Academia.eduAcademia.edu

Hvor gikk egentlig grensen?

2014

Riksgrensen mellom Norge og Sverige ble formelt slått fast ved grensetraktaten i 1751. Grensen er Europas eldste uendrede avtalefestede riksgrense – og i tillegg den lengste. Før grensetraktaten ble inngått var det for de fleste deler av Norge helt klart at de var en del av Norge, for andre deler var det uklart hvilket land de tilhørte. Uklarheten rundt hvilket land spesielt Finnmark tilhørte fremgår av samtidens kart; koloreringen av grensene varierer mellom å vise Finnmark som norsk, svensk og russisk.

NORGE OG SVERIGE PÅ GAMLE KART NORGE OG SVERIGE PÅ GAMLE KART Riksgrensen mellom Norge og Sverige ble formelt slått fast ved grensetraktaten i 1751. Grensen er Europas eldste uendrede avtalefestede riksgrense – og i tillegg den lengste. Før grensetraktaten ble inngått var det for de leste deler av Norge helt klart at de var en del av Norge, for andre deler var det uklart hvilket land de tilhørte. Hvor gikk egentlig grensen? Av BENEDICTE GAMBORG BRISÅ Fra samlingen Ut og inn av makthierarkiet Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Gjennom store deler av 1500- og 1600-tallet var det stridigheter, erobringer og stadig nye traktater i Skandinavia: Jämtland og Härjedalen var gjennom flere hundre år stridsområder før begge for godt ble avstått fra Danmark-Norge til Sverige ved freden i Brömsebro i 1645, mens Båhuslän ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde i 1658. Da ble også Trondhjems len (som på den tiden også inkluderte Romsdal og Nordmøre) avstått til Sverige, men erobret tilbake igjen i løpet av de neste par årene. Og med freden i København i 1660 var igjen disse områdene en del av det dansk-norske riket. Sverige forsøkte også flere ganger å erobre Norge, og norske tropper sto ved flere anledninger i Jämtland. 34 mai 2014 Atlas fra 1500-, 1600- og 1700-tallet inneholder ofte nye og gamle kart om hverandre, og mange av kartene er ikke datert. Det var heller ingen automatikk i å utgi nye og oppdaterte kart når fredsavtaler, landfordeling og grenser endret seg. Enkelte kart omtalte imidlertid fredstraktater og grenseendringer, men mesteparten av slike kart ble utarbeidet lenge etter at endringene fant sted. Dette kom delvis av at fyrstedømmer og småstater i Europa gikk inn og ut av ulike makthierarkier og allianser, og at en konge i et land ikke sjelden også var overhode for ett eller flere fyrstedømmer andre steder i Europa. Fargelagt for hånd Flerfarget trykk er moderne teknologi, de gamle kartene er trykket kun med sort. De av kartene som har farger, er alle håndkolorerte. Gamle kart har forholdsvis sjelden trykte landegrenser, grenser ble ofte vist Maleri av Peder Balke (1804-1887). Dagens Vardøhus festning ble bygget på 1730-tallet, men har aner tilbake til en borg anlagt allerede under kong Håkon V Magnussons regjeringstid (1299–1319). Borgen ble bygget for å markere norsk suverenitet i nordområdene. ved fargelegging. De av kartene som hadde trykte grenser, kunne dessuten ved hjelp av kolorering gis det utseendet eieren ønsket. Hvem legger vel merke til den tynne, trykte stiplede grenselinjen dersom grensen er kraftig markert med en sterk farge et stykke unna? Hvordan et kart skulle koloreres, var i praksis opp til kartets eier, og fargelegging ble dermed ikke bare brukt til å markere de områdene man udiskutabelt rådde over, men også til å markere hva man mente man hadde krav på. Utover det estetiske var kolorering derfor svært viktig, og endel konger og fyrster holdt seg med egne kolorister. Noen av de store kartforlagene tilbød sine kunder forlagskolorering, og det er naturlig å gå ut fra at kartkjøperens koloreringsønsker ble nøye fulgt; det må ha vært vesentlig