Vegas framtid formes nå

399 Vegas framtid formes nå Rapport fra scenarioutviklingsseminar Vega 23. – 24. september 2008 Jørn Thomassen, John Linnell, Arne Follestad, Inga E. Bruteig, Hanne Svarstad, Birgitte Skar, Thomas Risan og Knut Fageraas NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Vegas framtid formes nå Rapport fra scenarioutviklingsseminar Vega 23. – 24. september 2008 Jørn Thomassen John Linnell Arne Follestad Inga E. Bruteig Hanne Svarstad Birgitte Skar Thomas Risan Knut Fageraas NINA Rapport 399 Thomassen, J., Linnell, J., Follestad, A., Bruteig, I.E., Svarstad, H., Skar, B., Risan, T. & Fageraas, K. 2008. Vegas framtid formes nå. Scenarioutviklingsseminar, Vega 23. – 24. september 2008. - NINA Rapport 399. 77 s. Trondheim, oktober 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-1964-8 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Dagmar Hagen ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Inga E. Bruteig (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Norges Forskningsråd (NFR) KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER FORSIDEBILDE Fra e-været Skjærvær. Foto: Jørn Thomassen NØKKELORD Scenarioutvikling, AEAM, deltakende prosess, lokalbefolkning, Vega, verdensarv KEY WORDS Scenario development, Adaptive Environmental Assessment and Management (AEAM), participatory process, local community, Vega, World Heritage KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 60 04 24 NINA Tromsø Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 Telefaks: 77 75 04 01 www.nina.no 2 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 61 22 22 15 NINA Rapport 399 Sammendrag Thomassen, J., Linnell, J., Follestad, A., Bruteig, I.E., Svarstad, H., Skar, B., Risan, T. & Fageraas, K. 2008. Vegas framtid formes nå. Rapport fra scenarioutviklingsseminar, Vega 23. – 24. september 2008. - NINA Rapport 399. 77 s. Scenarier kan beskrives som reiser til en mulig framtid. De reflekterer ulike antakelser om hvordan dagens trender vil videreføres, hvordan kritiske usikkerheter vil virke og hvordan nye faktorer vil påvirke utviklingen (UNEP 2002). Scenarioutvikling og konsekvensutredninger har det til felles at de prøver å beskrive en framtidstilstand basert på mulige påvirkningsfaktorer eller drivkrefter. Forskjellen er at scenarier utforsker muligheter, mens konsekvensutredninger baseres mer på prediksjoner og sannsynligheter. Forskning på scenarier og utvikling av slike er et prioritert tema i NINA og i de andre miljøinstituttene. Norges forskningsråd finansierer et Strategisk instituttprogram omkring scenarier (Nature 2020+) hvor NINA har prosjektlederansvaret. I Nature 2020+ har vi kombinert metodikk fra scenarioutvikling, særlig arbeidet gjennomført av United Nations Environmental Programme’s (GEO Resource Book), med metodikk hentet fra konsekvensutredninger (Adaptive Environmental Assessment and Management – AEAM). I alt 4 deltakende scenarioutviklingsprosesser i 4 norske landskaper er planlagt (øysamfunnene Smøla, Vega, og Frøya) og indre SørTrøndelag (kommunene Selbu, Tydal, Holtålen og Røros)). Det fokuseres på tre hovedaspekter i økosystemet: Bruk, vern og rekreasjon/friluftsliv/turisme. På denne bakgrunn skal lokalbefolkningen sjøl vurdere hvordan ulike framtider kan se ut for sine egne områder. Denne rapporten beskriver resultater fra det andre scenarioseminaret, som ble gjennomført på Vega 23. – 24. september 2008. Metoden legger opp til en trinn-for-trinn-prosess hvor deltakerne på seminaret skal identifisere og prioritere fokustema (Verdsatte Økosystem Komponenter - VØKer), drivere (hvor en del er kritisk usikre drivere), konstruere årsak-virkningskart, formulere virkningshypoteser og utvikle miniscenarier. Et oppfølgingsseminar er planlagt på Vega i 2009 hvor sjølve scenariofortellingene skal skrives. Tiden mellom seminarene skal brukes til bearbeiding av resultatene fra det første Vegaseminaret, innhenting av kunnskap og forberedelse til neste. I løpet av det første Vega-seminaret ble 11 VØKer innenfor de tre hovedaspektene prioritert (Bruk: Jordbruk, fiskeri, havbruk, arealbruk; Vern: Ærfugltradisjon, landskap, kulturminner/kulturmiljø; Rekreasjon/friluftsliv/turisme: Landskap og natur, kulturarv, friluftsliv, primærnæring). I alt 40 drivere ble vurdert, hvorav 26 ble kategorisert som kritisk usikre. En del av disse var felles for flere VØKer, bl.a. klima som ble tatt med i 4 VØKer. Totalt 11 årsak – virkningskart med forklaringer, ett for hver prioritert VØK, ble laget. Miniscenarier oppstår når 2 kritisk usikre drivere, hver med 2 klart forskjellige utviklingsveier kombineres. I alt 36 miniscenarier for 9 VØKer ble laget på seminaret. Jørn Thomassen, John Linnell, Arne Follestad og Inga E. Bruteig, Norsk institutt for naturforskning (NINA), 7485 Trondheim [email protected]. Hanne Svarstad, Norsk institutt for naturforskning (NINA), 0349 Oslo Birgitte Skar, Thomas Risan og Knut Fageraas, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), 0349 Oslo 3 NINA Rapport 399 Abstract Thomassen, J., Linnell, J., Follestad, A., Bruteig, I.E., Svarstad, H., Skar, B., Risan, T. & Fageraas, K. 2008. The future of Vega is formed now. Scenario development workshop, Vega 23. 24. September 2008. - NINA Report 399. 77 pp. Scenarios can be described as journeys into a possible future. They reflect various assumptions on how past and present trends can evolve, how critical uncertainties will appear and how new factors will impact on the development (UNEP 2002). Scenario development and Environmental Impact Assessments (EIA) have in common that they attempt to describe a future state based on the effects of possible impact factors or driving forces. The difference is that scenarios explore possibilities, while EIA’s are more based on predictions and probabilities. Research on scenarios and on the development of such is a prioritized theme in NINA and in the other environmental research institutes. A research programme on scenarios (Nature 2020+), with NINA as project leader, has been funded by the Norwegian Research Council. In Nature 2020+ we have combined methodology from scenario development, especially the work conducted by United Nations Environmental Programme’s (GEO Resource Book), with EIA methodology (Adaptive Environmental Assessment and Management – AEAM). A total of 4 participatory scenario development processes in 4 Norwegian landscapes are planned (the island communities on Smøla, Vega and Frøya, and the inner part of Sør-Trøndelag county (the municipalities of Selbu, Tydal, Holtålen og Røros)). We focus on three main aspects in the ecosystem: the use of natural resources, conservation of biodiversity and natural values, and outdoor recreation / tourism. Against this background, the aim is to engage the local population <eller inhabitants??> in a participatory process that shall assess how their own futures can be. This technical report describes the results from the second scenario workshop conducted on Vega 23 – 24 September 2008. The methodology involves a step-by-step process where the participants shall identify and prioritize focal issues (Valued Ecosystem Components – VECs) and drivers, of which some are critical and uncertain. Further, they shall construct cause-effect charts, formulate impact hypotheses and develop mini-scenarios or “snippets”. A second workshop is planned in 2009 where the scenario stories or narratives will be written by combining the mini-scenarios into more integrated scenarios. The time between the workshops will be used for work with the results from the first workshop and for collecting knowledge and preparation for the second workshop. During the first Vega workshop 11 VEC’s were given priority (Use: agriculture, fishery, sea farming, land use; Protection: eider tradition, landscape, cultural heritage/environment; Outdoor recreation/tourism: landscape and nature, cultural heritage, outdoor recreation, primary industries). Together 40 drivers were assessed of which 26 were categorized as being critical and uncertain. Some of these were common for several VECs, e.g. climate for 4 VECs. In total 11 cause-effect charts with explanations, one for each VEC, were constructed. Mini scenarios appear when 2 critical uncertain drivers, each with 2 distinct dissimilar development paths are connected. A total of 36 miniscenarios for 9 VEC’s were produced at the workshop. Jørn Thomassen, John Linnell, Arne Follestad and Inga E. Bruteig, Norwegian Institute for Nature Research (NINA), 7485 Trondheim [email protected]. Hanne Svarstad, Norwegian Institute for Nature Research (NINA), 0349 Oslo Birgitte Skar, Thomas Risan and Knut Fageraas, Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU), 0349 Oslo 4 NINA Rapport 399 Innhold Sammendrag............................................................................................................................ 3 Abstract .................................................................................................................................... 4 Innhold...................................................................................................................................... 5 Forkortelser.............................................................................................................................. 6 Forord ....................................................................................................................................... 7 1 Innledning............................................................................................................................ 8 1.1 Hva er et scenario, og hva er det ikke?......................................................................... 8 1.2 Nature 2020+ tilnærmingen i scenario arbeidet ............................................................ 9 1.3 Hvordan gjør vi hva og når? ........................................................................................ 10 2 Scenariobygging – trinn for trinn .................................................................................... 12 2.1 Avklare og bestemme hva slags scenarier som skal utvikles og hvilke avgrensninger som skal gjelde (Trinn 1) (ffør Vega-seminaret) ................................................................... 12 2.2 Identifisere interessenter og velge deltakere (Trinn 2) (ffør Vega-seminaret) .............. 13 2.3 Identifisere tanker, mål og mulige politiske føringer (Trinn 3) (ffør Vega-seminaret) .... 13 2.4 Identifisere fokustema (VØKer) og drivere (Gruppearbeid 1 - Trinn 4) (p på Vegaseminaret) ................................................................................................................... 15 på Vega-seminaret) ...... 16 2.5 Identifisere kritisk usikre drivere (Gruppearbeid 1 - Trinn 5) (p 2.6 Årsak – virkningskart (Gruppearbeid 2 - Trinn 6) (p på Vega-seminaret) ....................... 18 2.7 Rammeverk for scenariene (Gruppearbeid 3 - Trinn 7) (p på Vega-seminaret) ............. 22 2.7.1 Scenariokryss og miniscenarier........................................................................ 22 2.7.2 Scenariomatrise................................................................................................ 24 2.8 Virkningshypoteser (VH) og evaluering av VH, anbefalinger og avveininger etter Vega-seminaret) .......................................................................... 26 (Trinn 6 og 8) (e etter Vega-seminaret) ................................................................ 28 2.9 Indikatorer (Trinn 9) (e 3 Videre scenario bygging .................................................................................................. 29 etter Vega-seminaret) ............................. 29 3.1 Utarbeide scenariofortellingene (Trinn 10) (e 3.2 Videreutvikling av scenariofortellingene med kvantitative data (Trinn 11) (e etter Vegaseminaret) ................................................................................................................... 30 etter Vega-seminaret) ................ 30 3.3 Utforske status og endringer i politikken (Trinn 12) (e etter Vega-seminaret) ................................ 30 3.4 Kommunikasjon og formidling (Trinn 13) (e 3.5 Evaluering av scenariene ved kunnskapsinnhenting (Trinn 14) (e etter Vega-seminaret) ................................................................................................ 31 4 Resultater .......................................................................................................................... 32 4.1 Lokalbefolkningens tanker om håp, usikkerhet, frykt og mål for Vegas nære og fjerne framtid. ........................................................................................................................ 32 4.1.1 Håp, usikkerhet og frykt.................................................................................... 32 4.1.2 Mål.................................................................................................................... 35 4.2 Vurderte VØKer og drivere.......................................................................................... 37 4.3 Viktighet - usikkerhetsplot for drivere .......................................................................... 41 4.4 Årsak-virkningskartene med miniscenarier ................................................................. 44 4.4.1 Bruk .................................................................................................................. 44 4.4.2 Vern.................................................................................................................. 52 4.4.3 Rekreasjon/friluftsliv/turisme............................................................................. 58 5 Litteratur ............................................................................................................................ 64 6 Vedlegg: Innledende presentasjoner på Vega-seminaret ............................................. 65 5 NINA Rapport 399 Forkortelser AEAM Bern CBD CICERO CITES CSIN EU GIS ILO NGO NIBR NIKU NILU NINA NIVA NOU Ramsar SIP UNEP UV UNESCO VØK/VEC WH Adaptive Environmental Assessment and Management Konvensjonen om vern av europeiske arter av ville dyr og planter og deres levesteder Konvensjonen om biologisk mangfold Senter for klimaforskning Konvensjonen om regulering av internasjonal handel og transport med truede plante- og dyrearter Canadian Sustainability Indicators Network European Union Geografisk informasjonssystem Konvensjonen om urbefolkninger og stammefolk Non Governmental Organisation (Frivillige organisasjoner) Norsk institutt for by- og regionforskning Norsk institutt for kulturminneforskning Norsk institutt for luftforskning Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for vannforskning Norges offentlige utredninger Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning Strategisk instituttprogram United Nations Environmental Programme Utviklingsvei United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization Verdsatt økosystemkomponent / Valued Ecosystem Component UNESCO verdensarv 6 NINA Rapport 399 Forord Norsk institutt for naturforskning (NINA)(www.nina.no) leder et Strategisk instituttprogram (SIP) omkring scenariobygging. Prosjektet går over fem år og er finansiert av Norges forskningsråd. De fleste andre instituttene i Miljøalliansen (NIKU, NIBR, NILU og Cicero) deltar også i programmet. Instituttprogrammet har bl.a. som mål å øke Miljøalliansens kapasitet til å utvikle scenarier, utvikle scenariometodikk og gjennomføre konkrete scenarioprossesser i utvalgte norske landskaper. En sentral del av SIPen er å engasjere lokalbefolkningen i scenarioarbeidet, ved at ressurspersoner samles på arbeidsseminarer og sammen utvikler framtidsbilder av sine egne lokalsamfunn. Slike deltakende prosesser planlegges gjennomført i fire norske landskaper: Øysamfunnen Smøla, Vega og Frøya, og indre Sør-Trøndelag (kommunene Selbu, Tydal, Holtålen og Røros). Det første seminaret ble gjennomført på Smøla våren 2008. Det andre av scenarioseminarene ble gjennomført på Vega Havhotell 23. – 24. september 2008. Deltakere fra lokalsamfunnet på Vega gjennomførte første del av scenarioutviklingen med representanter fra Miljøalliansen som fagpersoner/observatører til stede. Seminaret ble ledet av John Linnell og Jørn Thomassen, NINA. Det er planlagt et oppfølgingsseminar våren 2009. Denne tekniske rapporten oppsummerer resultatene fra Vega-seminaret i september 2008. Resultatene gjenspeiler det lokale deltakere kom fram til i løpet av seminaret og vil bearbeides videre fram mot neste seminar. Trondheim 27. oktober 2008 Jørn Thomassen 7 NINA Rapport 399 1 Innledning Norges forskningsråd har bevilget midler til et Strategisk Instituttprogram (SIP) for Miljøalliansen om scenariobygging – Nature 2020+. SIPen har bl.a. som mål å utvikle scenariometodikk og å gjennomføre scenarioprosesser i ulike norske landskaper. Øysamfunnet Vega er valgt ut som et av disse landskapene. 1.1 Hva er et scenario, og hva er det ikke? Det finnes mange, men liknende definisjoner på hva et scenario er. I følge UNEP (2002) er ”scenarier beskrivelser av reiser til en mulig framtid. De reflekterer ulike antakelser om hvordan dagens trender vil videreføres, hvordan kritiske usikkerheter vil virke og hvordan nye faktorer vil påvirke utviklingen”. Andre scenariodefinisjoner: European Commission 2002 (from ForSociety 2007): Foresight can be defined as a systematic, participatory, future intelligence gathering and medium-to-long-term vision-building process aimed at present-day decisions and mobilising joint actions. Canadian Sustainability Indicators Network (CSIN) 2007: A scenario is a coherent and plausible story, told in words and/or numbers, about the possible future for a specified socioecological system. Det er også generell enighet om at “scenarios do not predict. Rather, they paint pictures of possible futures, and explore the differing outcomes that might result if basic assumptions are changed (UNEP 2002). Scenarier er altså ikke prediksjoner om framtida (som baseres på sannsynligheter), men heller en prosess som utforsker muligheter og usikkerheter på en vei mot en framtidig tilstand. Det er beskrevet mange tilnærminger for å utvikle og bygge opp scenarier. Mest kjent er kanskje arbeidet i forbindelse med utviklingen av tusenårsmålene (Millennium Ecosystem Assessment 2005) og arbeidet i regi av UNEP gjennom GEO Resource Book (UNEP 2007a,b). De fleste scenario utviklingsprosesser baseres på en trinn-for-trinn tilnærming (se bl.a. Etienne et al. 2003; Börjeson et a. 2006). Hovedforskjeller/skillelinjer i scenarioprosesser er om man velger å starte med dagens situasjon og finne veien fram mot en framtidig tilstand, eller om utgangspunktet er en framtidig tilstand for så å finne ut hvordan veien fram dit er. Det er også en hovedforskjell om scenariearbeidet er ekspertbasert eller om det baseres på deltakende prosesser. Videre vil det være store metodiske forskjeller om scenariofortellingene (narrativene) framkommer gjennom diskursanalyser (analytisk metode), eller om det velges en mer kvantitativ tilnærming. Uavhengig av tilnærming og metode, synes det å være en del nøkkelelementer eller trinn ved utviklingen av scenarier (se bl.a. Fagerheim 2007, UNEP 2007b). GEO Resource Book (UNEP 2007b) oppsummerer scenarioprosessen slik: 1) Klargjøre formålet og strukturen i scenarioarbeidet a) Avklare og bestemme hva slags scenarier som skal utvikles og hvilke avgrensninger som gjelder b) Identifisere interessenter og velge deltakere c) Identifisere tema, mål, indikatorer og mulige politiske føringer 2) Legge grunnlaget for scenariene d. Identifisere drivere e. Identifisere kritisk usikre drivere f. Lage rammeverket for scenariene 3) Utvikle og teste aktuelle scenarier 8 NINA Rapport 399 g. Utarbeide scenario fortellingene (narrativene) h. Gjennomføre kvantitative analyser i. Undersøke politiske føringer 4) Kommunikasjon og formidling av resultatene 1.2 Nature 2020+ tilnærmingen i scenario arbeidet Vi vil bruke GEO tilnærmingen som et rammeverk ved scenarioutviklingen i Nature 2020+ (Figur 1). En rekke tilnærminger ved konsekvensutredninger, strategiske konsekvensutredninger og scenarioutviklingsarbeider inkluderer mange eller alle temaene som inngår her. Figur 1. Rammeverk for scenarioutvikling i Nature 2020+ prosjektet. Trinn-for-trinn prosessen er basert på GEO 4 arbeidet (UNEP 2007b), med tillegg fra AEAM tilnærmingen. Nærmere forklaring kommer i kapittel 2 og 3. 