, største mål 33 mm. beinknuser, størstemål l74mm. knakkestein, størstemål l37mm. u).1 v).1 Andre w). 3 flekker med rett retusj. største mål 35 mm. x). 1 flekke med konveks retusj, størstemål 17 mm. y). 3 avslag med konveks retusj. størstemål 46 mm. z). 2 fragmenter med konveks retusj, største mål 24 mm. æ). 1 mikroflekkekjeme med konveks retusj. største mål 25 mm. ø). 1 bipolar kjeme med rett retusj, største mål L 7 mm. S#haååct33F#¥3n,,fiÅuågrk:,vålenåa:kgroptuftRj59"å å). 1 bipolarkjeme, størstemål 26mm. aa.).1292 fragmenter avslag, avfall og mikrofl ekker, hhv : a). b). c). d). ] 1 2 1 mikrolittfragment, største mål 12 mm. borfragment, størstemål 13 mm. flekker med rett retusj, største mål 28 mm. flekke med konveksretusj, største mål 15 mm. e). 18 avslag med konveks retusj, største mål 38 mm. 11 avslagmedrett retusj. størstemål 28mm. f). g). 3 avslag med sirkulærretusj. største mål 31 mm. 18 fragmenter med konveks retusj, største mål 32 mm. h). i). 6 fragmenter med rettretusj, største mål 24 j). 3 fragmenter med konkav retusj, største mål Flint: 146 avslag, 750 avfall, 72 mikroflekker, 5 flekker. Jaspis: 2 avslag, 31 avfall. Bergkrystall: 2 avslag, 2 avfall. Kvarts: 4 avslag, 35 avffll. Kvartsitt: 3 avslag, 45 avf", 3 mikroflekker. Tectonic Brechia: 36 avslag, 87 avfall, 2 mikroflekker, 2 flekker. Annet: 9 avslag, 50 avfall, 3 mikroflekker, 1 flekke. ab). 2 trekullprøver ac). 2 okerprøver mm. 35 mm. k). 1 mikroflekke kjemefragment, største mål 22 mm. 1). 1 mikroflekke kjemefragment med rett retusj, største mål 27 mm. m). 3 bipolare kjemer, største mål 25 mm. n). 1 bipolarkjeme med konveks retusj, største mål 26 mm. o). 1 flersidig kjeme med en plattform, største mål 30 mm. p). 1 kjemefragment med rett retusj, største mål 32 mm. Jaspis q). 1 mikroflekke med rett retusj, største mål ]3 mm. r).1 bipolarkjeme, størstemål l4 mm. Kvarts s).1 avslag med konveksretusj, største mål l5 mm. 124 Steinalderlokaliteten utgravd i 1995 i forbindelse med Rødsmoprosjektet. ØK koordinater: X 357475, Y 38461 Utgravning ledet og innberetning skrevei av David Simpson Tabell 13: Tilveksifta R559. 7.3. H7 Innberetning ved David Simpson Lokalitet R567 ble registrert i 1994. Det b]e foretatt utgravning på lokaliteten i perioden 30.07 ­ 02.08.96 og det ble brukt ca. 8 dagsverk til dette. Ingen konstruksjoner ble observert. Beliggenhet Lokaliteten ligger på et flatt parti ca. 40 m vest for elva Rena, tett opp mot en skråning som er parallel] med elva. Terrenget skråner bratt nedover mot Rena (ca. 4,5 m fall) til en flat, våt terrasse som ligger mellom lokaliteten og elva (figur 98). Et dalsøkk avgrenser lokaliteten mot nord. Tenenget mot øst og sør er flatt. R567 er en av 5 steinalderlokaliteter som ligger langs den gamle elvebredden, over en strekning på ca.100 m. R566 Iigger ca. 40 m mot sør. R568 ligger 25 m mot nord, på den andre siden av dalsøkket. R569 ligger 40 m mot nord på den andre siden av ytterligere ett dalsøkk, og R570 ligger 60 m mot nord på den andre siden av et inntørket bekkeleie. Jordsmonn Følgende podsolstratigrafi ble observert: Utvaskningslag: 5 ­ 20+ cm lys gråbrun sand/grus med stein. Anrikningslag: 0 ­ 5 cm brun sand/grus med stein. Morenemasse; brun sand/grus med stein. Størrelsen på steinene utgjør ca. 15 ­ 20 cm i maksimale mål, og disse er spredtjevnt utover hele lokaliteten. Figur 97. R567 under iitgrc[vning,fta Sy. Foto: David Simpson. 125 Figur 98. Oversiktskart æer R567. Etter tegring av David Simpson 126 Flint a). 1 kjemefragment, største mål, 32 mm. Jaspis b). 1 avslag med konveks retusj, største mål 24 mm. c). 2 fragmenter med konveks retusj , største mål 26 mm. d). 1 kjemefragment, største mål 26 mm. e). 5 bipolare kjemer, største mål 23 mm. Kvartsitt f). 1 fragment med konveks retusj , største mål 24 mm. Kvarts Figur 99. Fumspredning på R567. Koter på 10 artefidkler pr. 1/4 kv.m. Funn Artefaktene besto hovedsakelig av jaspis, men andre råstoffiyper var tilstede (tabell 14).Spredringen av fumene på R567 (figur 99)visteatdetvar3konsentrasjoneravfimn, 2 av disse ble tilnærmet totalgravd. Homogeniteten av funnene kan tyde på at det var bare 6n bosetning på R567, mens funnspredningen antyder muligheten for at det kan ha vært flere bosetningsfaser. Datering Tilstedeværelsen åv mikroflekker av både jaspis og flint, tilsier en datering til eldre steinalder, 8000 B.P til 5000 BP. Det ble ikke fimnet materiale som var egnet h). g). 1 bipolar kjeme, største mål ls mm. 842 stykker avslag, fragmenter, mikroflekker og flekker, hhv: Jaspis: 318 avslag, 368 fiagmenter,14 mikroflekker, 1 flekke. Bergkryståll: 35 avslag,19 fragmenter. Kvartsitt: 20 avslag, 1 1 fi.agmenter. Flint: 16 avslag, 10 fragmenter, 6 mikroflekker. Kvarts: 10 avslag, 7 fragmenter. Annet: 2 avslag, 5 ffagmenter. Steinalderlokditeten utgravd i 1995 i fobindelse med Rrimopro§jektei øK kmdinater: X 359594, Y 39746 Utgravning ledet og imberetning skrevet av David Simpson Tabell 14: Tilvekst f ta R567. tii 14c.daterin8. 127 7.4. R601 og R604 Under utgravning av gravhaugene R601 og R604, ble det funnet steinaldermateriale i haugens fyllmasse. Det viste seg at begge haugene var blitt anlagt på toppen av lokaliteter fra steinalderen. Gravhaugene omtales næmere av Bergstø] ( 1997). Funnmaterialet fra både R60l (tabell 15) og R604 (tabell 16) er svært hkt det som ble funnet på de andre plassene ved elva Rena. Artefakter av flere råstofftyper ble funnet. Det eneste tidsdiagnostiske funnet var mi­ kroflekker, noe som tyder på en daterjng til eldre stejnalder. Så­3#:,7hsaå::).(3?#Åå:ttg:EjEåvk.gmvhaugR60lpå a ­i). Jemalder fimn Ofr Bergstol 1997). Flint Så.3#:[7hga:::,.t3Z7#Åå;uttå::vHmÆåvk.gmvhaugR604på a ­i). Jemalder funn Ofr Bergstol 1997). Flint j). l mikToflekke med konka\' retusj. storste mal 20 rm. 3 avslag med konveks retusj` største mal 24.5 mm. 2 avslag med konkav retusj, største mål 20 inm. 1 fragment med konveks retusj, storste mål 14 mm. 1 fragment med konka\' retusj. storstc mål 35 mm. 1 fragment med rett retusj, storste mål 15 mm. m). 1 bipolar kjeme a\' bergkrystall` Jengde 17. bredde 9. tvkkelse 5 mm. n). 34 s6.kker a`'slag og fragmenter, hh`.: Flint:7 avslag` 10 fragmenter. Bergkr}'stall : 1 fi.agment. K`'arts:2 avslag, 1 fragment. K`.artsitt:2 a`.slag, 7 ffagmcnter. Annet: 4 fragmenter. PIS 1 mikroflekke med reti retusj, største mål 16 mm. 1 fragmem med konveks retusj. størsLe mål 16 mm. 1 bipolar kjeme. storste mål 21 mm. Kvarts s). 1 a`'slag med kon`'eks retusj, storste mål 10 mm. t). 3 bipolare kjemer.storste mal 20 mm. K\.artsitt u). 2 avslag med konkav retusj. storste mal 33 mm. Ande v). 1 flekke med konkav retusj, største mål 16 mm. w). 2 bipolare kjemer, største mål 32 mm. x). 4 kjemefi.agmenter, storste mål 21 inm. }'). 1075 sb.kker a\'slag, fiagmenter og mikroflekker. hhv: Flint: 48 avslag, 254 fragmenter,16 mikroflekker. Jaspis: 19 avslag,173 ftagmenter, 3 mikroflekker. Bergkrystall: 5 avslag, 11 fi.agmenter. Tektonisk breksje:: 17 avslag,192 fl.agmenter,12 mikroflekker. K\'arts: 9 avslag,149 ffagmenter,1 mikroflekke. Kvartsitt: 13 avslag, 92 fl.agmenter. Sandstein: 1 fragment. Annet: 6 avslag. 52 fi.agmenter, 2 mikroflekker. Tabell 15: TIlveksifi.a R60I. 128 l`abell 16: Tilveksifta R60J. 8. FORELØPIGE KONKLUSJONER I de kommende årene vil det bli arbeidet videre med materialet fra Rødsmoen. Det er En av de mest åpenbare jndkasjonene på at dette er tufter og ikke resultat av bosetning derfor nødvendig å presisere en siste gang at de konklusjoner som vil bli presentert i det følgende, ikke er å betrakte som endelige. Det er sannsynlig at de fleste av disse vjl i naturlige nedsenkninger, er at det nesten ikke finnes naturlige forsenkninger i furu­ moen ved Persmyra. Topografien på denne furumoen er svært flat og de eneste forsenk­ ninger som finnes innenfor området er men­ neskeskapt. Selv hvis man ser bort fi­a trekonstruksjonen bli omarbeidet i ]øpet av den videre forskningsprosessen. I det følgende vjl tre tema bli diskutert: Tuftenes konstruksjon, ervervsøkonomi ved Persmyra og problemstillinger knyttet til den på R39 og stolpehullene på R39 og R112, viser profilene på disse tuftene klart at de er videre forskingen på materialet fra Persmyra. laget av mennesker. Slike vertika]e vegger 8.1. TUFTENES KONSTRUKSJON som var tilstede ]. profilene på både R39 (figur 40) og R] 12 (figur 89), kan ikke oppstå 1 1996 ble det presentert en diskusjon omkring de konstruksjonsmessige aspektene ved tuftene ved Persmyra (Boaz 1996). Denne artjkkelen ble skrevet i forkant av utgravningene i ] 996. Prosjektets avsluttende utgravninger kunne tilføye mange nye opp­ lysninger angående tuftenes konstruksjon. I det følgende vil de nye dataene stilles sammen med de tidligere konklusjonene og nød­ vendige modifikasjoner vil bli presentert. Tufter eller ikke tufter Det er viktig å konstantere at resultatene fra undersøkelsene ved Persmyra har gitt entydige bevis for at disse konstruksjonene er rester etter nedgravde boliger fra stein­ alderen. Djsse strukturene viser mange konstruksjonsmessige likheter med de svenske skårvstensvallene. Disse under­ søkelsene har d6rmed støttet Mikkelsens ( 1989a) tolkning av Svevollen 1. gjennom naturlige prosesser. Resulatene fra utgravningene viser også klart at disse strukturene ikke kan tolkes som et resultat av senere akttviteter, f.eks. gjennom etablering av en fangstgrop på en steinalderlokalitet. Profilene og de inn­ vendige konstruksjonene på R37, R39 og R112, har ingen likhetstrekk med fangst­ groper eller kullgroper. I tillegg forholder det seg slik at funnene av steinartefakter, beinmateriale og ikke minst koksteinen fra tuftene, er kvalitativt og kvantitativt annerl ledes enn det tilsvarende materialet fra de nærliggende, åpne lokalitetene. Hvis tuftene var et resultat av en senere nedgraving, som tilfeldigvjs havnet midt i en åpen steinalder­ lokalitet, da skulle man ha forventet en større grad av likhet mellom funnene fra tuftene og ffa de åpne lokalitetene. Andre viktige elementer som underbygger tolkningen av disse gropene som tufter, er tilstedeværelsen av innvendige strukturer (for 129 eksempel ildsteder og kokegroper) i både R37 og Rl 12. Alle disse faktorene sett under ett, fjemer a]l tvil om at disse strukturene er rester etter nedgravde boligstrukturer fra steinalderen. Et viktige tankekors er at disse resultatene lett krinne ha vært mindre entydige. Hvis for betyr at disse tuftene må ha hatt en stabil konstniksj on langs forsenkningens kanter for å holde sanden på plass, og de vertikale profilene på R39 viser at noe slikt har vært tilstede. Tuftas ovale form kan dermed ha sammenheng med lengden på de stokkene som kan ha dannet boligkonstruksjonens veg­ eksempel bare R23 eller R37a hadde blitt utgravd,villeresultatenehaværtlangtmindre klare. På begge disse tuftene var profilene sterkt påvirket av post­deposisjonelle ger. Den "opprinnelige" fomen kan ha vært rektangulær, men senere gjenrasing kan ha ført til at hjømene har blitt avrundet og tufta kan på deme måten ha fått den ovale fomen prosesser og tegnene på en nedgravning var ikke så entydige. Hvis kun disse to tuftene den hadde ved utgravingen. På bunnen av R39 ble det funnet trekon­ var blitt utvalgt for videre mdersøkelser, ville det ha vært svært vanskelig å fastslå at disse struksjoner som viser at bygningen har hatt en rektangulær fom og bestått av horisontale trestokker som lå oppå hverandre. Utgravingen viser også en viktig mangel i den første tolkningen, for innenfor tufta var det også en benk. Det ble riktignok observert klare "trappetrinn" i overgangen mellom Rødsmoavsetningene og kulturlagene (figur gropene er tufter fra steina]deren. Innvendige konstruksjoner og overbygg Ett av de viktigste nye resultatene fra utgravningene i 1996 når det gjelder forstå­ elsen av tuftenes innvendige konstruksjoner og overbygg, var trekonstruksjonen på R39. I tillegg var funnene av stolpehull på både R39 og R112 av stor betydning. Disse funnene påvjser klart at disse strukturene er boliger som har bestått av betydelige konstruksjoner i treverk. Ti]stedeværelsen av disse strukturene medfører noen endringer i den modellen for tuftenes innvendige konstruksjoner og over­ bygg som tidligere er blitt presentert (Boaz 1996). Disse nye resultatene underbygger dessuten noen aspekter ved den tidligere