Academia.edu no longer supports Internet Explorer.
To browse Academia.edu and the wider internet faster and more securely, please take a few seconds to upgrade your browser.
2003, Tidsskrift for Den Norske Laegeforening
…
3 pages
1 file
At leger er villige til å gå i dialog med teatret og allmennheten, er både ny ig og nødvendig. Ved flere av høstens oppsetninger i Bergen og Oslo har psykiatere vaert direkte involvert-og med et gjensidig utby e. Gjøkeredet er skrevet på bakgrunn av opplevelser i amerikanske statshospital på 1960tallet. I den norske sceniske versjonen anno 2003 spiller Terje Strømdahl hovedrollen som Randle McMurphy. Pe er Width Kristiansen gestalter unggu en Billy Bobbi. Foto DNS/Thor Brødreskift Det sies at leger er åpne for kunstneriske u rykk og ofte oppsøker både konsertsaler og teatre. På Den Nationale Scene (DNS) i Bergen spilles for tiden to stykker som på svaert forskjellig måte aktualiserer problemstillinger kny et til psykiatrien: Gjøkeredet, dramatisert av Dale Wasserman e er en roman av Ken Kesey ble gi ut i 1963, og Jenta i sofaen signert Jon Fosse i 2002.
Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2011
Innlegg på inntil 400 ord lastes opp i http://mc.manuscriptcentral.com/tidsskriftet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å foreta redaksjonelle endringer. Forfattere av vitenskapelige artikler har tilsvarsrett (jf. Vancouver-gruppens regler).
Tidsskrift for Den norske legeforening, 2015
Legene må delta i debatten om legalisering og regulering av illegale stoffer, da temaet ligger innenfor deres ansvarsområde. Debatten handler ikke kun om å innføre legale, regulerte utsalgssteder eller om legeordinering av stoffene. Noen faktorer har i høyeste grad med legenes virke i samfunnet og deres forhold til pasienter som bruker illegale stoffer å gjøre.
2018
En refleksjon over forskningsprosjektet Den frie skuespillerenDa jeg i 2013 ble kontaktet av teatersjef Janne Langås for å snakke om en eventuell oppsetning ved Teater Innlandet, hadde jeg aldri trodd at vi skulle bestemme oss for å sette opp Hedda Gabler, av Henrik Ibsen. Jeg hadde tidligere sagt at jeg aldri skulle røre Henrik Ibsens tekster, og den holdningen må ha blitt født tidlig i tenårene, da jeg, på grunn av min interesse for teater, tvang meg gjennom Fjernsynsteatrets oppsetninger av Ibsens dramaer. Jeg husker disse som unaturlige, teatrale og fremfor alt: kjedelige. Skuespillerne spilte med overdreven patos, og med en melodramatisk stil, som skapte stor avstand mellom meg selv og det som skjedde på TV-skjermen. Jeg sier ikke dette for å sverte Fjernsynsteatret, eller de skuespillerne som arbeidet der på 70-80 tallet. De hadde sine motiver for å holde på den stilen som var gjeldende på den tiden. Så min opplevelse av Henrik Ibsens forfatterskap fikk altså en dårlig start. ...
Tidsskrift for Den norske legeforening, 2015
På det tidligere Anatomisk institutt kan man snuble over kulturskatter-som blant annet de tegningene av Max Losting som presenteres her.
Teatervitenskapelige studier, 2021
This article is based on a lecture presented on the 25 th of May 2018 at the conference Teatervitenskap-historiografi, teori og praksis in Bergen. The objective of the conference was to defend the section of Theatre Studies at the University of Bergen against cuts. The lecture's corresponding objective was to exemplify how theatre studies, besides consisting in research on performing arts, also is productively effective in creative processes of performing arts-respectively in this field's artistic research. In relation to the three focal points of the conference: historiography, theory, and practice, the lecture referred to three examples: Mette Ingvartsen's performance 69 positions from 2014, Iggy Malmborg's performance b o n e r, also from 2014, and the author's own work as a theatre scholar with a background in applied theatre studies-particularly his collaboration as a dramaturge with Heine Avdal and Yukiko Shinozaki / fieldworks in their productions distant voices (2014), carry on (2015) and unannounced (2017). The article presents these examples based on a discussion on, firstly, the arguments that were used to defend theatre studies in the conference's context and, secondly, the relation between research and artistic research in Norway and the debate about it.
Nordic Journal of Art and Research
I artikkelen diskuteres 8 anmeldelser av Det Norske Teatrets produksjon Edda i 2017. Artikkelen er utviklet kollektivt, på grunnlag av en felles interesse for myter og fortellinger, forankret i forskergruppen «Mytologi, eventyr og forteljing i danning og didaktikk» ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Forfatterne av artikkelen er forskere og lærerutdannere på ulike fagfelt. Det konkrete utgangspunktet er Robert Wilsons Edda-oppsetning, og anmeldelsene av den. Vår intensjon er å bidra til styrking av lærerstudentens kunst- og kulturkompetanse gjennom eksemplifisering av hvordan teateranmeldelser kan tas i bruk i undervisningssammenheng. Gjennom en hermeneutisk og didaktisk tilnærming, i lys av forfatternes ulike faglige ståsteder, drøfter vi hvordan man kan bruke anmeldelser som fagtekster. Selv om artikkelen relaterer seg til en spesiell oppsetning, kan den likevel benyttes som en eksemplarisk modell for hvordan lærerutdannere kan anvende teateranmeldelser i ulike fag – og kanskje i n...