9 NINA Rapport 399 I tillegg til GEO-rammeverket, har vi benyttet deler av Adaptive Environmental Assessment and Management (AEAM) - metoden som ble utviklet av Holling og hans kolleger på 70-tallet (Holling 1978), og som er brukt ved en rekke konsekvensutredninger og andre deltakende prosesser i inn- og utland seinere (Hansson et al. 1990; Indian and Northern Affairs Canada 1992a,b, 1993; Thomassen et al. 1995, 1996a,b, 1997, 1999a,b,c, 2003, 2005, 2007; Andresen et al. 1996; Thomassen 2003; Hagen et al. 2007; Nyahongo et al. 2007; Thomassen & Skei 2007). Trinn 6-8 og 14 i figur 1 er hentet fra AEAM konseptet. Gjennomgang av metoden ble gjort ved starten av Vega-seminaret (se vedlegg). 1.3 Hvordan gjør vi hva og når? Scenariobyggingen består av fem deler (figur 2), hvorav del 2 var seminaret på Vega 23. – 24. september 2008. Figur 2. Scenariobyggingens fem deler. På det første Vega-seminaret (Del 2) brukte vi resultatene fra Del 1 og utviklet et grunnlag for å kunne skrive scenariofortellingene. Det var planlagt fire gruppearbeider med presentasjon av resultater etter hvert gruppearbeid (figur 3). Detaljert gjennomgang av arbeidet på seminaret følger i kapittel 2 med resultatene i kapittel 4. 10 NINA Rapport 399 Figur 3. Planlagt arbeidsform på Vega-seminaret 23. – 24. september 2008. Tall i gule sirkler indikerer gruppearbeidene. Vi valgte å bruke ekstra tid på gruppearbeid 2 og 3, som medførte at gruppearbeid 4 ikke ble gjennomført. 11 NINA Rapport 399 2 Scenariobygging – trinn for trinn A. KLARGJØRE FORMÅLET OG STRUKTUREN I SCENARIOARBEIDET 2.1 Avklare og bestemme hva slags scenarier som skal utvikles og hvilke avgrensninger som skal gjelde (Trinn 1) (før Vega-seminaret) Avgrensningene omkring økosystemet og hva som skal oppnås gjennom scenarioarbeidet i Nature 2020+ ble gjort i prosjektsøknaden til Forskningsrådet. Valg av landskaper og skala ble gjort på bakgrunn av kunnskapsstatus og Miljøalliansens aktiviteter i områdene. Økosystemet. Vi vil fokusere på tre hovedaspekter ved økosystemet: • Bruk (skogbruk, jordbruk, jakt, fiske, beiting) • Vern (kulturminner, biologisk mangfold, økosystem prosesser, geofysiske prosesser og sosiale prosesser) og belyse disse fra flere ståsteder (kulturminner, økologi, samfunnsvitenskap) • Rekreasjon/friluftsliv/turisme Landskaper. Det er valgt fire ulike landskaper: • Smøla (øysamfunn, ikke verdensarvområde, turismefokus, vindmøller) • Vega (øysamfunn, verdensarvområde, turismefokus, fravær av vindmøller) • Frøya (øysamfunn, ikke verdensarvområde, oppdrett, turisme, diskusjon om vindmøller) • Indre Sør-Trøndelag (fjellkommunene Selbu, Tydal, Holtålen og Røros: Konflikt om utnyttelse av naturressurser) Skala, tid og rom: Scenarioramme er satt med 2040 som sluttår. Geografisk skala: Lokalt til regionalt langs kyst - fjell aksen (Smøla/Frøya/Vega – indre Sør-Trøndelag) og nord – sør aksen (øyene – fjellregionen). Kystkulturer med ulike utgangspunkt (Smøla - Frøya Vega). Hva skal vi oppnå gjennom scenarioarbeidet I Nature 2020+: • Etablere scenariokapasitet i NINA og i Miljøalliansen ved å bringe sammen forskere fra ulike fagfelt i de samme scenarioprosessene • Identifisere økologiske, sosioøkonomiske og kulturelle hoveddrivere i utvalgte norske økosystemer • Utvikle konkrete scenarier for sentrale økosystem og landskapskomponenter i fire norske landskaper • Bistå lokalsamfunn i å identifisere mulige og ønskelige framtidsbilder og beskrive realistiske veier fram til disse • Bruke deltakende prosesser for å bygge gjensidig forståelse innen lokalsamfunnet og mellom lokalsamfunnet og forskere fra ulike fagfelt • Undersøke folks holdninger i forhold til forskjellige framtider • Gi konkrete anbefalinger for formidling av resultater fra scenarioarbeidet for mulig bruk innen miljøpolitikk og forvaltning på nasjonalt og lokalt nivå • Utarbeide plan for hvordan scenarioresultatene skal kommuniseres • Anbefale eventuell videre kunnskapsinnhenting 12 NINA Rapport 399 2.2 Identifisere interessenter og velge deltakere (Trinn 2) (før Vegaseminaret) Interessenter På Vega-seminaret ble det etterstrebet å hente deltakere fra forskjellige segmenter av samfunnet: Ulike lokale næringer (fiske, landbruk, matforedling, turisme, annet), lokale politikere, barn/ungdom og forvaltningsmyndigheter. Vi ønsket også å få en kjønnsbalansert deltakelse, noe som viste seg lett på Vega. Noen av de innbudte deltakerne meldte avbud, bl.a. representanter for kommunen, matforedling, transport og landbruk, men seminaret ble likevel gjennomført med solide og engasjerte deltakere. For å fange opp så mye som mulig av Vegas ”sjel” vil vi inkludere de som ikke hadde anledning til å delta på Vega-seminaret i den videre scenarioprosessen. Deltakere i scenarioprosessen Utvalgte deltakere fra sentrale interessegrupper deltok i hele eller deler av Vega-seminaret (tabell 1). De representerer lokalsamfunn, barn/ungdom, næring, politikk, forvaltning og forskning. Deltakerne ble i hovedsak foreslått av Mona Gilstad (Hydra Vega AS og politiker) i samarbeid med ordfører og andre (tabell 1). Tabell 1. Deltakere på Vega-seminaret 23. – 24. september 2008. Lokale deltakere + DN Hilde Wika, Vega Næringsselskap Rita Johansen, Verdensarvstiftelsen Jannike Elise Wika, lærer Brønnøy videregående skole Olivia Holmstrand, elevrådet, Vega barne- og ungdomsskole (9. klasse) Margrethe Wika, Vega kommune, miljø Anette Uhlving Larsen, Elevrådet, Vega barne- og og planarbeid ungdomsskole (10. klasse) Mona Gilstad, Hydra Vega AS og politiker Frøydis Aune, Vega kommune Sverre Nilsen, fisker Filip Johansen, Leder i produsentlaget Turid Næss, gårdbruker og reiseliv Martin Skefstad, lærer Eirin Sannes Sleteng, TINE-ansatt Gaute Sønstebø, Direktoratet for naturforvaltning Deltakere fra Miljøalliansen John Linnell, NINA Inga E. Bruteig, NINA Jørn Thomassen, NINA Birgitte Skar, NIKU Arne Follestad, NINA Thomas Risan, NIKU Hanne Svarstad, NINA Knut Fageraas, NIKU Det er viktig å presisere at det konkrete arbeidet på seminaret ble utført av de lokale deltakerne. NINA var tilrettelegger og ledet scenarioprosessen, mens representanter fra Miljøalliansen fungerte som ressurspersoner innen sine fagfelt og kunne kontaktes av deltakerne etter behov. 2.3 Identifisere tanker, mål og mulige politiske føringer (Trinn 3) (før Vega-seminaret) Menneskenes tanker om framtida Dagens situasjon, historiske utvikling og trender på Vega, samt deltakernes oppfatninger om fortid, nåtid og framtid er en viktig input og bakgrunn for scenariene. Lokale deltakere ble i forkant av seminaret bedt om å tenke gjennom sine egne håp, usikkerhet og frykt for nær og fjern framtid når det gjelder økosystemtjenester og rettferdig fordeling av ressurser, og at befolkningen skal føle velvære. De ble også bedt om å vurdere spesielle mål for hvert av hovedtemaene bruk, vern og rekreasjon/friluftsliv/turisme. Bærekraftighet, sameksistens, samt oppnåelse av 2010 målene for reduksjon i tap av biologisk mangfold skulle her være i fokus:(http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/Naturmangfold/Countdown-2010.html?id=115272). 13 NINA Rapport 399 Hva er begrensningene og mulighetene, barrierene og mulige broer ved utviklingen av scenariene? Tilbakemeldinger ble gitt skriftlig i forkant av seminaret. Tilbakemeldingene fokuserte på forutsigbarhet i primærnæringene, verdensarvstatusen, vern gjennom bruk, turisme med lokal verdiskapning og levedyktig utnyttelse av naturressursene (se kapittel 4.1 for en oppsummering av svarene). Politiske føringer, valg etc. Framtida bestemmes av valg, og på veien mot en framtidssituasjon gjøres en rekke valg (figur 4). Figur 4. Framtida bestemmes av valg (Watterson 1996). I hvert scenario vil slike valg kunne utløse reaksjoner fra befolkningen, politikere, forvaltningen eller andre. Valg kan oppfattes som muligheter eller trusler og føre til ulike handlinger. Her vil tidligere handlinger kunne være normgivende for framtidige handlinger, men også andre reaksjoner vil kunne forekomme og bør vurderes. Eksisterende politiske føringer kan være: • Offisielle mål for bærekraftig utvikling i Norge (se Rønningen et al. 2005) • EU direktiver (vanndirektivet, habitatdirektivet, fugledirektivet) • Internasjonale konvensjoner (Bern, Ramsar, ILO, CBD (Malawi, Adis Ababa), Cites, ++) • Verdensarvstatus og evalueringer • Nasjonal politikk og trender (NOU’er ++) • Lokal politikk og trender • Markedstrender nasjonalt og internasjonalt • Annet 14 NINA Rapport 399 B. LEGGE GRUNNLAGET FOR SCENARIENE 2.4 Identifisere fokustema (VØKer) og drivere (Gruppearbeid 1 - Trinn 4) (på Vega-seminaret) Deltakerne ble fordelt på 3 grupper som jobbet med hvert sitt hovedtema (tabell 2). Tabell 2. Gruppefordeling på Vega-seminaret. Gruppesekretærer var Anette Uhlving Larsen/ Filip Johansen (Bruk), Thomas Risan, NIKU (Vern) og Inga Bruteig, NINA (Rekreasjon/friluftsliv/turisme). Bruk Turid Næss Sverre Nilsen Filip Johansen Anette Uhlving Larsen Vern Jannike Elise Wika Rita Johansen Margrethe Wika Eirin Sannes Sleteng Olivia Holmstrand Gaute Sønstebø Rekreasjon/friluftsliv/turisme Hilde Wika Martin Skefstad Frøydis Aune (dag 1) Mona Gilstad (dag 2) Fokustema (VØK) For hvert av hovedfokusområdene, bruk, vern og rekreasjon/friluftsliv/turisme, ble det identifisert fokustema (VØKer) som scenariene skal konsentrere seg om (se også Trinn 1). I AEAM tilnærmingen kalles slike fokustema Verdsatte Økosystem Komponenter (VØKer), og kan i utgangspunktet være hva som helst. Verdsatt i denne sammenhengen betyr ikke at de har blitt tillagt noen økonomisk verdi, men at de er blitt vurdert som særdeles viktige og gitt prioritet i denne sammenhengen. En populærdefinisjon av en VØK er ”En ressurs eller egenskap i miljøet (inkl. samfunnet) som vil gi en politiker hodepine dersom det skjer noe galt med den”. Den mer opprinnelige definisjonen er (Hansson et al. 1990): En VØK er definert som en ressurs eller egenskap som: Er viktig (ikke bare økonomisk) for mennesker lokalt, eller I denne kategorien finner vi egenskaper fra tradisjonelle utnyttbare ressurser til menneskets oppfatning av naturen (eks. friluftsliv, jakt, fiske), og til og med verdsettingen ved at mennesker vet at en art eller et område forblir inntakt. har en nasjonal eller internasjonal verdi, eller Verdien eller egenskapen til ressursen må vurderes utover det lokale perspektivet – altså at verdien må vurderes regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Her finner vi biotoper, habitater og arter som omfattes av internasjonale konvensjoner, nasjonalparker eller andre verneområder. Truete arter kommer også inn her (rødlistearter). er viktig for vurderinger av framtidsbildet (tiltaket i konsekvensutredninger) og for avbøtende tiltak dersom nåværende status endres. Her finner vi vanlige økologiske forhold. Økosystemtilnærmingen oppfanges i dette kriteriet. En rekke VØKer ble vurdert, prioriterte VØKer er satt opp i tabell 3. Fullstendige besvarelser fra gruppene er samlet i kapittel 4.2. Drivere Nært knyttet til VØKer er drivere eller drivkrefter, altså påvirkningsfaktorer som vil kunne endre på statusen til VØKene i en eller annen retning. Drivere kan finnes på flere skalaer fra lokalt til globalt nivå, i havet eller på land, påvirke mye eller lite, føre til raske eller seine forandringer etc. Vi skiller gjerne mellom lokale og nasjonale/globale drivere. Nasjonale/globale drivere er av typen: Nasjonal politikk (landbruks, miljøvern etc.); Internasjonale forpliktelser (konvensjoner, direktiver etc.); EU; Klimaendring; Oljeforurensing fra båter langs kysten osv., og kan være 15 NINA Rapport 399 vanskelig å påvirke fra lokalt hold. Eksempel på lokale drivere er: Etablering av nye hyttefelter; Beite; Lokalpolitikk; Ferdsel; Lokal forurensing osv., og kan lettere påvirkes lokalt. Gruppene skulle også vurdere trender og antatt utvikling for hver driver. En rekke drivere ble vurdert for hver VØK, prioriterte drivere er satt opp i tabell 3. Fullstendige besvarelser fra gruppene, inklusive trender og antatt utvikling, er samlet i kapittel 4.2. Tabell 3. Prioriterte Verdsatte Økosystem Komponenter (VØK) med tilhørende usikre drivere (se trinn 5). Usikre drivere Hovedtema VØK Lokale Nasjonale/globale B1 Jordbruk Befolkning; Lokal bevisstRammebetingelser; EU Bruk het krav; Klima Mottakskapasitet Rammebetingelser (naB2 Fiskeri sjonalt og EU); Klima; (Tilgjengelig areal, verKlima; RammebetingelB3 Havbruk densarv); ser B6 Arealbruk Grunneiere/Vega komSamfunnsutvikmune ling/personlig økonomi; V1 Ærfugltradisjon Rekruttering; Tilskudd; Klima Vern Informasjon (dokumentsjon og formidling); Miljøtrusler (forurensing) Arealplanlegging; Næring; Klima; RammebetingelV2 Landskap Kunnskap om verneprakser sis V3 Kulturminner/ kulTilskuddsordninger; Verturmiljø neideologi; Formidling; Lokal kompetanse Gjengroing; ForurenNasjonal og internasjoRekreasjon/ R1 Landskap og natur sing/søppel; Turisme; nal politikk friluftsliv/ Levende kilder; ØkonoLover og regelverk R2 Kulturarv turisme mi/tilskudd; Tilgjengelighet; Økonomi R3 Friluftsliv og personressurser; Bestandsendringer fisk/vilt Lover og regelverk Infrastruktur (mottak, forR4 Primærnæring edling); Rekruttering og kompetanse 2.5 Identifisere kritisk usikre drivere (Gruppearbeid 1 - Trinn 5) (på Vega-seminaret) I scenarioarbeidet er det viktig å fokusere på usikre drivere fordi det er disse som vil kunne endre samfunnet mye i en eller annen retning. I følge UNEP (2007b) er en kritisk driver: “en driver som er spesielt viktig for å bestemme hvordan framtida vil utvikles, men hvor uforutsigbarheten om hvordan, eller i hvilken retning er meget stor”. På bakgrunn av arbeidet i Trinn 4 vurderte gruppene hvor usikker hver driver er. Spørsmålet var: Vil utviklingen av driveren føre til en vesentlig endring for utviklingsretningen i scenariet, eller ikke? Det ble brukt en fem-delt vurderingsskala: meget stor usikkerhet – stor usikkerhet – middels usikkerhet – liten usikkerhet – minimal usikkerhet. Tilsvarende ble driverens viktighet vurdert. Vil påvirkningen fra driveren bety mye for hvordan framtida vil bli, eller betyr det lite? 16 NINA Rapport 399 Også her ble en 5-delt vurderingsskala brukt: meget viktig – viktig – middels viktig – lite viktig – minimal virkning. Kategoriene for usikkerhet og viktighet ble av gruppe 3 vurdert på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er meget stor usikkerhet og meget viktig. Dette er antakelig en bedre skalabruk, klargjørende og vil bli endret ved seinere bruk av metoden. Resultatene ble satt inn i samme tabell som ble brukt i Trinn 4 (se kapittel 4.2). Bare drivere med stor usikkerhet og stor viktighet er interessant i en scenariosammenheng. Disse driverne kalles kritisk usikre drivere (heretter kalt usikre drivere), se tabell 3. Andre drivere vil kunne danne et bakteppe når scenariofortellingene skal skrives, men de vil ikke påvirke utviklingen dramatisk i en eller annen retning. Resultatene fra vurderingene av drivere tolkes slik: 1. Lav viktighet, lav usikkerhet: Ikke viktig i scenario sammenhengen, resultatet er klart 2. Lav viktighet, høy usikkerhet: Ikke signifikant nok i scenario sammenhengen 3. Høy viktighet, lav usikkerhet: Viktig, men vil ikke være forskjellig fra scenario til scenario 4. Høy viktighet, høy usikkerhet: Viktig, framtida vil variere mellom scenariene Et helhetlig bilde av driverne for hvert hovedtema kan synliggjøres ved å plotte hver driver inn i tabell 4. Plotene i resultatkapittelet (kapittel 4.3) viser resultatene fra Vega-seminaret. Tabell 4. Viktighet-usikkerhet-plot for drivere. Bare drivere i øvre høyre kvadrant ansees som viktig i en scenariosammenheng. Hovedtema: Viktighet liten middels viktig meget minimal liten middels viktig meget minimal Viktighet 17 Usikkerhet stor middels liten middels liten minimal Usikkerhet stor meget stor meget stor minimal NINA Rapport 399 2.6 Årsak – virkningskart (Gruppearbeid 2 - Trinn 6) (på Vegaseminaret) For å få en bedre oversikt over hvordan usikre drivere kan virke på fokustema konstrueres et årsak-virkningskart for hver VØK. Her er det viktig at tidsaspektet vurderes nøye ved at årsak – virkninger betraktes over det tidsspennet scenariene skal virke (fram mot 2040). Figur 5 illustrerer hvordan utviklingen av en parameter (for eksempel en VØK) kan ta ulike veier når nye drivere oppstår (eller når eksisterende usikre drivere endrer sin påvirkning). Årsak – virkningskartene må fange denne dynamikken opp i seg. Tilstand Parameter(e) Årsak-virkningskartene består av en rekke bokser og piler som setter drivere og VØKer inn i en sammenheng (se kapittel 4.4). Sammenhengene mellom boksene i kartet kalles koblinger. For hver kobling skal det, etter AEAM metodikken, settes opp en enkel forklaring som seinere vil danne grunnlaget for virkningshypoteser (Trinn 7 og 8). På Vega-seminaret valgte vi av tidsmessige årsaker, ikke å gå veien om virkningshypotesene, men brukte forklaringene fra årsakvirkningskartene direkte som utviklingsveier (se kapittel 4.4). AEAM-tilnærmingen har imidlertid utarbeidelse av virkningshypoteser som en sentral del av metodikken, og vi velger å beskrive arbeidet med virkningshypoteser (VH), evaluering av VH og valg av indikatorer til eventuell bruk ved seinere anledninger (se kapittel 2.8 og 2.9). Figur 5. Hypotetisk utvikling av en parameter når nye drivere oppstår eller når en eksisterende driver endres. Ved utarbeidelsen av årsak - virkningskartene jobbet gruppene med ”sine” VØKer og tilhørende usikre drivere etter framgangsmåten beskrevet i tabell 5. 