modellen. Dette gjelder blant annet oppbyg­ ningen av tuftenes vegger. De fleste av de tuftene som hittil har vært utgravd, har hatt en oval eller tilnæmet oval fom. Det virker sannsynlig at denne formen er et resultat av utformingen av veggene i tufta, samt post­ deposisjonelle prosesser. Sanden i Persmyraområdet er løs og ukon­ solidert og det er umulig å grave noen som helst fom for fordypning i dette materialet uten at det raser i løpet av kort tid. Dette 130 39) under utgravningene i 1995, men på grunn av muligheten for at disse kume representere senere innrasninger, ble dette ikke integrert i tolkningen. Resultatene fra utgravningene i 1996 viser klart at det var en benk inne i tufta, og dette må derfor føyes til den opprin­ neli.ge tolkningen av tuftene. Påstanden om tilstedeværelsen av en benk på R39 er ikke bare basert på funn av en trekonstruksjon, men er også støttet av endringer i størrelsen på nedgravning og tilsvarende endringer i profilene. Størrelsen på tuftas nedgravning er konstant i de øverste lagene, ca. 5,5 m i diameter. I en dybden på ca. 1,1 m under overflaten skjer det derimot en innsnevring til 3 m i diameter og dette holder seg konstant ned gjennom de lagene hvor det er bevart trekonstruksjoner. Den store omkretsen i de øverste lagene kan tolkes som tilstedeværelse av en benk i tuftas ytterkant. Tuftas mindre diameter i de lavere lagene, samt det bevarte trevirket tyder på at det har vært et gulv ca. 0,60 m under benken. Figur 100. Forslag til rekonstruks.jon cN innvendig lommerkonstriiks.joii i grophiisene. Tegning cn] Marit Hansen. Det har sannsynligvis vært nødvendig med et stabilt gulv i en slik bygning, noe som også ble bekreftet ved utgravningen av tre­ konstruksjonen på R39. Tilstedeværelsen av et gulv i tufta har viktige konsekvenser for muligheten for funnspredningsanlyser av Spång 1986). Dette overbygget kan da muligens ha vært dekket av skim og/eller bark, og eventuelt ytterligere isolert med jord. Ulike tufter groptufter fra den nordvestre delen av Nord­ Tuftene ved Persmyra har i stort grad lik form og størrelse i horisontalt plan. Det er derimot en betydelig variasjon i dybden på tuftene. I den tidligere diskusjonen omkring tuftene (Boaz 1996) ble det foreslått at dette skyldes gjenbruk av tuftene og de ukonsoliderte sandmassene i området. Det er flere enkeltfaktorer som støtter denne tolkningen. De tuftene med de fleste bosetningsfasene og de største møddingene Amerika (f.eks. Chatters 1995). Den sam­ (R39 og R112), er også de dypeste tuftene. svarer også med de rekonstruksjonene som er foreslått i undersøkelser knyttet til de svenske skårvstensvallene (Lundberg 1997; Tufter som R23 og R37 hvor det har vært en langt mer begrenset bosetning, er grunnere em de ovenfor nevnte. gjenstandene lmenfor tufta, noe som vil bh diskutert senere. Når det gjelder formen på overbygget, «taket», viser de stolpehullene som ble funnet på R39 og R 112, at taket må ha hellet imover mot sentrum av tufta. Dette betyr at bygnin­ gen må ha hatt et konisk takoverbygg. En slik takfom er også kjent fta andre liknende 131 Ii`igur 101 ` Forslag iil rekonstruks.jon av grophus med overbygg. Tegning crv Marit Hansen Det eneste unntaket når det gjelder dette er R38. Den ser ut til å ha vært dyp, men det finnes ingen kraftige møddinger eller andre tegn på gjenbruk av tufta. Gjenbruk av denne tufta som fangstgrop gjøre det likevel van­ skelig å trekke entydige konklusjoner angående tuftas brukshistorie. . t4C­dateringer indikerer at denne tufta gikk ut av bruk før 3900 BP. Tufter med flere bruksfaser er dypere og har en kraftigere mødding enn tufter som har hatt en mer begrenset bosetningshistorie. Men det er også klart at tufter med neolittiske elementer, er dypere enn de hvor det bare er gjort funn fra eldre steinalder. Dermed må man også ta i betraktning muligheten for at tuftene fia yngre steinalder ble gravd dypere, og at variasjonen ikke nødvendigvis kun er av funksjonell karakter, som det har vært påstått tidligere. 132 Forekomsten av benker på R39 og R112, åpner også for en mulighet til å studere variasjoner i utfomingen av tuftene. Det er klart at slike benker er tilstede på de dypeste av tuftene (R39 og den nordre tufta på R 112). Dette er ikke helt uforventet, siden forekom­ sten av en benk innebærer at gulvet ble gravd dypt ned. På grunn av post­deposisjonelle forstynelser, er det ikke klart om det kan ha vært benker på de grunnere tuftene. Ut fra de data som er tilstengelige, er tuftene med benker fra yngre steinalder (R39 og R112), mens det ikke er benker tilstede på tuftene fra eldre steinalder (R37, samt Svevollen I 08 11). Det er nødvendig å forsøke og forstå nedgravningene og møddingene som et resultat av ulike naturlige prosesser og kultuelle valg, som har pågått over et lengre tidsrom. En av de mest grunnleggende føringene bak prosessene i nedgravde tufter, er at opprydninger og gjenoppbygginger i løpet av bosetningsperiodene medfører at det bare er den aller siste bruksfasen som blir bevart inne i selve tufta. Kulturlagene fra de tidligere bosetningsfasene er f]emet og gjen­ finnes som en del av møddingen. Demed vetviingentingomfomenpåkonstruksjonen eller tilstedværelsen av innvendige konstruk­ sjoner, i de tidligere bruksfasene på R39 eller Rl 12. Benker kunne ha vært tilstede i bruks­ faser i eldre steinalder på R39 og R112, men dette vil vi aldri kunne få et endelig svar på. 8.2. BOSETNING, ERVERVSØKONOM En av de viktigste årsakene til at det ble valgt å begrense utgravningene til Persmyra­ området, var tilstedeværelsen av tufter, åpne lokahteter og elgtrekk. Forekomsten av disse tre elementene åpnet for den muligheten at de samlet sett representerte en form for tilpasning som var basert på stortviltfangst. De undersøkelsene som det er redegjort for tidligere har støttet deme hypotesen, men det er nødvendig med videre analyser. I det følgende vil noen av de relevante data bli oppsummert, og til slutt vil det bli redegjort for et forslag til en "basismodell" for den menneskelige utnyttelsen av området ved Persmyra. vinterbolig på. Det er også høyst usamsynlig at de store mengdene med kokstein, f.eks. over 15 tom på R39, skulle ha vært et resultat av en bosetning i andre perioder enn den kalde årstiden. Beinmaterialet gir ingen definitive holde­ punkter for når på året dyrene er felt, og altså heller ingen indikasjon på den årstiden tuftene var i bruk. Forekomsten av hassel­ nøttskall tyder likevel på en høstbosetning. Trekkmønster for elg Det er ingen tvil om at elgen var en viktig ressurs for menneskene ved Persmyra. Dette er klart både ut fra beinmaterialet (appendiks 1), såvel som lokaliseringen av tuftene ved elgtrekket. Disse tuftene er ikke spredt utover på tilfeldige steder i landskapet, men viser derimot en klar tilknytning til elgtrekk som det tidligere er redegjort for. Ved både Persmyra, Kildesaga og på Svevollen, er det en klar sammenheng mellom plasseringen av tuftene og forekomsten av fangstgroper fra jem­ og middelalder . Elgtrekket er likevel kun ett aspekt ved utnyttelsen av storviltet i området. I dag er elgen å finne innenfor området hele året. Vinterbeiteområdene er lokalisert til de nær­ liggende furumoene øst for Persmyra, og sommerbeiter er å finne i granskogsområdene ved Yglekletten (Odden et. al. 1995: 7). Det Høst/vinterbosetning i grophusene Det hersker liten tvil om at disse grophusene har vært bebodd i den kalde årstiden. Tilstedeværelsen av nedgravde boliger og de store mengdene med kokstein, er ikke indi­ kasjoner på bruk av lokalitetene i de vamere årstidene. Nesten alle kjente etnografiske eksempler på grophus fta den nordlige halv­ kule er vinterboliger (Lundberg 1997: 136). Nedgravde boliger med utvendig isolering bestående av jord, og et tak som er dekket først med jord og skinn og deretter med snø, har ikke vært utført noen fiillstendig analyse av elgens trekkruter på Rødsmoen, men en preliminær analyse av trekkmønsteret er utarbeidet av Ness (1994). I 1993 begynte trekket til kalvings­ og sommerområdene ca. 25. april ­1. mai. 7 av de 12 merkede elgene trakk ut fta Rødsmoen til sommerbeiter mot Øst og nord i dette tidsrommet (Ness 1994:3). 6 av elgene hadde en gjennomsnittlig trekk­ distanse mellom sommer­og vinterbeitene på 14±10 km. En av elgene hadde en trekkdistanse på 33 km. er en svært effektiv måte å lage en vam 133 Tuftenes beliggenhet ved elgtrekket gjør det svært tilforlatelig å fokusere kun på selve trekktiden som den viktigste tiden for elg­ tilstede. R518 er et godt eksempel på dette. Funnspredningen (figur 79) viser flere adskilte konsentrasjoner av artefakter som fangst. I dag og sannsynligvis også i stein­ ikke nødvendigvis er samtidige. Vjdere alderen, fantes det elg i dette området hele året. De trekkavstandene som er målt for de merkede dyrene er kort, og den er godt innen­ for rekkevidden av en jegere­sankergruppe. analyser er nødvendig for å avklare om slike Tilgang til vann om vinteren En faktor som er like viktig som tilgangen variasjoner som på R518 og på de øvrige åpne lokalitetene, er et resultat av flere bruks­ faser/aktiviteter eller kun er forårsaket av naturl ige forstyrrel ser. Inntil mer detaljerte analyser av disse loka­ Rennende vann er en viktig ressurs for en vinterbosetning. Man kan smelte snø i kortere litetene forligger, er det ikke grunnlag for å diskutere de aktivitetene som foregikk på disse plassene. På det nåværende tidspunkt er det mest nærliggende å karakterisere disse lokalitetene som utsiktsplasser. Det er ljkevel viktig å holde andre muligheter åpne i det videre forskningsarbeidet. Disse lokalitetene kan for eksempel ha vært deler av slakte­ perioder, men det er en høyst ineffektiv og arbeidskrevende måte å skaffe vann på over lengre perioder. Uten beholdere av metall er plasser, eller de kan representere aktjvjteter som har vært tilknyttet bosetningen i grop­ husene, men som ikke var direkte tilknyttet smelti.ng av snø en tids­og brense]skrevende jakt. til mat, er tilgangen til vann. Tuftene ved Persmyra har en like klar sammenheng med bekken Ygla, som de har med elgtrekket. En viktig side ved dette er at denne bekken i alle fall i dag, har vannførjng he]e året. arbeidsprosess. Åpne lokaliteter Resultatene fra utgravningene av de åpne plassene ved Persmyra (kapittel 6), viser mange likheter med andre tilsvarende stein­ alderloka]iteter fra det jndre av Østlandet. De består hovedsakelig av små lokaliteter med få artefakter, hvorav et svært lite antall av disse er retusjert. Dateringsindikasjonene av disse lokal­ itetene viser at de var bosatt innenfor det samme tjdsrom som tuftene. Analyser av liknede lokaliteter i Dokkfløy (Boaz in press a) har vist at i de aller fleste tilfeller, er bruken av shke små lokaliteter mer komplisert enn den begrensede utstrekningen og det lave antallet gjenstander skulle tilsi. På flere av de åpne lokalitetene ved Persmyra, er det tegn som tyder på at et tilsvarende sammensatt bruksmønster er 134 Det osteologiske materialet (appendiks 1) Det osteologiske materialet som fremkom ved utgravningene ved Persmyra, er et av de største av denne typen fra Øst­Norge. Det ble totalt samlet inn over 80.000 stykker bein ved disse utgravningene. Hvis R112 hadde blitt totalt utgravd, kunne dette antallet lett ha blitt fordoblet. Detertohovedmomentersomharværtkjent fra utgravningens begynnelse. Det første er at det osteologiske materialet har vært sterkt påvirket av tafonomiske prosesser, og det andre er at materialet primært besto av bein fra elg og bever. Det aller meste av beinmaterialet besto av små, hvitbrente ftagmenter som var lokalisert til møddingene. Et slikt materiale medfører at de tafonomiske prosessene har hatt stor betydning, men som det framgår av appendiks 1, så betyr ikke dette at materialet kun er et resultat av disse prosessene. Resultatene av den osteologiske analysen viser at elgen ikke ble slaktet ved tuftene, men at de kjøttrikeste delene av dyret ble brakt fra fangststedet til tuftene. I motsetning til dette, ble bein fra alle kroppsdelene av Redskaps­ og avfallsmaterialet fra tuftene ved Persmyra gir et klart inntrykk av at en sekundær bearbeidelse er langt mer vanlig beveren funnet på lokaljtetene. I tillegg er et skjærpinger, og avfallet fra sljke skjærpinger mindre antall andre pelsdyr også representert