Edited books by Marte Mokkelbost
by Frode Iversen, Håkan Petersson, Kristin Armstrong Oma, Arne Anderson Stamnes, Christian Løchsen Rødsrud, Barbro Dahl, Grethe Bjørkan Bukkemoen, Geir Grønnesby, Trond Meling, Christin E. Jensen, Johan Arntzen, Lars Erik Gjerpe, Even Bjørdal, Raymond Sauvage, Marte Mokkelbost, Kari Loe Hjelle, Lisbeth Prøsch-Danielsen, and Sean D Denham The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant rese... more The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536-7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change.
The publication is part of the Joint Research Program (Forskning i fellesskap) conducted by the University Museums of Norway and co-funded by The Research Council of Norway.
Articles, peer reviewed by Marte Mokkelbost
Environment and Settlement: Ørland 600 BC - AD 1250: Archaeological Excavations at Vik, Ørland Main Air Base, 2019
Peer-reviewed article. In this article, six large waste deposits and six smaller waste pits from ... more Peer-reviewed article. In this article, six large waste deposits and six smaller waste pits from Roman Iron Age Vik are analysed, the temporal and spatial relations between the waste deposits and the contemporary farms are discussed, and the activities related to the waste deposits are considered. Based on these findings, I suggest that local production of pottery occurred in the northern area at Vik (Field A) during the Early Roman period, together with some metalworking. In the later period, pottery was imported to Vik. Slaughter of animals took place outside the known settlement, while cooking and consumption took place within the settlement-sometimes in the form of feasts. Spatial analysis reveals that the location of the waste changed from the Early to the Late Roman period, gradually moving away from the central yard. Although waste from pottery manufacture and metal-working indicates a slight degree of division of labour between the farms in Fields A and C in the Early Roman period, the remaining waste points to socially equated farms with a fisher-farmer economy throughout the entire Roman period.
There are 23 rural buildings dating to the Late Iron Age and Early Medieval Period known from Cen... more There are 23 rural buildings dating to the Late Iron Age and Early Medieval Period known from Central Norway. This article presents a review of all of these buildings, and the five construction types they represent: three-aisled buildings, single-aisled buildings, pithouses, U-shaped buildings and cross-timbered buildings. An excavation at Viklem will be presented as an example of a farmstead consisting of several buildings of varying type, each with a unique function. This represents the separation of activities previously performed under a single roof. The development is consistent with a general development in farm settlement across Northern Europe. Changes in building techniques throughout the period will be discussed as well. At the outset of the Early Iron Age three-aisled constructions dominate, but around 900 AD single-aisled buildings with new construction principles are introduced. The cross-timber technique appears to be introduced in the 11th century. Functional division of farm buildings seems to coincide with pervasive changes in settlement structure and farm organization between the Early and Late Iron Age, with the gradual introduction of new building traditions which break with earlier patterns.
Dissertation by Marte Mokkelbost
Nøkkelord: Norge, Nord-Trøndelag, Jøa, Sandvika, Namdal, gravskikk, gravfelt, jernalder, sittegra... more Nøkkelord: Norge, Nord-Trøndelag, Jøa, Sandvika, Namdal, gravskikk, gravfelt, jernalder, sittegrav, flatmarksgrav, tilknyttede spesialister, bønder, båt, gravgods, kysten.
I yngre jernalder ble en uvanlig gravskikk tatt i bruk på øya Jøa i Ytre Namdal i NordTrøndelag. I perioden 650-1000 e.Kr. ble det anlagt en gravplass i Sandvika på Jøa hvor alle de døde ble begravd sittende – en gravskikk som ble ikke brukt andre steder i Skandinavia på denne tiden, i et slikt omfang.
I masteroppgaven tolkes gravskikken og gravplassen med dens omgivelser, og oppgaven er et forslag til hvem disse menneskene var og hvilke sosiale posisjoner de hadde i sitt samfunn. Oppgaven søker også å forklare årsakene bak den svært spesielle gravskikken.
De sittende døde vitner om et samfunn med sterke tradisjon og ritualer. Samfunnet i Sandvika tolkes som et lite samfunn av yrkesspesialister som var knyttet opp til en større gård på Hov på Jøa. Sittegravfolket har trolig fungert som bønder og åremannskap på Hovhøvdingens båter. Den sittende posisjonen i grava symboliserer åremannskapets sittestilling i båten.