18 NINA Rapport 399 Tabell 5. Framgangsmåte ved konstruksjon av årsak – virkningskart. Detaljert gjennomgang følger i eksempelet under. Nr. 1 2 3 4 5 6 Trinn VØK velges Velg kritisk usikre drivere (UD) for valgte VØK Første koblingskjede helt fram til VØKen settes opp i årsak virkningskartet Skriv ned Forklaringer på hver av de to klart forskjellige utviklingsveiene (A og B) Andre koblingskjede helt fram til VØKen, gjenta pkt. 4 og 5 Fullfør årsak – virkningskartet på samme måte Brukt i eksempelet Ærfugl Folkemengde Predatorer Klima Landbrukspolitikk Se eksempel Se eksempel Se eksempel Se eksempel Eksempel: Vega skal basere sin turismeaktivitet og –utvikling på geoturismekonseptet, som er nært beslektet med bærekraftig turisme og økoturisme. Geoturisme har som hovedmål å ”bevare områdets (reisemålet) geografiske karakter – den totale kombinasjonen av naturlige og menneskelige egenskaper som gjør et område forskjellig fra andre” (Travel Industry Association of America 2002). Innovasjon Norge har underskrevet et charter med National Geographic som skal danne grunnlaget for hvordan Innovasjon Norge skal arbeide med reiseliv i fremtiden. Begrepet geoturisme brukes om helheten i destinasjonen, alt som gjør stedet unikt; som flora og fauna, historie, vakre landskaper, tradisjonell arkitektur, lokal kultur og mat. Geoturisme omfatter altså både kulturelle og miljømessige hensyn for reisende, så vel som den lokale påvirkningen turismen har på samfunn og lokale menneskers økonomi og levesett. For Vega er samspillet mellom mennesker, ærfugl og evær er en viktig del av øysamfunnets egenart, bør bevares i en eller annen form, er viktig i en geoturisme sammenheng og var et av flere viktige kriterier for oppnåelse av verdensarvstatusen. Et hypotetisk eksempel illustrerer oppbyggingen av slike årsak – virkningskart: 1. VØK velges Ærfugl 2. Usikre drivere velges Folkemengde Predatorer Klima Landbrukspolitikk Det vil alltid være en vurdering av hvilket nivå driverne skal være på og hvilke som er riktig å ta med. For eksempel vil klimaendringer avhenge av flere overordnede faktorer (her strides de lærde om det er klimaendringer og eventuelt om disse er menneskeskapte og/eller naturlige). Klima kan igjen påvirke fiskeriene og gi økt eller redusert næringstilgang for predatorer. Slik næringstilgang kan også komme fra oppdrettsnæring, fra fiskeforedlingsbedrifter etc. 3. Første koblingskjede helt fram til VØKen settes opp i årsak – virkningskartet 19 NINA Rapport 399 Usikre drivere Folkemengde Predatorer 1 Reproduksjon Klima Landbrukspolitikk VØK Ærfugl (2040) 2 4. Skriv ned forklaringer på hver av de 2 klart forskjellige utviklingsveiene (A og B) Forklaringer: 1A: Antall predatorer øker og reproduksjonen synker 1B: Antall predatorer minker og reproduksjonen øker 2A: Ærfuglbestanden går ned 2B: Ærfuglbestanden går opp 5. Andre koblingskjede helt fram til VØKen, gjenta pkt. 4 og 5 Forklaringer: 3A: Klimaendringer fører til en økning av temperatur i havet 3B: Klimaendringer fører til reduksjon av temperatur i havet 4A: Tareskogene rundt Vega øker i omfang 4B: Tareskogene rundt Vega reduseres 5A: Flere oppvekstområder for ærfugl og reproduksjonen øker 5B: Færre oppvekstområder for ærfugl og reproduksjonen synker 2A: Ærfuglbestanden går opp 2B: Ærfuglbestanden går ned Årsaken til at tareskogen øker ved varmere vann er at den grønne kråkebolla som beiter ned tareskogen klarer seg dårligere når vanntemperaturen øker noe som fører til bedre vilkår for taren. Grønn kråkebolle kan derfor også settes inn årsak virkningskartet dersom ønskelig. 6. Fullfør årsak – virkningskartet på samme måte 20 NINA Rapport 399 Forklaringer: 6A: Folkemengden på Vega øker dramatisk, utnyttelsen av tareskogen øker 6B: Folkemengden på Vega synker dramatisk, utnyttelsen av tareskogen forsvinner 7A: Rammebetingelsene for landbruket fører til at folk flytter til Vega 7B: Rammebetingelsene for landbruket fører til at folk flytter fra Vega 8A: Flere personer driver med evær 8B: Færre personer driver med evær 9A: Skjøtsel av evær sikres, status som verdensarvsted sikres 9B: Evær forsvinner, status som verdensarvsted kan falle bort 10A: Varmere klima fører til bedre rammebetingelser for landbruket 10B: Kaldere klima fører til dårligere rammebetingelser for landbruket Her ser vi 2 nye årsak – virkningsløp, hver med forskjellige to ulike utviklingsveier: Årsak – virkningsløp 1, utviklingsvei A: Grunnet varmere klima blir rammebetingelsene for landbruket bedre, folk flytter til Vega, utnyttelsen av tareskogen øker, tareskogene rundt Vega reduseres eller forsvinner, gunstige oppvekstområder for ærfuglunger reduseres eller blir borte, reproduksjonssuksessen reduseres og ærfuglpopulasjonen går ned (10A + 7A + 6A + 5A + 2A) Årsak – virkningsløp 1, utviklingsvei B: Grunnet kaldere klima blir rammebetingelsene for landbruket dårligere, folk flytter fra Vega, utnyttelsen av tareskogen reduseres, tareskogene rundt Vega øker i omfang, det blir flere gunstige oppvekstområder for ærfuglunger, reproduksjonssuksessen øker og ærfuglpopulasjonen går opp (10B + 7B + 6B + 5B + 2B) Årsak – virkningsløp 2, utviklingsvei A: Grunnet varmere klima blir rammebetingelsene for landbruket bedre, folk flytter til Vega, flere personer driver med evær, ærfuglpopulasjonen øker og Vegas status som verdensarvsted sikres (10A + 7A + 8A + 9A) Årsak – virkningsløp 2, utviklingsvei B: Grunnet kaldere klima blir rammebetingelsene for landbruket dårligere, folk flytter fra Vega, færre personer driver med evær, ærfuglpopulasjonen går ned og Vegas status som verdensarvsted kan falle bort (10A + 7A + 8A + 9A) I eksempelet over kan folkemengden øke eller avta, predatorer kan øke eller avta i antall, klima kan bli varmere eller kaldere, og landbrukspolitikken kan bli restriktiv eller liberal. En driver kan ha samme trend gjennom hele scenario perioden, men den kan også endre seg underveis. Hva hender med ærfuglen, eværene, statusen som verdensarvområde og mange tilknyttede virkninger m.m. Arbeidet med årsak-virkningskartene er relativt tidkrevende, men vil samle de viktigste usikre driverne omkring en VØK, og derved gi mange innspill om mulige utviklingsretninger for denne delen av scenariofortellingen. Fordelen med at lokale deltakere diskuterer og konstruerer slike 21 NINA Rapport 399 årsak-virkningskart er at de vil få innblikk i hverandres tankemåte og vurderinger og få et eierskap til problemstillingene. Ulik kunnskap og erfaring vil komme fram gjennom denne prosessen. Gruppene konstruerte i alt 11 årsak - virkningskart med forklaringer (se kapittel 4.4). En del av kartene mangler forklaringer fordi de ble ansett som sjølforklarende. Kartene ble presentert i plenum og justert med tillegg og endringer etter innspill fra alle deltakerne. Dette var en nyttig prosess slik alle fikk eierskap til de andre gruppenes tanker og vurderinger. NINA vurderte hvert flytkart med forklaringer og foreslo hvilke ulike utviklingsveier som gruppene skulle jobbe videre med i oppbyggingen av scenariokryssene (se kapittel 4.4). Scenariokryssene er en viktig del av rammeverket for hovedscenariene og for beskrivelsene i VØK scenariene. 2.7 Rammeverk for scenariene (Gruppearbeid 3 - Trinn 7) (på Vegaseminaret) 2.7.1 Scenariokryss og miniscenarier Flytkartene med forklaringer (eller virkningshypoteser) fra Trinn 6 dannet utgangspunktet for ulike utviklingsveier for hver VØK. Disse utviklingsveiene er et godt utgangspunkt for utvikling av miniscenarier, eller snippets som de også kalles. Hver forklaring, eller grupper av forklaringer, forankret i en usikker driver, kan drive utviklingen i to klart forskjellige retninger (A eller B). Disse retningene kalles utviklingsveier. Miniscenarier oppstår når to usikre drivere, hver med to klart forskjellige utviklingsveier kombineres (tabell 6). Slik dannes 4 ulike miniscenarier for hvert scenariokryss Deltakerne arbeidet i 3 grupper med ”sine” VØKer. Det ble laget i alt 36 miniscenarier som er presentert i kapittel 4.4 sammen med tilhørende årsak-virkningskart. Tabell 6. Scenariokryss for utvikling av miniscenarier. Tema: Driver 2 – Utviklingsvei A: Miniscenario B: Driver 1 – Utviklingsvei B: Miniscenario A: VØK: Driver 1 – Utviklingsvei A: Driver 2 – Utviklingsvei B: Miniscenario C: Miniscenario D: OBS! Som presisert tidligere: Her er det viktig at utviklingsveiene som velges har oppstått fra ulike usikre drivere. Dersom driverne er avhengige av hverandre kan utviklingsveiene virke i motsatt retning på samme tema, altså at de på en måte slår hverandre i hjel. Det er derfor ønskelig at årsak-virkningskart utvikles med minst to usikre drivere (helst flere) og at utviklingsveiene (A og B) som brukes i scenariokrysset hentes fra forskjellige drivere. Som eksempelet under viser, kan hypotesene virke motsatt (noe som forsåvidt er helt vanlig i vår virkelige verden). Utfordringen da vil være å vurdere hvordan og hvor sterk de ulike virkningene kan være for de to utviklingsveiene. Følgende kombinasjoner er mulig: 22 NINA Rapport 399 Miniscenario A: Miniscenario B: Miniscenario C: Miniscenario D: Driver 1 – utviklingsvei A + Driver 2 – utviklingsvei A Driver 1 – utviklingsvei B + Driver 2 – utviklingsvei A Driver 1 – utviklingsvei B + Driver 2 – utviklingsvei B Driver 1 – utviklingsvei A + Driver 2 – utviklingsvei B Kombinasjonen av utviklingsveiene gir grunnlaget for å skrive miniscenariene. Eksempel: Fra eksempelet i kapittel 2.6 henter vi 2 sett med utviklingsveier: VØK: Ærfugl. Usikker driver: Predatorer Utviklingsvei A: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) øker dramatisk, ærfuglens reproduksjon synker og ærfuglpopulasjonen minker signifikant (1A + 2A) Utviklingsvei B: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) minker dramatisk, ærfuglens reproduksjon øker og ærfuglpopulasjonen øker signifikant (1B + 2B) VØK: Ærfugl. Usikker driver: Klima Utviklingsvei A: Grunnet klimaendringer øker temperaturen i havet, tareskogene rundt Vega øker i omfang, det blir flere gunstige oppvekstområder for ærfuglunger, reproduksjonssuksessen øker og ærfuglpopulasjonen går opp (3A + 4A + 5A + 2A) Utviklingsvei B: Grunnet klimaendringer synker temperaturen i havet, tareskogene rundt Vega reduseres eller forsvinner, det blir færre gunstige oppvekstområder for ærfuglunger, reproduksjonssuksessen reduseres og ærfuglpopulasjonen går ned (3B + 4B + 5B + 2B) og setter dem inn i scenariokrysset: Tema: Vern Miniscenario B: Driver 1 – Predatorer Utviklingsvei B: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) minker dramatisk Miniscenario C: Driver 2 – Klima Utviklingsvei A: Havtemperaturen øker VØK: Ærfugl Driver 2 – Klima Utviklingsvei B: Havtemperaturen synker Så skrives miniscenariene basert på utviklingsveiene: 23 Miniscenario A: Driver 1 – Predatorer Utviklingsvei A: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) øker dramatisk Miniscenario D: NINA Rapport 399 Tema: Vern Miniscenario B: Arbeidet med å redusere antall predatorer er en suksesshistorie. Solide statlige overføringer har redusert minkbestanden til et minimum. Også andre arter som oter og kråke har minket betraktelig. Samtidig øker tareskogen rundt Vegaøyan pga av varmere hav, og gir optimale forhold for oppveksten av ærfuglunger. Ærfuglbestanden går opp og det er etablert over 100 nye e-hus de siste 5 årene. Representanter fra WH var på befaring for ett år siden for å vurdere om Vega fortsatt skal ha status som verdensarvområde. På det årlige møtet i WH (i Arusha, Tanzania) i forrige måned fikk Vegaøyan skryt og statusen som verdensarvområde ble fornyet. Driver 1 – Predatorer Utviklingsvei B: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) minker dramatisk Miniscenario C: Arbeidet med å redusere antall predatorer er en suksesshistorie. Solide statlige overføringer har redusert minkbestanden til et minimum. Også andre arter som oter og kråke har minket betraktelig. Likevel er ærfuglbestanden synkende fordi tareskogen er redusert betraktelig pga kaldere hav og invasjon av grønn kråkebolle. Representanter fra WH har vært på befaring for å vurdere om Vega fortsatt skal ha status som verdensarvområde. Driver 2 – Klima Utviklingsvei A: Havtemperaturen øker VØK: Ærfugl Driver 2 – Klima Utviklingsvei B: Havtemperaturen synker Miniscenario A: Arbeidet med å redusere antall predatorer er mislykket pga. manglende statlige ressurser. Predatorer, og da særlig mink, har i en årrekke herjet i eværene og antall hekkende ærfugl har gått dramatisk ned, spesielt på Flovær, Muddvær og Skjærvær. De seinere åras temperaturøkning i havet har imidlertid ført til en større overlevelsessuksess for ærfuglungene. Statusen som verdensarvområde er i fare, og det blir fra neste år bevilget 10 millioner kroner for å bekjempe predatorer (særlig mink) på lokaliteter der det ennå drives dunvær (Lånan, Halmøy og Hysværøyan). Egne bevilgninger er gitt til NINA for å overvåke tiltakenes effekt på økosystemet generelt og ærfuglpopulasjonen spesielt. Driver 1 – Predatorer Utviklingsvei A: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) øker dramatisk Miniscenario D: Arbeidet med å redusere antall predatorer er mislykket pga. manglende statlige ressurser. Predatorer, og da særlig mink, har i en årrekke herjet i e-værene og antall hekkende ærfugl har gått dramatisk ned, spesielt på Flovær, Muddvær og Skjærvær. Effekten forsterkes ved at tareskogen (oppvekstområder for unger) er redusert betraktelig pga kaldere hav og invasjon av grønn kråkebolle. Representanter fra WH har vært på befaring for å vurdere om Vega fortsatt skal ha status som verdensarvområde. Disse scenariene er enkle og fokuserer i hovedsak på ærfugl og status som verdensarvsted. Tre av scenariene vil kunne true Vegas status som verdensarvsted (A, C og D). Ved å gruppere de ulike utviklingsveiene i temaområder vil vi få mange miniscenarier som trekker utviklingen fram mot flere, helt ulike scenarier for framtidstilstanden. Et av disse scenariene, et skrekkscenario, kan muligens få navnet: ”Ødeøya”. Her forsvinner statusen som verdensarvsted, tradisjonell næringsutnyttelse blir borte, økosystemet forringes, kulturtradisjoner blir borte, den nye satsinga på Geo-turisme mister grunnlaget og turistene forvinner. Alle miniscenariene for hver VØK vil samles i et eget VØK-scenario i etterkant av Vegaseminaret. VØK-scenariene skal være tekstrike oppsummeringer. På denne måten vil hver VØK fungere for seg selv, som forvaltningen og politikere kan benytte seg av. 2.7.2 Scenariomatrise For å lette oversikten over hvilke kritisk usikre drivere som påvirker hvilke VØKer, og for å kunne gruppere driver/VØK i samme scenariofortelling, settes opp en scenariomatrise med tenkte sammenhenger (tabell 7). Utfordringen er å finne fram til hvilke drivere som påvirker hvilke VØKer i de enkelte scenariene. Hvordan påvirkningen kan bli gjenspeiles gjennom miniscenariene. Bokstaver settes inn for å skille scenariene (der hver bokstav er et eksempel). I tabell 7 er det antydet tre ulike scenarier A, B og C. 24 NINA Rapport 399 Før scenariomatrisen fylles ut må alle relevante miniscenarier lages. Vega-seminaret produserte 36 miniscenarier. Ettersom dette ikke er et fullstendig bilde, ble heller ikke scenariomatrisen laget. Sammensetningen av miniscenarier til VØK scenarier og foreløpige hovedscenarier skal gjøres av scenariogruppa i Miljøalliansen seinere. Disse foreløpige scenariene vil danne grunnlaget for de endelige scenariene som lokalbefolkningen på Vega også skal bidra med å utforme. Tabell 7. Scenariomatrise. B1D1 = Driver1 for Bruk, osv. UV = Utviklingsvei. Tabellen tolkes slik: I framtidsscenariene er det valgt ut 9 usikre drivere og 9 VØKer. Usikre drivere kan virke på en eller flere VØKer. For VØK 1 vil scenariofortelling A bestå av miniscenariene oppstått fra utviklingsvei 1 og 2 for driverne 1 og 2 (et scenariokryss/miniscenario) og utviklingsvei 1 og 2 for driverne 8 og 9. Hele scenariofortelling A vil bestå av alle A for alle VØKer. I scenario C ser vi et tredimensjonalt scenariokryss bestående av driver 7, 8 og 9 som alle virker på VØK 7. En slik kobling av tre drivere, hver med to ulike utviklingsveier, gir i alt 8 kombinasjonsmuligheter. Dersom driver 9 har tre ulike utviklingsveier (altså ikke bare to) blir det 12 mulige kombinasjonsmuligheter. Kritisk usikre drivere og utviklingsvei (UV) Driver 1 B1D1 (UV 1 og 2) Driver 2 B1D2 (UV 1 og 2) Driver 3 (UV 1 og 2) Driver 4 (UV 1 og 2) Driver 5 (UV 1og 2) Driver 6 (UV 1 og 2) Driver 7 (UV 1 og 2) Driver 8 (UV 1 og 2) Driver 9 (UV 1 og 2) Bruk (B) VØK 1 VØK 2 Vern (V) VØK 3 A1+2 VØK 4 VØK 5 Rekreasjon/friluftsliv/ Turisme (R) VØK 6 VØK 7 VØK 8 C1+7 B1+9 A1+2 C2+3 B3+5 A3+4 A4+8 B5+7 VØK 9 B2+8 C2+3 A3+4 B3+5 B5+6 A5+9 B5+6 B5+7 A8+9 C1+7 A4+8 C7+8+9 C7+8+9 A8+9 C7+8+9 25 B2+8 A5+9 B1+9 NINA Rapport 399 2.8 Virkningshypoteser (VH) og evaluering av VH, anbefalinger og avveininger (Trinn 6 og 8) (etter Vega-seminaret) På Vega-seminaret valgte vi av tidsmessige årsaker ikke å gå veien om virkningshypoteser, men brukte forklaringene fra årsak - virkningskartene direkte som utviklingsveier (se kapittel 4.4). AEAM-tilnærmingen har imidlertid utarbeidelse av virkningshypoteser som en sentral del av metodikken, og vi velger i denne gjennomgangen å beskrive utarbeidelsen av virkningshypoteser (VH) og evaluering av VH til eventuell bruk ved seinere anledninger (deler av Trinn 6 og Trinn 8). Årsak – virkningskartene viser hvilke usikre drivere som virker direkte på VØKen og hvilke som virker indirekte. Forklaringene til koblingene danner basis for formulering av virkningshypoteser (mulige virkninger), som er hypoteser for hvilke virkninger ulike drivere vil kunne ha på VØKen. Her er det også viktig at virkningskjedene, og dermed også virkningshypotesene når helt fram til sluttidspunktet for scenario perioden (2040). I scenariosammenheng vil årsak-virkningskjeder med forklaringer føre til to forskjellige virkningshypoteser kalt utviklingsvei A eller B. Virkningshypotesene settes inn i tabell 8 i det gule feltet, en tabell for hvert sett av virkningshypoteser (utviklingsvei A og B). Virkningshypotesene evalueres med tilhørende logisk forklaring på hvorfor VH er evaluert slik den er. Evalueringene bør være kunnskapsbasert (litteratur, dokumentasjon etc.). Resultatene fra evalueringen settes inn i skjemaet (blått felt) i tabell 8. Vi bruker fire kategorier ved evalueringen: Kategori A: Hypotesen antas å ikke være gyldig Kategori B: Hypotesen er gyldig og er allerede verifisert. Forskning for å verifisere eller forkaste hypotesen er ikke nødvendig. Undersøkelser, overvåking og/eller forvaltningstiltak kan likevel anbefales Kategori C: Hypotesen antas å være gyldig, men forskning, undersøkelser eller overvåking anbefales for å verifisere eller forkaste hypotesen Kategori D: Hypotesen kan være gyldig, men testing av hypotesen anbefales ikke av faglige, logistiske, økonomiske eller etiske grunner, eller fordi miljøpåvirkningene antas å være minimale, eller fordi beslutningsrelevansen er svært liten Arbeidet med virkningshypotesene og evalueringene gir grunnlag for ulike anbefalinger og for vurdering av hvilke avveininger som må gjøres. Anbefalingene vil være av tre kategorier: a) å skaffe mer kunnskap for å finne ut om hypotesene er gyldig eller ikke (C-hypoteser)(viktig for å kunne vurdere sannsynlighet), b) å følge videre utvikling gjennom overvåkning, eller c) å kunne sette i gang ulike forvaltningstiltak. Anbefalingene settes inn i skjemaet (rødt felt) i tabell 8. Ofte vil valg føre til at man ikke kan få i både pose og sekk, for å oppnå noe må kanskje andre ting forsakes. Skal Vega videreutvikle geo-turisme konseptet blir det antakelig vanskelig med en storskala vindkraftutbygging. Slike avveininger (trade-offs) vil være viktige i de valg som gjøres på veien mot framtida. Avveiningene vil her gjelde for utviklingsvei A og B som kan gi to helt forskjellige framtidstilstander. Vurderinger av avveininger settes opp i grønt felt i tabell 8. 