Grunnlagsproblemer i islamsk feministisk teori og praksis

Barn – forskning om barn og barndom i Norden, 2021

Forskning om kulturelle og historiske forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold understreker gjerne den sterke koblingen mellom vold og maskulinitet. I denne artikkelen illustreres med korte eksempler fra media og forskningsintervjuer med voldsutøvende jenter hvordan jenters voldsbruk kan forstås som overskridelser av normer for femininitet. Materialet viser imidlertid at ikke bare kjønn, men også alder, har betydning for hvordan jenters vold tematiseres. I media gjøres jentene ofte barnslige, og i intervjuer med jentene selv knytter de volden an til en viss alder. Kan begrepet ”interseksjonalitet” være fruktbart for å fange opp kompleksiteten i utøvernes egen forståelse av sin voldsbruk?

Tidsskrift for kjønnsforskning, 2013

2006

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Naeringslivets hovedorganisasjon. Det har vaert satt av et månedsverk til prosjektet. Takk til kritiske kommentarer og konstruktive innspill fra Jan Kåre Berglid, Baard Meidell Johannesen og Kenneth Stien ved NHO, samt Grete Brochmann og Fredrik Engelstad ved Institutt for samfunnsforskning.

2021

Ir mtr a u d Fis c h er-J or u n n Ø kl a n d-M er c e d es N a v arr o P u ert o-A dri a n a V al eri o

Prismet, 1970

Babylon Nordic Journal of Middle East Studies, 2016

Lovene vi har i Midtausten er ikkje så mye arva frå "kolonitida" som dei samme som i denne tida. Derfor må vi heller sjå på kva dei sjølstendige statane har endra i forhold til det som var før europearane. Her kan vi sjå ei utvikling i retning av meir "moderne" normer, men også større statskontroll over det private.

Politica

The Nordic Journal of Aesthetics

2018

UtVite-modellen er en forskningsbasert modell som er skreddersydd og utarbeidet for praksis i vitensentre og museer. Modellen er inspirert av aksjonsforskningstilnaerming, som legger vekt på å involvere praktikere i å forske og gjøre forskningsbaserte endringer i egen praksis (se for eksempel Gjøtterud et al., 2017-flere forslag ligger i litteraturlisten). UtVite-modellen tar også i bruk designbaserte forskningsmetoder (design based research, DBR; se for eksempel Brown, 1992; Collins, 1990 eller flere forslag i litteraturlisten). Et grunnleggende trekk ved slike modeller er at man ser laering og effekt fra den andres perspektiv-ikke bare fra eget perspektiv. For å kunne danne oss et bilde av hvilken effekt utstillingene har, blir vi nødt til å se dem utenfra og inn. Vi må observere utstillingene utenfra-med publikums øyne. Dette er en nødvendig prosess, både for å vaere i stand til å kunne imøtekomme publikum og for i det hele tatt å kunne vurdere om vi lykkes med utstillingene våre, på en meningsfull måte. UtVite-modellen handler mye om å bli bevisst på hva som er selve hensikten og målet med utstillingen, og å finne ut om designen i realiteten støtter eller saboterer denne ønskede hensikten. Modellen handler om å bli bevisst på-gjennom observasjon-hvordan publikum reagerer og interagerer med utstillingen, og om å reflektere over hvordan vi optimaliserer publikumsopplevelsene i utstillingene våre. UtVite-modellen utgjør et rammeverk som lar oss observere, analysere og kontekstualisere laering og interaksjon, som er relevant for design av utstillinger og installasjoner (Macdonald, 2007). UtVite-modellens fire faser retter søkelyset mot ulike aspekter ved laering i utstillinger: De fire fasene i UtVite-modellen, er alle sentrale når vi skal redesigne en eksisterende installasjon eller designe en ny utstilling. Fasene kan altså brukes både for utvikling av nye og eksisterende utstillinger. For nye utstillinger vil fase 2 gjennomføres på midlertidige utstillinger-såkalte mock-ups-for å sikre et reelt bilde av hvordan utstillingene faktisk kommuniserer med et reelt publikum. De fire fasene henger tett sammen. Hver av fasene representerer viktige vekstprosesser i utvikling av utstillinger med høy kvalitet. En utfordring med all profe

2007