j materialet. Et tilsvarende mønster i sammensetningen av beinmaterialet er også er den mest vanlige avfallskategorien. tilstede på de svenske skarvstensvållene etter skjefting eller bruksspor (appendiks 2 ). ( Lundberg 1997: 114­117). Disse analysene var i først omgang rettet mot enn en primær bearbejdelse. De aller fleste skrapere fra tuftene viser tegn på gjentatte Et mindre utvalg av redskap og avfall fra R39 ble analysert for eventuelt å finne spor å avgjøre om materialet egnet seg for shke Steinartefaktene analyser. Dette viste seg å være tilfellet. Selv Redskaps­ og avfallsmaterialet fra tuftene ved Persmyra er unikt. Dette materialet, samt materialet fra tuftene på Svevollen, har ingen om at utvalget av redskap og avfall var begrenset, viste det seg at 37 av de 40 paralleller når vi sammenlikner med både åpne innlandslokahteter og kystlokaliteter. På de aller fleste innnlandslokalitetene stykker uten retusj. Resultatene fra bruks­ sporanalysen tyder på at bearbeiding av skinn og horn har vært viktige aktiviteter. Ut fra det begrensede materialet som ble analysert, er det svært sannsynlig at dette ikke var de eneste aktivitetene som har forgått på lokali­ tetene. Tilstedeværelsen av spor etter hom­ finnes det mange forskjellige råstoffiyper ¢fr Boaz in press a, Sjurseike 1994). I materialet fra tuftene er det derimot svært få råstoffiyper tilstede, og flint er i alt overveiende grad hovedråstoffet. Et unntak fra dette er tuft R559 ved elva Rena (kap. 7.2), hvor andre råstoffiyper er tilstede. Her er det likevel en mulighet for tidligere eller senere gjenbruk av lokaliteten som en åpen ]okalitet. Se]v om denne muligheten foreligger på R559, er likevel flint det domjnerende materialet på lokaliteten. I forhold til både innlands­ og kystloka­ liteter, er det en høy andel redskaper på tuftene. Tabell 17 viser det totale antallet funn (avfall og redskaper), samt antallet skrapere og retusjert avfall fra flere kjente steinalderlokaliteter i Øst­Norge. Det er klart at det er flere kildekritiske problem med slike sammenlikninger, uten at de skal drøftes næmere her. Tabellen viser likevel at skra­ artefaktene hadde vært brukt, inklusive 14 bearbeiding er interessant, spesielt sett i forhold til den totale mangelen på gevir i det osteologiske materialet. Den manglende forkomsten av horn i beinmaterialet, er sannsynllgvis et resultat av tafonomiske prosesser . Sporene etter skjefting av redskap besto av både slitespor etter skjefting, så vel som funn av harpiks som ble identifisert med elektronl mikroskop. Harpiksen var fra bjerk og ble funnet på stykker som var retusjert, såvel som på stykker som ikke var retusjert. Selv om utvalget av redskap var begrenset, gir likevel disse analysene betydningsfulle opplysninger angående bruken av steinred­ skapene. pere og retusjert åvfall utgjør en større andel av den totale funnmengden på groptuftene, enn på de åpne lokalitetene i innlands­ og kystområdene. 135 Antal skrapere og ret. avfall Totalt Åpne lokaliteter % Skrapere og ret. avfall 1.39 3.69 1.45 6.06 26.47 2.22 0.47 Dokkfløy Boaz (in press a) DR84 3 94 DR85 4739 DR87 220 DR89 11864 DR9l 1501 DR106 259 DR107 144 DR172 5 DR174 688 DR178 159 DR291 6270 Vestby 1593 Berg ( 1995) Frebergsvik A. 8 og C 5.15 1711 1.52 2610 3.22 8285 1.59 1484 0.27 2937 0.72 4 1 903 0.15 68 1.47 26 15.38 15379 1.45 Mikkelsen (1975) Farsund R17 Ballin og Lass R21\22 Jensen (1995) R31 6080 87326 2764 R36 853 R23 11491 R24 227761 R6 104063 R3 93233 Rl8 97350 Tabell 17 : A]idel skrapere og retusjert avfiall fta utvalgte lokaliteter i Øst­Norge. 136 8.3.TILPASNINGSFORMEN PERSMym VED Tuftene ved Persmyra var i bruk i tidsrommet mellom 7000 ­ 4500 BP og menneskenes utnyttelse av området endret seg i løpet av disse årtusenene. Beskrivelsen som presenteres i det følgenede er av generell karakter, og omfatter hovedtrekkene i utnyttelsen av området. Den er å betrakte som en arbeidshypotese for det videre fors­ kningsarbeidet. Analyser av hvordan tilpas­ ningfomene endret seg over tid, vil være en del av de neste analysetrinnene i forsknings­ disse teknologiske kunnskapene har vært undervurdert, delvis på grunn av at de råmaterialene som har vært benyttet ikke har vært bevart; tre, bein, skinn, osv. Det finnes likevel flere indirekte indikasjoner på disse aktivitetene i det materialet som er kommet for dagen i møddingene ved tuftene. Det vanligste er funnene av kokstein. Koksteinen er ikke knyttet direkte til jakten, men er rester etter en teknologi for boligoppvarming og matlagning. De alminneligste redskapene er skrapere og retusjert avfall. Disse artefaktene er knyttet til bearbeiding av råvarer til mat og utstyr. Tilstedeværelsen av harpiks på prosessen. Forekomsten av hasselnøttskall og lokalise­ gjenstandene fra R39 peker klart mot en ringen til elgtrekk, tyder på at utnyttelsen av området begynte på høstparten. Dette ville også ha vært et gunstig tidspunkt for å bygge, eller reparere/gjenoppbygge grophus fra tidligere år. Denne årstiden er også av stor betydning for innsamling og bearbeiding av de ressursene som var nødvendige for livberging over vinteren. Det er en mulighet for at jakt ved elgtrekket var en sentral del av nettopp denne forberedelsesfasen. Det viktigste aspektet ved forståelsen av tuftene ved Persmyra, er at de f nngår som en del av en vinterlig tilpasningsform. Det stilles nødvendigvis høye teknologiske krav til en bosetning i de kalde årstidene i områder som på Rødsmoen. Overlevelse om vinteren er her avhengig av en isolert bolig, tilgang til brensel og vann, klær som tåler kulde og fuktighet og en form for transportteknologi. Det er viktig å ha klart for seg at disse tekno­ 1ogiske kunnskapene er av like stor betydning mange skj eftede steinredskaper. Det er også fordeler ved en vinterbosetning. En av de største av disse, er at oppbevaring av mat ikke er et problem. Dette betyr ikke bare at maten kume fryses, men også at man lettere unngår problemer med insekter og skadedyr. Området på Rødsmoen er vinter­ beite for elg, som tidligere nevnt. Med en som den kumskapen som er nødvendige ved imsamling av mat. Det er derfor et behov for å skifte fokus fra jakten som den viktigste aktviteten, til å begynne og se næmere på produksjon, bruk og kontroll av det materiell som er nødvendig for å overvintre i innlandet. Betydningen av komph.sert teknologi, hvor det ble benyttet fom for transportteknologi kunne man drive jakt imenfor større områder og byttet kume fraktes tilbake til grophusene på en enklere måte enn i de varmere årstidene. Det osteologiske materialet viser at elgen ble slaktet på fangststedet og at de kjøttrikeste delene av dyret ble fraktet tilbake til husene. Detervanskeligåbedømmehvordandeandre delene av dyret ble behandlet. Den høye mengden skrapere og resultatene fra bruks­ sporanalysen, stør det sannsynlig at skinnet også ble tatt med tilbake til grophusene. Hvor mye av de andre spiselige og uspiselige delene av elgen som ble fraktet tilbake, er vanskeligere å avgjøre. I motsetningen til deme oppdelingen av elgen, ble hele bever­ kroppen tatt med tilbake til grophusene. Det ser ut til at bearbeidingen av disse råvarene til mat, klær og redskap, foregikk inne i boligen. Forsøkene på lokalisering av 137 aktivitetsområder utenfor tuftene var i stor grad negativ. Ved næmere ettertanke, er det jo klart at med en vinterbosetning er det liten sjanse for at slike aktjvjteter eventuelt vi.lle ha etterlatt seg spor. Utearealene ved R112 med nedgravde ildsteder, kunne ikke ha blitt skapt etter at snøen hadde lagt seg. Det kan godt ha vært en stolpebåret konstruksjon for skinnbearbejding ved tuftene, men hvis disse ble reist etter at snøen hadde kommet, vil vi ikke kunne finne spor etter dem. Det eneste som kan sies om de aktivitetene som har foregått utenfor tuftene, er at de ikke har etterlatt seg spor i form av flintavfall eller kokstein. Det er derfor sannsynlig at de aller fleste aktivitetene har foregått inne i grophusene. Avfall fra dette arbeidet ble deretter ryddet ut og havnet på møddingen. Det er likevel mulig at sporene etter organjserjngen av aktivitetene inne i husene kan være bevart og bh avdekket ved funnspredningsanalyser. En eventuell gjenoppbygning av grophusene vil innebære at de tidligere "gulvene" ble gravet vekk og havnet på møddingen, som tidligere nevnt. På R39 og R112 har senere innrasning og post­deposisjonelle forstyrre]­ ser gjort at det er umulig å identifisere hvjlke gjenstander som tilhører den siste bosetnings­ fasen, og hvilke som tilhører det innraste materialet. Det samme ser lkke ut til å være tilfellet på R37, hvor funnspredningen (figur 30) er et lovende utgangspunkt for vjdere analyser av de aktivitetene som har foregått inne i boligen. Slike analyser vil bli utført i løpet av de kommende årene. Det har framgått av det foregående at mate­ rialet ffa tuftene og møddingene representerer rester etter en teknologisk høyt utviklet tilpasning til overvintrjng i innlandet. En del viktige spørsmål er likevel ikke blitt diskutert nærmere. Var det familier som bodde i disse tuftene, eller var det jaktlag? Hvor bodde de så i andre deler av året? Disse spørsmålene 138 vi] bh tatt opp i det videre forskningsarbeidet basert på dette materialet. Det er likevel viktig å konstantere at svarene på disse spørsmålene ikke nødvendigvis er konstante gjemom hele det tidsrommet som disse grophusene var i bruk. De har høyst sannsynlig variert over tid, og det er nettopp disse endringene som vil bli vektlagt i det videre arbeidet med materialet fra Persmyra. 8.4. PROBLEMSTILLINGER FOR DET VIDERE FORSKNINGSARBEIDET 1 det foregående har det vært presentert et statisk forslag til noen sider ved den menneskelige bruken av grophusene ved Persmyra. Endringene i utnyttelsen av dette området over tid, er som nevnt utelatt. Dette vil derimot komme til å utgjøre hoved­ problemstjllingen for det videre forsknings­ arbeidet i de kommende årene. I det følgende vil det bli gitt en kort innledning til disse problemstjllingene, og kort redegjort for arbeidshypotesene for de videre analysene. Kortfattet kan man si at det vil bli rettet søkelys mot to relaterte problemstimnger; analysen av endringer i utnyttelsen av tuftene ved Persmyra, og endringer i forholdet mellom innlandet og kystområdene i løpet av steinalderen. Det kan kanskje være vanskelig å se at det finnes en sammenheng mellom disse to problemstillingene. Men på Rødsmoen og som tilfellet også var i Dokkfløy (Boaz in press a), er det få tegn på kljmaendringer eller endringer i ressurs­ tilgangen i løpet av det aktuelle tidsrommet i steinalderen. I motsetning til dette, er det klare tegn på endringer i den menneskelige utnyttelse av disse områdene innenfor samme tidsperiode. For å kunne forklare disse endringene, er det derfor nødvendig å se på utnyttelsen av disse innlandsområdene ut fra et større, regionalt perspektiv. Det første som vil bli tatt opp til næmere analyse, er bejn­ og steinmaterialet fra møddingen på R39. Det vil bh lagt vekt på kvantifisering av endringene både i og mellom tuftene over tid. Til dette formålet vi] GIS (Geografiske lnfomasjonssystemer ) bli bentyttet til å lage tredimensjonale modeller av møddingene. om disse kontaktene kan sees som en fortsettelse av de kontakter som hadde eksis­ tert siden eldre steinalder, er det sannsyn]jg at de jkke hadde den samme formen eller betydningen som tidljgere. Kontaktene med TRB­gruppene j sør gjorde at disse innlands­ Dette vil forhåpentligvis gi et grunnlag for en forståelse av de kronologiske sekvensene j møddingen, og som videre vjl kunne danne gruppene ble trukket inn i TRB­kulturens et utgangspunkt for dokumentasjon av endringene i det øvrige materialet. Resu]tatene fra disse analysene vil gjøre Nord­Europa. Den generelle utvidelsen av kontaktnettet viser seg på Rødsmoen ved forekomsten av det mulig å ta opp problemsti.mnger knyttet skiferpiler, inklusive røde skiferpiler. Disse til endringene i forholdet mellom innland ble funnet i møddingene ved tuftene i samme og kyst i steinalderen. Det vil spesielt bli kontekst soin slipte flintavslag. Disse nye lagt vekt på dette forholdet i tverrpilfasen kontaktene mot både nord og sør, gjør det klart at forklaringene på endringene i tidlig neolittiske tid ikke bare er å finne innenfor (ca. 5500 ­ 5000 BP) og i tidlig neolittisk tid (5000 ­ca. 4400 BP). Det har vært foreslått at i den første fasen av bosetning ved ca. 7000 BP, kan tuftene ved Persmyra være spor etter en fast jnnlandsbefolkning som hadde regelmessig kontakt med kystbefolkningen (Boaz in press b). De foreløpige resultatene tyder på at det ved ca. 5500 ­5000 BP, var en intensivering i utnyttelsen av tuftene. Det klareste tegnet på dette er at alle tuftene ved Persmyra inne­ holder materiale som er datert til denne fasen. I tjllegg forholder det seg slik at begge tuftene fra Svevollen kun har materia]e fra denne fasen. Ved overgangen til neolittisk tid er det klart at det eksisterte en TRB­bosetning i kystområdene ved Oslofjorden (Mikkelsen 1984, Østmo 1988). Det er også klart at de menneskene som bodde i grophusene ved Persmyra ikke var jordbrukere, men jeger­ sankere som hadde kontakt med j ordbrukeme ved l{ysten. Dette kan dokumenteres ved hjelp av funnene av slipte flintavslag i de tidlig neolittiske lagene i møddingene. Det ser ut til at kontakten med jordbrukeme forårsaket endringeritilpasningsfomenogetstørrekon­ taktnett for menneskene ved Persmyra. Selv økonomiske verden, som blant annet omfattet hande] med flintøkser over store deler av en tilpasning til det lokale miljøet. Det er derfor nødvendig med forskningsanalyser med et bredere regionalt perspektiv. 