26 NINA Rapport 399 Tabell 8. Skjema for virkningshypoteser (gul) med evaluering (blå), anbefalinger (rød) og avveininger (grønn). Hovedtema: VØK: Virkningshypotese, utviklingsvei A (VHnr: ): Virkningshypotese, utviklingsvei B (VHnr: ): Usikker driver: Forklaring: Evaluering, kategori: Begrunnelser: Anbefalt forskning: Anbefalt overvåking og/eller registreringer og undersøkelser: Anbefalt avbøtende tiltak: Anbefalt andre forvaltningstiltak: Vurdering av avveininger (trade-offs): Litteratur: Eksempel: Eksempel på utfylt tabell 8 for VØK Ærfugl og usikker driver: Predatorer. Hovedtema: Vern VØK 1: Ærfugl Usikker driver: Predatorer VØK 2: Verdensarvstedet Vega <hvorfor står denne også her> Virkningshypotese, utviklingsvei A (VHnr: 1.1.A): Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) øker dramatisk, ærfuglens reproduksjon synker og ærfuglpopulasjonen minker signifikant Virkningshypotese, utviklingsvei B (VHnr: 1.1.B): Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) minker dramatisk, ærfuglens reproduksjon øker og ærfuglpopulasjonen øker signifikant Forklaring: Det er kjent fra litteratur og erfaring at ærfugl er sårbar overfor predatorer, særlig mink. Dersom bestandene av predatorer øker vil etter all sannsynlighet effekten være negativ på ærfuglenes reproduksjonssuksess. Motsatt vil en effektiv bekjempelse av predatorer være gunstig for ærfuglen. Evaluering, kategori: B Begrunnelser: Effektene nevnt over er verifisert gjennom erfaring og litteratur. Anbefalt forskning: Ingen Anbefalt overvåking og/eller registreringer og undersøkelser: Overvåkingsprogram på bestander av ærfugl og predatorer, særlig i områdene med evær. Anbefalt avbøtende tiltak: Program for effektiv predatorbekjempelse igangsettes. Må kombineres med overvåking av bestandene av ærfugl og predatorer Anbefalt andre forvaltningstiltak: Ingen Vurdering av avveininger (trade-offs): Skal kommunen aktivt bekjempe predatorer (hvis ikke staten vil). Hvor mye vil dette i så fall koste og hva vil det gå på bekostning av. Litteratur: Litteratur inn her 27 NINA Rapport 399 2.9 Indikatorer (Trinn 9) (etter Vega-seminaret) Basert på årsak-virkningskartene med forklaringer kan spesifikke, kvantitative indikatorer identifiseres. Hensikten med indikatorene er å kunne måle i mer detalj hva scenariofortellingene inneholder og å kunne evaluere scenariene opp mot valgte kriterier (indikatorer). Hver VØK inneholder en del egenskaper (se kapittel 4.2) som det skal fokuseres på i scenarioarbeidet. Indikatorene kan kobles opp mot disse egenskapene og bør nevnes i hvert miniscenario. Indikatorere kan også kobles opp mot drivere og utviklingsveier. Indikatorer settes opp i tabell 9. Av tidsmessige årsaker ble indikatorer ikke identifisert på Smøla-seminaret. EU har, gjennom European Environment Agency (EEA), utviklet et sett med indikatorer for en rekke tema. Dette kan også være et utgangspunkt for vurderinger av indikatorer i en scenariosammenheng. Linker til hjemmeside er: http://themes.eea.europa.eu/indicators/, eller direkte til indikatorene sortert på hovedtema: http://themes.eea.europa.eu/IMS/CSI Eksempel: En indikator kan være at X antall turister legger igjen Y antall penger på Vega i løpet av et år (eller en sesong). Eksisterende trender (kvalitativt – opp eller ned, mye eller lite) for en del av disse indikatorene vil gi deltakerne i scenarioprosessen et bilde på mulige utfall for valgene som skal gjøres (tabell 6) En annen indikator kan være antall dunvær i drift og antall vellykkete hekkinger i hvert dunvær. Tabell 9. Indikatorer. Mål og Handlinger/politikk hentes fra tabell 4 og 5, eventuelt fra anbefalingene i Trinn 8. VØK Driver Mål Handlinger/politikk 28 Indikatorer NINA Rapport 399 3 Videre scenario bygging C. UTVIKLING OG TESTING AV DE AKTUELLE SCENARIENE 3.1 Utarbeide scenariofortellingene (Trinn 10) (etter Vega-seminaret) Utviklingen av scenario fortellingene baseres på miniscenariene utviklet i Trinn 7 og grupperingene av disse i scenariomatrisen. Hvert scenario bør inneholde følgende (se også figur 5 og 6): 1. Dagens status og trender. Se også på nasjonale og globale trender og vurder om slike vil få vesentlig innvirkning på framtidas Vega? 2. Tilstand ved sluttår. Kritiske usikre drivere vil ha stor betydning her. Prøv å lage enkle øyeblikksbilder av en framtidig tilstand. Hva er bra og hva er dårlig? Hvilke utfordringer er løst på veien, hvilke har kommet opp og hvilke vil potensielt dukke opp? 3. Tidslinje. Hva vil skje når, på tidslinja fram mot sluttilstanden for hvert tema, VØK og driver. Tegn tidslinje fra før - nå - slutt tidspunkt. Hva vil skje på veien med hvert tema og hver driver? Flere parallelle tidslinjer kan være smart. 4. En sammenhengende og sannsynlig scenariofortelling basert på forutsetninger og usikkerheter langs tidslinja. 5. Et godt og beskrivende navn på hvert scenario 2a Usikkerhet 3 Fortid 1 3 2b 3 2c Usikkerhet 3 2d Fortid Framtid Nå Tidslinje 4. Scenariofortelling. Statusen som verdensarvsted forsvinner, tradisjonell næringsutnyttelse blir borte, økosystemet forringes, kulturtradisjoner blir borte, den nye satsinga på Geo-turisme mister grunnlaget og turistene forvinner. 5. ”Ødeøya”. Figur 6. Tidslinje for utarbeidelse av scenariofortellinger. På veien fra nåtid til framtid kan flere utviklingsveier tenkes. Framtidsbildene 2a og 2b kan være nærmere beslektet enn framtidsbildene 2c og 2d, men likevel være svært forskjellige. Det kan hende at forskjellen mellom 2a og 2b er større enn mellom 2c og 2d ettersom usikkerheten i utviklingen opptrådte tidligere på tidslinja. Tallene i figuren henviser til punktene over figuren, 4 og 5 er hentet fra Vegaeksempelet. 29 NINA Rapport 399 3.2 Videreutvikling av scenariofortellingene med kvantitative data (Trinn 11) (etter Vega-seminaret) Her vil data fra ulike kilder benyttes. Lokal kunnskap vil være viktig. Faglig kunnskap om hva som kan skje dersom… vil også brukes. Der det er mulig vil en kvantifisering av årsak – virkningskartene med koblinger gi verdifull informasjon (se også Barton et al. 2006). For mer overordnete vurderinger kan modellen "the International Future modell” utviklet av Barry Huges ved University of Denver (se http://www.ifs.du.edu) benyttes. Denne modellen er gratis i bruk og ble benyttet i GEO 4 scenarioutviklingen. Modellen er et storskala og globalt modelleringssystem som omfatter befolkning, økonomi, energi, landbruk, sosio-politikk og miljø i 182 land. Formålet er å kunne utforske globale framtider gjennom alternative scenarier, 3.3 Utforske status og endringer i politikken (Trinn 12) (etter Vegaseminaret) Miljøalliansen med NIBR som ansvarlig vurderte i forkant av Vega-seminaret tidligere, nåværende og mulige framtidige politiske føringer og rammeverk (lokalt til globalt) som kan være viktige for utviklingen av scenarier og dermed Vegas framtid. Primærfokus var på Bruk; Vern; og Rekreasjon/friluftsliv/turisme, men også andre føringer som kan ha direkte eller indirekte virkninger på hovedtemaene var aktuelt. Når miniscenariene er utarbeidet, vil NIBR på nytt vurdere om det finnes andre politiske føringer m.m. enn de som ble avdekket før Vega-seminaret, og hvilke føringer som vil få størst betydning for scenariofortellingene. Hvilke av føringene må modifiseres, og hvordan, for å nå sluttilstanden? 3.4 Kommunikasjon og formidling (Trinn 13) (etter Vega-seminaret) Kommunikasjon og formidling av scenariene og resultater skal foregå gjennom hele scenarioprosessen og ikke bare ved avslutningen. Her er det viktig at alle interessentene eller interessentgruppene involveres. I Nature 2020+ (Smøla/Vega/Frøya) legger vi opp til to lokale samlinger: Første samling i mai/september 2008 og januar 2009, hvor grunnlaget for scenariofortellingene legges; Andre samling planlegges vår/høst 2009, hvor vi legger opp til en dialog rundt scenariofortellingene. Disse scenariofortellingene er basert på det første seminaret, men videreutviklet i tida mellom de to seminarene. Videreutviklingen vil bestå av nødvendig kunnskapsinnhenting (se Trinn 14), mulig kvantifisering på lokal til global skala, og popularisering og visualisering (foto, skisser, GIS) av fortellingene. Kommunikasjon og formidling er tenkt gjennomført på flere plan: • • • Mellom fagfolk innen Miljøalliansen Mellom Miljøalliansen og potensielle sluttbrukere/interessenter, herunder lokalbefolkning på Smøla og Vega. Mellom Miljøalliansen og beslutningstakere (lokalt til nasjonalt), herunder beslutningstakere på Smøla og Vega. Prosjektet har et spesielt fokus på det andre punktet, hvor vi ønsker å se på hva slags framtider folk ønsker seg. Alle valg vil bidra til å forme framtida i en eller annen retning, men de fleste valg vil også føre til ulike bieffekter (trade offs). Vi kan ikke oppnå alt: Ved å velge en løsning kan andre kvaliteter mistes. Når valget står mellom alternative framtider, er det viktig hvordan beslutningsprosessen skjer og hvordan avbøtende tiltak framskaffes og besluttes. Med andre ord, valget mellom pest og kolera eller sukkertøy og sjokolade! Identifisering av vinn-vinn eller tap-tap løsninger vil også være en del av dette bildet. 30 NINA Rapport 399 Overfor beslutningstakere kan det være et mål å utarbeide en serie med ”vegkart” for å synliggjøre hvilke beslutninger som må tas for å nå alternative framtidstilstander. I etterkant av Vega-seminaret vil det bli utarbeidet en plan for kommunikasjon og formidling for å ivareta behovene og planene skissert over. 3.5 Evaluering av scenariene ved kunnskapsinnhenting (Trinn 14) (etter Vega-seminaret) I scenarioarbeid vil kunnskap være sentralt. I tiden mellom scenarioseminarene vil det innhentes nødvendig kunnskap der dette er mulig. Dette kan være eksisterende kunnskap, eller anbefalinger om videre registrering, kartlegging, forskning, overvåking, avbøtende tiltak og annen forvaltning for å styrke scenarienes holdbarhet og teste sannsynligheten for om framtidssituasjonen kan oppstå Kunnskapen kan også gi grunnlag for eventuelle handlinger for å oppnå framtidstilstanden eller å prøve å unngå den (se også Trinn 8 og 13). 31 NINA Rapport 399 4 Resultater 4.1 Lokalbefolkningens tanker om håp, usikkerhet, frykt og mål for Vegas nære og fjerne framtid. 4.1.1 Håp, usikkerhet og frykt Tema: Bruk Tanker Nær framtid (fram mot 2020) Håp • Flere arbeidsplasser og folk • Forutsigbare rammebetingelser for primærnæringene. Gode jordbruksoppgjør • Gode fiskepriser. • At det blir flere arbeidsplasser med fokus på naturressurser (undervisning, mat, fiske, jakt osv) på Vega • Godt samarbeid i lokalsamfunnet og regionen om å beskytte verdensarvområdet • At Vega skal være et bærekraftig samfunn. Slik at vi kan bruke og utvikle våre naturresurser til næring • Håp om et levende landbruk på Vega, driftige bønder som skaper seg en god arbeidsplass og tilrettelegger for videre drift • Skape arbeidsplasser i og rundt landbruket, selvfølgelig også ellers i kommunen. • Nyskapning og innovatører på øyene • Fortsette å legge til rette for pendling til Brønnøy. • Fiske må utvikles, ordinært og mot turisme. Usikkerhet • Kombinasjonen med bruk og vern • Dårlige jordbruksoppgjør • Dårlige fiskepriser, økte drivstoffutgifter – spesielt for sjarkfiskerne • På om markedsføring er i tråd med koordinering av aktiviteter, overnatting, åpningstider, tilbud til folk som bor eller besøker Vega • Hva landskapet og fuglelivet tåler av ferdsel. • Hvor engasjert det er mulig å få øyas gårdbrukere i arbeidet med å ta vare på kulturlandskapet • Hvor fort må utviklingen gå for at vi skal bevare den medvinden og op32 Fjern framtid (2040) • Flere arbeidsplasser og folk som gir god grunn til optimisme og oppmerksomhet fra våre nabokommuner. • Stabil rekruttering til primærnæringene • Melkeproduksjonen stabiliserer seg, folk ser det likt å overta et profesjonelt landbruk. • Gårder blir om mulig solgt og ikke oppdelt i stykker ved generasjonsavgang uten overtagelse • At det bærekraftige samfunnet vi har dannet skal videreutvikles og at neste generasjon kan fortsette og utvikle Vegasamfunnet • At naturen blir brukt aktivt av lokalbefolkning (jobb og fritid) og av turistgrupper til alle årstider • Områdets verdier er tatt godt vare på og Vega er et levende og dynamisk lokalsamfunn • Skole og omsorg fungerer godt, og er med på å gi trygghet og ønske om å bosette seg i kommunen. • Befolkningen er stolt av Vega, og vi klarer å gi et godt inntrykk utad om hvor godt vi har det her ute • Vi har fortsatt mange som lever av fiske. • Kombinasjonen med bruk og vern • Økt bruksnedlegging • På om unge folk finner Vega attraktivt nok til å bosette seg på øya • Vegværingene er lei snakket om verdensarv og vil være i fred • Metningspunkt for grasproduksjon på Vega. • Skogen blir ikke tatt hånd om, og biomassen går tapt. Vega gror igjen utmarksmessig • Vil neste generasjon ha samme mulighet som vi. NINA Rapport 399 • • Frykt • • • • • • • • Tema: Vern Tanker Håp Usikkerhet timismen som har rådet de siste 4-5 år? Vega gror igjen?? Storsamfunnets vilje til å spille lagspill. Befolkningsnedgang Økt tap av drivere i primærnæringene At det er for få som søker på jobb på den nye bedriften i Igerøy Mangel på styring av ferdsel fører til at områdets kvaliteter ødelegges Landbruket havner under samme pessimismen som råder flere steder i Nord-Norge, mange selger kvoten, og mye landbruk blir liggende stille. Nedgang i transport og arbeid innen landbrukssektoren gir nedgang i infrastrukturen, og bygdene er ikke like levende. Usikkerhet og pessimisme råder. Vi klarer heller ikke ellers å skape den optimismen som må til for nyskapning i sin helhet, og optimismen under slike samlinger som dette forblir i rommet og vi når ikke ut til den jevne Vegaværing. Skal Vega utvikles må vi ha rammebetingelser som hjelper i utviklingen. Vern gjennom bruk? Nær framtid (fram mot 2020) • Ta vare på verdiene i WH • Økt skjøtsel (beite / slått) i verneområder • Ærfugldrift i alle egg- og dunvær (17) i Vegaøyan verdensarvområde • Økt ivaretakelse av bygningsarven/ kulturminnene • Vernesonene opprettholdes og respekteres. Folk, både lokalt og annet ser verdien av vernet og opptrer respektfullt. • Områder, både på hovedøya og i skjærgården må brukes • At begrepet vern gjennom bruk står sterkt, vern må ikke tolkes for strengt • At informasjonen til lokalbefolkning og turister fungerer mtp. hva som er lov og ikke lov i de vernede områdene • Halmøy blir vernet og alle fugleværene får sterkere vern i hekkesesongen • Hvordan et EU medlemskap kan påvirke landbrukets vilkår 33 • Befolkningsnedgang • Ingen som driver i primærnæringene • At bedriften i Igerøy er nedlagt. • Vega mister sin verdensarvstatus pga av oljeutslipp og manglende skjøtsel som ødelegger områdets verdier • Få store bruk igjen. • Lite arbeid i landbrukssektoren. • Mindre og mindre fritidstilbud fordi det ikke er folk til å drive dem. Fraflytting tar overhånd. • Drift av skole og velferd har fått en real knekk. • Null nyskapning. • Lite ferge og hurtigbåtavganger. • Vega som samfunn ikke har livets rett. Fjern framtid (2040) • Best practice i å ta vare på verdiene i WH • Alle verneområdene /verdensarvområdet er godt skjøttet • Verneområdene har fått en slags kultstatus og er ettertraktet. • Uønsket båtbruk og ilandstigning i de viktigste områdene begrenses. • At de menneskene som ferdes i naturen er inneforstått med hva som er lov og ikke lov • På vern gjennom bruk • At begrepet vern gjennom bruk har utviklet oss. • ”Vern gjennom bruk” blir utviklet som dynamisk begrep hos sentrale myndigheter • Om det framdeles bor folk her ute, rekruttering blant ungdom er dårlig NINA Rapport 399 Frykt • Økt gjengroing av verneområder • Ingen skjøtsel • Vern må ikke gå utover de ressursene som er tilgjengelig i verna områder, god kommunikasjon viktig • På om ulike arter (særlig fugl i hekketiden) tåler den økende turistfarten) • Gammel bygningsmasse får ikke bli gjenreist • Interessen for vern sterkere enn interessen for bruk. • WTO med mer som begrenser landbruk og dermed muligheten til å ta vare på kulturlandskapet • At pengesekken fra sentralt hold snøres sammen mtp å på subsidiering av fuglevokting. • ”Fundamentalistiske” holdninger hos vernemyndighetene fører til lokal motstand og mangel på støtte til verdens-arvarvarbeidet • At bruk og vern ikke er lagspillere. • Begrensninger i sjølråderett • Vernet mistolkes og overbeskyttes, spesielt hovedøy med tanke på for eksempel beiting og utfart i vernesoner. Vega gror igjen. Tema: Rekreasjon/friluftsliv/turisme Tanker Nær framtid (fram mot 2020) Håp • Mer ansvarlig turisme og hytter • Gode muligheter for geoturisme satsing • Miljø og turisme ikke kommer i konflikt med hverandre • Vegaøyan framstår som et attraktivt primærreisemål med bærekraftig bruk av området, spennende opplevelser og godt ivaretatt kulturlandskap og tradisjoner • Mange muligheter innen turisme, grønn omsorg, noe helt nytt • Levende turisme. Utnytte det vi har, oppnå det vi ønsker, gjøre turisme til et større levebrød totalt, ikke minst gi et godt uttrykk utad. Usikkerhet • Bygger ned flotte områder / byggeskikk • Økt privat hyttebygging / reduksjon i attraktive turmål • Mulighetene for å styre en økt turisme/båttrafikk i øyan i den sårbare hekke -tida. 34 • Reduksjon av biologisk mangfold verdier • Tap av status • På om vi fremdeles har en økende bestand av tamme ærfugl • Vanskelig balansegang mellom vern og bruk • Bæreevne i vernesonene. • At det som vernes hemmer utvikling. • Nye handelsavatler som gjør at landbruket i området legges ned og kulturlandksapet gror igjen med påfølgende tap av biologisk mangfold (orkideer som overgroes hvis det ikke beites) • At landskapet på øyene som er perforert av Vånd, blir skadet av økende turisme. • Verdensarvområdet blir lite brukt pga av innskjerpede vernebestemmelser. Det fører til at verdier går tapt – som duntradisjon og kulturlandskap • At bruk og vern ikke er lagspillere. • Begrensninger i sjølråderett • Popularitet trekker folk, men grunnet uaktsomhet går det utover bla annet ærfugl - drift og bevaring av værene. Fjern framtid (2040) • Folk flytter inn i hyttene og jobber derfra via fiberkabel, og skatter til Vega. Et flott samlingspunkt hvor tilreisende deltar aktivt i å ta vare på WH • Geoturisme satsingen har vært vellykket for næringen og innbyggerne. Turistene er storfornøyd med sine opplevelser av natur og kulturarven i området. Vega er attraktivt. • Vi har funnet en ballansegang mellom hva miljøet kan bære av turister Vegaøyan framstår som et fyrtårn for bruk og formidling av kystens natur og kulturarv for rekreasjon/friluftsliv og turisme • Samarbeid fastboende og tilreisende • Kommune /stat har ikke styringsverktøy / virkemidler / ressurser/ vilje til å føle opp • Geoturistene fant ikke den opplevelsen de søkte NINA Rapport 399 • På om befolkningen føler seg overkjørt av en økende turistgruppe • Ferdselen virker vanskelig å styre og mange drar på egenhånd inn i området • Ser vi mulighetene? Frykt • Ødelegger grunnlaget for WHstatus • Ingen satser lokalt på geoturisme. Mye arbeid og liten fortjeneste • At pengesekken fra sentralt hold snøres sammen mtp å på subsidiering vedlikehold av hus/naust som nesten ikke blir brukt • Den uønskede ferdselen har tatt overhånd og horder av turister oversvømmer området og ødelegger fuglenes hekkesesong • At vi ikke greier ballansen mellom bruk/vern og rekreasjon/friluftsliv/turisme. • På hvordan vi skal greie å holde på GLØDEN OG OPTIMISMEN som for tiden råder på Vega • Verdensarvlisten har mistet sin troverdighet pga manglende balanse mellom Europa og verden for øvrig. Vegværingene føler ikke samme stolthet for området og verdensarvstatusen • Ser vi mulighetene? • Ødelegger grunnlaget for WHstatus • Turismen overtar og befolkningstallet på øya synker til 500 mennesker. • Vega har mistet sin verdensarvstatus pga av at områdets verdier er ødelagte. • Turistene uteblir fordi at trivselen ikke lenge skinner gjennom det daglige liv på øyen. • At rekreasjon/friluftsliv/turisme har slitt ut øya vår. 4.1.2 Mål Tema Bruk Vern Mål • Økoturisme • Levende kulturlandskap med god rekruttering til primærnæringene • Å bruke områdene på naturen sine premisser. Ikke overstige bæreevnen. • Området skal brukes på en bærekraftig måte. • Bruke Vega på en måte som gir plass til ny næring og utvikling. • Vern gjennom bruk og ikke gjennom osteklokkeprinsippet da det siste vil ødelegge kulturlandskapet hvis det ikke beites. • Bærekraftig bruk av naturressursene • Å informere lokalbefolkning og turister om at området må brukes på miljøets premisser (og da må det også informeres om hva man legger i ”miljøets premisser”) 35 Vurderinger • Etterlat kun et fottrykk • Gjengroingen redusert (stoppet opp) • Antall gårdsbruk på dagens nivå • Økt antall fiskere • Forutsatt et mangfoldig lokalsamfunn • Det må utarbeides ROS-analyser (Risiko og Sårbarhet) for å få klarlagt hva området