På sporet av en syvende forfatning

En annen fortid Etter den nylige oversettelsen av Graeber & Wengrows (G&Ws) The dawn of everything (2021, på norsk som Begynnelsen til alt) og Wengrows forelesning 19.oktober i år i Universitetets aula i Oslo, skrev Marit K. Slotnes i Morgenbladet (42): «Hvis en annen fortid er mulig, kan fremtiden også se annerledes ut.» Det er litt av en utfordring. Hvordan er det mulig, og har det noen politisk enn si forskningspolitisk betydning? G&W gjør opp med historie- og utviklingsmetafysiske, skjematiske og lineæreoppfatninger av hvordan forhistoriske og førmoderne kulturer og samfunn har vært «primitive», enten i Hobbes’ naturtilstand av «alles krig mot alle» eller i Rousseaus likestilte og harmoniske urtilstand i smågrupper. Hobbes’ Leviathan hevder å ivareta en sivilisatorisk fellesinteresse ved å disiplinere alle autoritært, siden de ikke kan styre seg selv. Rousseaus urparadis ødelegges på sin side av den samme sivilisasjonens disiplinerende krav. Begge likestiller «sivilisasjon» med jordbruksrevolusjon og statsdannelser gjennom bydannelser basert på hierarki, arbeidsdeling og strukturell og sosial skjevfordeling av makt og velstand.