8.S. AVSLUTNING Som en avsluttende bemerkning er det viktig å gjøre oppmerksom på at det totale antallet kjente tufter av denne typen i Sør­Norge ( 8 fra Rødsino og 4 ved Svevollen), er 12. Fire av disse er ikke blitt undersøkt. Det vil si at 33% av de kjente tuftene fra innlandet i Øst­Norge fremdeles er urørt. Som et resultat av utbyggingen på Rødsmoen ble 42% av antallet kjente tufter frigitt. Det er åpenbart at det finnes flere slike tufter, men hvor mange som eksisterer er ukjent. I Norrland hvor re­ gistreringene har vært langt mer omfattende, er det registrert ca 80 slike tufter (Lundberg 1997: 1 ). Det er en mulighet for at det finnes like mange eller flere slike tufter i Norge, men det er svært usannsynlig at det finnes flere hundre av dem. Disse tuftene er viktige og sjeldne kultumimer. De som hittil er kjent og de som vil bli fimnet ved fi.amtidige regis­ treringer, bør derfor jkke bli frigitt, men be­ vares for fiamtiden. 139 140 SUMMARY This report. presents the preliminary results of investigations conducted by the Stone Age section of the Rødsmo project. These investi­ gations were conducted by the University Museum of Antiquities, University of Oslo, between 1994­1996, in Åmot township, Hed­ mark county. The Rødsmo project is a salvage project conducted as a result of the establish­ ment of military facilities at Rødsmoen. The results of the sections of the project relating to the lron Age and Medieval utilization of this area are presented by Bergstøl (1997) and Namo ( 1997). Chapter 2 presents an overview of the history of Stone Age research in Hedmark. The earliest studies (Bjørn 1934; Hagen 1946), were based upon the only finds avail­ able, a limited number of stray finds. Very few artifacts could be dated to the Mesolithic, which was taken as indicating a very limited utilization of this region. The presence of a number of finds dated to the early and middle Neoljthic was thought to indicate the first regular use of this area, and a dramatic increase in the number of stray finds in the Late Neolithic\Bronze Age is thought to represent the development of an agrarian adaptation. In the 1950's and 1960's surveys required by hydroelectric developments resulted in the identification of a large number of Stone Age sites along the rivers and lakes in this area. These sites were interpreted within an ecological framework (Mikkelsen 1978), and were taken to represent the seasonal occupation of these areas by small, mobile coastal groups. More recent investi­ types of sites. Sjurseike has ( 1994) studied the use of a jasper quaiTy and the regional distribution and utilization of jasper. Mikkelsen (1989a) presented the results of the excavation of a site at Svevollen, that was interpreted as a housepit. However the excavation of a nearby and similar structure resulted in a different and contradictory interpretation (Fuglestvedt 1992,1995). The surveys of the Rødsmo project area (Chapter 3) identified the presence of a number of structures similar to those at Svevollen. Further surveys aimed specifically at the identification of these structures identified a total of s housepits. Surveying for open sites focussed upon the use of intu­ itive shovel testing. While systematic testing at predetermined intervals may have been a preferable survey method, it was ruled out by the limited time and resources available for these surveys. A number of sites were located in areas a]ong small creeks and bogs within the project area (figures 15­19). However the largest number of sites (63), was found on the eastem border of the project area, along the Rena r].ver (figures 6­] 3). A number of options were open for further investigations at Rødsmo (Chapter 4) . These included; further surveying, focussing upon the sites along the river, or along the small creeks, or the housepit structures, or a combination of these altematives. Given the temporal and financial constraints, it was decided to focus upon a series of housepits and associated open sites in the eastem section of the project area (figure 19). gations have focussed upon more specialized 141 The results of the excavation of five of these structures (2 completely and 3 partially excavated), have provided conclusive evi­ dence that these structures are housepits (Chapter 5). The house depressions are clear­ ly the result of intentional excavations, with evidence of benches in some cases, with some depressions over 1 m deep. The clearest ev­ idence is the presence of postholes as well as preserved wood structures at the lowest levels of one of these housepits (figues 44 and 45). These housepits are visible on the surface as depressions that are between 5 ­ 8 m. in diameter and ca. 0.4 ­ 0.7 m. deep. These depressions are associated with mid­ dens of fire­cracked rocks, from one of the larger of these middens over 15 tons of fire­ cracked rock and 25 kilograins of bumt bone were recovered. The majority of the hthtcs are of flint, and were recovered from the middens. Intensive test pitting in the areas surrounding the houses provided few indica­ tions of activity areas outside of the houses. `4C datings indicate the use ofthese structures in the period between ca 7100 ­4000 BP. The excavation of the open sites near these housepits (Chapter 6), produced small as­ semblages, with few structures. However, at several of these sites there are indications of repeated utjlization, despite the small size of the assemblage. The partial excavation of 2 open sites and one housepit along the Rena river ( Chapter 7) provided sjmilar results. While analyses are ongoing, several pre­ liminary results are discussed in Chapter 8 . The unconsolidated, sandy soils in the area combined with the recovered wooden struc­ tures clearly suggest that there were wooden constructions lining the inside of the depres­ sions (figure 100). The angle ofthe postholes, as well as the material overlying the "floor" of the housepit suggests the houses were covered by a conical "roof" covered by soil (figure 101 ). 142 The presence of such semi­subterranean dwellings is clearly indicative of occupations during the colder periods of the year. It is unlikely that the substantial collections of fire­cracked rocks (over 15 metric tons at R39), would have been produced in the course ofsummer occupations. There are no seasonal indicators in the faunal assemblage, however the presence of hazel nut shells indicates an occupation during the fall. At both Rødsmo and Svevollen these house­ pits are found near elk migration routes. While the migrating elk were undoubtedly utilized. elk is found in the immediate area year round, at least in modem times. The modern seasonal movements of elk from summer to wintering areas is short, and well within the range of a logistical hunting expe­ ditions. Another important factor in the loca­ tion of these housepits is that they are located near a creek, that while small, is open year round. Whi.le snow can be melted to produce water, this is not a vjable option over a longer occupation. The substantial faunal remains (Appendix 1 ), while affected by taphonomic processes, also document the utilization of elk and bea­ ver. The body parts of elk indicate that the animal was butchered at the kill site, and only certain body parts were returned to the housepit. However it appears that the entire beaver was retumed to the site. The ljthic assemblages from these housepits are unique in comparison to those from both interior and coastal sites in eastem Norway. The majority of known Mesolithic sites in Hedmark contain a wide variety of raw ma­ terial types, while those ffom the housepits primarily contain artifacts of a single raw material type, flint. The percentage of retouched artifacts in these assemblages is also very high, in relation to both interior and coastal sites (table 17). The debitage provides indications that secondary reduction was much more common than primary the activities withjn the housepits. The reduction. Functional analysis of a limited number of the artjfacts from one ofthese housepits (Ap­ exception is R37, where the distribution of the fire­cracked rocks (figure 25) and lithics pendix 2) shows that hide and antler working were common, in both retouched and non­ retouched artifacts, and that a number of these were hafted. A critjcal factor in assessing the use ofthese housepjts js that they represent winter occupations. In this area of Norway, winters are long and snow accumulations are substantial. Such conditions set a number of technological prerequi sites regarding shelter, clothing and transport. Meeting these technological prerequisltes js as necessary to survival as the acquisition of food. The importance of these technologies is often underestimated, partially because ofthe lack of organic preservation. However at these housepits there are a number of secondary indicati.ons of several aspects of these technologies. For example, the massive amounts of fire­cracked rocks and the cook­ jng pits clearly document cooking/heatjng technologies. Also the high percentage of tools, as well as the results of the functional analyses, clearly document the production of materials that could be used in other (figure 30), clearly suggest the possibility that the lithics may be 7.# s'7./« in the floor area of this housepit. Analysis of the material from these excava­ tions will continue in the coming years. A major focus in this will be the documentation of the changes in the utilization of this area. As was the case in the Dokkfløy (Boaz in press a) there is little evidence of either climatic change or change in resource avail­ ability in the Rødsmo area during the period of occupation of these housepits. However there were important changes in the nature of contact with the inhabitants of coastal areas. While close contact had been main­ tatned throughout the Mesolithic, at the beginning of the Neolithic there are important changes in both the coastal and interior areas. In the coastal areas this change consisted of the appearance of TRB agricultualists. These groups maintained contacts with interior areas, as shown by the numerous fragments of polished flint axes in the interior areas. However there are no jndications for agricul­ tural actjvities in the Rødsmo area during this period. The contacts that these hunter­ pursuits, as well as the use of composite tools. Itappearsthattheconversionoftheproducts gatherers had with the TRB groups not only resulted in the interior areas being drawn in from hunting and gathering into food and to the TRB economic system, but also lead to increasing contact with areas to the north. At approximately the same time as artifacts indicative of contact with TRB groups are first found in the middens, there are also artifacts indicative of newer contacts with areas to the north; slate points, including a few of red and green slate, and a fragment of a T­shaped tool. The expansion of these contact networks demonstrates that the im­ tools happened inside of the housepits. Attempts at locating activity areas outside of the housepits were largely negative. However such actjvities which did involve the production of lithic remains or fire­ cracked rocks are "invisible" archaeolog­ ically. This problem is compounded with winter occupations, where constructions created after the snow fall will leave no archaeological traces. With one exception, post­depositional processes have limited the potential for analysis of the organization of pacts of the presence of agricultural groups had implication over larger regions. 