tåler av trafikk • Vi må legge til rette slik at slitasjen på Vega blir minst mulig. • Bruk som kan skape verdiskapning innen landbruk/turisme. Bruk som kan øke/tilbakeføre gitte områder til ønsket biologisk mangfold. Utnytte ressursene i verneområdene m bla høsting og jakt. • Biologisk mangfold reduseres hvis det ikke beites og hvis stitkagrana får fortsette å bre seg • Bruk i form av skjøtsel – ikke nedbygging • Det må utvikles forskrifter som tar hensyn til de spesielle forholdene i de gamle dunværene. • Hva skal vernes, hvor regelbundet skal verneområdene være. Forskjellige soner? Klare retningslinjer med NINA Rapport 399 • Fugleværene må få et strengere vern i hekkesesongen • Målrettet vern • Når områder vernes må samspillet mellom vern og bruk stå sterkt Rekreasjon/ friluftsliv/ turisme • Tilrettelegging • Tilrettelegging for øko-turisme • Å få til et informasjonssystem som når fram til BÅDE turister og lokalbefolkning • Ferdselen i området må være styrt slik at kvalitetene sikres og de besøkende får spennende og gode opplevelser • Ta vare på det urørte • Satse på lokalt friluftsliv • Målrettet turisme som spiller på verdensarv, kulturarv, natur og rekreasjon (inklusive jakt!?) • • • • • • • • • • • 36 begrunnelse som er lettfattelig for både turister og lokalbefolkning. Gjelder både verdensarv vern og vernesoner på hovedøye som går mer på det biologiske mangfold. Vern og bruk må samspille. Styrt ferdsel Tilgjengelige areal Gode opplevelser Det vil være viktig å få utviklet formidlingsmetoder som ikke skader områdets verdier De enkle turløypene uten definert endestopp. Naturlige områder. Turstier både i vernesoner og ellers må vedlikeholdes og merkes godt. Brukes av også skoler og andre institusjoner så vi lærer å sette pris på det vi har og øke kunnskap. Skilte godt i vernesoner om hvorfor det er vernet og hva man skal se etter. Sikre at gamle ”hovedstier” mellom områder (eks Svea-Neshågjen) ikke går i glemmeboken (som det nesten er). Vi må kunne styre turistene ved å vite hva de vil og hvor vi vil ha dem. Da må en del ting tilrettelegges både i reklame og lokalt på øya.. Derav lokal kunnskap. Det er vi som beboere av Vega som bestemmer over utviklingen. NINA Rapport 399 4.2 Vurderte VØKer og drivere For hver driver er det vurdert trender, antatt utvikling, usikkerhet og viktighet. Bruk (B) VØK - egenskaper B1 Jordbruk Nr. Drivere (rangert) Trend Antatt utvikling Usikkerhet Viktighet B1D1 Befolkning Utflating Håper på stigning Stor B1D2 Rasjonalisering Liten Positiv Rasjonaliseringstrenden vil fortsette Forventet økning B1D4 Rammebetingelser Lokal bevissthet EU krav Meget viktig Meget viktig Viktig Stor påvirkning Større og større styring Stor Meget viktig B1D5 Klima Ustabilt Trenden vil fortsette Stor B2 Fiskeri B2D1 Rammebetingelser (nasjonalt og EU) Rasjonalisering Trenden vil fortsette Liten - videreforedling - mottak - rekruttering Meget viktig Meget viktig B2D2 Klima Økt havtemp. Trenden vil fortsette Meget stor B2D3 Mottakskapasitet Synkende Fortatt synkende kapasitet Stor B3 Havbruk B3D1 Økt krav Trenden vil fortsette Meget stor - oppdrett - forskningssenter/ laboratorium Meget stor B3D2 Rammebetingelse (Tilgjengelig areal, verdensarv) Krav for godkjenning (Nasjonalt og internasjonalt) Klima Strengere krav Trenden vil fortsette, økt behov for kunnskap Liten Meget viktig Påvirker fiskebestanden Trenden vil fortsette Samfunnsutvikling/personlig økonomi Grunneiere/Vega kommune Økende etterspørsel Trenden vil fortsette Stor Meget viktig Økt interesse Trenden vil fortsette Middels Meget viktig Nr. Drivere (rangert) Trend Antatt utvikling Usikkerhet Viktighet V1D7 Predatorer Minkende predatortrykk fra mink (økende fra havørn og kråke. økende predasjon fra oter.) Det antas at arbeidet med kontroll av minkbestanden og kråkebestanden fortsettes Lav Høy V1D6 Økonomi Tiskudd/mar-ked Postering på statsbudsjettet gir mid- Det antas at tilskuddene vil øke. Lav Høy - økologisk - tradisjonell - videreforedling - marked - sau B1D3 B3D3 B5 Ærfugldrift <ingen B4?> B6 Arealbruk - hytter/feriehus - skogbruk - vedproduksjon - jakt Stor Meget viktig Meget viktig ? B4D1 B4D2 Vern (V) VØK - egenskaper V1 Ærfugltradisjon - økologien - tradisjonskunnskap: produksjon (næring), dokumentasjon, for- 37 NINA Rapport 399 midling - rekruttering V2 Landskap -gjengroing -sitka! Skogskjøtsel -”Porten til Verdensarven” -estetikk: byggeskikk (organisk utvikling versus ”alt likt”) -biologisk mangfold -allemannsretten -bygningsmassen - Ærfugldrift som landskapselement (kulturarv/miljø) V1D3 Klima V1D5 V1D1 Ferdsel Rekruttering V1D4 Informasjon V1D2 Forurensning V2D7 Vern gjennom bruk V2D3 Kunnskap om vernepraksis V2D1 Arealplanlegging: Nasjonale retningslinjer/politikk i forhold til strandsone og verdensarv Allemannsretten V2D6 V2D4 Tilskuddsordninger/ ressurser (skjøtselsmidler, arbeidskraft) V2D8 Tilrettelegging (stier, informasjon, sikring av allemannsrett) V2D2 Næring V2D5 Klima ler. Økende salg/marked for ærfuglprodukter Tareskogen reetablerer seg Det antas økende muligheter i markedet. Høy Høy Lav Høy Økende interesse, lønnsomhet avgjørende for fortsatt rekruttering Høy Høy Økende Middels Høy Økt forurensningsfare Meget høy Vern gjennom bruk øker til man finner bæreevnen (moderne vs tradisjonell drift) Økende: ny naturforvaltningsstilling Lav Meget høy Høy Middels Høy Økende arealbruksendring (hytteutbygging, husbygging) Fortsatt økende arealbruksendring Høy Høy Konflikt mellom friluftsliv og dunværsdrift Tilgjengelige tilskudd: Økt ressursgrunnlag på Vega i forhold til arbeidsplasser og økt verdiskapning Det blir tilrettelagt mye nå Økning Lav Høy Oppviste resultater fører til mer ressurser Middels Høy Slitasje fører til vedlikeholdsbehov av etablerte stier samt framtidige nyetableringer. Det antas at man gjennomfører ROS for Øyan Økt satsning på landbruksnæring, fisker antas å ha fortsatt nedgang Havbruket antas å gå opp Lav Høy Middels/høy Meget Høy Endring av biomangfold Middels Høy Økende ferdsel Formidling til skoleungdom m/henblikk på rekruttering, men lite faktisk rekruttering Økt behov for dokumentasjons/informasjon smateriale Økt risiko grunnet økt marin aktivitet Vern gjennom bruk er på vei opp (også hos primærprodusentene) Økende kunnskap om vernepraksis Landbruksnæring: økning i ikkebeitende dyr på hovedøya, nedgang i beitedyr m/reduksjon av biologisk mangfold, fiskeriene nedgang og manglende rekruttering Havbruk og videreforedling går bra Lengre vekstse- 38 Et endret (”varmere”) klima kan gi endrede (bedrede) ærfuglforhold Øker ytterligere NINA Rapport 399 V3 Kulturminner/ kulturmiljø: - fra steinalder til Nordlandshus - bygningsvern - byggeskikk (organisk utvikling versus ”alt likt”) V3D3 Tilskuddsordninger V3D4 Lokal kompetanse/veilederkom petanse Verneideologi: Lokal vs nasjonal V3D1 song Det finnes midler, men veldig knyttet til næring (SMIL, Verdiskaping Kystkultur osv) Eksisterer, men behov for ytterligere satsning Konflikt mellom det lokale og sentrale (også mellom de lokale) Fokus på verdensarv (ærfugl) og steinalder Tilskuddene fortsetter, kan bli vanskeligere å få vedlikeholdt tilskuddsnivået Middels Høy Fortsatt behov for å øke kompetansen Middels Middels Antas at bevisstheten på hva Vega skal være vil føre til en mer styrt utvikling ”eid” av Vegværingene Lokal bevissthet vs sentral bevissthet Bedring gjennom verdensarvporten Høy Meget høy Høy Høy V3D2 Formidling (tidsdybde) Nr. Drivere (rangert) Trend Antatt utvikling Usikkerhet Viktighet R1D1 Klima Varmere, (våtere, villere) Temmelig sikkert 1 Viktig 3 R1D2 Attgroing Økende (sitkagran, krattskog) Dårlig skiføre, mer skog, endra artsmangfold, økt problem med fremmede arter, mer flått Mindre åpent landskap 5 R1D3 Turisme Økende (internasjonalt, nasjonalt, regionalt) Fremdeles økende (Slitasje på de mest populære turistmålene) Nokså usikkert 5 Svært viktig 5 Viktig 4 R1D4 Ny næringsutvikling (malmdrift, vindkraft, med mer) Nasjonal og internasjonal politikk Stabil Grunnlag for økt næringsutvikling Ganske usikkert 4 Viktig 3 Kortsiktig, N ligg etter den internasjonale utviklinga Natur og kultur får større vekt Sikkert 4 Svært viktig 4 Infrastruktur (cruisehavn, tunnel, flyplass med mer) Forurensning (olje, langtransport, avrenning…) Klima Lokal infrastruktur bedret, større kapasitet i båttrafikken Lite forurensning, økt forsøpling Sterkt press på infrastruktur – vanskelig å opprettholde kommunikasjon Større fare for oljeforurensning, økt forsøpling Helt sikkert 3 Svært viktig 3 Helt usikkert 5 Svært viktig 5 Som over, påvirker bygningsmåte Som over R2D2 Levende kilder – lokal tilknytning Færre tradisjonsbærere, gjort for lite Økt bevissthet rundt å ta vare på verdifull historie Temmelig sikkert 1 Sikkert 5 Litt viktig 2 Svært viktig 5 R2D3 Lover og regelverk Mer musealt, mindre levende tradisjon Trenden vil fortsette Usikkert 4 Viktig 4 Rekreasjon / friluftsliv/turisme (R) VØK - egenskaper R1 Landskap og natur - Mangfold i landskapet (fjell, hav, øyer, kulturlandskap) - avgrensa enhet (Vega og væran) - bygningsmassen - Stillhet, fred og ro - rikt fugle- og dyreliv - spesiell flora og vegetasjon R1D5 R1D6 R1D7 R2 Kulturarv - ærfugltradisjonen - utværhistorikken - byggeskikk, arkitektur - immateriell R2D1 39 NINA Rapport 399 kulturarv; fortellinger og sagn, historiske spel med mer R2D4 Økonomi, tilskuddsordninger Økt økonomi i kulturarv Trenden vil fortsette Usikkert 4 Svært viktig 5 R3 Friluftsliv R3D1 Økonomi og personressurser Formidlingsevne Flått Lite økonomi her – hovedsaklig frivillig basis Bedret økonomi – fremdeles dugnadsvilje Usikkert 4 Viktig 5 Økende Økende Begrensa tilgjengelighet – noe bedring (båt, merka turstier) Mer vilt, nedgang i ferskvannsfisk, stabilt mye havfisk Sentralisering, nedgang lokalt Bedring: hellelegging, merka løyper, båtutleie, guiding Knallsikkert 2 Usikkert 5 Litt viktig 2 Svært viktig 5 Stabilt Usikkert 4 Kortreist mat i skuddet 4 Svært viktig 4 5 Strengere regulering Færre arbeidsplasser fiske/jordbruk Økende Liberalisering? 3 4 Trenden vil fortsette 3 5 Trenden vil fortsette 4 5 - jakt og fiske - turstier, toppturer R3D2 R3D3 R3D4 R4 Primærnæring - bønder - fiskere R4D1 R4D2 R4D3 R4D4 Tilgjengelighet -Allemannsrett – privat grunn Bestandsendringer fisk/vilt Infrastruktur (mottak, foredling) Lover, regelverk Rekruttering, kompetanse Flersysleri (reiseliv i tillegg) 40 NINA Rapport 399 4.3 Viktighet - usikkerhetsplot for drivere Hovedtema: BRUK Viktighet minimal liten middels viktig Usikkerhet middels 13 middels stor 1, 4, 5, 8, 12 stor meget stor meget stor 7, 9 3 Usikkerhet meget liten minimal minimal liten 2, 6, 10 minimal liten middels viktig meget Viktighet VØK B1 Jordbruk B2 Fiskeri B3 Havbruk B6 Arealbruk Nr. i plotet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Driver nr. B1D1 B1D2 B1D3 B1D4 B1D5 B2D1 B2D2 B2D3 B3D1 B3D2 B3D3 B6D1 B6D2 Driver (de som er uthevet er brukt i årsakvirkningskartene, se vedlegg 3) Befolkning Rammebetingelser Lokal bevissthet EU krav Klima Rammebetingelser (nasjonalt og EU) Klima Mottakskapasitet Rammebetingelser (tilgjeng. areal, verdensarv) Krav for godkjenning (nasjonalt og internasj.) Klima Samfunnsutvikling/personlig økonomi Grunneiere/Vega kommune 41 NINA Rapport 399 Hovedtema: VERN Viktighet minimal liten middels viktig 4, 10, 11, 12, 18 9 stor 16 minimal minimal liten 5, 6, 7, 13, 14, 15 Usikkerhet middels 19 1, 3, 8, 17 middels stor meget stor meget stor 2 liten Usikkerhet meget minimal liten middels viktig meget Viktighet VØK V1 Ærfugltradisjon V2 Landskap V3 Kulturminner/ kulturmiljø Nr. i plotet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Driver nr. V1D1 V1D2 V1D3 V1D4 V1D5 V1D6 V1D7 V2D1 V2D2 V2D3 V2D4 V2D5 V2D6 V2D7 V2D8 V3D1 V3D2 V3D3 V3D4 Driver (de som er uthevet er brukt i årsakvirkningskartene, se vedlegg 3) Rekruttering Forurensning Klima Informasjon Ferdsel Økonomi tilskudd/marked Predatorer Arealplanlegging Næring Kunnskap om vernepraksis Tilskuddsordninger Klima Allemannsretten Vern gjennom bruk Tilrettelegging Verneideologi: lokal vs. nasjonal Formidling (tidsdybde) Tilskuddsordninger Lokal kompetanse/veilederkompetanse 42 NINA Rapport 399 Hovedtema: REKREASJON/FRILUFTSLIV/TURISME Viktighet 5, 10, 15 11, 12, 16, 19 6 17 18 Usikkerhet 4 meget stor meget 2, 7, 9, 14 stor nøytral Usikkerhet liten 13 liten 8 viktig 3 stor nøytral nøytral liten meget stor minimal minimal liten nøytral minimal minimal 1 viktig meget Viktighet VØK R1 Landskap og natur R2 Kulturarv R3 Friluftsliv R4 Primærnæring Nr. i plotet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Driver nr. R1D1 R1D2 R1D3 R1D4 R1D5 R1D6 R1D7 R2D1 R2D2 R2D3 R2D4 R3D1 R3D2 R3D3 R3D4 R4D1 R4D2 R4D3 R4D4 Driver (de som er uthevet er brukt i årsakvirkningskartene, se vedlegg 3) Klima Attgroing Turisme Ny næringsutvikling (malmdrift, vindkraft m.m.) Nasjonal og internasjonal politikk Infrastruktur (cruisehavn, tunnel, flyplass m.m.) Fourensning Klima Levende kilder – lokal tilknytning Lover og regelverk Økonomi og tilskuddsordninger Økonomi og personressurser - formidlingsevne Flått Tilgjengelighet – allemannsrett – privat grunn Bestandsendringer fisk/vilt Infrastruktur (mottak, foredling) Lover, regelverk Rekruttering, kompetanse Flersysleri (reiseliv i tillegg) 43 NINA Rapport 399 4.4 Årsak-virkningskartene med miniscenarier Årsak-virkningskartene er bygget opp med to klart ulike forklaringer (muligheter) for hver kobling (a eller b). Drivere og mekanismer i brune bokser ble satt opp i plenum og er ikke vurdert for usikkerhet eller viktighet. Status som usikker driver er følgelig heller ikke vurdert. Forklaringer mangler for en del kart fordi de ble vurdert som sjølforklarende. 4.4.1 Bruk Bruk: EU / WTO Klima Usikker driver (UD) Befolkning Lokal bevissthet 9 Jordbruk 5 2 1 7 11 6 3 10 14 4 Rekrutering 8 Tilskudsordninger Temperatur 12 13 Servicenæring Importvern Ekstremvær Innovasjon og nytenkning. Mekanismer Forklaringer (korte) 1A. Stabil eller økt befolkning gir økt rekruttering 1B .Redusert befolkning gir redusert rekruttering 2A .Økt rekruttering kan sikre dagens struktur og sikre dagens infrastruktur. (eks samferdsel ) 2B. Sviktende rekruttering fører til nedleggelse av bruk og fare for dårligere infrastruktur. 3A. Stabil eller økende befolkning gir robust servicenæring. Som gir raskt og god service. 3B. Redusert befolkning gir redusert service (kan ta lang tid og er dyrt.) 4A. Gode service tilbud og støtte funksjoner gir et robust og effektivt landbruk. Det er viktig for rekrutering/neste generasjon å vite at det er et godt servicetilbud 4B. Manglende servicetilbud vil gi dårligere rekruttering. 5A. Har tilpasset tilskudds ordninger. 5B. EU kan redusere eller fjern disse. 6A. Dagen er forutsigbar. 6B. Redusert lønnsohet. Forklaringer (korte) 7A. Importvern beskytter 7B. Redusert importvern økt smitte, redusert pris. 8A. Sikrer norsk matproduksjon. 8B. Svekker grunnlaget for norsk mat prod. 9A. Temp øker. 9B. Temp. synker 10A. Lengre vekstsesong 10B. Kortere vekst sesong 11A. Klimaendringer mindre ekstremvær 11B. Klimaendringer mer ekstremvær 12A. Bedre landbruk 12B. Dårligere forhold 13A Økt bevistgjøring 13B Bevistløshet 14A Mangfold og spenning 14B Større sårbarhet. Basert på årsak-virkningskartet for jordbruk ble driverne EU/WTO og Befolkning brukt ved utarbeidelsen av scenariokrysset. 44 NINA Rapport 399 Tema: Bruk Miniscenario B: Landbruket produserer større volum. Kraftig rasjonalisering i landbruket, bøndene ”spiser” opp hverandre. Utviklingen av lokal produksjon er nesten borte fordi bøndene ikke lenger klarer å holde liv i den. Redusert befolkning/arbeidskraft har bidratt til økning av robotfjøs. Servicenæringen er redusert kraftig og det motvirker effekten av de økte tilskuddene. Driver 1: Befolkning Utviklingsvei B: Redusert befolkning Miniscenario C: Ny lokalbåt; båten i ”Himmelblå”. Landbruket er nesten dødt, kun 4-5 store enheter. Vega gror igjen, kulturlandskapet forfaller. Turisttallet og turistnæringen går ned, lite utenom verdensarven som tiltrekker turistnæringen. Redusert småfe gjør at det ikke blir sauebeite i øyværet noe som fører til at verdensarven står i fare. Driver 2: EU/WTO Utviklingsvei A: Økende tilskudd VØK: Landbruk (jordbruk) Driver 2: EU/WTO Utviklingsvei B: Redusert tilskudd 45 Miniscenario A: Folketallet på Vega har økt til 2500. All lokal produksjon har økt, fordi tilskudd har gjort det mulig å etablere mange lokale arbeidsplasser basert på videreforedling. Turisttallet har økt til 50 000 hele året pga at Vega har utviklet sine ressurser. Etterspørselen på dyrkbar jord har bidratt til økende press på utmarksareal noe som har hatt negativ effekt på dyrelivet på hovedøya, Vega. Sauenæringen har tatt seg opp, det samme har den økologiske produksjonen. Bøndene har god omsetning av sine produkter til havhotellet som har økt omsetning pga turistene. Driver 1: Befolkning Utviklingsvei A: Økende befolkning Miniscenario D: Landbruket har industrialisert seg. Landbruket er erstattet med næring/ turisme. Den lokale produksjonen er satt tilbake pga av manglende tilskudd og sviktende marked. NINA Rapport 399 Bruk: Usikker driver (UD) UD1 Klima UD2 Mottakskapasitet EU medlemskap UD5 Befolkning, bevisstgjøring, holdninger VØK Fiskeri 14 1 15 8 5 12 3 Havtemperatur Nye arter 13 Oppvekstvilkår for fisk 4 2 11 9 6 7 Bestander Ekstremvær Tareskog 10 Omsetting Landligge Mekanismer SJØLFORKLARENDE Basert på årsak-virkningskartet for fiskeri ble driverne Klima og EU medlemskap brukt ved utarbeidelsen av scenariokrysset. 46 NINA Rapport 399 Tema: Bruk Miniscenario B: Da går fiskeriet så det suser. Den mindre kystflåte er borte. Nye muligheter til eksport. Bedre adgang til salg av foredla fisk. Flere arbeidsplasser på Vega. Vega delikatesser må ansette 40 personer. Driver 1: Klima Utviklingsvei B: Klima som i dag. Miniscenario C: Som i dag. De rike blir rikere. Konsesjoner og fiskerettigheter blir på færre hender. Dårligere rekruttering. Kråkebollen herjer fortsatt og tareskogen og kysttorsken uteblir. Driver 2: EU medlemskap Utviklingsvei A: Norge medlem i EU. VØK: Fiskeri Driver 2: EU medlemskap Utviklingsvei B: Norge ikke medlem i EU. 47 Miniscenario A: Store fangster av fisk og krabbe av større båter pga mye vind og ekstrem vær, kystfiskeren sliter. Mindre i land føring og omsetning av fersk fisk på Vega. Vegværingen må lære seg å spise Findus fisk. Driver 1: Klima Utviklingsvei A: Klima: Vått, varmt og vind Miniscenario D: Stor kystflåte på Vega. Mer fisk og flere nye arter som fører til at de tradisjonelle artene flytter lenger Nord. Ekstrem gir nye utfordringer for kystflåten (vått og Vind). Tøffere forhold for kråkebollen tareskogen kommer tilbake. Og kyst torsken kommer tilbake. NINA Rapport 399 Basert på årsak-virkningskartet for havbruk ble driverne Rammebetingelser og Klima brukt ved utarbeidelsen av scenariokrysset. 48 NINA Rapport 399 Tema: Bruk Miniscenario B: Vega vil ha et større utvalg av lokaliteter ved dagens klima. Men samtidig vil tilvekst være noe redusert i forhold til lokaliteter lenger sør i Norge. Mindre gjengroing av mærer og mindre rømming fra mærer. Anlegg blir sikret bedre mot rømming pga store bøter. Driver 1: Klima Utviklingsvei B: Klima: Som i dag. Miniscenario C: Mindre kontroll med lokaliteter. Flere oppdrettsanlegg. Mindre kontroll med helsetilstanden, hyppigere sykdomsutbrudd. Mindre sikring mot rømming. Overfylte mærer. Ingen kontroll med produksjons volum. Dårligere produkt som gir lavere lønnsomhet og dumping av priser, EU innfører straffetoll og markedet bryter sammen. Driver 2: Rammebetingelser Utviklingsvei A: Rammebetingelser: Strenge VØK: Havbruk Driver 2: Rammebetingelser Utviklingsvei B: Rammebetingelser: Slappe 49 Miniscenario A: Pga endring i klimaet blir Vega gunstig for havbruk. Samtidig kan ekstremvær føre til nye og andre utfordringer med lokaliteter.