Articles, popular by Marte Mokkelbost
Spor - Nytt fra fortiden, 2016
Flerstolpehus funnet på Ørland kampflybase, Sør-Trøndelag, Norge. Trolig lagerbygning. Har samme ... more Flerstolpehus funnet på Ørland kampflybase, Sør-Trøndelag, Norge. Trolig lagerbygning. Har samme form i plan som flerstolpehuset fra Stevns-området på Sjælland i Danmark, beskrevet i artikkelen av Møller Hansen, K. og Staal, B. 1996: Enkeltgård og landsby fra Jernalderen: De arkæologiske undersøgelser på Fakse Losseplads. Kulturhistoriske studier, Sydsjællands museum. Disse to husene er de hittil to eneste hus av denne formen som er funnet i Skandinavia, og funnet av flerstolpehuset på Vik indikerer kontakt med det store romertidssenteret på Stevns i Danmark.
Levanger Historielags Årbok, 2015
Artikkel i Levanger Historielags Årbok 2015, s. 174-180. I løpet av tre dager høsten 2013 gjennom... more Artikkel i Levanger Historielags Årbok 2015, s. 174-180. I løpet av tre dager høsten 2013 gjennomførte jeg en helt ordinær, men dog noe spesiell, arkeologisk registrering på gården Gjemble Lille gnr/bnr 4/1 i Staupslia i Levanger. Planområdet var på ca. 10,5 daa og lå øverst i Staupslia, nordøst for Gjemblekorsen. Området grenset til Fylkesveg 119 i sør, omfattet Grindvegen i øst og privat kjøre-/gangforbindelse i nord. Nord og øst for plan-området lå det eldre enebolig- og rekkehusbebyggelse. Området besto av dyrket mark med sørvendt helning og gode solforhold, og det ble brukt til kornåker. Anledningen for undersøkelsen var at jordet like sør for gården skulle omreguleres til boligfelt, og det var derfor nødvendig å sende ut en arkeolog fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til å undersøke området gjennom en arkeologisk registrering. For 20 år siden bodde jeg en periode på Byborg studentboliger som lå i nærheten av planområdet, og det var derfor veldig spennende for meg å komme tilbake hit for å gjøre denne arkeologiske registreringen.
Spor - Nytt fra fortiden, 2013
A 40 m longhouse from Pre-Roman Era found in Hallem, Verdal, Norway. Interpreted as a chieftain's... more A 40 m longhouse from Pre-Roman Era found in Hallem, Verdal, Norway. Interpreted as a chieftain's house. Article from the magazine Spor (Spor nr. 2 2013).
40 m langt langhus fra førromersk jernalder funnet i Hallem, Verdal, Norge. Tolket som høvdingehus. Artikkel fra Spor (Spor nr. 2 2013).
Människor i vikingatidens Mittnorden. Föredrag vid de Mittnordiska Arkeologidagarna i Östersund 2010, 2012
Mokkelbost, M. (2012). De ble begravd sittende. Et unikt gravfelt i Sandvika ved Nord-Trøndelags ... more Mokkelbost, M. (2012). De ble begravd sittende. Et unikt gravfelt i Sandvika ved Nord-Trøndelags kyst. I: O. Hemmendorff (red.), Människor i vikingatidens Mittnorden. Föredrag vid de Mittnordiska Arkeologidagarna i Östersund 2010. Östersund: Jämtli Förlag
Archive reports, published by Marte Mokkelbost
Vedlegg til rapport fra utgravningene på Ørland kampflybase 2015-2016