143 144 LITTERATUR ALlsN{X` A.rme Sta)sbeig 1968.. [/Igrwning uv .ileinuldcJrht)plu.s.s vcJd Re!iiu, Aiiitii .`. & iigJ.. ØtJt/;77ttrÆ /%#. Unjversjtetets Oldsaksamling. Topografisk arkj\... Ba.I}.\n.Torberi tmd o}eLaiss Jeriser\ 199S.. I.`ur.sundpr().vc'klel ­Slc>:nuli]cjrhiipluLl`ic>r r)Li l.i.`(ti . Varia 29. Universitets Oldsaksamljng, Oslo. Bang­Andersen, Sveinung ]987: Surveying the Mesohthic of the Norwegian highlands ­A case stud,v on test­pits as a method of site discovery and de]imination. I Rowley­Conwy'` P.` M. Zvelebil og H.P. Blankhom (red. ) A'/c'.`'tj/;.//?;c. ^'tJ;.//"'c'.`./ /','w;.f;pc'.. /{t,L.iJ;7/ /';.t';7t/.`', pp.33­ 45. Depaiiment ofArchaeology and Prehistory` University of sheffield. Bcig`ENy 1995.. l)t)hbc>li.spt)r 1':6) ­pr()sjeki: Sicinaldei.lt)kuliiciei. jiu seJnm`c't>liiixke iicl i j 'c.,`./h.v, .4Æ.yrL``/7£f,`.. Varia 32. Universitets Oldsaksamling, Oslo. F3cigstø^. Jostein \997.. I;ungslj.t)lk t>g ht)nder i l}sic'rdLilen: R{ii>ptjri j}.Li Rtid.wntjiirt».ic>kiei.s t/c./prt).`./.t.Æ/ «#?¢rg;.#¢/ hn`'c'/;7;%». Varia 42. Universitetets oldsaksamljng, Oslo. Bjøm, Anathon 1934: I­Iedmarks Stenalder. //;?/vL>;..`.;/c>/c,/.`. (J/c/,`.ciÆ,`'c7;7i/7.n£J /{;.ÅUÅ' / Pj /­ /9j2: 1 ­30. Bjørgo. Tore.1986: Mountian Archaeology. ivt."..c4J/.cm ,4rc./7¢c.o/%;.c.c// /{t'`'/t'ti.' 19(2 ): 122­ 127. Bjørgo, Tore, Siv Kristoffersen og Christopher Prescot 1992: ,4t.Æt.r;/t.£rj.`.Å'cJ f ;';iJt.;..`.r;ÅCJ/.`.cT ;' Ni/.`'c./­L``/cgtJ/.evc".`.c/rcigL.#c7 /9# / ­/ 9#7. Arkeologiske Rapporter ] 6. H istorisk Museum, Universitetet { Bergen, Bergen. Boaz.` Joel. inr>iess 8;. Hunicr ­(`iuihe>reJr Siie' t:uriahiliiy: (`hunging puiierm t].|. .sjie uiili=uiitjn ln ihe inieritir tj./. easiern Nt)rwuy, heiween 8()()() aml 25()() 8.1'. Urrieisttefiels Oldsaksamlings Skrifter. Boaz, Joel in prep b: Axes and elk: the Mesolithic of interior eastern Norway. I Boaz, `1. ( red). 7'/jL. ^4c..`.t;/;//7/c' t?/.( `'L.;7/;¢/ L`'c.d;7di.;.¢v;.ct. Boaz, Joel.1996.: «Skårvstensvaller» på østlandet? Bohstaid.G. \9&0.. Universitetets oldsaksamlings skri.fter. J'/Æj.;7£J /996.. 7­24. l'`c>munden. [/inym>l.sen av naiurgrunn[age> i `s(eJincildcJr t>g e>lilrc> /t'r#ci/JL.r. Upublisert magjstergradsavhandling. Unjversitetet i Oslo. 145 Chatters` James C. 1995: Population growth` c]i.matic cooli.ng. and the development of collector strategies on the southem Plateau, westem North America. /t7#rncz/ tj/ Wor/d J'rc./?/..`./`',`r,i,'9(3):34l­400. Fug:JesNedl= Tng[ild 1992.. Svevt]lleJn ­eJi senme>.st>liiisk h>plasw)mradeJ[ i dei t).sint>r.ske j.#n/cf#c/. Upublisert magistergradsavhandling. Universitet i Oslo. Fuglestvedt; Ingrid ]995: Svevollen ­spor av senmesolittisk bosetning j lavlandets indre skogssone. I Bergsvik, K.A., S. Nygaard og A. J. Nærøy (red.) LS/ef.#cz/c/cr KTo#/?rcznse# j. /jL7;.ggn /99j, s.95­110. Arkeologiske Skrifter 8. Arkeologisk lnstitutt, Universitet i Bergen. GE;0{uluium AIS 1995.. Jt)rdsmt)nne>i karakier pa akerreiner. sieJinalde>rbtipla.s.ser tig i c/yrL.grøvc;`. Ås/Hamar. Gustafson` Lil 1986: Fangstfolk i fjellet. L`Tptjr 1986( 0:18­23. Gustafson` Lil ]988: Fjellpjonerene. I lndrelid` S.` S. Kaland og 8. So]berg (red.) 4'c.,`'/.`'Æ;././7 /// 4#c/L>r,`' f/ctgc>#, pp.51 ­67. Arkeologiske Skrifter 4, Historisk Museum, Universitetet i Bergen. Bergeri. Gustafson, Lil 1990: Bukkhammeren, en beverfangstplass i lnnerdalen, Kvikne. Vi'Æj.#g 53:21­49. Hafsten, Ulf 1958: Jordbrukskulturens historie in Oslo­og Mjøstrakten belyst ved pollenanalytiske undersøkler. yj.Æj.#g 21/22:51­74. Hagen, Anders 1946: Frå inn]andets steinalder: Hedmark fylke, J/i.Æi.ng 10: 1­93. HæTtmann.. Niels 1995.. Spt)fies( ­f ;(>.sf ttkar[ering Rena, Vin(eren l t995. Oslo. Høeg> Helg£ Tigerrs 1996.. Ptillenanalyi i,ske Undersokel.ser 1 « Øsferdal.sområdet » med /7ovecJveÆ/ pc} f?c.cJsmoe#, Æmo/ / f7ec/mørÆ. Varia 39. Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Indrelid, Svein 1978: Mesolithic economy and settlement pattems in Norway. I Mellars, P. (red.) The Early Posiglacial Settlemeni ti.f Nt)r{hern Eurt)pe. An Ecological Perspective. pp. 147­176. Duckworth, London. lTidie]id. SNetn \994.. Fangsifblk t)g Bt)nder i lJ`.iellet. Bidrag iil Hardangerviddas r+TørÆ7.Lg/orj.e 8500­2joo 4\r/or Nå/;c7. 0ldsaksamlingens Skrifter, Ny rekke Nr.17. Oslo. LundbeTg, Åsa 1985a. "Villages" i.n the i.nland of`northem Sweden 5000 years ago Archaeolt)gy and Envirt)nmenf 4..2;93­30\ . 146 Lundberg, Åsa 1985b: Skårvstensvallen ­en analys av bosåttningsm6nstret i Nonlands tmLfiri ca,3000 {Fci. Studier i n()rrlåndsk fi)rntid 11. Acta B()thniensia ()ccidenialis. Umeå. Lundberg, Åsa 1986: Skårvstensvåller i Norrland. S/wc7/.er J. norr/Æ#cJL`'Æ/tjrj7/jc7 //. 4c/cr Btj//7n/.cn.`'i.cz Occf.c7en/cr/;­.`'. Skrifter i våsterbottnisk kulturhistoria 8. Umeå. L"iybe;ig> ÅsaL \997.. Vinterbyar: e[t bandsamhålles territorier i Norrlands inland 1500­ 2j/JO/ Kr. Studia Archaeological Universitatis Umensis 8. Arkeologiska lnstitutiionen, Umeå Universitet, Umeå. L6thman, Lars 1986: Skårvstensanlåggninger i s6dra Lappland. L`'/zfc/7.cr /. #orr/d.nc/,9Æ./i7r7€//.d //. 4c/c7 Bo/Æ#j.e#^g/.c7 0ccjc7e#/cr/J.s. Skrifter i våsterbottnisk kulturhistoria. Umeå. Ma;rie"s. [:rmelin 1962.. Innberetning om arkeologiske undersøkelser 1962 ved Osens`i{ien, 4mo/ og rryj./ PGD, f7ecJmcrrÆ. Universitetets Oldsaksamling. Topografisk arkiv. Martens, Imeli.n 1988: Vassdragsundersøkelse ­en vitaminlnnsprøytning for norsk arkeologi ? I lndrelid, S., S. Kaland og 8. Solberg (red.) Fe6'/s'Ær?// //./ 4#c/er.`' f7czgen, pp.40­ 49. Arkeologiske Skrifter 4, Historisk Museum, Universitetet i Bergen. Bergen. Mlk:kelsen,Eigll \975.. Frebergsvik. Et mesoli[isk boplass()mråde ved Oslofljt)rden. Universtitets Oldsaksamlingen skrifter ­ ny rekke 1. Oslo. Mikkelsen, Egil 1978: Seasonality and mesolithic adaptation in Norway. I Kristianson, K. og C. Paludan­Muller (red.) jvew Djrec`/J.o#6' i.# ScczncJ;#czvj.czn 4rcÆczeo/og}/, pp. 79­119. Copenhagen. Mikkelsen, Egil 1984: Neolitiseringen i Øst­Norge. U#i­ver.qi./e/e/L`' O/dL`'ciÆL`.øm/j.nge!n 4`rboÆ 19821983..86­128. Mikkelsen, Egil l 989a: En 6000 år gammel steinalderhytta i Heradsbygd. Vinterkvarter for elg og beveTFangst. Al.fa; rheim, Årbok f ior Elverum 4..39­54. Mlkke+sen,Eg+J 19&9b.. Fra jeger til bonde: Utviklingen av jt)rdbrukssamf iunn i Te/eJlmark i `./ej.nci/dL>r og 6ronL`.c.ci/c/L>r. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter, Ny rekke Nr. 11, Oslo. Mikkelsen, Egil og Per Oscar Nybruget 1975: Jakt og Fiske i steinbrukende tid i Hedmark. Årbok f ;or Norsk Skogsbrukmuseum. Skogbruk. jakt ogf iske 7..&J­1L2. Ntmmo.La:is Ei{k \997.. Jernvinne, Smie()g kullpr()duksj{)n i Ø.sierdalen: Arke(>It>giske> %nc7er^`'tjÆe/^`'er pci fitjcJ`.mo€n ; 4\mt)/ /99J­/996. Varia 43. Universitetets Oldsaksamling, Oslo. 147 Ness..Erimg 1994.. Elgen pa Rt)dsm()en: Resuliaier fi.a t)ppfi)lging av de rudi()merkede c/ge#e /99j. Rapport Nr. 1/94. Rena Odden, John, Erling Ness, Arild Reitan og Reidar Andersen 1995: /`,`/tjwc.r;.#.iJ cw /t';r­tJ`iJ tjvjÆg.`'tJ7.tr¢6/L. pct /{tJJ.`'#?tjc';.,. ?#Gk/i.r pc{ L./£J^`'/¢;??#3c.Æ. NINA Oppdragsmelding 352 : 1 ­19. C)\dsaksa;mling€n 1993.. Kavtile>riei iil Amt)i, Re>gi.sirering Liv auitimaii.sk jie>t]e>ie> kuliurminner . Oslo 1993 . Rødsmoprosjektet 1995: Rødsmoprosjektet: Årsrapport 1994. Unjversitets Oldsaksamljng, Oslo. Rødsmoprosjektet 1996a: Rødsmoprosjektet: Årsrapport ] 995. Universitets Oldsaksamhng, Oslo. Rødsmoprosjektet 1996b: Rødsmoprosjektet: Årsrapport 1996. Universitets Oldsaksamling, Oslo. Sj"seTke.T+aigriilld 1994.. Jaspi.shrudde( i l:lendalen: l:.n kilde iil f br.siael.se av sti.siale re/c7^v.(J#cr ; e/drc.`'/e/.ncJ/der. Upublisert magistergradsavhandling. Universitet i oslo. Spång, Lars G6ran 1986: Stenålderbostaden. ,`'/at6/7.cy / #tjrr/Æ#c/.`'Æ./;)r#//c/ //. 4c`/c7 Btj//?#j.en,`'f.c7 0c`c7.c/c#/cJ/f.^q. Skrifter i våsterbottnisk kulturhistoria 8. Umeå. Øsmo. Ei"2ii \988.. Efableringen av jt]rdbrukskultur i Øsif ;tild i .s(einalderen. Oldsaksamlingen skrifter ­ny rekke 10. Oslo. 148 UriNeisrike;ks APPENDIKS 1 : FAUNAL MÅTEEHAL FROM THE STONE AGE EXCAVATI0NS AT RØDSMO Anne Karin Hufthammer and Lisa Hodgetts Zoological Musuem, University of Bergen Introduction The faunal material from the Rødsmo localities was identified at the Zoological Museum in Bergen by Olaug Flatnes Bratbak, Anne Karin Hufthammer, Kristin Senneset and Lisbeth Søyset using the comparative collections there. The data was entered into the computer by Erlend Langhelle under the supervision of Tore Fredriksen. All of the bone is now stored at the Museum under the following accession numbers : A€cessiop Number J.S.1001 J.S. 936 J.S. ]000 ` BOD€ Fragm€nts 8223 67792 6194 J.S.1002 1133 J.S. ]005 J.S.1003 J.S.1004 340 349 2225 it to survive in acidc soils, thus it is not surprising that most of the fi­agments which were preserved on the Rødsmo sites were bumt. At the same time, buming also shrinks bone, making it dry and brittle, and unlikely to survive any kind of post­depositional disturbance intact. The small size of the fragments meant that only a very small per­ centage could actually be identified to species , and makes the interpretation of the assemblages somewhat problematic. None the less, the samples from Rødsmo is the largest collection of bones from prehis­ toric times that ever has been excavated in East Norway. Thus, it is potentially a unique archive both to our understanding of the faunal history in the region, as well as to cultural questions, like subsistence and settlement pattems. In an attempt to draw as much infomation This report includes the results from the faunal report by Anne Karin Hufthammer following preliminary excavation at R112 in 1995. Preservation conditions in the Rødsmo region are poor, as evidenced by the extreme fiagmentation of the faunal remains. The bone fragments are small, most of them weighing less than 0.5 grams each. The oxidation as possible from the faunal material, this re­ port deals not only with those bones that could be positively identified to species, but also with the fragments whose shape, size, or thickness suggested that they probably (though not definitely) belonged to a certain species or class of animal. These "probable" identifications must be viewed with a degree of caution, since they are fairly subjective. process that occurs when bone is bumt helps 149 150 R518 The material was identified by several differ­ ent individuals, and they do not appear to have been consistent in their use of this cate­ recovered during excavatjons at R518. Only gory. The fragment counts are obviously no jndication of the actual number of animals 0.6% percent of these, for a total of 7 frag­ ments, were identified to element and specjes orjginally deposited on the sites, however, (Table 1 ). Two of these \vere fragments of they may be an indicator of the relative importance of the various species in question. The material is very homogeneous, with juvenile pig (L``zØ^`. ```c'r/?/ti ) teeth, probably from moose (.4/c.t.,`. cf/c`t7.