(rømming, gjengroing). Det blir færre områder i Vega som kan være aktuelt til havbruk. Strengere kontroll med sykdom.(mindre sykdom) Strengere kontroll med import av rogn. Vega vil ha 4 til 5 oppdrettskonsesjoner. Driver 1: Klima Utviklingsvei A: Klima: Vått, varmt og vind Miniscenario D: Flytting av konsesjoner fra sør til nord vil legge stort press på lokaliteter i Vega. Tett mellom lokaliteter fører til stor smitte fare. Sykdommer vil true villaks bestanden (lakselus) .Det blir konflikter med tradisjonelt fiskeri. Varmere klima kan føre til oppdrett av nye arter. Ekstrem vær kan før til behov for landbaserte anlegg. I perioder med ekstrem vær kan ærfugl tømme skjellanlegg. NINA Rapport 399 Bruk: Usikker driver (UD) Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Fredning og vern Arealbruk 4 1 11 8 10 Personlig økonomi 5 Reguleringsplan 6 Båndlegging av areal landområder 12 2 7 13 Etterspørsel tomter til bolig og fritidshus Hindrer bruk og stell av areal 9 14 Båndlegging av areal Havområder. 3 Infrastruktur Friområder Mekanismer Sjølforklarende Basert på årsak-virkningskartet for arealbruk ble driverne Fredning og vern og Befolkningsutvikling brukt ved utarbeidelsen av scenariokrysset. 50 NINA Rapport 399 Tema: Bruk Miniscenario B: Det blir mindre press på areal. Til tross for strengt vern er det god tilgang til bolig og tomter. Pga redusert befolkning vil utviklingen på Vega avta. Gjengroing tiltar fordi vi er få som kan skjøtte kulturlandskapet. Driver 1: Befolkningsutvikling Utviklingsvei B: Redusert befolkning Miniscenario C: Vega gror igjen. Masse hytter og ferie hus. Ødelandskap vinterstid. Fare for at viktige natur og kultur verdier ødelegges. Økt tilgang på rådyr og elg gir gode jaktmuligheter. Driver 2: Fredning og vern Utviklingsvei A: Vern: strengt og mye VØK: Arealbruk Driver 2: Fredning og vern Utviklingsvei B: Vern: Slapt 51 Miniscenario A: Økende press på areal til tomter både for bolig og fritidshus men lite tilgang på areal. Båndlegging av store areal i påvente av mulig vern. Utvikling av Vega stopper pga vern. Mangel på tomter og boliger fører til prispress det blir vanskelig for ungdom å etablere seg. Driver 1: Befolkningsutvikling Utviklingsvei A: Økende befolkning Miniscenario D: Fri slepp for bygging i strandsonen. Verdensarven trues pga mye fritidshus i Vegaøyan. Det er ingen regulering. Pris nivået på areal blir høyt så høyt at det er bare folk med mye kapital som kan kjøpe. Areal blir investeringsobjekt. Stor fare for at viktige natur og kultur verdier ødelegges. NINA Rapport 399 4.4.2 Vern Basert på årsak-virkningskartet for ærfugltradisjon ble driverne Tilskudd og Dokumentasjon/formidling brukt ved utarbeidelsen av scenariokrysset. 52 NINA Rapport 399 Tema: Vern Miniscenario B: Ære være Ea Vi får så mye penger at vi overdriver beskyttelsen av Ea og tradisjonen ved å stoppe trafikken i værene i perioder. Annen primærnæring er i særs stor interessekonflikt, og vi skiter i dialogen med dem. Vi skaper en ny virkelighet i mangel på ny informasjon, og har fokus på en ensrettet ærfugl tradisjon. Driver 1: Dokumentasjon/informasjon Utviklingsvei B: Ingen ny informasjon Miniscenario C: Rullator’n I 2040 sitter to tre gamle sjeler og vokter på de fire fuglene på kort gangavstand. Barnebarna kommer innom av og til for å høste dun. Informasjon og tradisjoner forekommer på museet og i papirutgaven. Hvis ikke ærfuglpopulasjonen og voktertrenden tar seg opp forsvinner verdensarven i løpet av kort tid. Driver 2: Tilskudd Utviklingsvei A: Ubegrenset tilskudd VØK: Ærfugltradisjon Driver 2: Tilskudd Utviklingsvei B: Ikke tilskudd Miniscenario A: Ole Brums lov Det drives et stort formidlingsarbeide for Ea tradisjoner. Alle gamle dunvær driftes for fullt. Skole ungdom og turister får inngående kjennskap til Ea. Ærfuglen takler godt den økende turiststrømmen, og vi har dyktige folk til å drifte turisttrafikken. Forskning har avdekket beste måten å drive turisme og Ea-tradisjon hånd i hånd. God kommunikasjon og samarbeid med andre næringer. Driver 1: Dokumentasjon/informasjon Utviklingsvei A: Kontinuerlig fornying av dokumentasjon og info Miniscenario D: Back to Basic? Stadig dokumentasjon og forskning, og alle er enig om at Ea tradisjonen er viktig, men det passer ikke inn i noe budsjett. Dunværene besøkes av ministre som smiler og koser seg og tar med pengesekken hjem igjen. Vi går rett tilbake til forrige århundre (1999). D1) Heldigvis fatter Tommy Hilfinger interesse for den genuine dunen fra Ea, og kjøper 4 dunvær. D2) Ea produksjonen flyttes til hovedøya, og det blir mer fabrikkrettet for å tjene penger og skape arbeidsplasser. Vi vet nå at ærfugl fungerer i flere driftsformer, og dokumentasjonsnivået opprettholdes. Vi beholder Emuseet for moroskyld til første turisten faller i den råtnende trappen. 53 NINA Rapport 399 Vern: UD5 Klima UD4 Rammebetingelser (økonomi og ressurstilgang) Usikker driver (UD) UD1 Arealplanlegging UD2 Næring UD3 Kunnskap om vernepraksis 11 13 6 VØK 2 Landskap (biologisk mangfold) 1 4 10 7 5 2 Prioritering Driftsform i landbruk 12 Tilskudd 9 3 8 Verdensarvstatus Mekanismer Sjølforklarende Basert på årsak-virkningskartet for landskap ble driverne Arealplanlegging og Rammebetingelser (økonomi og ressurstilgang) brukt ved utarbeidelsen av scenariokrysset. 54 NINA Rapport 399 Tema: Vern Miniscenario B: Blått hår Det gis stadig tillatelse til å bygges i strandsonen og til nydyrking av areal. Den høye aktiviteten på hele øya fører med seg med transport og øker behovet for økt og forbedret infrastruktur. Det bygges mottak for hurtigruten i Bremstein. Det går egen verdensarvbåt i skytteltrafikk mellom Fastland og Vega som fører til enorm slitasje. På Nes er det bygget et stort mottakssenter i glass og stål, omgitt av god stor parkering for turisttrafikken. Det er store byggefelt på Gladstad, Nes/Holand og Rørøy. Det plantes ny sitkaskog ved hogst. Driver 1: Arealplanlegging Utviklingsvei B: Diffuse planer og mange dispensasjoner Miniscenario C: Sistemann slukker lyset De få Vegaværingene, og noen Oslofolk bygger palasslignende hus på kremstedene på Vega, samt sommerhus i Øyene. Røkke kommer på besøk. De resterende Vegaværingene (som ennå ikke har flyttet til Brønnøysund) jobber for luselønn på eldresenteret under den nye sammenslåtte Torghatten kommune. Brønnøy har i Torghatten kommune fått det som de vil og overtatt verdensarven. Kun en kopi av verdensarvdiplomet igjen på fergen. Driver 2: Rammebetingelser, økonomi og ressurser Utviklingsvei A: Masse penger og mange mennesker VØK: Landskap Driver 2: Rammebetingelser, økonomi og ressurser Utviklingsvei B: Lite penger, færre mennesker Miniscenario A: Shangri La Alt ligger til rette for det ønskelige landskap som harmonerer med primærnæring og turisttrafikk. Det biologiske mangfold er sikret, og sitka granen er erstattet med god gammel vegakystfuru.Vega fremstår som et internasjonalt ledende kunnskapssenter for forvaltning, vern og bruk. Det er ikke lenger nydyrking, og det er lagt ut meget attraktive tomter i luftige boligfelt, som ikke kommer i konflikt med det biologiske mangfold og den lokale næringen. Betalingsvilligheten for tomter er høy, arbeidsmarkedet er stort, og tilflytting øker. Driver 1: Arealplanlegging Utviklingsvei A: Godt lokal og regionalt forankrete planer Miniscenario D: Konsulentens avgang Til tross for gode intensjoner gror tidligere beiteområder stadig mer igjen pga mangel på ressurser. Anleggsarbeid/pendling tar over for arbeidsplassene i primærnæringen. I ren desperasjon kjøper kommunen i mangel på jordbrukskonsulent inn fire (vinterfôra) villsau og en bukk til beiting, men det monner ikke. De gode planene kan ikke utnyttes i mangel på folk og økonomiske ressurser. På den nedlagte skolen holdes det kurs i slaviske språk for å opprettholde kommunikasjonen med de få litauerne som er så dårlig stilt at de ikke kommer seg hjem. Av primærnæringen er det et par tre store bruk igjen som har behov for det meste av arealet. Resten gror igjen. Eneste som beiter er en gammel elg med slitent halsbånd. 55 NINA Rapport 399 Vern: Usikker driver (UD) UD1 Tilskuddsordninger UD2 Verneideologi 3 UD3 Formidling 6 UD4 Lokal kompetanse VØK 3 Kulturminner Kulturmiljø 7 8 1 9 4 Forståelse av vernepraksis 5 Interesse 2 12 Vedlikehold/ Skjøtsel Mekanismer 11 Håndbåren kunnskap 10 Sjølforklarende Basert på årsak-virkningskartet for kulturminner og kulturmiljø ble driverne Verneideologi og Tilskuddsordninger brukt ved utarbeidelsen av scenariokrysset. 56 NINA Rapport 399 Tema: Vern Miniscenario B: Himmelblå (kulisser) For strenge verneideologiske føringer, fører til at mange ikke søker tilskudd. Alle er sure og har problematiske forhold til riksantikvaren. Bygninger blir modernisert eller forfaller. Driver 2: Tilskudd Utviklingsvei A: Ubegrenset tilskudd B1) Kun vedtaksfredede bygninger blir vedlikeholdt; Flovær og Skjærvær og får et musealt preg. B2) Vedlikehold blir gjennomført, men ensrettet og fryst i et tidsbilde. Det kommer mye turister som fører til slitasje på kulturmiljøene og de blir mindre attraktive. Folkesjela forsvinner, og fortellingene går på dårlige holdninger i stedet for kulturhistorier. Befolkningen lever for det meste av jordbruk og olje. Verdensarven er truet. Ekstern rekruttering til fuglevoktertradisjon grunnet manglende entusiasme lokalt. Driver 1: Verneideologi. Utviklingsvei B: Stor konflikt mellom nasjonal og lokal forvaltning Miniscenario C: Gamlehjemmet Vega bygges ned og forfaller. Ingen turister. Rorbuer som fortsatt står brukes i beste fall til lager. Befolkningen som er igjen bor i ”gulhuset” på Gladstad. Ea er et ikke tema, og den som er igjen er under strekt jaktpress. Verdensarven er mistet grunnet vannskjøtsel. Det er bygget en kopi av Skjærvær i Brønnøy for å å tjene penger på turistene, Ea er borte, og det brukes indisk løpeand i stedet for. VØK: Kulturminner Kulturmiljø Driver 2: Tilskudd Utviklingsvei B: Statlige midler er på bunnnivå 57 Miniscenario A: Paradisøya Kulturminner er bevart etter god øyboerskikk, alle de gamle hus fra øyene er gjenfunnet og transportert tilbake til Øyværene. Rorbuturismen er blomstrende, i autentiske kulturmiljø. Befolkningen øker, lever og tjener godt på tilskudd, det mangfoldige lokale næringsliv og turister. Det råder optimisme og tilflytting. Alle tidligere egg og dunvær er i drift. Vega er et internasjonalt kompetansesenter for bruk vern og formidling av kystkultur. Det er bygget en glasstunnell fra Nes til Hysværet for å vise den rike biodiversiteten i strandflaten. Driver 1: Verneideologi: Utviklingsvei A: Stor grad av samarbeid og samforståelse mellom lokal og nasjonal forvaltningstankegang Miniscenario D: Sponsorøya Vi har ingen penger men er utrolig lokalpatriotisk. Restaurering og vedlikehold på dugnad og ved private lån. Mye blir ikke vedlikeholdt og forfaller, blant annet pga av for lite folk til dugnad. Arbeidsmarkedet på hovedøye er dårlig og de fleste jobber i eksterne bedrifter. Det er jobbet hardt mot aktører som kan spytte inn sponsormidler (Statoil/Hydro) for bla å sette i stand enkelte vær. Det er ikke penger i kommunen til å bygge ut sengeplasser til turister, så det er hovedsakelig basert på dagturister som ikke er innom hovedøya. Sponsor drifter et dunvær. Ea bestanden er gått ned. Verdensarven er i fare. NINA Rapport 399 4.4.3 Rekreasjon/friluftsliv/turisme UD5 Politikk Rekreasjon/friluftsliv/turisme: 0 Usikker driver (UD) UD1 Gjengroing 0 0 0 UD2 Forurensing / søppel UD4 Forvaltning, administrasjon UD3 Turisme 7 15 5 9 Støy (motorferdsel, sesong) Visuelt (søppel) Landskap & natur - landskapsmangfold - bygninger - stillhet og ro - flora & fauna 8 1 Kjemisk (fugl, strand) 21 Rammebetingelser (økonomi, tilskuddsordninger) 10 Slitasje 13 12 3 16 11 6 17 14 23 2 Forstyrrelse (fugleliv) Visuell / skogkledd eller åpen landskap 18 Plan, regulering og informasjon 4 Skjøtsel 19 22 Endret / Biomangfold 20 Mekanismer Forklaringer (korte) 1A. Gjengroing gir mer skog, noe som endrer det og et mindre åpent landskap 1B. 2A. Dette endrer det åpne kystlandskapet, som er et pluss i Vega 2B. 3A. Gjengroing gir et endrer det biologiske mangfoldet, da de kulturbetingede artene forsvinner Basert på årsak-virkningskartet for landskap og natur ble driverne Gjengroing (attgroing) og Turisme brukt ved utarbeidelsen av scenariokrysset. 58 NINA Rapport 399 Tema: Rekreasjon/friluftsliv/turisme Miniscenario B: Bobil-Vega Vega mista kulturarvstatusen i 2024 fordi ein hadde tapt kampen mot attgroing, då rammevilkåra for landbruket endra seg dramatisk med WTO-forhandlingene i 2012. Sitkagran dominerer landskapet på fastøya, medan krattskog og mjødurt dominerer øyan. Fisketuristar frå Tyskland og Nederland (2.500/år) kjem i bobil med øl og fryseboks, dei rettar seg etter lovene om styrt ferdsel i øyværa og 15 kg filet/fiskar, men legg ikkje att pengar på Vega. Berre lokalbefolkninga går i skogen (med gåstavar). Det er 4 moderne industrigardsbruk på Vega, som leverer mjølk og kjøt til Tjøtta grill og mjølk. Driver 1 – Attgroing Utviklingsvei B: Skog og kratt Miniscenario C: Svart hav Vega mista kulturarvstatusen i 2024 fordi ein hadde tapt kampen mot attgroing, då rammevilkåra for landbruket endra seg dramatisk med WTO-forhandlingene i 2012. Sitkagran dominerer landskapet på fastøya, medan krattskog og mjødurt dominerer øyan. Det har vore fritt fram for fisketuristar sidan 2012 – men no er det svart hav og fritt for fugl. Nokre få turistar (1.000/år) kjem for å drive havrafting og vasskuterkøyring. Skogen er for tett til turbruk, og den har også overtatt all beitemark. Det er 4 moderne industrigardsbruk på Vega, som leverer mjølk og kjøt til Bodø. Folketalet ligg rundt 700, og er minkande. Vekstnæringa er alders- og sjukeheim. Grunnskulen er flytta til Brønnøysund. Hurtigbåten går til Brønnøysund om morgonen og tilbake etter skole/arbeidstid. Driver 2: Turisme Utviklingsvei A: Styrt VØK: Natur og landskap Driver 2: Turisme Utviklingsvei B: Fritt 59 Miniscenario A: Vægir Vega er eit internasjonalt vindauge for det opne kulturlandskapet: Sitkagrana er utrydda etter at Noreg vann fram i WTOforhandlingene i 2012, Vega-sau (merkevare) og andre beitedyr opprettheld det opne landskapet på fast-Vega og på øyan. Det er årleg 40.000 bevisste turistar, som blir guida av entusiastiske ungdommar med lokal kunnskap og kjennskap til natur og kultur. Turistane er i snitt 1 veke på Vega, og dei set spesiell stor pris på den lokal mattradisjonen basert på lokalt produserte råvarer. Dei betaler godt for å delta på slåttekurs, kokkekurs, dundyneproduksjon, krattrydding, søppelrydding mm arrangert av det internasjonale kulturlandskapssenteret Vægir. Det er 2000 fastbuande på Vega, og gjennomsnittsalderen har vore minkande dei siste 10 åra. Driver 1 – Attgroing Utviklingsvei A: Opent landskap Miniscenario D: Vegathonen Etter at Olav Thon donerte 500 mill for å bygge opp det ultimate kysthotellet for slitne næringslivstoppar, med golfbaner og helikopterbase, vart fokus endra frå verdsarv (statusen gjekk tapt i 2024) til storkapitalisme. Masseturismen fulgte etter, med oppankringshamn i Hysvær-leia og Himmelblåbrua (Noregs høgaste og dyraste) over Ylvingen. Det opne landskapet er pleia av landskapsgartnarar, etter at bøndene la om frå landbruk til golf. Det kjem årleg 300.000 turistar, og golf, havrafting, vasskuter, ATV er viktigaste element i Vega opptur. Erosjon opprettheld det opne landskapet på øyan ved at turistane reiser med amfibie-ATV og ferdes fritt på sjø og land. Fiskarane har tidobla si årsinntekt ved å selje fiskekvotar stykkevis til rike turistar. På grunn av dei store kapitalinvesteringane har all bygningsmasse vorte pussa opp, og turistane synest det er svært pittoresk. Folketalet varierer med årstidene - med rundt 100 vinterfora Vegværingar og stor arbeidsinnvandring i sommarmånadene (rundt 2.000). NINA Rapport 399 Rekreasjon/friluftsliv/turisme: Usikker driver (UD) UD1 Levende kilder – lokaltilknytning UD3 Lover og regelverk UD2 Økonomi – tilskudd Kulturarv - ærfugl - utvær - arkitektur - fortellinger og sagn 2 1 8 3 14 15 11 Forskning Konservering kontra aktiv bruk 12 6 13 Handlingsbåren kunnskap 5 Informasjon 11 4 7 Skjøtsel/restaurering 9 Muntlig kunnskapsoverføring 10 Mekanismer Sjølforklarende Basert på årsak-virkningskartet for kulturarv ble driverne Verneideologi og Levende kilder brukt ved utarbeidelsen av scenariokrysset. 60 NINA Rapport 399 Tema: Rekreasjon/friluftsliv/turisme Miniscenario B: Museums-Vega Vega står fram som ei suksesshistorie reint musealt. Det er utdanna guidar, som har fått si skulering av tradisjonsberarane på Vega. All formidling er lagt til hovudøya, fordi buene i væran er freda og for verdifulle til at folk kan ferdast der (unntaket er når riksantikvar og Unescokomiteen kjem på inspeksjon). Slått i øyan blir gjort av polakkar i vadmelsklede. Rundt masta på Gullsvågfjellet (heis i fjellet) er det sett opp teleskop der turistar kan sjå ut over væran. Driver 1: Verneideologi Utviklingsvei B: Musealt Miniscenario C: Kulisse-Vega Fugleinfluensaen slo ut ærfugl- og grågåsbestandane i den store epidemien i 2011. Det tragiske var at sjukdommen gjekk over på mennesket, og dei eldste og barna vart sterkast ramma. Tradisjonsberarane døydde ut, før nokon rakk å ta vare på deira kunnskap. Sidan det ikkje lengre var nokon oppveksande generasjon, vart 40-/50-åringane deprimerte og desillusjonerte, og flytta til byen. Gründarar frå SINTEF i Trondheim såg potensialet i verdsarvstatusen, og gjennom gamle foto og NIKU-rapportar vart det sett i gang eit museums-prosjekt med kulissehus, utstoppa ærfugl og lyd på boks. Ved rapporteringa i 2016 vart det stilt spørsmål ved om verdsarvstatusen stod i fare. Driver 2: Levande kjelder Utviklingsvei A: Ivaretatt VØK: Kulturarv Driver 2: Levande kjelder Utviklingsvei B: Tapt 61 Miniscenario A: Verdsarvportalen I 2008 tok skolen grep for å dokumentere tradisjon og kultur på Vega. Tradisjonsberarane vart løfta fram og bidrog aktivt for at ungdommane skulle lære seg handverk, drift og forteljingar og sagn. Den sterke overlevingsevna som har prega vegværingane gjennom tidene, vart overført til dei unge og har sett preg på samfunnet. Elevbedrifta Vega-liv utvikla seg til varige arbeidsplassar i Kystkulturskolen. Varemerket er koplinga kystkultur, innovasjon og utdanning. Som ein sideeffekt vart den treårige reiselivslinja ved Brønnøysund vgs oppretta i 2014, og Vægir folkehøgskule i 2015. Folkehøgskulen samlar 100 elevar internasjonalt, fordelt på bygningsvern, verdsarv, kulturlandskap, fred og solidaritet. NINA*NIKU har oppretta ei eiga avdeling på Vega, med 50 forskarar (biologar, kulturminne- og samfunnsforskarar). Primærnæring, forsking og reiseliv har danna ei felles gytegrop, Verdsarvportalen, med ”bruk gjennom berekraftig vern” som motto. Driver 1: Verneideologi Utviklingsvei A: Vern gjennom bruk Miniscenario D: Flopp Aldersheimen på Gladstad vart bygd om til verdsarvsenter, og dei eldre vart sendt til Brønnøysund på aldersheimen der etter kommunesamanslåinga i 2015. Dei eldre var sterkt imot utviklinga, og dei yngre kvitta seg på denne måten med eit problem. Etter kvart døydde denne generasjonen ut. For seint oppdaga vegværingane at dei mangla nødvendig kunnskap om edrift og livet på væran, og ambisjonen om ”vern gjennom bruk” vart ein flopp. Ærfuglen slutta å hekke i e-husa, og verdsarvstatusen heng no i ein tynn tråd. NINA Rapport 399 Det ble ikke laget scenariokryss for dette årsak-virkningskartet. 