Vik, gnr. 70 bnr. 1 ligger sentralt i Ørland kommune. Ørland ligger på en strandflate, som for de... more Vik, gnr. 70 bnr. 1 ligger sentralt i Ørland kommune. Ørland ligger på en strandflate, som for det meste ligger lavere enn 12 moh. Vik ligger langs den høyeste delen av en rygg, som løper fra Ryggen i nord til Brekstad og Hovde i sør. Ryggen kom opp av havet omkring 2600 +/- 100 år før nåtid. Øst for ryggen dannet det seg en nå uttørket vik, som i sin tid ga navn til gården. Mellom de to utgravningsområdene (Felt A og E i nord og Felt B, C og D i sør) lå restene av et nå bortsprengt berg, Mølnhaugen. Medregnet Mølnhaugen var undersøkelsesområdet i overkant av 1 km langt fra nord til sør, og opp til ca. 200 m bredt fra øst til vest. Forhistoriske bosetningsspor og graver er registrert langs ryggen nord og sør for undersøkelsesområdet. Øst og vest for ryggen var landskapet tidligere myrlendt, men er i dag i stor grad oppdyrket. Undergrunnen i undersøkelsesområdet består av grovsortert sand og grus, som veksler med skjell, skjellblandet sand, silt og noe leire. Undersøkelsen ble gjennomført ved maskinell flateavdekking. Til sammen ble 108 670 m2 undersøkt. Bosetningssporene fordelte seg grovt på 7 konsentrasjoner, alle tolket som gårder, med 70 – 300 meters avstand. Fire gårder fantes på Felt A og E, mens en gård fantes på hvert av feltene B, C og D. Det ble påvist til sammen 8553 arkeologiske spor (bl. a. 4315 stolpehull, 1149 kokegroper, 9 avfallslag, 9 brønner/vannhull, 35 dyrkingslag mm). Til sammen 3881 av disse ble undersøkt (bl. a. 1661 stolpehull, 708 kokegroper, 9 avfallslag, 9 brønner/vannhull, 29 dyrkingslag mm). 925 spor ble avskrevet. Det ble undersøkt minst 35 forhistoriske hus. 26 av husene var treskipete, av disse var minst 13 langhus. Videre ble det undersøkt tre enskipete hus, ett flerstolpehus, to grophus, og minst tre firestolpekonstruksjoner. Funnmaterialet stammer i all hovedsak fra avfallslag, avfallsgroper, hus, brønner og kokegroper datert til romertid og middelalder. Gjenstandsmaterialet omfatter keramikk, smykker og et bredt spekter av bruksgjenstander. Et svært rikt animalosteologisk materiale med bein av husdyr, fisk og noe vilt er analysert. Det er gjennomført en strandhevingsanalyse, en bred vegetasjonshistorisk analyse, samt analyser av makrofossiler, jordkjemi, mikromorfologiske prøver, lipidanalyser av keramikk og analyser av brenningsgrad av brent leire. Ca. 640 14C-prøver er datert. Eldste datering av menneskelig aktivitet er fra yngre bronsealder. Ti faser er definert ut fra at aktivitet har oppstått eller opphørt.
Forfattere: Ingrid Ystgaard, Magnar Mojaren Gran, Marte Mokkelbost, Ulf Fransson, Aina Heen-Pettersen, Astrid Brønseth Lorentzen, Grete Irene Solvold og Ellen Wijgård Randerz
I forbindelse med reguleringsplan for Sjetnan øvre, Trondheim, ble det foretatt arkeologiske unde... more I forbindelse med reguleringsplan for Sjetnan øvre, Trondheim, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser sommeren 2014. Utgravningen tok ti uker, og et areal på 22 000 m2 ble undersøkt. Det ble avdekket 1499 arkeologiske anleggsspor under utgravningen. Av disse inngikk omtrent hundre i to treskipete langhus. Begge hus fikk datering til førromersk jernalder (500 f.Kr.-0). Hus I var et treskipet langhus som var 27 m langt og 5,8 m bredt. Det hadde boligdel i sør, og lager-/låvedel i nord. Hus II var også et treskipet langhus, her ble 14,5 m av lengden funnet. Hus II var 6 m bredt. I tillegg til husene ble det funnet store områder med dyrkningslag og ardspor fra jernalder og middelalder, samt 72 kokegroper og et 20-talls rydningsrøyser med dateringer fra yngre bronsealder til middelalder. Alle dyrkningslag samt husrester ble undersøkt med metalldetektor, og deler av overflaten ble søkt over med metalldetektor før avdekking. Av gjenstander ble det funnet et sigdblad og et ildstål, samt fem kniver.