Esta apostila da Caelum visa ensinar de uma maneira elegante, mostrando apenas o que é necessário e quando é necessário, no momento certo, poupando o leitor de assuntos que não costumam ser de seu interesse em determinadas fases do aprendizado.
Our strategy moving forward is to achieve our objectives through three core elements: a military effort to create the conditions for a transition, a civilian surge that reinforces positive action, and an effective partnership with Pakistan. (U.S. Department of Defense)
A Geometria, como ciência dedutiva, foi criada pelos gregos, mas apesar do seu brilhantismo faltava operacionabilidade. Infelizmente isto só foi conseguido mediante a Álgebra como princípio unificador. Os gregos, porém, não eram muito bons em álgebra. Mais do que isso, somente no século XVII a álgebra estaria razoavelmente aparelhada para uma fusão criativa com a geometria. Ocorre porém que o fato de haver condições para uma descoberta não exclui o toque de genialidade de alguém. E no caso da geometria analítica, fruto dessa fusão, o mérito não foi de uma só pessoa. Dois franceses, Pierre de Fermat (1601-1665) e René Descartes (1596-1650), curiosamente ambos graduados em Direito, nenhum deles matemático profissional, são os responsáveis por esse grande avanço científico: o primeiro movido basicamente por seu grande amor, a matemática e o segundo por razões filosóficas. E, diga-se de passagem, não trabalharam juntos: a geometria analítica é um dos muitos casos, em ciência, de descobertas simultâneas e independentes. Se o bem-sucedido Pierre de Fermat zeloso e competente conselheiro junto ao Parlamento de Toulouse dedicava muitas de suas melhores horas de lazer à matemática, certamente não era porque faltasse outra maneira de preencher o seu tempo disponível. Na verdade Fermat simplesmente não conseguia fugir à sua verdadeira vocação e, apesar de praticar matemática como hobby, nenhum de seus contemporâneos contribuiu tanto para o avanço desta ciência quanto ele. Além da geometria analítica, Fermat teve papel fundamental na criação do Cálculo Diferencial, do Cálculo de Probabilidades e, especialmente, da teoria dos números, ramo da matemática que estuda as propriedades dos números inteiros. A contribuição de Fermat à geometria analítica encontra-se num pequeno texto intitulado Introdução aos Lugares Planos e Sólidos (1636 no máximo) que só foi publicado em 1679, postumamente, junto com sua obra completa. É que Fermat, bastante modesto, era avesso a publicar seus trabalhos. Disso resulta, em parte, o fato de Descartes comumente ser mais lembrado como criador da Geometria Analítica. O interesse de Descartes pela matemática surgiu cedo, no " College de la Fleche " , escola do mais alto padrão, dirigida por jesuítas, na qual ingressará aos oito anos de idade. Mas por uma razão muito especial e que já revelava seus pendores filosóficos: a certeza que as demonstrações ou justificativas matemáticas proporcionam. Aos vinte e um anos de idade, depois de freqüentar rodas matemáticas em Paris (além de outras) já graduado em Direito, ingressa voluntariamente na carreira das armas, uma das poucas opções " dignas " que se ofereciam a um jovem como ele, oriundo da nobreza menor da França. Durante os quase nove anos que serviu em vários exércitos, não se sabe de nenhuma proeza militar realizada por Descartes. É que as batalhas que ocupavam seus pensamentos e seus sonhos travavam-se no campo da ciência e da filosofia. A Geometria Analítica de Descartes apareceu em 1637 no pequeno texto chamado A Geometria como um dos três apêndices do Discurso do método, obra considerada o marco inicial da filosofia moderna. Nela, em resumo, Descartes defende o método matemático como modelo para a aquisição de conhecimentos em todos os campos. A Geometria Analítica, como é hoje, pouco se assemelha às contribuições deixadas por Fermat e Descartes. Inclusive sua marca mais característica, um par de eixos ortogonais, não usada por nenhum deles. Mais, cada um a seu modo, sabia que a idéia central era associar equações a curvas e superfícies. Neste particular, Fermat foi mais feliz. Descartes superou Fermat na notação algébrica. HYGINO H. DOMINGUES
London Arts-Based Research Center , 2024
Journal of Political Philosophy (forthcoming)
The British journal of general practice : the journal of the Royal College of General Practitioners, 2007
JOURNAL of PRESCHOOL and PRIMARY EDUCATION, 2024
Revista General de Derecho Canónico y Derecho Eclesiástico del Estado, 2023
European Journal of Political Economy, 2017
Revista de Economia e Sociologia Rural, 2006
Majalah Ilmiah Fisioterapi Indonesia