62 NINA Rapport 399 Rekreasjon/friluftsliv/turisme: Lover, regelverk 0 0 UD3 UD1 Rekruttering, kompetanse Infrastruktur (mottak, foredling) 13 1 3 Primærnæring 2 Foredling Utdanning 5 14 15 4 Flersysleri 7 17 16 6 Optimisme 18 8 Kommunikasjon Lønnsomhet Marked Mekanismer Sjølforklarende Det ble ikke laget scenariokryss for dette årsak-virkningskartet. 63 NINA Rapport 399 5 Litteratur Andresen, K.H., Thomassen, J. & Arlov, T.B. 1996. Bærekraftig utvikling i nord- rapport fra et prosjektutviklingsseminar, Stjørdal 15. og 16. Januar 1996. NTNU: SMU-rapport nr. 2/96. 1148. Barton, D, N., Saloranta, T. Moe, J., Eggestad, H. O., Vagstad, N., Solheim, A. L. & Selvik, J. R. 2006. Using belief networks in pollution abatement planning. Example from Morsa catchment, South Eastern Norway. NIVA Report 5213-2006. 48pp. Börjeson, L., Höjer, M., Dregborg K-H., Ekvall, T. & Finnveden, G. 2006. Scenario types and techniques: Towards a user’s guide. Futures 38. 723-739. Canadian Sustainability Indicators Network (CSIN) 2007. Scenarios as Structured Thinking about the Future. http://www.csinrcid.ca/downloads/csin_learning_event_rothman.ppt#256,1, Etienne, M., Cohen, M. & Le Page, C. 2003. A step-by-step approach to build-up land management scenarios based on multiple viewpoints on multi-agent system simulations. Journal of Artificial Societies and Social Simulation, vol 6, no 2. 257-262. European Commission 2002. “Thinking, debating and shaping the future: Foresight for Europe”. Final report prepared by a High Level Expert Group for the European Commission, European Commission, DG Research, Unit RTD-K.2 – “Science and Technology foresight; links with the IPTS”, September 2002. Fagerheim, W. 2007. Innføringskurs i scenarieutvikling. Mind the Gap. Notat. 62 s. Hagen, D., Bevanger, K., Hanssen F. og Thomassen, J. 2007. Dialogprosjektet ”Felles politikk for fjellområdene”. Kunnskapsplattform om naturinngrep, arealbruk og forstyrrelse i reinbeiteområdene i Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner. - NINA Rapport 225. 78 s. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2007/225.pdf Hansson, R., Prestrud, P. & Øritsland, N.A. 1990. Assessment system for the environment and industrial activities at Svalbard. Norw. Polar Research Institute, Report no. 68 – 1990. 267 pp. Holling, C.S. 1978. Adaptive environmental assessment and management. John Wiley & Sons: Chichester- New York - Brisbane - Toronto. 1986. Indian and Northern Affairs Canada 1992a. Beaufort Region Environmental Assessment and Monitoring Program (BREAM). Final Report for 1990/1991. Environmental Studies No. 67. 416 pp. Indian and Northern Affairs Canada 1992b. Beaufort Region Environmental Assessment and Monitoring Program (BREAM). Final Report for 1991/1992. Environmental Studies No. 69. 359 pp. Indian and Northern Affairs Canada 1993. Beaufort Region Environmental Assessment and Monitoring Program (BREAM). Final Report for 1992/1993. Environmental Studies No. 71. 298 pp. Millennium Ecosystem Assessment 2005. Scenarios. Island Press, Washington. Nyahongo, J., Lowassa, A., Malugu, L., Nkya, H., Mwakalebe, G., Thomassen, J., Kaltenborn, B. P., Lyamuya, R., Marealle, W., Keyyu, J., Stokke, S. & Røskaft, E. 2007. The effects of vehicle congestion on the environment – an EIA in the Ngorongoro crater. The Environmental Impact Statement – NINA Report 258. 83 pp. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2007/258.pdf Rønningen, K., Flø, B.E., Olsson, G.A., Wehn, S. & Hanssen, S.K., 2005. Sustainability assessment of agro-eco systems and rural development in mountain areas. Scenarios for Eastern Jotunheimen, Norway. Centre for Rural Research R-9/05. http://bf.publishpack.no/dynamisk/Publikasjoner_PDF/Rapport%209.05.pdf Thomassen, J. 2003 (Ed). Konsekvensutredning. Masseuttak i sjø, deponering av marin masse, Ørin nord, Verdal kommune. Pdf rapport med dokumentasjon på CD. (http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/diverse/Ku_Verdal/KU_Rapport.pdf) Thomassen, J. & Skei, J. 2007. Utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Scopingseminar for konsekvensutredning, Førde 24. – 27. september 2007. - NINA Rapport 296. 86s. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2007/296.pdf 64 NINA Rapport 399 Thomassen, J., Andresen, K.H. & Moe, K.A. 1995. Petroleumsvirksomhet i Barentshavet nord letevirksomhet. Arbeidsdokument fra AKUP/AEAM-seminar Trondheim 22. og 23. februar 1995. NINA Oppdragsmelding 355: 1-154. Thomassen, J., Andresen, K.H. & Moe, K.A. 1996a. Petroleumsvirksomhet i isfylte farvann utbyggings- og driftsfase. Målfokusering for eventuell konsekvensutredning. Arbeidsdokument fra AKUP/AEAM-seminar i Stavanger 4. - 6. desember 1995. NINA Oppdragsmelding 410: 1-159. Thomassen, J., Løvås, S.M. & Vefsnmo, S. 1996b. The Adaptive Environmental Assessment and Management (AEAM) in INSROP - Impact Assessment Design. INSROP Working Paper No. 31: 1-54. Thomassen, J., Hansson, R., Hoell, E.E. & Moe, K.A. 1997. Evaluering av "Metode for miljørettet risikoanalyse - MIRA" ved bruk av AEAM-metoden. Arbeidsdokument fra et arbeidsseminar i Oslo 18.-20. november 1996. - NINA Oppdragsmelding 449: 1-125. Thomassen, J., Dallmann, W., Isaksen, K., Khlebovich, V. & Wiig, Ø. 1999a. Evaluation of INSROP Valued Ecosystem Components: Protected areas, Indigenous People, Domestic reindeer and Wild reindeer. - INSROP Working Paper no. 162. 1-62. Thomassen, J., Moe, K.A. & Brude, O.W. 1999b. INSROP Environmental Impact Statement. INSROP Working Paper no. 163. 1-135. Thomassen, J., Moe, K.A., Brude, O.W., Chivilev, S.M., Gavrilo, M., Khlebovich, V., Pogrebov, V., Semanov, G. & Zubarev, S. 1999c. A guide to EIA Implementation in INSROP Phase 2. INSROP Working Paper no. 142: 1-91. Thomassen, J., Mumbi, C. T. & Kaltenborn, B. P. (eds.) 2003. Environmental Impact Assessment (EIA) training course as part of the TAWIRI – NINA collaborative programme in capacity building. NINA Project Report 25: 34pp. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/projectReport/2003/25.pdf Thomassen, J., Keyyu, J & Haaland, H. 2005. The effects of congestion of vehicles on the environment – an EIA in the Ngorongoro crater. Results from the scoping process – NINA Report 17. 68 pp. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/17.pdf Thomassen, J., Hagen, D., Bevanger, K. & Hanssen, F. 2007. Dialogprosjektet ”Felles politikk for fjellområdene”. Dialogkonferanse Vauldalen Fjellhotell 14.–16. mars 2007. – NINA Rapport 255. 69 s. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2007/255.pdf Travel Industry Association of America, 2002. The Geotourism Study: Phase I Executive Summary. National Geographic Traveler/TIA. 22pp. UNEP 2002. Global Environment Outlook-3: Past, present and future perspectives. Earthscan, London. UNEP 2007a. GEO Resource Book: A training manual on integrated environmental assessment and reporting http://www.unep.org/geo or http://www.iisd.org/measure UNEP 2007b. GEO Resource Book. Training Module 6. Scenario development and analysis. www.unep.org/dewa/Docs/geo_resource/FINAL_GEO_Mod6_06_qx.pdf Watterson, B. 1996. 10 år med Tommy og Tigern. Bladkompaniet. 6 Vedlegg: Innledende presentasjoner på Vegaseminaret Vegas framtid formes nå. Scenarioutviklingsseminar 23. – 24. september 2008 (Jørn Thomassen, NINA) 65 Vegas framtid formes nå nå Hva er scenarier? scenarioutviklingsseminar 23. – 24. september 2008 •”Scenarier er beskrivelser av reiser til en mulig framtid. De reflekterer ulike antakelser om hvordan dagens trender vil viderefø videreføres, hvordan kritiske usikkerheter vil virke og hvordan nye faktorer vil på påvirke utviklingen” utviklingen” UNEP (2002) Jørn Thomassen • Scenarier er ikke prediksjoner om framtida (som baseres på på sannsynligheter), men heller en prosess som utforsker muligheter og usikkerheter på en vei mot en framtidig tilstand. Jørn Thomassen Scenarioprosessen på på Vega Scenarioprosessen på på Vega • • • • • • • Trinn for trinn prosess basert på på en kombinasjon av GEO rammeverket (UNEP) og Adaptive Environmental Assessment and Management (AEAM) tilnæ tilnærmingen Modifisert etter erfaringene fra Smø Smølala-seminaret i mai 2008 Hovedtema og avgrensinger gjort gjennom sø søknaden til NFR Scenario ramme 2040 Hjemmelekse om hå håp, usikkerhet, frykt og må mål Hjemmelekse om politiske fø føringer viktige for utviklingen på på Vega VegaVega-seminar 1, 23. - 24. september 2008 • • • • • • • • • Hva skal vi oppnå oppnå? • • • • • • • Utvikling og testing av aktuelle scenarier (2008 – 2009) Kunnskapsinnhenting, kvantifisering og kommunikasjon (2008 - 2009) Smø Smølala-seminar 1 (mai 2008) Smø Smølala-seminar 2 (2009) VegaVega-seminar 1 (september 2008) VegaVega-seminar 2 (2009) Lage VØ VØK scenarier Skrive endelige scenariofortellinger, enkel tekst og illustrert (2009 – 2010) Utprø Utprøving av scenariofortellingene mot lokalbefolkningen på på Smø Smøla og Vega (2009 – 2010) Roller Deltakernes roller Utvikling av konkrete scenarier for sentrale økosystem og landskapskomponenter i 3 - 4 norske landskaper Etablering av scenariokapasitet i NINA og i Miljø Miljøalliansen Identifisering av økologiske, sosioø sosioøkonomiske og kulturelle hoveddrivere i norske økosystemer Undersø Undersøke folks holdninger i forhold til forskjellige framtider Gi konkrete anbefalinger for formidling av resultater fra scenarioarbeidet, for mulig bruk innen miljø miljøpolitikk og forvaltning på på nasjonalt og lokalt nivå nivå Utarbeide plan for hvordan scenario resultatene skal kommuniseres kommuniseres Gi anbefalinger om eventuell videre kunnskapsinnhenting • • • • • • Lokale deltakere vil utfø utføre scenarioarbeidet på på VegaVega-seminaret NINA vil lede scenarioarbeidet på på seminaret Representanter fra Miljø Miljøalliansen vil fungere som ressurspersoner innen sine fagfelt Manglende kunnskap sø søkes fra Miljø Miljøalliansen og/eller hentes fra Miljø Miljøalliansens nettverk under seminaret Selve scenarioseminaret baseres på på en blanding av plenum og gruppearbeidet hvor de lokale deltakerne systematisk arbeider seg seg gjennom de enkelte trinn i scenarioarbeidet Resultatene fra seminaret vil viderebehandles av Miljø Miljøalliansen og testes på seminardeltakerne seinere 1 Trinn for trinn 1. 2. 3. 4. 5. Trinn for trinn … Klargjø Klargjøre formå formålet og strukturen i scenarioarbeidet (3 trinn – før seminaret) seminaret) Legge grunnlaget for scenariene (6 trinn – seminar 1) 1) Utvikle og teste aktuelle scenarier (3 trinn – etter seminaret) seminaret) Kommunikasjon og formidling av scenariene (etter seminaret) seminaret) Evaluere scenariene gjennom kunnskapsinnhenting (etter (etter seminaret) seminaret) Trinn 1 Avklare og bestemme hva slags scenarier som Trinn 1 Avklare og bestemme hva slags scenarier som skal utvikles og hvilke avgrensninger som gjelder skal utvikles og hvilke avgrensninger som gjelder Økosystemet Landskaper Vi skal fokusere på på 3 hovedaspekter ved økosystemet: • Bruk (skogbruk, jordbruk, jakt, fiske, beiting) • Vern (kulturminner, biologisk mangfold, økosystem prosesser, geofysiske prosesser og sosiale prosesser) og belyse disse fra flere stå ståsteder (kulturminner, økologi, samfunnsvitenskap, geofysikk) • Rekreasjon/friluftsliv/turisme Det er valgt 4 ulike landskaper: • Vega • Smø Smøla • Indre Sø Sør-Trø Trøndelag (kommunene Selbu, Tydal, Holtå Holtålen og Rø Røros) • Indre Østfold, byttes antakelig ut med Frø Frøya Trinn 1 Avklare og bestemme hva slags scenarier som skal utvikles og hvilke avgrensninger som gjelder Skala: Tid og rom: • • • Scenario ramme 2020 - 2040 Lokalt til regionalt langs kyst aksen (Smø (Smøla – Frø Frøya – Vega), og kyst – fjell aksen (ø (øyene – indre Sø Sør-Trø Trøndelag) KystKyst- og innlandskulturer med ulike utgangspunkt Trinn 2 Identifisere interessenter og velge deltakere Deltakere invitert fra: • • • • • • • Lokale næ næringer (fiske, landbruk, matforedling, turisme, annet) Lokalsamfunn Lokale politikere Barn/ungdom Forvaltningsmyndigheter (Fylkesmannen, Fylkeskommunen) NINA og Miljø Miljøalliansen (NIKU, NIVA, NILU, NIBR, Cicero) Andre 2 Trinn 3 Identifisere tanker, må mål og mulige politiske fø føringer Trinn for trinn … Tanker om framtida • • • Lokale deltakere tenker i forkant av seminaret gjennom sine egne håp, usikkerhet og frykt for næ nær (2020) og fjern (2040) framtid nå når det gjelder økosystem tjenester og rettferdig fordeling av ressurser, og at befolkningen skal fø føle velvæ velvære. Fokus på på Bruk, Vern og Rekreasjon/friluftsliv/turisme. Lokale deltakere tenker i forkant av seminaret gjennom hva som bø bør være et framtidsmå framtidsmål for hvordan Vega skal brukes, hvilke vern som bø bør iverksettes og hva slags form for rekreasjon/friluftsliv og turisme turisme som ønskes til Vega. Miljø Miljøalliansen med NIBR som ansvarlig vurderer tidligere, nå nåværende og mulige framtidige politiske fø føringer og rammeverk (lokalt til globalt) som kan væ være viktige for utviklingen av scenarier og derved Vegas framtid. Primæ Primærfokus er på på Bruk; Vern; og Rekreasjon/friluftsliv/ turisme, men også også andre fø føringer som kan ha direkte eller indirekte virkninger på på hovedtemaene bø bør inkluderes (lokal input på på seminaret) Trinn 4 Identifisere fokustema (V (VØKer) Ker) og drivere Trinn 4 Identifisere fokustema (V (VØKer) Ker) og drivere Fokustema (Verdsatte Økosystem Komponenter - VØKer) Ker) • • • • Hvilke deler av Bruk; Bruk; Vern; Vern; og Rekreasjon/friluftsliv/turisme skal vi jobbe med i scenarioutviklingen på på Vega? Scenariofortellingene vil konsentrere seg om disse VØKene Få, men viktige tema prioriteres Drivere • • Drivkrefter eller på påvirkningsfaktorer som vil kunne endre på på statusen til VØKen(e) Ken(e) i en eller annen retning Skille mellom nasjonale/globale drivere (vanskelig å påvirke lokalt) og lokale drivere (lettere å påvirke lokalt) Prioritering og rangering av de viktigste for hver VØ VØK Trinn 4 Identifisere fokustema (V (VØKer) Ker) og drivere • • • Jobber i 3 grupper med hvert sitt hovedtema • Oppgaver • • • • Trend Antatt utvikling Usikkerhet Diskuter, vurder og velg ett sett med VØKer med tilhø tilhørende drivere for gruppas hovedtema Ranger VØKer og drivere Vurder også også hvilke egenskaper innenfor VØKen vi vil fokusere på på Diskuter trender og antatt utvikling for hver driver Nummerer VØKer og drivere og sett resultatene inn i tabell 6 Trinn 5 Identifisere kritisk usikre drivere • Tabell 6a. Bruk (B) (gruppe 1) VØK Nr. Drivere - egenskaper (rangert) B1D1 B1 B1D2 B1D3 B2D1 B2 Merknader: Gruppe Bruk Gruppe Vern Gruppe Rekreasjon/friluftsliv/turisme Viktighet • • I scenariearbeidet er det viktig å fokusere på på kritisk usikre drivere fordi det er disse som vil kunne endre samfunnet mye i en eller annen retning I fø følge UNEP (2007) er en kritisk usikker driver: “en driver som er spesielt viktig for å bestemme hvordan framtida vil utvikles, men hvor uforutsigbarheten om hvordan, eller i hvilken retning er meget stor ”. stor” Oppgaver • • Vurder usikkerheten til hver driver fra trinn 4, basert på på trender og antatt utvikling, og plasser dem på på en 5 delt skala fra meget stor usikkerhet til minimal usikkerhet Vurder viktigheten til hver driver og plasser dem på på en 5 delt skala fra meget viktig til minimal viktighet Skriv resultatene inn i tabell 6 3 Trinn 5 Identifisere kritisk usikre drivere * B2 Jordbruk 9 10 11 12 13 B3 Landskap 14 15 16 17 18 19 * ) ) minimal liten nøytral viktig 4. meget Viktighet nøytral viktig meget meget stor 4 1 liten nøytral B1D2 nøytral stor 2 stor meget stor B1D1 B1D3 Usikkerhet liten 3 minima l 3. Usikkerhet 2. minimal Lav viktighet, lav usikkerhet: Ikke viktig i scenario sammenhengen, resultatet er klart Lav viktighet, hø høy usikkerhet: Ikke signifikant nok i scenario sammenhengen Høy viktighet, lav usikkerhet: Viktig, men vil ikke væ være forskjellig fra scenario til scenario Høy viktighet, hø høy usikkerhet: Viktig, framtida vil variere mellom scenariene liten 2, 16, 18, 19 stor 3, 12, 13 nøytral 14, 15 4, 6, 17 1. minima l meget stor meget stor 1, 5, 7, 9, 10 stor 11 Viktighet Resultatene tolkes slik: meget 8 Usikkerhet Driver (de som er uthevet er brukt i årsakvirkningskartene, se vedlegg 3) Konsesjoner Økt behov for mat Sykdom Kommuneplan Klima Nye arter Lokaliteter Lokal foredling Sel Klima Folkemengde Landbrukspolitikk, EU-krav Etterspørsel/pris Myrsynking/jordvern Teknologisk utvikling Kystfiske Beite Fritidsfiske sjø Fritidsfiske ferskvann Småviltjakt Hyttebygging viktig liten B1D1 B1D2 B1D3 B1D4 B1D5 B1D6 B1D7 B1D8 B1D9 B2D1 B2D2 B2D3 B2D4 B2D5 B2D6 B3D1 B3D2 B3D3 B3D4 B3D5 B3D6 nøytral nøytral Driver nr. liten minimal 1 2 3 4 5 6 7 8 Usikkerhet Nr. i plotet B1 Havbruk Viktighet minimal liten VØK Tabell 7a. Bruk Hovedtema: Bruk Hovedtema: BRUK Plott hver driver (nummerert som i tabell 6) inn i tabell 7 og 8 – en tabell for hvert hovedtema minimal • Trinn 5 Identifisere kritisk usikre drivere minimal liten nøytral viktig meget Viktighet • • • • • • For å få en bedre oversikt over hvordan usikre drivere kan virke konstrueres et årsakrsak-virknings kart for hver VØ VØK Årsak – virknings kartene bestå består av en rekke bokser og piler som setter drivere og VØKer inn i en sammenheng Sammenhengene mellom boksene i kartet kalles koblinger For hver kobling skal det settes opp en enkel forklaring som danner danner grunnlaget for virkningshypoteser Her er det viktig at tidsaspektet vurderes nø nøye ved at årsak – virkninger betraktes over det tidsspennet scenariene skal virke (fram mot 2040) 2040) Parameter Trinn 6 Årsak – virkningskart, forklaringer og virkningshypoteser Utviklingen av en parameter ved ulike drivere: Trinn 6 Årsak – virkningskart, forklaringer og virkningshypoteser Framgangsmå Framgangsmåte: Trinn 6 Årsak – virkningskart 3. Første koblingskjede helt fram til VØKen settes opp i årsak - virkningskartet Usikre drivere Folkemengde 1. 2. 3. 4. 5. 6. Velg VØ VØK Velg kritisk usikre drivere (UD) for valgte VØ VØK Første koblingskjede helt fram til VØKen settes opp i årsak - virkningskartet Forklaringer på på hver av de 2 klart forskjellige utviklingsveiene (A og B) videreutvikles til 2 klart forskjellige virkningshypoteser Andre koblingskjede helt fram til VØKen settes opp, gjenta pkt. 4 og 5 Fullfø Fullfør årsak – virkningskartet på på samme må måte Predatorer 1 Reproduksjon Klima Landbrukspolitikk VØK Ærfugl (2040) 2 Eksempel: 1. 2. Ærfugl Folkemengde; Predatorer; Klima; Landbrukspolitikk 4 Trinn 6 Årsak – virkningskart Trinn 6 Årsak – virkningskart 3. Første koblingskjede helt fram til VØKen settes opp i årsak - virkningskartet 5. Andre koblingskjede helt fram til VØKen med forklaringer og virkningshypoteser Usikre drivere Usikre drivere Folkemengde Predatorer 1 Klima Landbrukspolitikk Folkemengde 1 VØK Ærfugl (2040) 2 Reproduksjon Predatorer Reproduksjon Klima Landbrukspolitikk VØK Ærfugl (2040) 2 4. Forklaring på på hver av de 2 klart forskjellige utviklingsveiene (A og B) videreutvikles til 2 klart forskjellige virkningshypoteser Forklaringer: 1A: Antall predatorer øker og reproduksjonen synker 1B: Antall predatorer minker og reproduksjonen øker 2A: Ærfuglbestanden går ned 2B: Ærfuglbestanden går opp Virkningshypotese for utviklingsvei A: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) øker dramatisk, ærfuglens reproduksjon synker og ærfuglpopulasjonen minker signifikant (1A + 2A) Virkningshypotese for utviklingsvei B: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) minker dramatisk, ærfuglens reproduksjon øker og ærfuglpopulasjonen øker signifikant (1B + 2B) 4. Forklaringer og virkningshypoteser … Trinn 6 Årsak – virkningskart Trinn 7 Lage rammeverket for scenariene 6. Fullfø Fullfør årsak – virkningskartet på på samme må måte med forklaringer og virkningshypoteser Usikre drivere Scenariekryss Folkemengde Predatorer Klima Landbrukspolitikk Landbrukspolitikk 7 8 6 Reproduksjon 10 1 VØK Ærfugl (2040) 3 9 2 WHS (2040) • • Ved å bruke virkningshypotesene fra Trinn 6 har vi et godt utgangspunkt for utvikling av miniscenarier (eller ”snippets” snippets”) Hver hypotese kan drive utviklingen i to klart forskjellige retninger, retninger, utviklingsvei A og B Temperatur i havet 5 4 Tare 4. Forklaringer og virkningshypoteser … Trinn 7 Lage rammeverket for scenariene Oppgave, med utgangspunkt i årsak – virkningskartet med virkningshypoteser: 1. 