I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Ørland kirkegård, Ørland kommune, ble det fore... more I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Ørland kirkegård, Ørland kommune, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser våren 2014. Utgravningen foregikk ca. 100 m NV for og 90 m V for Ørland kirke på Viklem. To utgravningsfelt på 1416 m2 og 391 m2 ble åpnet ved maskinell flateavdekking. Fire enskipete langhus og et grophus ble funnet, samt andre bosetningsspor i form av kokegroper, avfallsgroper, og stolpehull som ikke kunne knyttes til noen hus. Husene tilhørte et og samme gårdskompleks. En rekke fine funn ble gjort i tilknytning til grophuset. I tillegg ble lok 1 søkt over med metalldetektor før utgravning. Dateringer plasserte Hus I og II i vikingtid til høymiddelalder, Hus III i sen merovingertid til vikingtid og Hus IV i tidlig til senmiddelalder. To kokegroper ble datert til førromersk jernalder og høymiddelalder, og en avfallsgrop til høymiddelalder. På felt 2 ble to kokegroper datert til eldre jernalder. Rapporten inneholder fotogrammetri av grophuset og ildstedet, og disse er tilgjengelige når rapporten lastes ned i pdf-format.
Archaeological excavation, technical report. Viking age and Medieval longhouses and a pit house with rare finds and a well preserved stone-masoned fireplace. Photogrammetry of pit house and fireplace at pp 230-231 (accessible in PDF download). Author and site manager Marte Mokkelbost. Co-author and project manager Raymond Sauvage. NTNU University Museum, Trondheim, Norway.
I forbindelse med reguleringsplan for Fv 759 Valum-Hallem, Verdal, ble det foretatt arkeologiske ... more I forbindelse med reguleringsplan for Fv 759 Valum-Hallem, Verdal, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser sommeren og høsten 2013. På de to utgravningsfeltene ble det påvist en rekke bosetnings- og aktivitetsspor med datering tilbake til førromersk jernalder til yngre romertid. Alt i alt ble det påvist 415 strukturer fordelt på to utgravingsfelt. 262 av strukturene tilhørte to langhus, hvorav ett var av eksepsjonelle dimensjoner. Det ble også påvist en rydningsrøys og en rekke kokegroper, samt et dyrkningslag som dekket deler av felt 1. Feltet ble undersøkt med metalldetektor før og under utgravning, uten særlig resultat.
This is the technical excavation report from Hallem, Verdal, Norway, where an unusually large Pre-Roman longhouse (House I) was found amongst other houses. A total of three buildings were found, one posthole in House II was also Pre-Roman. One clearance cairn was excavated, and also a number of cooking pits outside the houses. The excavation took place in 2013.
Den arkeologiske utgravingen på Ølvisheim, Egge i Steinkjer kommune ble utført sommeren 2013. Und... more Den arkeologiske utgravingen på Ølvisheim, Egge i Steinkjer kommune ble utført sommeren 2013. Undersøkelsen fastslo utbredelse og datering på et bryggesteinslag som opprinnelig ble observert i ei grøft inntil Ølvisheimvegen. Bryggesteinslaget var synlig i 5 m bredde i N-S-gående profil i grøfta, og det brer seg også ut over en liten glenne i retning NV.
Bryggesteinslaget ble datert til helt i slutten av merovingertid og godt inn i vikingtid (AD 775 til 790 og AD 800 til 980), basert på en kullprøve tatt ut av bunnen av bryggesteinslaget i prøverute i sjakt 2.