`') strongly dominating al] of the assemblages, and small amounts of beaver ( ( 'c^./o;../r`Åt';.) on most of the sites, as well as very small amounts of a few other species (Table 1 ). It should be noted that beaver bones have a very dstinctive morphology and to a certain degree color, making it much easier to identify small beaver fragments to species than comparable sized fragments from other animals. Thus, in terms of the relative proportions ofthe specjes, the identified bone material will tend to inflate the importance of beaver. There were also a large number of fragments in the material which obviously belonged to a large animal, probably moose. All of the fragments recorded "large mam­ mal" are included in the probable moose values. However, time pressures during the identification process meant that these large mammal fragments were often simply included in the unidentjfied counts, and the fragment counts probably underestimate the importance of moose. Faunal Remains from the Open Sites Samples of very small bone fragments, all of them burnt, were recovered from R518, R581, and R582. The bone samples from each of these sites were ana]yzed in their entirety, but only an extremely small percentage of th6 fragments could be identi­ fied to species. At R581, none of the 349 bone fragments could be identified beyond the "mammal" category (Tab]e 1 ). A total of 1133 bone fragments were a wild boar. These teeth represent the only bone remains from the open sites that were not burnt. The majority ofthe identified bones were moose, all of which were liinb bones. Bones of the upper and lower limb were represented in almost equal proportions (Table 2). In addition. there were 17 frag­ ments which were obviously from a large anjmal, in all likeljhood moose, but could not be confidently identified to element or species. R582 An larger sample of 2225 bone fragments was recovered at R582. A total of only 9 bones, or 0.4°;'6 could be identified to species (Table 1). One of these was a black bear ( ( /r.`.2f.`. cfrc/tjL`') phalanx fragment, and the rest were moose distal limb bones (Table 2). Fauna] Remains from the House Depressions The bone material from the house depres­ sions was perhaps s]jghtly better preserved than that from the open sites. Percentages of identified bone were somewhat hjgher on average at these sites than at the open local­ itjes, and there were larger, though still not considerable, amounts of unbumt bone. The majority ofthe faunal material from the house sites was recovered from the mjddens and i.n some cases from the hearth features inside the depressions, with few or no fragments from other contexts. 151 152 R112 The Rl 12 excavations produced a total of 6194 burnt bone fragments,1.4% of which were identified to species. The jdentifled material consisted entirely of inoose, though one probable beaver bone was present (Table 1 ). The moose fragments were all from distal limb bones with the exception of a sing]e ulna fragment from the upper forelimb of 57,989 fragments, of which 1.0% could be identified to species. Relative to the other sjtes, this midden had a fairly large percentage of unbumt bone (7.9%). The smaller midden to the south of the house pit produced a total of 2,767 fragments, of which 2.1°/o were identified to species, and 1.4 °/o were unbumt. The Nt)rth Midden ui R39 The north midden at R39 shows the ]argest (Table 2). range of species of any of the Rødsmo sites R559 (Table 1), probably because of the size of the sample. Nonetheless, we are once again The excavated area at R559 included only a small sample of the midden feature, and very little bone was recovered. A tota] of 340 fragments were collected, all of them bumt. A single moose phalanx fragment was identified, and none of the other bone could be ldentified beyond "mammal" (Table 1 ). R37 The midden surrounding R37 produced a total of 8223 bone fragments weighing a total of approximately 2 kilograms. The vast ma­ jority of these (98.5°/o) were burnt, and only 0.6% could be identified to species. Only two species were present in the identifi.ed material from this site; moose and beaver (Table 1 ). Beaver was represented by only a sjngle rib fragment. If the probable identjfi­ cations are taken into consideration, the di­ versity of species grows slightly to include wolverine ( G%/tj g#/tj) and black bear (Table 1 ). Here again, the vast majority (93.9°/o) of the identified moose fragments represent dis­ tal limb elements, with the remainder from the upper limb (Table 2). R39 The excavations at R39 produced the largest faunal sample among the Rødsmo sites. The large midden to the north of the house de­ pression produced an extremely large sample dealing with a site dominated by moose, with smaller amounts of beaver, and traces of a few other taxa. Because it is the largest bone sample, the material from the north mid­ den at R39 provides the best opportunity to look at body part representation for the two main species. Distal limb elements form the vast majority of the identified and probable moose and artiodactyl bones from all of the Rødsmo sites (Table 2). Beaver, on the other hand, seem to have a more balanced repre­ sentation of all parts of the skeleton (Table 3). The question is whether these pattems are real, or simply a product of taphonomic factors. Given two fragments of the same size, one from a large bone and one ffom a small bone, the fragment from the small bone represents a bigger portion of the original than that from the larger one. The fragment from the small bone will also be more likely to contain diag­ nostic features from the original. Thus, in a highly fragmented assemblage, the smaller bones are more likely to be identifiable than the larger ones. This could explain why the small bones of the lower limb; phalanges, carpals, tarsals etc., are so overwhelming in the counts of identified moose fragments. Distal liinb bones may also be over­ represented in the fragment counts because an lndividual animal has far more lower limb ]53 R39 NORTH robablebeaver R39 SOUTH beaver robable beaver HEAD cranium mandib]e teeth BODY vertebrae rib pelvis UPPER FORELIMB scapula humerus radius ulna UPPER HINDLIMB femur tibia UNKNO\VN LONGBONE 12 DISTAL LIMB metapodials phalanx 1­111 UNIDENTIFIED BONE TOTAL ] 42 60 1 13 Tahle 3. Bea`'er B()dy Pari Repre>.seiiiaii()ii al R39 bones than upper limb bones. A single moose has, for example, 8 phalanx 1, 8 phalanx 11, 8 phalanx 111, and many carpals and tarsals, while ft only has 2 femurs and 2 humeri . for definite and probable identifications of each species. The standardization procedure drastjcally reduces the emphasis on moose distal limb bones. Phalanges come down from a total of 421 fragments to a standardized One way to avoid the problem of comparing skeletal elements present in different numbers in an individual animal is to divide the number of fragments of any given element by the number of complete bones of that element in an jndvidual animal. Thus, if complete anjmals were deposited on the site and tapho­ nomic processes were at a minimum, then the standardized values for all of the elements would be approximately equal. Table 4 pre­ sents such standardized values for both moose and beaver. The table combines the values value of 15. 5, whle huineri are far less strong­ 154 ly affected, going from a fragment count of 3 to a standardized value of 1.5. Figure 1 illustrates the difference in body part representation between moose and bea­ ver at R39 North using the standardized val­ ues. Beaver are represented primarily by cranial and upper limb bones, wjth a smaller number of "body" bones. Notably under­ represented, are bones of the distal hmb. There is a strong possibility that these bones were left attached to the furs of the animals MOOSE BEAVER ents divide b standardized divide b 1. 5 2 ents standardized HEAD cranium 2 mandible teeth 2 3 32 . 19 0.6 20 BODY ver[ebrae 2 0.06 ribs 30.1 pelvis UrppER L[MB scapula humerus radius ulna femur tibia longbone LOVVER LlhÆ carpals metacarpals tarsals metatarsals cålcaneum astragalus metapodials 1 0.05 phalanx 1­111 2 0_03 TOTAL 44.0 11.08 l`ablc' J. Siandardized Vahies for Mo()se aiid Bea\'er ai R39 Nt)rih when they were skinned, and the scarcity of distal limb bones suggests that whjle beaver carcasses were retumed to the site in their entjrety, the skins were taken elsewhere. Moose, on the other hand, have very large numbers of lower limb bones. Also strongly represented are the bones of the upper limb. Bones from the tnmk of the body are almost absent, and head bones are only found in small numbers. The predominance of moose phalanges is somewhat difficult to account for. None of the other distal limb bones make up an unusually large proportion of the assemblage once the fragment counts are standardized. If the phalanges are excluded, upper and lower limb bones appear to be fairly balanced in their importance. It is highly unlikely that massive numbers of phalanges would be deposited on the site after having been separated from the carpals, tarsals and metapodials wjth which they form a natura] butchery unit. What we are seejng is perhaps evidence ofthe identifiability of phalanx frag­ ments versus that of the other elements. It appears then, that selected parts of the moose skeleton were returned to the site, namely the limbs, the upper portions of which have a high meat value. This is, however, a tenta­ tive conclusion, since there could well be large number of "body" elements among the 387 probable moose fragments which could not be identified to element. 155 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Element IÆAD UPPER LINÆ LOWER LIMB 1 cranium 7 scapula 14 carpals 15 metacarpals 1 6 tarsals 17 metatarsals s hmerus 2 mandible 3 teeth 9 radius BODY 1 0 ulna 4 vertebrae 1 1 femur 5 ribs 12 tibia 6 pelvis 13 long bone 1 s calcaneum 19 asti.agalus 20 metapodials 2 L phalam 1­1]1 l;igiire 1. Body Part Reiiresentaiion for E.lk cmd Beaver ai R39 NorthKey io Elemeni (odes: The St)utl. Midden at R39 Except for a single long bone probably belonging to a member of the canid family, the on]y two species represented in the south­ em midden are moose and beaver. Beaver distributed laterally throughout most of the midden. Aside from the teeth, few moose elements were recovered from the south mid­ den, but those that there are consist primarily of distal limb elements. is only definitely represented by a single rib, with several beaver­sized long bone, cranial, and phalanx fragments (Table 3). The moose totals for this feature are unique among the Rødsmo sites because of the large number of tooth ffagments that were recovered. There was a single tooth fragment identified to moose, and an additional 68 listed as "artio­ dactyl" or "probable artiodactyl" which are almost certai.nly moose as well. All of the teeth were found at a similar depth, most of them within level 3, but they appear to be 156 There are marked differences in the degree of bone fragmentation between the different mechanical layers i.n the analyzed samples from R39. This can be illustrated by the average weight of the fragments (table 4 and figure 2). The difference in average fragment size can bee due to several causes. One can for instance envisage that a break in deposi.tion, Ieav].ng the bones one the surface for a long period might lead to a high degree er N umber of fra ments Total wei 1837 Average 564 0.3 2 10104 1713 0.2 3 17345 457 0.03 4 ] 74 I 7 242 0.01 1 5 7280 380 0.05 6 2142 3]3 0.'4 7 1830 294 0.16 8 1994 376 0.19 9 1757 285 0.16 10 1689 317 0.19 m 1618 681 0.42 12 714 191 0.27 13 337 27 0.08 'J`able J.l`oial aiid cn.ei.age weighl o.f (i sam[)le o.f hi]iie fragmeiils fi.