2. 3. 4. 5. • Velg antatt 2 viktigste kritisk usikre driver for VØKen Velg 2 virkningshypoteser, 1 fra hver av de kritisk usikre driverne driverne Plasser virkningshypotesene inn i scenariokrysset, ett scenariokryss scenariokryss for hver VØK/2 virkningshypoteser Skriv miniscenariene, miniscenariene, 4 for hvert scenariokryss Gjenta pkt. 11-4 for andre kombinasjoner av kritisk usikre drivere og tilhø tilhørende årsak - virkningskjeder Gruppering av VØKer og usikre drivere til bruk ved scenariofortellingene gjø gjøres i scenariomatrisen i tabell 11 Eksempel: Trinn 7 Lage rammeverket for scenariene 1. Velg antatt 2 viktigste kritisk usikre drivere for VØKen; Ken; og 2. Velg 2 virkningshypoteser, 1 fra hver av de kritisk usikre driverne driverne VØK: Ærfugl. rfugl. Usikker driver: Predatorer Virkningshypotese for utviklingsvei A: Antall predatorer (mink, oter, havø havørn, andre) øker dramatisk, ærfuglens reproduksjon synker og ærfuglpopulasjonen minker signifikant (1A + 2A) Virkningshypotese for utviklingsvei B: Antall predatorer (mink, oter, havø havørn, andre) minker dramatisk, ærfuglens reproduksjon øker og ærfuglpopulasjonen øker signifikant (1B + 2B) VØK: Ærfugl. rfugl. Usikker driver: Klima Virkningshypotese for utviklingsvei A: Grunnet klimaendringer øker temperaturen i havet, tareskogene rundt Vega øker i omfang, det blir flere gunstige oppvekstområ oppvekstområder for ærfuglunger, reproduksjonssuksessen øker og ærfuglpopulasjonen gå går opp (3A + 4A + 5A + 2A) Virkningshypotese for utviklingsvei B: Grunnet klimaendringer synker synker temperaturen i havet, taretareskogene rundt Vega reduseres eller forsvinner, det blir fæ færre gunstige oppvekstområ oppvekstområder for ærfuglunger, reproduksjonssuksessen reduseres og ærfuglpopulasjonen gå går ned (3B + 4B + 5B + 2B) og 3. Sett dem inn i scenariokrysset: 5 Tema: Vern Trinn 7 Lage rammerammeverket for scenariene Scenariokryss Miniscenario (snippet) B: Arbeidet med å redusere antall predatorer er en suksesshistorie. Solide statlige overføringer har redusert minkbestanden til et minimum. Også andre arter som oter og kråke har minket betraktelig. Samtidig øker tareskogen rundt Vegaøyan pga av varmere hav, og gir optimale forhold for oppveksten av ærfuglunger. Ærfuglbestanden går opp og det er etablert over 100 nye e-hus de siste 5 årene. Representanter fra WHS var på befaring for ett år siden for å vurdere om Vega fortsatt skal ha status som verdensarvområde. På det årlige møtet i WHS (i Arusha, Tanzania) i forrige måned fikk Vegaøyan skryt og statusen som verdensarvområde ble fornyet. Virkningshypotese, driver 1 – Utviklingsvei B: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) minker dramatisk, ærfuglens reproduksjon øker og ærfuglpopulasjonen øker signifikant Miniscenario (snippet) C: Arbeidet med å redusere antall predatorer er en suksesshistorie. Solide statlige overføringer har redusert minkbestanden til et minimum. Også andre arter som oter og kråke har minket betraktelig. Likevel er ærfuglbestanden synkende fordi tareskogen er redusert betraktelig pga kaldere hav og invasjon av grønn kråkebolle. Representanter fra WHS har vært på befaring for å vurdere om Vega fortsatt skal ha status som verdensarvområde. Virkningshypotese, driver 2 – Utviklingsvei A: Grunnet klimaendringer øker temperaturen i havet, tareskogene rundt Vega øker i omfang, det blir flere gunstige oppvekstområder for ærfuglunger, reproduksjonssuksessen øker og ærfuglpopulasjonen går opp VØK: Ærfugl Virkningshypotese, driver 2 – Utviklingsvei B: Grunnet klimaendringer synker temperaturen i havet, tare-skogene rundt Vega reduseres eller forsvinner, det blir færre gunstige oppvekstområder for ærfuglunger, reproduksjonssuksessen reduseres og ærfuglpopulasjonen går ned Miniscenario (snippet) A: Arbeidet med å redusere antall predatorer er mislykket pga. manglende statlige ressurser. Predatorer, og da særlig mink, har i en årrekke herjet i eværene og antall hekkende ærfugl har gått dramatisk ned, spesielt på Flovær, Muddvær og Skjærvær. De seinere åras temperaturøkning i havet har imidlertid ført til en større overlevelsessuksess for ærfuglungene. Statusen som verdensarvområde er i fare, og det blir fra neste år bevilget 10 millioner kroner for å bekjempe predatorer (særlig mink) på lokaliteter der det ennå drives dunvær (Lånan, Halmøy og Hysværøyan). Egne bevilgninger er gitt til NINA for å overvåke tiltakenes effekt på økosystemet generelt og ærfuglpopulasjonen spesielt. Virkningshypotese, driver 1 – Utviklingsvei A: Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) øker dramatisk, ærfuglens reproduksjon synker og ærfuglpopulasjonen minker signifikant Miniscenario (snippet) D: Arbeidet med å redusere antall predatorer er mislykket pga. manglende statlige ressurser. Predatorer, og da særlig mink, har i en årrekke herjet i eværene og antall hekkende ærfugl har gått dramatisk ned, spesielt på Flovær, Muddvær og Skjærvær. Effekten forsterkes ved at tareskogen (oppvekstområder for unger) er redusert betraktelig pga kaldere hav og invasjon av grønn kråkebolle. Representanter fra WHS har vært på befaring for å vurdere om Vega fortsatt skal ha status som verdensarvområde. Trinn 7 Lage rammeverket for scenariene 5. Gjenta pkt. 11-4 for andre kombinasjoner av kritisk usikre drivere og tilhø tilhørende årsak - virkningskjeder Disse scenariene er enkle og fokuserer i hovedsak på på ærfugl og status som verdensarvsted. verdensarvsted. Tre av scenariene vil kunne true Vegas status som verdensarvsted (A, C og D). Ved å gruppere de ulike virkningshypotesene i temaområ temaområder vil vi få få mange miniscenarier som trekker utviklingen fram mot flere, helt ulike scenarier for framtidstilstanden. • Dunvæ Dunvær i drift Trinn 7 Lage rammerammeverket for Kritisk usikre og scenariene drivere utviklingsvei ScenarioScenariomatrise Gruppering av VØKer og usikre drivere til bruk ved scenariofortellingene gjø gjøres i scenariomatrisen i tabell 11 Alle miniscenariene for en VØ VØK vil danne grunnlaget for å skrive et VØ VØK scenario • Eksempel: • Trinn 8 Virkningshypoteser (VH) og evaluering av VH – samleskjema og forklaring/begrunnelse I Trinn 6 ble det formulert en rekke virkningshypoteser baser på på årsak – virkningskartene Oppgave: 1. Virkningshypotesene (sammen med VØ VØK og driver) fra Trinn 6 settes inn i tabell 12 i det gule feltet, 1 tabell for hvert sett av virkningshypoteser (utviklingsvei A og B) 2. Virkningshypotesene evalueres med tilhø tilhørende logisk forklaring på på hvorfor VH er evaluert slik den er. Sett resultatene inn i skjemaet ått skjemaet (bl (blå felt) felt) i tabell 12. Vi bruker 4 kategorier ved evalueringen: (UV) Driver 1 B1D1 (UV A og B) Driver 2 B1D2 (UV A og B) Driver 3 (UV A og B) Driver 4 (UV A og B) Driver 5 (UV A og B) Driver 6 (UV A og B) Driver 7 (UV A og B) Driver 8 (UV A og B) Driver 9 (UV A og B) Bruk (B) VØK 1 VØK 2 Vern (V) VØK 3 A1+2 VØK 4 VØK 5 Rekreasjon/friluftsliv/ Turisme (R) VØK 6 VØK 7 VØK 8 C1+7 B1+9 A1+2 C2+3 B3+5 A3+4 A4+8 B5+7 VØK 9 B2+8 C2+3 A3+4 B3+5 B5+6 A5+9 B5+6 B5+7 A8+9 C1+7 A4+8 A8+9 C7+8+9 C7+8+9 C7+8+9 B2+8 A5+9 B1+9 Trinn 8 Virkningshypoteser (VH) og evaluering av VH – samleskjema og forklaring/begrunnelse Hver virkningshypotese evalueres i kategori A, B, C eller D Kategori A: Hypotesen antas å ikke væ være gyldig Kategori B: Hypotesen er gyldig og er allerede verifisert. Forskning Forskning for å verifisere eller forkaste hypotesen er ikke nø nødvendig. Undersø Undersøkelser, overvå overvåking og/eller forvaltningstiltak kan likevel anbefales Kategori C: Hypotesen antas å være gyldig, men forskning, undersø undersøkelser eller overvå overvåking anbefales for å verifisere eller forkaste hypotesen Kategori D: Hypotesen kan væ være gyldig, men testing av hypotesen anbefales ikke av faglige, logistiske, økonomiske eller etiske grunner, eller fordi miljø miljøpåvirkningene antas å være minimale, eller fordi beslutningsrelevansen er svæ svært liten • Hver evaluering skal ha en logisk forklaring (rasjonale) på på hvorfor hypotesene har blitt kategorisert slik de har. Evalueringene bø bør væ være kunnskapsbasert (litteratur, dokumentasjon etc.) 6 Trinn 8 Virkningshypoteser (VH) og evaluering av VH – samleskjema og forklaring/begrunnelse 3. Eventuelle anbefalninger for a) å skaffe mer kunnskap for å finne ut om hypotesene er gyldig eller ikke (C (C-hypoteser)(viktig for å kunne vurdere sannsynlighet), b) å følge videre utvikling gjennom overvå overvåkning, eller c) å kunne sette i gang ulike forvaltningstiltak. Sett resultatene inn inn i skjemaet (rødt felt) felt) i tabell 12 4. Vurdering av hvilke avveininger (tradetrade-offs) offs) som må må gjø gjøres. Ofte vil valg føre til at man ikke kan få få i bå både pose og sekk, for å oppnå oppnå noe må må kanskje andre ting forsakes. Skal Vega videreutvikle geogeo-turisme konseptet blir det antakelig vanskelig med en storskala vindkraftutbygging. Avveiningene vil her gjelde for utviklingsvei utviklingsvei A og B som kan gi 2 helt forskjellige framtidstilstander. Skriv vurderingene vurderingene i grø grønt felt i tabell 12. Eksempel på på utfylt tabell 12: Trinn 8 Virkningshypoteser (VH) og evaluering av VH – samleskjema og forklaring/begrunnelse Hovedtema: Vern VØK 1: Ærfugl Usikker driver: Predatorer VØK 2: Verdensarvstedet Vega Virkningshypotese, utviklingsvei A (VHnr: 1.1.A): Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) øker dramatisk, ærfuglens reproduksjon synker og ærfuglpopulasjonen minker signifikant Virkningshypotese, utviklingsvei B (VHnr: 1.1.B): Antall predatorer (mink, oter, havørn, andre) minker dramatisk, ærfuglens reproduksjon øker og ærfuglpopulasjonen øker signifikant Forklaring: Det er kjent fra litteratur og erfaring at ærfugl er sårbar overfor predatorer, særlig mink. Dersom bestandene av predatorer øker vil etter all sannsynlighet effekten være negativ på ærfuglenes reproduksjonssuksess. Motsatt vil en effektiv bekjempelse av predatorer være gunstig for ærfuglen. B Evaluering, kategori: Begrunnelser: Effektene nevnt over er verifisert gjennom erfaring og litteratur. Anbefalt forskning: Ingen Anbefalt overvåking og/eller registreringer og undersøkelser: Overvåkingsprogram på bestander av ærfugl og predatorer, særlig i områdene med evær. Anbefalt avbøtende tiltak: Program for effektiv predatorbekjempelse igangsettes. Må kombineres med overvåking av bestandene av ærfugl og predatorer Anbefalt andre forvaltningstiltak: Ingen Vurdering av avveininger (trade-offs): Skal kommunen aktivt bekjempe predatorer (hvis ikke staten vil). Hvor mye vil dette i så fall koste og hva vil det gå på bekostning av. Litteratur: Litteratur inn her Trinn for trinn … Trinn 9 Valg av indikatorer • Indikatorer (kvantitative) som skal brukes til å evaluere scenariofortellingene seinere, settes inn i tabell 13: Tabell 13. Indikatorer. Mål og Handlinger/politikk hentes fra tabell 4 og 5, eventuelt fra anbefalingene i Trinn 8. VØK Driver Mål Handlinger/politikk Indikatorer Eksempel: 1. 2. En indikator kan væ være at X antall turister legger igjen Y antall penger på på Vega i løpet av et år (eller en sesong). Eksisterende trender (kvalitativt – opp eller ned, mye eller lite) for en del av disse indikatorene vil gi deltakerne deltakerne i scenarioprosessen et bilde på på mulige utfall for valgene som skal gjø gjøres (tabell 6) En annen indikator kan væ være antall dunvæ dunvær i drift og antall vellykkete hekkinger i hvert dunvæ dunvær Trinn 10 Utarbeide scenariofortellingene • • 1. 2. Etter seminaret Alle miniscenariene for hver VØ VØK vil samles i et eget VØK-scenario i etterkant av VegaVega-seminaret. VØK-scenariene skal væ være tekst rike oppsummeringer. På På denne må måten vil hver VØ VØK fungere for seg selv som forvaltningen og politikere kan benytte seg av. Utviklingen av scenario fortellingene baseres på på virkningshypotesene formulert over, satt inn i rammeverket for scenariene (scenariekryss, (scenariekryss, miniscenarier og scenariekombinasjoner). scenariekombinasjoner). Hvert scenario bø bør inneholde følgende (se også også figur 5 og 7): Dagens status og trender (fra tabell 6). Se også også på nasjonale og globale trender og vurder om slike vil få få vesentlig innvirkning på på framtidas Vega? (fra tabell 6 + Trinn 7). Kritiske usikre drivere vil ha Tilstand ved sluttå å r slutt stor betydning her. Prø Prøv å lage enkle øyeblikksbilder av en framtidig tilstand. Hva er bra og hva er då dårlig. Hvilke utfordringer er lø løst på på veien, hvilke har kommet opp og hvilke vil potensielt dukke opp? Trinn 10 Utarbeide scenariofortellingene 3. 4. 5. Etter seminaret Tidslinje. Tidslinje. Hva vil skje nå når, på på tidslinja fram mot slutt tilstanden for hvert tema, VØ VØK og driver. Tegn tidslinje fra fø før - nå - sluttidspunkt. Hva vil skje på på veien med hvert tema og hver driver. Flere parallelle tidslinjer tidslinjer kan væ være smart. En sammenhengende og sannsynlig scenariofortelling basert på på forutsetninger og usikkerheter langs tidslinja. Få Få med aspekter med miljø miljøet, et, samfunnet og individet i scenariofortellingen Et godt og beskrivende navn på hvert hovedscenario 7 Trinn 10 Utarbeide scenariofortellingene Trinn 11 Videreutvikle scenariofortellingene Etter seminaret Etter seminaret med kvantitative data Her vil data fra ulike kilder benyttes: • • • • Trinn 12 Utforske status og endringer Etter seminaret Trinn for trinn … i politikken • • • • I etterkant av seminaret (NIBR ansvarlig), vurder om det finnes andre politiske fø føringer m.m. enn de som er avdekket i Trinn 3.4. Se på på hver scenario fortelling og vurder spesielt om det er noen av disse disse føringene som vil væ være sæ særlig relevante å inkludere i de enkelte scenariene. Er det noen nye politiske fø føringer og bestemmelser som vil væ være spesielt viktige for å oppnå oppnå framtidsbildet (sluttilstanden)? Hvilke av de eksisterende fø føringene må må modifiseres, og hvordan, for å nå sluttilstanden? Trinn 13 Kommunikasjon og formidling Etter seminaret Kommunikasjon og formidling er tenkt gjennomfø gjennomført på på flere plan: • • • • Lokal kunnskap vil væ være viktig Faglig kunnskap om hva som kan skje dersom… dersom… vil også også brukes Der det er mulig vil en kvantifisering av årsak – virknings kartene med koblinger gi verdifull informasjon For mer overordnete vurderinger kan modellen "the International Future modell” modell” utviklet av Barry Huges ved University of Denver (se http://www.ifs.du.edu) http://www.ifs.du.edu) benyttes. Denne modellen er gratis i bruk og ble benyttet i GEOGEO-4 scenario utviklingen. Mellom fagfolk innen Miljø Miljøalliansen Mellom Miljø Miljøalliansen og potensielle sluttbrukere/interessenter, herunder lokalbefolkning på på Smø Smøla og Vega (Frø (Frøya). Mellom Miljø Miljøalliansen og beslutningstakere (lokalt til nasjonalt), herunder beslutningstakere på på Smø Smøla og Vega (Frø (Frøya) I etterkant av Vegaseminaret vil det bli utarbeidet en plan for kommunikasjon og formidling for å ivareta behovene og planene skissert over. Trinn 14 Kunnskapsinnhenting • • • Etter seminaret De evaluerte virkningshypotesene fra Trinn 8 klargjø klargjør hvor det er tilstrekkelig kunnskap og hvor det er kunnskapshull. Anbefalinger om videre registrering, kartlegging, forskning, overv åking, overvå avbø avbøtende tiltak og annen forvaltning danner grunnlaget for igangsetting igangsetting av tiltak for å verifisere eller forkaste hypotesene og dermed også også grunnlaget for scenariene Anbefalningene settes inn i tabell 12 8 Tentativt program Alt ! Tirsdag 23. september Ca. tid 0900 - 0915 0915 - 1000 1000 - 1030 1030 - 1045 1045 - 1230 1230 - 1315 1315 - 1400 1400 - 1530 1530 - 1600 1600 - 1700 1700 - 1800 1800 Tentativt program 1030 - 1045 1045 - 1200 1200 - 1300 1300 - 1345 1345 - 1545 1545 - 1600 1600 - 1700 1700 - 1730 1730 Innhold TRINN 7: Rammeverk for scenariene, miniscenarier og scenariomatrise Kaffe, te TRINN 7: Rammeverk for scenariene, miniscenarier og scenariomatrise Presentasjon av gruppearbeid 3 Lunsj TRINN 8 og 9: Virkningshypoteser (VH), evaluering av VH, anbefalinger og indikatorer Kaffe, te + noe å bite i Presentasjon av gruppearbeid 4 Veien videre, avslutning av seminaret Slutt dag 2 Hvor Merknader Grupperom Gruppearbeid 3, 3 grupper Grupperom Gruppearbeid 3, forts… 3 grupper Plenum Grupperom Gruppearbeid 4, 3 grupper Arbeidsform • • • • Merknader Hjemmelekse Grupperom Gruppearbeid 1, 3 grupper Plenum Grupperom Gruppearbeid 2, 3 grupper Grupperom Gruppearbeid 2, forts… 3 grupper Plenum Grunntanke • • • Begrenset tid i gruppearbeidene vil vanligvis avdekke 90% (+/(+/-) av de viktigste problemstillinger og argumentasjoner Vil forhå forhåpentligvis fø føre til en enighet om hva deltakerne er enige - og uenige om Metode og arbeidsform vil ”likestille” likestille” deltakerne Plenum Plenum Gruppearbeid • Hvor Plenum Plenum Plenum Gruppearbeid Onsdag 24. september Ca. tid 0900 - 1030 Innhold Velkommen, presentasjon av deltakerne Hva skal vi gjøre? Metodegjennomgang Gjennomgang av TRINN 1, 2 & 3 Kaffe, te TRINN 4 & 5: VØKer, drivere + kritisk usikre drivere Lunsj Presentasjon av grupperabeid 1 TRINN 6: Årsak – virkningskart + virkningshypoteser Kaffe, te + noe å bite i TRINN 6: Årsak – virkningskart + virkningshypoteser, fortsetter Presentasjon av gruppearbeid 2 Slutt dag 1 Bruk de fø første 55-10 minuttene til fri meningsutveksling om tema på på gruppearbeidet Sett av nok tid til å skrive ned gruppas konklusjoner – bruk minnebrikkene! Jobb på på skjerm Bruk ressurspersoner fra andre grupper om nø nødvendig Bruk Miljø Miljøalliansens folk skruppellø skruppelløst! Gruppesammensetning Gruppe 1. Bruk 1. Bruk 1. Bruk 1. Bruk 1. Bruk 1. Bruk 2. Vern 2. Vern 2. Vern 2. Vern 2. Vern 2. Vern 3. Rekreasjon/friluftsliv/turisme 3. Rekreasjon/friluftsliv/turisme 3. Rekreasjon/friluftsliv/turisme 3. Rekreasjon/friluftsliv/turisme 3. Rekreasjon/friluftsliv/turisme 3. Rekreasjon/friluftsliv/turisme 3. Rekreasjon/friluftsliv/turisme Navn Audhild Bang Rande, Vega Næringsselskap Hilde Wika, Vega Næringsselskap Sverre Nilsen, fisker Turid Næss, gårdbruker og reiseliv Anette Uhlving Larsen, Elevrådet, Vega Barne- og ungdomsskole (10. klasse) Filip Johansen, Leder i produsentlaget Rita Johansen, Verdensarvstiftelsen Margrete Wika, Vega kommune, miljø og planarbeid Eirin Sannes Sleteng, TINE ansatt Jannike Elise Wika, lærer Brønnøy videregående Olivia Holmstrand, elevrådet, Vega Barne- og ungdomsskole (9. klasse) Gaute Sønstebø, Direktoratet for naturforvaltning Kai A. Mortensen, inspektør Vega Barne- og ungdomsskole Martin Skefstad, lærer Mona Gilstad, Hydra Vega AS og politiker Andre Møller, ordfører Vega kommune Jon/Anna Aga, Vega Havhotell Ove Mortensen, gårdbruker og reiseliv Brit Skjevling, Vega Kommune, rådmann Vega kommune 9 Lykke til! 10 NINA Rapport 399 66 399 ISSN:1504-3312 ISBN: 978-82-426-1964-8 NINA hovedkontor Postadresse: 7485 Trondheim Besøks/leveringsadresse: Tungasletta 2, 7047 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 Organisasjonsnummer: NO 950 037 687 MVA www.nina.no View publication stats Grafisk utforming: NINA Omslagsfoto: Per Jordhøy, Børre Dervo, Knut Kringstad, Tycho Anker-Nilssen Norsk institutt for naturforskning