Archive reports, unpublished by Marte Mokkelbost
Utgravningsrapport. I forbindelse med realisering av reguleringsplan for Lund og Vold i Ringsaker... more Utgravningsrapport. I forbindelse med realisering av reguleringsplan for Lund og Vold i Ringsaker og Hamar kommuner ble det undersøkt et område på ca. 8 900 m2, og nærmere 800 strukturer ble målt inn. Undersøkelsen ble gjennomført i tråd med prosjektplanen, med enkelte justeringer. Alle sju lokalitetene som skulle undersøkes, ble åpnet og gravd ut, og alle mål som var skissert i prosjektplanen, ble oppfylt. Det ble ikke funnet forhistoriske hus eller gårdstun på området, men derimot flere rydningsrøysfelt og kokegropfelt, samt solide dyrkningslag spredt utover omtrent hele planområdet. De sju lokalitetene gir til sammen et godt bilde av tilnærmet kontinuerlig aktivitet innenfor planområdet fra yngre bronsealder og opp til i dag, med et lite opphold rundt Kristi fødsel, men med desto større intensivitet i bruken særlig i folkevandringstid, og da spesielt med tanke på kokegroper, som er tallrike og spredt utover den delen av planområdet som hører til Vold gård. Det kan dermed tyde på at området har vært et samlingssted særlig i folkevandringstid. Den første aktiviteten i bronsealder ser ut til å ha vært jordbruk som har startet ved Lund søndre, og større deler av planområdet på begge bruk har blitt ryddet og utnyttet utover i førromersk jernalder og gjennom romertid og folkevandringstid. I merovingertid/vikingtid ser det derimot ut til at området i sør har blitt brukt til beitemark, og kokegropaktiviteten på hele planområdet opphører da. En større bygning har blitt oppført like ved tunet på Lund søndre, men denne er trolig etterreformatisk. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn som ble tatt vare på under utgravingen. I enkelte kokegroper ble det funnet små mengder brent leire og litt brente bein, noe som trolig vitner om matlaging og konsumpsjon. Videre ble det funnet en del gjenstander i jern, men alle var moderne og ble kassert. Ytterligere katalogisert gjenstandsmateriale består av naturvitenskapelige prøver.
I tidsrommet 15. oktober – 29. oktober og 5. november – 9. november 2012 ble det gjennomført arke... more I tidsrommet 15. oktober – 29. oktober og 5. november – 9. november 2012 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser på lok 9, Skorpa, Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Undersøkelsene ble gjort i forbindelse med reguleringsplan for Skorpa.
Lokaliteten er en tidligneolitisk lokalitet uten kulturlag eller uttalte strukturer, og antas å være en liten boplass. Det er mulig at et steinete lag i nord av graveområdet kan være en steinpakning til et golv, men ingen stolpehull eller andre spor etter bygninger ble oppdaget. Boplassen ser ut til å stamme fra opphold av relativt kort varighet, eventuelt noen korte, gjentatte besøk. Det utgravde området ligger på en høyde av 20 moh.
Totalt ble 270 m2 avtorvet, hvorav 15,25 m2 i plan ble gravd ut, i 4 lag, tilsammen 22,5 m2. Til sammen 954 enkeltfunn (T26093:1-375) ble samlet inn fra lokaliteten, bestående av fire fragmenter hasselnøttskall, og 950 gjenstander eller avslag i stein (en av disse er kassert i ettertid, unr. 235). Nesten 74 % av hardmaterialet på lokaliteten var i flint, men det er også innslag av grønnstein, kvarts, bergkrystall og mye pimpstein. Typologisk sett peker noen av gjenstandene i retning av perioden senmesolittikum (SM) til mellomneolittikum A (MNa), og da helst spesifikt tidligneolittikum (TN) med et diagnostisk funn av en slipt oval huløks i bergart (trolig grønnstein). Det ble sendt inn to 14C-dateringer fra lokaliteten (nøtteskall). De ga resultatene 4970±30 BP og 5020±30 BP, altså tidlig i tidligneolittikum (TN).
I 2009 undersøkte NTNU Vitenskapsmuseet av to steinalderlokaliteter ved Øygarden Vestbase, Ødegar... more I 2009 undersøkte NTNU Vitenskapsmuseet av to steinalderlokaliteter ved Øygarden Vestbase, Ødegarden (gnr. 34) i Kristiansund. Lokalitetene oppfattes som atskilte enheter, men de ble undersøkt samtidig og med samme mannskap, og de presenteres derfor i samme rapport. En struktur er trolig et ildsted, datert til førromersk jernalder. Det ble funnet mer enn 200 artefakter fra lokalitetene. Lite av materialet var vannrullet, noe som kan tyde på at lokaliteten hovedsakelig var i bruk etter tapestransgresjonen. Den ene lokaliteten har trolig hatt to bruksfaser, som ut fra strandlinjekurven og det vannrullede materialet antagelig hadde første bruksfase så tidlig som 8000–7200 BP. Andre bruksfase har vært etter 6700 BP en gang.