hvorvidt England og Skottland hadde samme farge eller ikke, eller om Finnmark hadde samme farge som Norge, Sverige eller Russland. Interessekonflikter i nordområdene urovekkende meldinger fra Finnmark om at både svenskene og russerne var mer enn ønskelig aktive i regionen. Verken kongen eller hans rådgivere visste nøyaktig hvor langt mot nord eller øst de egentlig skulle hevde at Norges territorielle herredømme strakte seg. I København visste man imidlertid at områdene i nord var enorme og at naturressursene, og dermed de inntjeningsmulighetene det bød på, var store, så norsk suverenitet i nord hadde høy prioritet hos kong Christian. Mange har gjort krav på, eller benyttet seg av, de enorme naturressursene nordområdene har å by på. Dette har i årenes løp forårsaket mange interessekonflikter. Dagens Vardøhus festning ble bygget på 1730-tallet, men har aner tilbake til en borg anlagt allerede under kong Håkon V Magnussons Vardøhus festning ble beæret med frimerke i forbindelse regjeringstid (1299–1319). Noe sterkt med borgens 700-årsjubileum. Avkrevet skatt militært anlegg har Vardøhus aldri til flere land vært, borgen ble bygget for å marning, var uten nasjonale grenser, og både kere norsk suverenitet i nordområdene, og nordmenn, svensker og russere hevdet sine Byen Kola (ikke langt fra dagens Murmansk) symbolverdien som Norges «flaggpost mot interesser der. var tidligere til dels regnet å tilhøre Norge, øst» har alltid vært viktig. Det nordlige SkanDa Christian IV overtok tronen som dansk- men var mistet til russerne på grunn av for dinavia hadde hovedsakelig en samisk befolk- norsk konge sent på 1500-tallet, mottok han svak dansk-norsk tilstedeværelse i området. mai 2014 35 U NORGE OG SVERIGE PÅ GAMLE KART NORGE OG SVERIGE PÅ GAMLE KART Henricus Hondius’ verdenskart fra 1641, utgitt i Jan Janssonius’ Novus atlas i 1650 Finnmark er kolorert som svensk. At Norge ble oppfattet å strekke seg såpass langt østover, avspeiles i flere samtidige kart, der fargen som er brukt for å markere Finnmark, ofte inkluderer deler av Kolahalvøya. Den russiske tsaren mente imidlertid at ikke bare Kolahalvøya og Kola by var hans arveland, men at også Varangerhalvøya og Vardø var det. Grenseforholdene i den nordlige delen av Skandinavia og Russland var i flere hundre år i det hele tatt svært uklare, og innbyggerne i enkelte områder ble avkrevet skatt fra flere land. Kongelig orlogstokt for å markere revir Noe av det som uroet Christian IV mest, var visstnok et kart han mottok, utgitt av den nederlandske kartutgiveren Jodocus Hondius, der deler av Finnmark fremsto som svensk, 36 mai 2014 Da Christian IV overtok tronen som dansk-norsk konge sent på 1500-tallet, mottok han urovekkende meldinger fra Finnmark om at både svenskene og russerne var mer enn ønskelig aktive U i regionen. mai 2014 37 NORGE OG SVERIGE PÅ GAMLE KART slik at Sverige hadde tilgang til det vi i dag kaller Barentshavet. Samlet resulterte bekymringsmeldingene fra nord i det som kalles Christian IVs orlogstokt, i 1599. Da reiste han med krigsskip opp langs hele norskekysten for rett og slett å markere revir. delse med denne traktaten ble hele den norsk-svenske grensen fra syd til nord endelig slått fast. Dette gjaldt også riksgrensen mot Finland, som da lå under Sverige. Landegrensen mellom Norge og Russland kom ikke endelig på plass før i 1826. Etter Kalmarkrigen 1611-13 frafalt Sverige sine krav på kystområdene i Finnmark, men opprettholdt kravet på innlandsområdene. Den svenske kongen måtte også sløyfe ordlyden «de lappars i Nordlanden konung» i sin tittel. Christian IVs tokt bidro til å hevde de norske interessene i nord, og ved grensetraktaten på midten av 1700-tallet fikk Norge formelt gjennomslag for sitt