()m R39. of fragmentation. However, a further discussion of fragment size, has to follow further analysis of the chronology of the site. Discussion The identjfied faunal remains from the Rødsmo localitjes suggests that all of the sites shared a very narrow focus for their hunting activities. Moose was the main food species at all of the sites, and though distal limb elements are the most frequently identi­ fied element in all cases, if we can apply extrapolate from the north mjdden at R39 to the other localities, upper limbs were at least as important. The upper limb bones, partic­ house middens, its absence at R518, R581, and R582 could easily be a product of the small sample of identified bone from each of those sites. Beaver hunting appears to have been consistent throughout the occupation of R39, as it is found in similar numbers in all of the excavated levels there. The evidence from the north midden at R39 suggests that the beavers there were taken (at least in part) for their furs, and that the furs did not remain on the site. The same may well hold true for the other Rødsmo [oca]ities. ularly those of the hjnd limb are rich in meat, fat and marrow. A secondary activity, at least at some of the sites, was beaver hunting. Though one mightbetemptedtocontrastthelackofbeaver on the open sites with its presence in the 157 Flgure 2. Average weight of bone ftagi'rients per layerfirom R39 158 APPENDIKS 2: FUNCTIONAL ANALYSIS OF LITHIC IMPLEMENTS Anneltju van Gi.jn and Marie­Claire Schall ig Lithic Laboratory, lnstitute of prehistory, Leiden University, PO Box 9515, 2300 RA Leiden, The Netherlands Introduction The objective of the present study was to assess the possjbilities of a wear trace and residue study of the lithic assemblage from sjte R39 at Rødsmo, Hedmark County, Norway. As the organic preservation at especially the lower levels was excellent, it was expected that the same would pertain for the lithic component. The research was designed as a pilot study, so, although the find circumstances provide an excellent opportunity to detemine for jnstance activity areas (intra site analysis), such was not pos­ sible with the presently studied sample, because of its small size and the fact that it derived for the most part fiom the midden to the south of the excavated house pit. Sampling and methods Until the mid seventies the function of stone implements could only be inferred from the shape, often on the basis of ethnographic and ethnohistoric analogies. Now we know that using an implement causes wear traces on jts surface: these include edge removals (frequently called use retouch), edge round­ ing, polish and striations, all of which can be examined microscopically. Experimental research has demonstrated that the config­ uration and appearance of these traces varies according to contact material and motion (see Keeley 1980, Van Gijn 1990 and Odell 1977 for an outline of the method of studying these traces). Not only wear traces are present on a used tool but frequently residue of the con­ tact material ].s present as well. The residues can be identified through the presence of structural features such as plant cell walls or individual blood cells (see Fullagar et ål.1992). The sample studied for wear traces and residue (N=40) was taken with no specific research question in mind and is obviously too small to be representative of the activities canied out at the site. It is deemed sufficient however, for the objectjve of this study, namely to obtain an indication of the feasi­ bility of a functiona] study of the lithic material from R39, both from a perspective of residue and wear traces. The implements were first examined for traces of residue. In order to avoid contam­ ination, all tools were handled with starch free gloves. An overview was obtained by stereomicroscope with oblique light, under magnifications ranging from 10­50 x. Subse­ quently, the implements were studied by an incident light microscope, fitted with Nomar­ ski DIC interference light and polarizing op­ tions, magnifications ranging from 100x for scanning to 1500x for detailed observation. If possible residue was thought to be present, extractions were made, in order to examine 159 the residues for their structural properti.es. water onto the supposed residue, gently Unfortunately, residues were not preserved so well. The first collection examined (N=20) largely derived from the upper fill of the rubbing the spot wi.th the pi.pette tip to loosen midden and di.splayed a substantial amount the residue, and ` sucking' it up by pjpette to of fungj­growth on the surface, ofa brownish­ apply it to a glass slide. Thjs way residues red color. The second collection of 20 jm­ could be preserved for re­examination later and studied for structural properties by trans­ plements were excavated from a lower level and proved to be largely free of fungi­ mitted light microscopy. Five implements remnants. In these lower levels of the fill, di.splayed possib]e traces of blood (R39/17, wh].ch identifles the protein Haem found jn wood and bone was preserved and theoret­ ically one would expect residues to be present on the tool surfaces as well. As mentioned, such was not the case and this may be due hemoglobin and myoglobin and to a dot­blot test which assays for the presence of im­ to the acidity of the sunounding soil matrix. From experiments it is known that most or­ munoglobulin G. A]l tests proved negative, ganic residues do not survjve pH conditions less than five. It may be that due to the peat This was done by applying 20 ml. of distilled 31 ` 32, 36 and 45). The extractions of these residues were subjected to a Hemastix test, although they were done both in Leiden and in the laboratory ofthe University of sydney. The wear traces, edge removals, edge round­ ing, polish and striat].ons, were located during the course of the residue analysis, usjng the same sequence of microscopjc techni.ques, wjth the exception of the transmitted light optjon. Edge removals were mainly studied by stereomicroscope with obli.que light, poljsh and striations by incjdent light micro­ scope with bright field illumjnation. Photo's were taken ofrepresentative or unusual traces. One implement (R39/32) displaying a very resistant film was examined by electron microscopy to examine ].ts structure and by EDAX to determine its elemental composition. matrix, the pH of the soil surrounding the implements was lower than 5. The on]y residue left were traces of resi.n, probably related to hafting. Inferred activities Most of the tools selected for the functjonal analysis were modfied. The largest category constituted the scrapers (N=19), all of which displayed traces of use; four even had two used edges, or were used along the].r entire circumference. Certainly most of the scrapers were quite intensively used, consjderjng the extent of the wear and the fact that severa] displayed use along more than one edge. The fact three implements showed both hide­ and antler worki.ng traces (jn the case of nr. 101 Preservation Most tools were made of a medium­coarse grained chert, the points of a medium­coarse grained slate. Macro­ and microwear (edge jt is clear that the tool first served for hide scraping and only secondari.ly for antler) further supports the idea that the material is used in a conservatory manner. Moreover, removals, edge rounding, polish and stri.a­ sometimes ev].dence for resharpening was tions) were well­preserved. There seemed to be no evidence for extensjve trampling affecting the patteming of edge removals, or for abrasion or patination. inhibiting the visi­ present on the tools (R39/35 and 39). Not only the scrapers but also the remaining retouched implements invariably displayed bility of polish and stri.ations. 160 traces of use (see table 1). Only one blade and two flakes lacked any traces of use. Scraper Hde 7 (36.8%) Borer Point Blade Flake Total 7 Antler 7 (36.8%) Bone 1 (5.1%) 1 Hide &Ander 3 (15.8%) 3 Bone/AntlerPlanwoodprojecti,eNotlntelp­ 1 (5.3%) 1132 1 0 (84%)1(8%) 2 ( 1 00%) 19 1 (25%)1(25%) 3 (100%) No Traces Total 19 2 3 1 (8%) 2 (50%) 3 12 4 40 Table 1 : Overview cif infierred coniact materials by tool caiegory. Antler seemed to have been the most ftequently worked contact material. It should be stressed, however, that in experimental contextantlerandwoodworkingpolishsome­ times resemble in their smooth texture and domed topography. However, ten out of the eleven blades examined, displayed what is, in traceologist's jargon, called a`melting snowfield' appearance, a feature which is almost solely related to antler polish. Of the ten blades showing antler working traces, six were used in a perpendicular fashion, one in longitudinal motion and in three cases the motion could not be determined. Antler working traces were also inferred on seven of the 19 scrapers examined, all of them used in a perpendicular, scraping motion. Both borers displayed traces from contact with ant­ ler, and were used in a motion conform their typological category. In addition, three scrap­ ers showed wear fiom both contact with hide and antler, rith a perpendicular directionali­ ty. These scrapers were clearly multipurpose implements. Last, with respect to one scraper it could not be detemined whether the traces resulted from bone­ or antler working To conclude, it seems that fashioning objects fi.om antler constituted an important activity within the site, as more than half the implements studied, displayed traces result­ ing ffom this activity. Hide working traces, characterized by a heavily rounded edge and a narrow band of rough, sometimes cratered polish, fomed the second­largest category. All of the hide­ working wear was seen on scrapers, seven of which were solely used on hide, three were also used on antler. Invariably, the scrapers were used in a perpendicular motion. The preparation of hides is thus a well­ represented activity. The three slate projectile points examined all displayed traces of impact or so­called MLITS, indicative of their use as projectile. MLITS are streaks of flat polish directed parallel to the direction of impact; they result from scraping along bone or other hard particles as they penetrate the animal. Exper­ imentalstudieshaveshownthemtobepresent in about two/third of the points used for shooting (Fisher et al 1984; Van Gijn 1990; Odell & Cowan 1986). One ofthe inferences is certain, two are less certain. All other contact materials are represented in very small numbers. Noteworthy is the virtual absence of plant or wood working traces. Two flakes are not used, two were not interpretable. 161 Transverse Lonritud Boring rfideAntlerBoneHide&AntlerBone/AntlerPlantwo dUnsueNotlnterp.NoTraces `713131 11 Projectile Unsue 2 Notlntelp. No Traces 3 3 2 3 Total 25 2 2 3 3 2 3 Table 2 : Inf ierred motion versus contact material. Haftin8 Traces of resin are known to preserve quite well in most archaeological deposits. They are insoluble in water, and stick fimly to the surface. It tums out that, upon closer scrutiny, they are frequently present on archaeological implements, even where they have not been noticed before (Folkersma 1996). The material fiom R39 also displayed fragments of resin. The problem, however, was differentiating between the resin and some of the fungal gromh, as they were both black or brown in color. It took some time to define the characteristics to distinguish resin and fimgi remnants and the counts can­ notbetakenasabsoluteuntileveryimplement has been chemically tested for resin. Twelve of the nineteen scrapers and one slate point displayed traces of hafting, one blade and two flakes possibly. One implement, nr.32 , displayed a very resistant film of a reddish color. In some ways it resembled blood, so a sample was taken to check for the presence of blood; this tumed out to be negative (see above). Next, a sample was taken with an adhesive on a stub to fit in the chamber of a scanning electron microscope, removing small particles of the film for SEM and EDAX 162 analysis. The residue lacked structure so it does not concem some organic material but most likely a resin. This is also supported by the results of the EDAX analysis, but it can only be confimed by massaspectrometric analysis. If it does prove to be a resin, it is probably a hafted implement. Concluding remarks With respect to the primary objective of this pilot study, the assessment of the quality of the R39 material for a functional analysis, the conclusion can be affimative. The residue is not preserved, probably due to the acidic matrix from which the material derives, but the tools certainly display clear wear traces. Micro­ and macrowear analysis is therefore possible. This means a lower level of infer­ ence, because it is impossible to distinguish the polish ftom one type of wood from the other, whereas with residue preserved it may be possible to make a further distinction. However, a wear trace analysis already offers quite a bit of information conceming the re­ lationship between tool form and fimction, about the activities carried out at a site and so forth. Sites such as R39 are frequently interpreted as winter camps in which all sorts of mainte­ nance activities, such as the preparation of hides and the upkeep of various tools, took Litemtum place (a.o. Rydstrom 1984). In the literature scrapers are usually related to hide or wood working (Lmdberg 1985; Rydstrom 1984), activities which are believed to have taken Boaz, J. 1994. Mesolithic­neolithic utilization of lnterior regions of Eastem Norway: the first field season at Rødsmo, Mesotithic Miscellany ls12,11­L9. placeinabasecamp.Theresultsofthepresent pilot study suggest however, that many scrap­ Fisher, A., P.V. Hansen & P. Rasmussen 1984. Macro and microwear traces on lithic projectile points. Experimental results and ers were involved in the manufactue of antler objects or tools. Still, in tems of site fimction, such an observation does not negate the in­ terpretation of R39 as winter camp. On the other hand, maintenance activities also take place in transitory settlements. In the case of R39, the site is located close to a migratory route for elk @oaz 1994)...It is quite possible that people spend their time manufacturing objects while watching for game (see also Binford 1978 who observed a similar phenomenon for the Alaskan Nunamiut). Producing antler objects requires a relatively small toolkit, it is not strenuous work and it is easy to look up to watch for game while working (contrary to hide working which requires a more active body attitude). The present data do not suggest a particular site function therefore; conclusions about site fimction probably can only be made on the basis of the complete configuation of site featues and distribution of various find categories. prehistoric samples, Jo#r73cz/ o/Dczn!.sÆ ArcÆcicobgy 3, 19Æ. Folkersma, P. 1996. Ge§cÆczcÆ/e schrabbers? Een kijk door de microscoop, Thesis l.eiden University. Fullagar, R. , 8. Meehan & R. Jones 1992. Residue analysis of ethnographic plantworking and other tools from Northem Australia. In: P. Anderson (ed.) f+c'ÆJ.