Strandlinjedatering og tidsdiagnostiske funn antyder at den andre lokaliteten er senmesolittisk (6400–4000 BC).
I løpet av NTNU Vitenskapsmuseets utgravning på Trana i Steinkjer i 2009 ble det funnet 30 kokegr... more I løpet av NTNU Vitenskapsmuseets utgravning på Trana i Steinkjer i 2009 ble det funnet 30 kokegroper samt rester av kokegroper. Det ble gjort funn av mulige gjenstander i to av kokegropene. 14C-dateringer viste at kokegropfeltets bruksfase har strukket seg gjennom hele eldre jernalder. I tillegg til kokegropene ble det funnet tre andre strukturer (avfallsgrop, rest etter bål, kullrest). Det må anses som sikkert at sporene har direkte sammenheng og tilknytning til de tidligere registrerte kulturminnene i området. Det er registrert flere gravfelt i nærheten av gården. Løsfunn og tidligere gravfunn tyder på at Trana er en av de eldste gårdene i området, og i jernalder kan den ha vært en storgård i likhet med Egge som ligger rett nord for Steinkjer. Ingen av gravminnene på Trana er sakkyndig undersøkt, og det er ikke bevarte funn fra gravfeltene.
Blog posts by Marte Mokkelbost
During spring 2014, an unusually well preserved Viking Age pit house was found at Viklem in Norwa... more During spring 2014, an unusually well preserved Viking Age pit house was found at Viklem in Norway by archaeologists from the NTNU University Museum. The house had a beautiful corner fireplace. Several fine objects were found inside, including a bronze braided finger ring, a copper weight, a lead spindle whorl and an iron arrow.
Våren 2014 fant arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet et usedvanlig fint grophus ved Viklem kirke på Brekstad på Ørlandet. Huset hadde et flott oppmurt ildsted og en rekke fine funn, blant annet en fingerring, vektlodd, spinnehjul og pilspiss i metall.
Publisert på norark.no, http://norark.no/aktuelt/grophuset-pa-viklem , 29/11-15.
Uploads
Edited books by Marte Mokkelbost
The publication is part of the Joint Research Program (Forskning i fellesskap) conducted by the University Museums of Norway and co-funded by The Research Council of Norway.
Articles, peer reviewed by Marte Mokkelbost
Dissertation by Marte Mokkelbost
I yngre jernalder ble en uvanlig gravskikk tatt i bruk på øya Jøa i Ytre Namdal i NordTrøndelag. I perioden 650-1000 e.Kr. ble det anlagt en gravplass i Sandvika på Jøa hvor alle de døde ble begravd sittende – en gravskikk som ble ikke brukt andre steder i Skandinavia på denne tiden, i et slikt omfang.
I masteroppgaven tolkes gravskikken og gravplassen med dens omgivelser, og oppgaven er et forslag til hvem disse menneskene var og hvilke sosiale posisjoner de hadde i sitt samfunn. Oppgaven søker også å forklare årsakene bak den svært spesielle gravskikken.
De sittende døde vitner om et samfunn med sterke tradisjon og ritualer. Samfunnet i Sandvika tolkes som et lite samfunn av yrkesspesialister som var knyttet opp til en større gård på Hov på Jøa. Sittegravfolket har trolig fungert som bønder og åremannskap på Hovhøvdingens båter. Den sittende posisjonen i grava symboliserer åremannskapets sittestilling i båten.
Articles, popular by Marte Mokkelbost
40 m langt langhus fra førromersk jernalder funnet i Hallem, Verdal, Norge. Tolket som høvdingehus. Artikkel fra Spor (Spor nr. 2 2013).
Archive reports, published by Marte Mokkelbost
Forfattere: Ingrid Ystgaard, Magnar Mojaren Gran, Marte Mokkelbost, Ulf Fransson, Aina Heen-Pettersen, Astrid Brønseth Lorentzen, Grete Irene Solvold og Ellen Wijgård Randerz
Archaeological excavation, technical report. Viking age and Medieval longhouses and a pit house with rare finds and a well preserved stone-masoned fireplace. Photogrammetry of pit house and fireplace at pp 230-231 (accessible in PDF download). Author and site manager Marte Mokkelbost. Co-author and project manager Raymond Sauvage. NTNU University Museum, Trondheim, Norway.