århundrelange krav på Finnmark. Armfeldttoget i Trøndelag I forbindelse med kriger og felttog var det alltid viktig å vite mest mulig om områdene Finnmarkstvisten I 1737 ble det klart at hele Jan Blaeus’ europakart fra 1635. Finnmark er kolorert som svensk. den norsksvenske grensen skulle gås opp, ikke bare de det var strid om, eller som man skulle pasdelene det rådde tvist om, og i 1738 begynte sere gjennom; det gjaldt å få dem kartlagt. grenseoppgangen fra syd. På de stedene det Den norske secondløytnanten Johan Wilble oppnådd enighet om grensens beliggen- helm Klüwer skrev en øyenvitneskildring fra het, ble det oppført grenserøyser. Øvrige ste- Den store nordiske krig (1700–1721), der han der nøyde man seg med å utrede og med å blant annet forteller om en utmattende reise protokollføre de ulike påstandene om gren- foretatt i de trønderske grensetraktene i sens riktige plassering, såkalte pretensjons- midten av desember 1716. Bakgrunnen for punkter. reisen var en mulig forestående svensk invaSom ledd i forberedelsene til grensefor- sjon, og dermed et økt dansk-norsk behov for handlingene med Sverige står major Peter kartlegging av områdene der man antok at Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller angrepet kunne ventes. Klüwer skriver at de sentralt, spesielt når det gjelder «Finnmarks- skulle rekognosere «Jemtelands Field», samt tvisten». området fra Meråker til Sul, med det formål Thomas Hans Heinrich Knoff var dansk- å forfatte et kart. norsk offiser og arbeidet med landmåling i Brigader Vincents Budde og oberst Severin flere tiår, blant annet med grenseoppmåling von Hiort ledet ekspedisjonen. Været var i Nord-Norge. Hans håndtegnede kart over imidlertid så dårlig, med snø, sludd og sterk Finnmark fra 1749 er trolig utarbeidet i for- vind, at de gikk seg vill på fjellet i to netter og bindelse med forberedelsene som munnet ut tre dager. Klüwer forteller videre at han aldri i den endelige grensetraktaten i 1751. I forbin- hadde opplevd slik frost, og at det blåste slik 38 mai 2014 at en av offiserene – og hesten hans – blåste over ende og måtte hjelpes opp. Reisen resulterte ikke i at det ble laget noe kart over området. Den svenske innmarsjen i Trøndelag i 1718, der målet var å ta Trondheim, fant sted nøyaktig i de traktene Budde og Hiort hadde hatt til hensikt å kartlegge. Det fantes altså ikke noe norsk kart over grensetraktene i Trøndelag, men det fantes i hvert fall ett svensk kart over området; svenske Peter Örneklous kart tegnet i 1675. Dette kartet er rett og slett et spionkart, der informasjonen det bygger på, kom fra både svenske spioner og fra nordmenn. Svensk kartlegging av Norge Før 1814 hadde ikke svenskene direkte tilgang til geografiske opplysninger om Norge, spesielt ikke til opplysninger som gjaldt militære forhold. I årene før 1814 var imidlertid svenskene svært aktive med å kartlegge strategisk viktige områder i sine naboland. Flere svenske offiserer arbeidet kun med å tegne detaljerte kart over norske områder. Disse kartene ble tegnet for hånd, de er ikke trykket og er i dag oppbevart i det svenske Krigsarkivet. Sveriges formelle tilgang til slik informasjon endret seg da Norge kom i union med Sverige i 1814, og allerede i 1820 ga den svenskfinske kartografen O.J. Hagelstam ut et nordenkart med begge landenes militære og sivile inndelinger – ned til minste detalj. Alle sorter embets- og tjenestemenn er også listet opp; ifølge reklamen for kartet da det ble lagt ut for salg, inneholder det «en samlad öfversigt af begge Brödra-Rikenas hela politiska organisation». Kartet inneholder også en rekke opplysninger om alt fra fjelltopper, gruver, loser og transportruter til klima og botanikk. Aldri før hadde Norge vært så nøye kartlagt!