§fo!.re cJe J'øgrJ.cw/fwre, Monographie du CRA no. 6, Paris, pp. 39­53. Gijn, A.L. van 1990. 7lbe wcczr c!nd Jeør o/ f lim. Principles of f imctional a:na,lysis qpplied to Dutch neolithic assemblages . Analecta Praehistorica Ileidensia 22. Keeley, L.H. 1980. &per!.mcn/cz/ determina;iion of stone tool uses. A microwearanalysis,CHicago. Lundberg, A. 1985. "Villages" in the inland of Northem Sweden 5" years ago, Archæology and Erwironmem 4, 2;98­301. OdeHl, G .H. T9q7 . The applicaiion of micTowear amalysis to the lithic component of an entire prehistoric settlemeni : methods, problems and ftnctional reconstructions , Harvard (thesis). Odell, G.H. & F. Cowan 1986. Experiments with spears and arrows on animal targets, Jou:rnal of Field Archæology T3. T9S­212. Rydstr6m, G.1984. The fire­cracked stone mound ­ a winter settlement, Archæology and Erwirormem 2,]5:86. 163 164 APPENDIKS 3 DELTAKERE `1` STE" ALDERREGISTRERnNGER` OG UTGRAVNINGER 1994 ­1996 `PÅ `RØDSMOEN 1994 Lars Andersson Gunnar Bingen Anders Aarskog lnga Bjømstad Linn Blådarmen Pia Brandsnes l.aila Buskum Susanna Marie Eklund Torill Fjellstad Anders Fuglerud Hilde Garpestad l,ars Erik Gjerpe Per Erik Gjesvold Linda Grønnstad Trond Guttomsen l,ars Moften Hagen Katerine Bless Karlsen Øyvind Kristiansen Eivind Klubbenes lngvild l.arsen Romy Jungen ken Øystein Lia Ragnar Orten Lie Hilde Lieng Olav Haugen Moen Sonja Molaug Marthe Mølstad Gøril Nilsen Geir Egil Nordang Eli Nygård Geir Atle Olsen Siri Olsen Ove Olstad Dagfinn Ottem X X X 1995 1995 Anne Guro Rød Ole Jørgen Rød Pål Kristian Rødsdalen Kristin Senneset David N. Simpson Anders Sjøløkken hs Sjøløkken Kjetil Skare Tone Steinland Tor Svendsberget Eirik S venkerud Frode Syringen Terie Syringen Roger Sønsteby SolveigThomassen Hilde Vangstad lngunn Vollmo Åshild Grønlien Østmoe 166 1996 XX XX XX XX XX X XX X X 14C alder BP Lab Ref. Prøve materiale H23 T­12079 Furu 3145+65 R37a T­12078 Fuiu 5645+ 110 Fm 5800±120 5395+70 Lokalitet T­12080 Tua­1263 Tua­1540 T­12167 R112 Has selnøttskal l Fuu Hasselnøttskall Tua­1284 Furu TIJa­126 5 Tua­1266 TIJa­12 67 Tua­1268 Tua­13 05 Tua­13 06 Tua­1307 TIJa­13 08 Tua­1407 TTua­1408 Tua­1409 Has sel nøttskal l Hasselnøttskal l Hassel nøttskal l Has sel nøttskal l Hassel nøttskal l Hassel nøttskal l Hasselnøttskall Hassel nøttskåll Hassel nøttskall Hassel nøttskal l Has sel nøttskal l T­12082 Funi T­12674 T­12675 Fuu Fuu T­12676 Furu T­12806 T­12807 T­12808 T­12809 Fuu Fuu Fuu Fuu T­12810 Fuiu Tua­986 3890+70 Fuu TIJa­9 8 7 Tua­1285 Tua­154 l Hassel nøttskal l Furu Fuu R518 Tua­1264 Hassel nøttskal l R553 Tua­14 7 5 Has sel nøttskal l R559 TTua­14 74 Has sel nøttskal l R581 T­12805 Fuiu 167 168 Figur 1. Prosjektområdet på Rødsmoen Figur 2. Steinalderfimn fra Hedmark Figur 3. Plantegning av Svevollen I Figur 4. Profiltegninger gjennom møddingen og tufta på Svevollen I Figur 5. Oversikt over kartutsnittene Figur 6. Lokaliteter ved Bjørkøyvelta Figur 7. Lokaliteter nord for Bjørkøyvelta Figur 8. Lokaliteter ved Røa Figur 9. Lokaliteter nord fra Rødsbru Figur 10. Lokaliteter ved Kvarven Figur 1 1. Lokaliteter syd for Søråsenget Figur 12. Lokalitet syd for Vadstrømmen Figur 13. Lokaliteter syd for Deset Figur 14: Antall lokaliteter pr reristrerte km av strandlinje Figur 15. Lokaliteter ved Rundalsjøen Figur 16. Lokaliteter på Dulpmoen Figur 17. Lokaliteter ved Ottarsmyra Figur 18. Lokaliteter og tufter ved Kildesaga Figur 19. Lokaliteter og tufter ved Persmyra Figur 20, Oversiktskad over R23 Figur 21. Profiltegning fra R23 Figur 22. Strukturer ved R23 Figur 23 . Oversiktskaft over R37a, R38a og 517 Figur 24. Profiltegning fi­a R37a Figur 25. Konstruksjoner og spredning av skjørbrent stein på R37a Figur 26. Snitt gjennom nordre mødding på R37a. Figur 27. Mikroflekke kjemefragment fra R37a Figur 28. Tverrpiller fra R37a Figur 29. Skrapere fta R37a Figur 30. Funnspredring på R37a Figur 31. Profiltegning fi.a R38a Figur 32. Møddingrest på R38a . Figur 33. Oversiktskart over møddingen på R38a Figur 34. R39 før utgravning, sett fra vest mot øst Figur 35. Figur 36. Figur 37. Figur 38. Oversiktskart over R39 Resultatene fi.a prøvestikkene på R39. Oversikt over profilene på R39 Ø ­V profil gjennom nordre mødding Figur 39. ø ­ V profil gjemom tufta. Figur 40. N ­ S profil gjennom tufta Figur 41. Profil .gjennom nord mødding Figur 42. Nærbilde av profil Æemom den nord re møddingen Figur 43 . Tufta på R39, fra SV mot Nø Figur 44. Forkullet trevirke på bunnen av tuft R 39 Figur 45. Trekonstruksjon på R39. Figur 46. Flintskrapere ffa R39 Figur 47. Pilespisser av flint fra R39 side Figur 48. Figur 49. Figur 50. Figur 51. Figur 52. Figur 53. Figur 54. Figur 55. Figur 56. Figur 57. Figur 58. Figur 59. Figur 60. Figur 61. Pilespisser av skifer fra R39 Spydespisser av skifer fra R39 Skiferemner fra R39 Fragmenter av slipte bergartsøkser fi.a R39 Slipesteiner fra R39 Slipeplater fra R39 Fragment av T­fomet redskap fra R39, skifer R112 etterutgravninger i 1994 fra nord Oversikt over utgravringsområdet Ø ­V profil Æennom søndre tuft på Rl 12 ndstedene i utenforliggende areal ved 125/135Y Områder utgravd etter ulike utgravningsmetoder Konstruksjoner i tuftområdet på R112 N­S profil gjennom tuftene på R112 Figur 62+ Ildsted 1. Foto: Ove Olstad Figur 63 . Ø ­V Profil gjennom nordre tuft på R112 Figur 64. Profil gjennom nordre tuft på R112 Figur 65. Figur 66. Figur 67. Figur 68. Figur 69. Figur 70. Nordre tuft plan og snitt, stolpehull Utenforliggende ved 95/105Y på Rl 12 Skrapere fra R112 Tverrpiller fra Rl 12 Pilespisser av rød skifer fra R112 Spydspiss av grønn skifer fra Rl 12 Figur 71. Skifer pilespisser fra R112 Figur 72. Tynnakket øks av bergart fra Rl 12 . Figur 73 . Pimpstein med fure fi.a Rl 12 Figur 74. Bein med innrisringer ffa R112 Figur 75. R518 etter utgravning Figur 76. Oversiktskart over R518 Figur 77. Podsolprofil på R518 Figur 78. ndstedet på R518 Figur 79. Fumspredning på R518 Figur 80. Oversiktskart over R519 Figur 81. R519 etter utgravning Figur 82. Fumspredning på R519 Figur 83. Oversiktskart over R520 Figur 84. Fumspredning på R520 Figur 85. Oversiktskart over R581 Figur 86. Konsentrasjoner av skjørbrent stein på R581 Figur 87. Ovemat retusjerte pilespisser fra R581 Figur 88. Oversiktskart over R582 Figur 89. R553 etter utgravning, fra NØ Figur 90. Oversiktskart over R553 Figur 91. Flekkeskrapere fra R553 Figur 92. Funnspredning på R553 Figur 93 0versiktskart over R559 Figur 94. Undersøkelsesområdet på R559 Figur 95. Profil på R559 Figur 96. Beinknuser fra R559 Figur 97. R567 under utgravning Figur 98. Oversiktskart over R567 Figur 99. Fumspredning på R567 Figur 100. Forslag til rekonstruksjon atømmerkonstruksjon i grophusene Figur 101. Forslag til rekonstruksjon av grophus med overbygg 170 71 72 73 73 74 75 171 VARIA ­ Universitetets Oldsåksamling Nr.1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Bjstninger i forhistorie og middelalder. Hans Gude Gudesen: Merovingertiden i øst.­Norge. Kronologi, kulturmønstre og tradisjonsforløp. Egil Mikkelsen: Kulturmimer i Lyngdalsvassdraget, Vest­Agder. Egil Mikkelsen: Kulturmimer i Atnavassdraget, Hedmark ­ Oppland. Egil Mikkelsen: Kulturmimer i Grimsavassdraget, Hedmark­Oppland. Nr. 8 Nr. 9 Nr.10 Nr.11 Nr.12 Nr.13 Nr.14 Nr.15 Nr.16 Nr.17 Nr.18 Nr.19 Nr. 20 Nr. 2 l Nr. 22 Nr. 23 Nr. 24 Nr. 25 Nr. 26 Nr. 27 1980 1980 Utsolgt) 1980 (Utsolgt) 1981 Ellen Høigård Hofseth: Kultumimer i Joravassdraget, Oppland. Nr. 7 1980 Ellen Høigård Hofseth: Kulturmimer i vegårvassdraget, Aust­Agder. Inge Lindblom: Fommimer i Tovdalsvassdraget, Aust­Agder. Foredrag ved det l. nordiske bronsealdersymposium på lsegran 1981 (Utsolgt) 1981 (Utsolgt) 1982 (Utsolgt) 3.­6. oktober 1977. 1983 Einar østmo: Kulturminner ved Gyvatn og Evje øst, Vest­Agder og Aust­Agder. Stig welinder: Tumackiga stenyxor och samhålle i Mellansverige 1984 5000 B.P. 1985 Det 4. nordiske bronsealder­symposium på lsegran l984. Karl vibe­Muller: Gravfeltene på ula, Glemmen, Østfold. Keltisk jemalder, romertid og folkevandringstid. Stig welinder: Arkeologiska bilder. Tom Bloch­Nakkerud: Kullgropen i jemvima øverst i setesdal. Ingrid smedstad: Etableringen av et organisert veihold i Midt­ Norge i tidlig historisk tid. Ellen Anne pedersen: Jemalderbosetningen på Hadeland. En arkeologisk.­geografisk analyse. Brit solli: Dyrebein. Problemer og muligheter omkring et arkeologisk kildemateriale. Helge Braathen: Ryttergraver. Politiske strukturer i eldre rikssamlingstid. A. Jan Brendalsmo, Berit J. Sellevold, Kristin Hovin stub, Steinar Gulliksen: Innberetning over de arkeologiske undersøkelser på Heddal Prestegård, Notodden kommune, Telemark 1988. Helge lrgens Høeg: Den pollenanalytiske undersøkelsen ved Dokkfløyvatn i Gausdal og Nordre Land, Oppland. Einar østmo: Gård og boplass i østnorsk oldtid og middelalder. Jan Heming Larsen: Jemvinna ved Dokkfløyvatn. Einar østmo: Helleristninger i et utkantstrøk. Karin qøl Hagen: Solpliss6 ­En reminisens av middelalderens draktutvikling? Lise Nordenborg Myhre: Arkeologi og politikk. Kaja Kollandsrud: Krusifiks fi.a Haug kirke. 1986 1987 1987 1987 1988 1989 1989 (Utsolgt) 1989 Nr. 28 Nr. 29 Nr. 30 Nr. 31 Nr. 32 Nr. 33 Nr. 34 Nr. 35 Nr. 36 Nr. 37 Nr. 38 Nr. 39 Nr. 40 Nr. 41 A. Jan Brendalsmo: Tønsberg før år l000. Fra gård til by. Torben Bjarke Ballin og ole Lass Jensen: Farsundprosjektet ­ stenalderbopladser på Lista. Produksjon og samfiim. 2. nordiske jemaldersymposium Granavolden 1992. Ingum Holm: Trekk av vardals agrare historie. Evy Berg: Dobbeltspor/E6­prosjektet. Steinalderlokaliteter fi.a senmesolittisk tid i Vestby, Akershus. Håkon Glørstad: Neolittiske smuler. Små teoretiske og praktiske bidrag til debatten om neolittisk keramikk og kronologi i Sør­Norge. May­Liss Bøe sollund: Åsrøyser ­Gravminner ffa bronsealderen? En analyse av åsrøysene i Vestfold. Gro B. Jerpåsen: Gunnerød ­En arkeologisk landskapsanalyse Torben Bjarke Ballin: Klassifikationssystem for stenartefakter Wenche Helliksen: Evolusjonisme i norsk arkeologi. Diskutert med utgangspunkt i A.W. Brøggers hovedverk 1909­25. Lars Erik Namo: Jemvinna i valdres og Gausdal ­et fi.agment av middelalderens økonomi. Helge lrgens Høeg: Pollenanalytiske undersøkelser i «østerdals­ området» med hovedvekt på Rødsmoen, Åmot i Hedmark Alf Hammervold : Dactyliotheca Norvegica Medioevalis. Fingerringer fi.a middelalderen i Norge. En undersøkelse av fingerringer fi.a middelalderen og ringer av middelaldertype. Joel Boaz: Steinalderundersøkelsene på Rødsmoen. 1994 1995 1995 1995 1995 1996 1996 1996 1996 1996 1996 1996