This is the technical excavation report from Hallem, Verdal, Norway, where an unusually large Pre-Roman longhouse (House I) was found amongst other houses. A total of three buildings were found, one posthole in House II was also Pre-Roman. One clearance cairn was excavated, and also a number of cooking pits outside the houses. The excavation took place in 2013.
Bryggesteinslaget ble datert til helt i slutten av merovingertid og godt inn i vikingtid (AD 775 til 790 og AD 800 til 980), basert på en kullprøve tatt ut av bunnen av bryggesteinslaget i prøverute i sjakt 2.
Archive reports, unpublished by Marte Mokkelbost
Lokaliteten er en tidligneolitisk lokalitet uten kulturlag eller uttalte strukturer, og antas å være en liten boplass. Det er mulig at et steinete lag i nord av graveområdet kan være en steinpakning til et golv, men ingen stolpehull eller andre spor etter bygninger ble oppdaget. Boplassen ser ut til å stamme fra opphold av relativt kort varighet, eventuelt noen korte, gjentatte besøk. Det utgravde området ligger på en høyde av 20 moh.
Totalt ble 270 m2 avtorvet, hvorav 15,25 m2 i plan ble gravd ut, i 4 lag, tilsammen 22,5 m2. Til sammen 954 enkeltfunn (T26093:1-375) ble samlet inn fra lokaliteten, bestående av fire fragmenter hasselnøttskall, og 950 gjenstander eller avslag i stein (en av disse er kassert i ettertid, unr. 235). Nesten 74 % av hardmaterialet på lokaliteten var i flint, men det er også innslag av grønnstein, kvarts, bergkrystall og mye pimpstein. Typologisk sett peker noen av gjenstandene i retning av perioden senmesolittikum (SM) til mellomneolittikum A (MNa), og da helst spesifikt tidligneolittikum (TN) med et diagnostisk funn av en slipt oval huløks i bergart (trolig grønnstein). Det ble sendt inn to 14C-dateringer fra lokaliteten (nøtteskall). De ga resultatene 4970±30 BP og 5020±30 BP, altså tidlig i tidligneolittikum (TN).
Strandlinjedatering og tidsdiagnostiske funn antyder at den andre lokaliteten er senmesolittisk (6400–4000 BC).
Blog posts by Marte Mokkelbost
Våren 2014 fant arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet et usedvanlig fint grophus ved Viklem kirke på Brekstad på Ørlandet. Huset hadde et flott oppmurt ildsted og en rekke fine funn, blant annet en fingerring, vektlodd, spinnehjul og pilspiss i metall.
Publisert på norark.no, http://norark.no/aktuelt/grophuset-pa-viklem , 29/11-15.
The publication is part of the Joint Research Program (Forskning i fellesskap) conducted by the University Museums of Norway and co-funded by The Research Council of Norway.
I yngre jernalder ble en uvanlig gravskikk tatt i bruk på øya Jøa i Ytre Namdal i NordTrøndelag. I perioden 650-1000 e.Kr. ble det anlagt en gravplass i Sandvika på Jøa hvor alle de døde ble begravd sittende – en gravskikk som ble ikke brukt andre steder i Skandinavia på denne tiden, i et slikt omfang.
I masteroppgaven tolkes gravskikken og gravplassen med dens omgivelser, og oppgaven er et forslag til hvem disse menneskene var og hvilke sosiale posisjoner de hadde i sitt samfunn. Oppgaven søker også å forklare årsakene bak den svært spesielle gravskikken.
De sittende døde vitner om et samfunn med sterke tradisjon og ritualer. Samfunnet i Sandvika tolkes som et lite samfunn av yrkesspesialister som var knyttet opp til en større gård på Hov på Jøa. Sittegravfolket har trolig fungert som bønder og åremannskap på Hovhøvdingens båter. Den sittende posisjonen i grava symboliserer åremannskapets sittestilling i båten.
40 m langt langhus fra førromersk jernalder funnet i Hallem, Verdal, Norge. Tolket som høvdingehus. Artikkel fra Spor (Spor nr. 2 2013).
Forfattere: Ingrid Ystgaard, Magnar Mojaren Gran, Marte Mokkelbost, Ulf Fransson, Aina Heen-Pettersen, Astrid Brønseth Lorentzen, Grete Irene Solvold og Ellen Wijgård Randerz
Archaeological excavation, technical report. Viking age and Medieval longhouses and a pit house with rare finds and a well preserved stone-masoned fireplace. Photogrammetry of pit house and fireplace at pp 230-231 (accessible in PDF download). Author and site manager Marte Mokkelbost. Co-author and project manager Raymond Sauvage. NTNU University Museum, Trondheim, Norway.
This is the technical excavation report from Hallem, Verdal, Norway, where an unusually large Pre-Roman longhouse (House I) was found amongst other houses. A total of three buildings were found, one posthole in House II was also Pre-Roman. One clearance cairn was excavated, and also a number of cooking pits outside the houses. The excavation took place in 2013.
Bryggesteinslaget ble datert til helt i slutten av merovingertid og godt inn i vikingtid (AD 775 til 790 og AD 800 til 980), basert på en kullprøve tatt ut av bunnen av bryggesteinslaget i prøverute i sjakt 2.
Lokaliteten er en tidligneolitisk lokalitet uten kulturlag eller uttalte strukturer, og antas å være en liten boplass. Det er mulig at et steinete lag i nord av graveområdet kan være en steinpakning til et golv, men ingen stolpehull eller andre spor etter bygninger ble oppdaget. Boplassen ser ut til å stamme fra opphold av relativt kort varighet, eventuelt noen korte, gjentatte besøk. Det utgravde området ligger på en høyde av 20 moh.
Totalt ble 270 m2 avtorvet, hvorav 15,25 m2 i plan ble gravd ut, i 4 lag, tilsammen 22,5 m2. Til sammen 954 enkeltfunn (T26093:1-375) ble samlet inn fra lokaliteten, bestående av fire fragmenter hasselnøttskall, og 950 gjenstander eller avslag i stein (en av disse er kassert i ettertid, unr. 235). Nesten 74 % av hardmaterialet på lokaliteten var i flint, men det er også innslag av grønnstein, kvarts, bergkrystall og mye pimpstein. Typologisk sett peker noen av gjenstandene i retning av perioden senmesolittikum (SM) til mellomneolittikum A (MNa), og da helst spesifikt tidligneolittikum (TN) med et diagnostisk funn av en slipt oval huløks i bergart (trolig grønnstein). Det ble sendt inn to 14C-dateringer fra lokaliteten (nøtteskall). De ga resultatene 4970±30 BP og 5020±30 BP, altså tidlig i tidligneolittikum (TN).
Strandlinjedatering og tidsdiagnostiske funn antyder at den andre lokaliteten er senmesolittisk (6400–4000 BC).
Våren 2014 fant arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet et usedvanlig fint grophus ved Viklem kirke på Brekstad på Ørlandet. Huset hadde et flott oppmurt ildsted og en rekke fine funn, blant annet en fingerring, vektlodd, spinnehjul og pilspiss i metall.
Publisert på norark.no, http://norark.no/aktuelt/grophuset-pa-viklem , 29/11-15.
Blogginnlegg om den første, fine lille blå glassperla vi fant under utgravningen på Ørland Kampflybase sommeren 2015. Perla er trolig fra folkevandringstid. Innlegget ble publisert på arkeologibloggen Norark.
Blogginnlegg om oppstarten av utgravningsfeltet jeg hadde ansvar for på Ørland Kampflybase sommeren 2015. Innlegget ble publisert på arkeologibloggen Norark. Innlegget omhandler et treskipet førromersk langhus, en hulveg og et stort avfallslag.
Den 22. august 2014 ble den arkeologiske utgravningen på Sjetnan avsluttet, etter totalt ti uker. Da hadde NTNU Vitenskapsmuseet undersøkt to langhus, et større dyrkingslag, flere rydningsrøyser og et område med steinstrenger og rydda flater i tillegg til kokegroper og ildsteder. Til sammen ble 22 daa. avdekket, og over 1400 anleggsspor ble registrert på området.
Artikkel postet på norark.no, 3/9-14. http://norark.no/undersokelse/langhus-og-avsluttet-utgravning-pa-sjetnan-i-trondheim